20.07.07: Vengetindtraversen

[Svein]

Det var dagen for travers av Vengetindane (Rauma), min førstereis, Geir feiret 10-år siden sist. Værprognosene var gode, utrygt for regn i ytre strøk tidlig på dag men best vær i indre strøk. Åndalsnes/Vengedalen/Vengetindane er vel mest indre strøk. Slik gikk det ikke.

På vei til fjellet hadde Geir observert nysnø på Store Vengetind, over ca 1600m. Og skyene kom og gikk rundt fjellet. Vi satte en bil ved Vengedalsvatnet og kjørte bil nr 2 opp til foten av Romsdalshornet (1550). Sekken ble pakket ”light”, en ”taustump” og litt dingeldangel.

Svahammerne opp fra Vengedalen passeres og vi følger stien mot Olaskaret. Vi går opp på sørryggen av de sørlige Vengetindane og klyver denne på fint fjell til toppegga. Tåka har nå omsluttet oss og vi ser ikke så altfor mye. Noen snøfnugg flyr rundt ørene på oss. Etter ei matpause begynner vi traversen, våt svartlav gjør det sleipt men egga er fin. En hammer omgås på høyre side og vi følger egga videre til topp 1729. Videre fra 1729 får vi nordvendt egg som er våt, en passasje er kinkig men vi kommer oss ned. Derfra traverserer vi ned i østsida langs hyller og finner en bratt klyve/klatreoppgang og vi er ved breen (navn?). Fra breen ser vi Galleriet og skimter toppen av Lille Vengetind (1820), egga fra sør blir klatret på løpende sikringer. På toppen får vi glimt av utsikt.

Ned i skaret ved Vestgjelet ligger det igjen nysnø, fjellet er vått, underlaget er sleipt. Vi klyver så langt vi kan langs den luftige egga, passerer en rappellslynge og klyver ned et par meter bortenfor. Grei klyving. Neste nedgang er verre. Vi ender opp med å prøve ned en bratt og løs renne med noen våte klyvetak lengst nede. Går også greit. Bare Store Vengetind (1852) gjenstår.

I bakken opp mot Galleriet ligger snø, spenningen er der når Geir går først opp for å se om det er likedan videre langs denne luftige og fascinerende passasjen. Puh, tørt. Da er det bare å spasere rundt til østflanken. Flanken er enkel til det gjenstår 20m, vi klyver den luftige egga opp til toppen. På returen går vi en enklere variant, et skrående hjørne med gode tak. Passasjen er utsatt nok denne også. Utsikten fra toppen… Ja, det var det da. Den får jeg ta igjen en annen gang.

Returen legger vi ned igjen til Vestgjelet ad Galleriet, normalveien skippet vi pga snøen som jevnt over lå i nord- og vestvendte hellinger. Vestgjelet er behagelig for knærne, lange snøfeltet. Vi møter en bratt svahammer, ca 5m, vi sikrer denne. Snøsmeltinga renner på samme sted, brrr… kaldt. I underkant av 10 timer etter start er vi nede igjen i Vengedalen. Skyene henger da fortsatt nedover fjellet.

Mer tekst og bilder finnes på http://fjellinordvest.net/content/view/150/1/

[Nils]

Artig å lese om Svein! Denne traversen henger høyt for min del også, og er noe jeg MÅ få gjort på nordvestlandet en gang. Veldig fint å få denne beskrivelsen av hva som kan vente en av evt. vanskeligheter.

Synd været skulle kludre det litt til mtp utsikt og bilder, men det jeg har bladd igjennom og sett på av bilder på hjemmesiden din så spennende ut det!

[Svein]

Mulig det ikke kommer klart nok fram, på vei mot 1729-toppen var der et smalt/bratt/luftig punkt en måtte over. Det hadde ikke vært like rett fram å gå ned der, men det vet jeg ikke før jeg evt har prøvd Jeg blir ikke helt klok på graderinger mellom 2 og 3, det var i alle fall en 2-3 punkter på denne ruta som oversteg det jeg forbinder med gradering på 2-tallet. Jeg ser da vekk fra hvor vi sikret opp mot Lille Vengetind.

Galleriet hadde vært artig å gått uten tåke fikk liksom ikke føling med luften der. Ellers har jeg vært temmelig sår i håndflatene de siste par dagene, det er mye klyving på denne traversen. Siden det var vått/sleipt ble vel tyngdepunktet holdt ekstra lavt i forhold til normalen.. Fjellet i Vengetindane "spiser" hud.

[Nils]

Ellers har jeg vært temmelig sår i håndflatene de siste par dagene, det er mye klyving på denne traversen. Siden det var vått/sleipt ble vel tyngdepunktet holdt ekstra lavt i forhold til normalen.. Fjellet i Vengetindane "spiser" hud.

Hehe, såre hender og fingertupper er en del av gamet. Ihvertfall for de som ikke bruker et par tynne hansker. Jeg hadde et par traverser i fjor sommer som spiste mine sarte fingertupper godt, spesielt 2-døgnsturen over Maradalstinder/Sentraltind/Skagastølstinder satte sine spor noen dager etterpå. Etter den var jeg rimelig innstilt på å ta med et par tynne hansker ved neste rangletur med potensielt mye klyving, men den gang ei. Foreløpig.

Jeg ser da vekk fra hvor vi sikret opp mot Lille Vengetind.

Jeg går ut fra at det ikke var noen umiddelbare alternativer til ruta opp mot Lille Vengetind hvor dere sikret?

[eaa]

Ellers har jeg vært temmelig sår i håndflatene de siste par dagene, det er mye klyving på denne traversen. Siden det var vått/sleipt ble vel tyngdepunktet holdt ekstra lavt i forhold til normalen.. Fjellet i Vengetindane "spiser" hud.

Spennende reportasje dette!

Sto selv i Isdalen to dager før dere gikk turen, og myste på disse profilene. Kun på gjennomreise, men jeg må si det klødde litt i fjellsjela å se slikt!

Heftig landskap ja! Men det hele sluktes raskt av tåke og regn, som det meste ellers i sommer.

Ellers så bruker jeg ofte tynne hansker under vedvarende klyving.

På tørt føre er svartlaven skarp som høvelblad, og under våte forhold bløtes huden opp og blir mindre slitesterk.

Man holder hendede varmere, og derved bedres gripeevnen også, særlig på vått og kaldt fjell.

Helt tynne skinnhansker funker meget bra, slike 10-15 kroners arbeidshansker holder fint en langtur eller to.

[Svein]

Hansker liker jeg ikke å bruke under klyving, syns ikke jeg får like god kontakt med underlaget. Har faktisk hatt et fall pga hansker og dårlig håndfeste, landet på en bratt skrående/våt grasbakke og skled med hodet først ned i steinura. Kjente det i nakken i godt over et år etterpå De såre håndflatene er history nå, gikk over på et par dager

Jeg går ut fra at det ikke var noen umiddelbare alternativer til ruta opp mot Lille Vengetind hvor dere sikret?

Geir vet mer her, han nevnte noe om ei renne like øst for.

[gi]

Jeg går ut fra at det ikke var noen umiddelbare alternativer til ruta opp mot Lille Vengetind hvor dere sikret?

Det går an å krysse breen mellom sørlige og lille Vengetind, for deretter å følge tydelig renne mot toppen.

Har ikke gått denne varianten selv. Kan uansett anbefale sydeggen, som er veldig fin (3)

En kan i større eller mindre grad ta i bruk snø/bre på østsida av ryggen på denne traversen. Vi benytta oss av denne "opsjonen" på grunn av særdeles sleipt føre på deler av eggen.

Sto selv i Isdalen to dager før dere gikk turen, og myste på disse profilene.

Isdalen, hvor er det ?

[Bjarne Lindholdt]

Flott turrapport fra kjente trakter, Svein. Det er ett fantastisk område som jeg kjenner meget godt.

Sist fra traversen min over Vengetindane bort til Kvanndalstind

[Svein]

...traversen min over Vengetindane bort til Kvanndalstind

Kvanndalstinden og Torshammeren er også en liten "høydare".. Godt og ha litt å se fram til

[Yngve]

Du bor visst sånn midt i smørøyet du Svein.

[Svein]

Du bor visst sånn midt i smørøyet du Svein.

Og ditt glupe bidrag hadde hvilket poeng..?

[issoleie]

Det hadde vært artig å høre hvordan du tolker meldingen Svein Utsagnet er jo rett og slett et komplement.

[Erling]

Det hadde vært artig å høre hvordan du tolker meldingen Svein Utsagnet er jo rett og slett et komplement.

Svein hadde nesten to timer å kjøre hjemmefra til startpunktet for turen til Venjetind. Sånn sett bor han vel ikke midt i smørøyet. De som bor på Åndalsnes gjør det.

Isdalen er i Bergen ved Svartediket gi . Isfjorden er et annet sted.

Interessant rapport. Venjetind er et fjell jeg har vanvittig respekt for. Hadde mareritt etter en dag hvor jeg nesten nådde toppen under helt perfekte forhold. Skal jeg prøve igjen vil jeg bruke tau for sikring.

[Bjarne Lindholdt]

Interessant rapport. Venjetind er et fjell jeg har vanvittig respekt for. Hadde mareritt etter en dag hvor jeg nesten nådde toppen under helt perfekte forhold. Skal jeg prøve igjen vil jeg bruke tau for sikring.

St. Venjetind kommer du opp av letteste vei (N) uten utstyr.

Traversen fra 1729 bort til Kvanndalstind gås vanlig uten utstyr, men det blir litt klyvning i små koselige skar

[eaa]

Isdalen, hvor er det ?

Herregud - unnskyld meg!

Mente jo sjølsagt Isfjorden da!

Men til mitt forsvar så sto jeg jo tross alt nedi en dal da...

[Svein]

Det hadde vært artig å høre hvordan du tolker meldingen Svein Utsagnet er jo rett og slett et komplement.

Jeg trenger ikke noen til å fortelle meg at Nordvestlandet er en utømmelig kilde til nye og SVÆRT varierte fjellturer jeg leste sarkasme i innlegget. Men jeg kan selvfølgelig ha tatt feil.

[Erling]

St. Venjetind kommer du opp av letteste vei (N) uten utstyr.

For meg og helt sikkert mange andre er dette feil. Jeg nådde ikke toppen pga manglende utstyr, manglende klyveferdigheter og høydeskrekk. Kameraten min mistet fotfestet underveis og var det ikke fordi den andre foten hang igjen i en sprekk hadde det gått ille.

Jeg tar et lite forbehold for at vi fant riktig passasje mot toppen. Men jeg vil hevde at Venjetind er for spesielt fjellvante og de som er vant til å ferdes i svært utsatt terreng.

[gi]

For meg og helt sikkert mange andre er dette feil. Jeg nådde ikke toppen pga manglende utstyr, manglende klyveferdigheter og høydeskrekk. Kameraten min mistet fotfestet underveis og var det ikke fordi den andre foten hang igjen i en sprekk hadde det gått ille.

Jeg tar et lite forbehold for at vi fant riktig passasje mot toppen. Men jeg vil hevde at Venjetind er for spesielt fjellvante og de som er vant til å ferdes i svært utsatt terreng.

Enig med deg Erling.

Det er ikke uvanlig å bruke sikring opp siste hammeren på Nordryggen, og enda vanligere er det nok å bruke tauet ned igjen (rappell). Hva som er enkleste vei til topps kan variere noe etter snøforholdene. Om snøen dekker over hammeren (m/bekk) nevnt i turrapporten kan Vestgjelet/Galleriet være ei enklere rute.

Traversen fra 1729 til Kvanndalstind har en hammer som er vanlig å sikre, det er også vanlig å sikre et parti mellom Torshammeren og toppen av Kvanndalstind (grad 2-3). Så får dere velge om dere vil høre på Bjarne eller meg......

[Bjarne Lindholdt]

Det er ikke uvanlig å bruke sikring opp siste hammeren på Nordryggen, og enda vanligere er det nok å bruke tauet ned igjen (rappell). Hva som er enkleste vei til topps kan variere noe etter snøforholdene. Om snøen dekker over hammeren (m/bekk) nevnt i turrapporten kan Vestgjelet/Galleriet være ei enklere rute.

Traversen fra 1729 til Kvanndalstind har en hammer som er vanlig å sikre, det er også vanlig å sikre et parti mellom Torshammeren og toppen av Kvanndalstind (grad 2-3). Så får dere velge om dere vil høre på Bjarne eller meg......

Jeg har ikke selv gått opp Nordryggen til St. Vengetind, men hørte tale om den på Åndalsnes, men tenkte den ble litt for kjedelig!

Jeg gikk (aleine) op direkte fra Vengedalsvatnet til toppen av St. Vengetind. Husker jeg passerte noe fjellbolter på turen, og luret på åffer?

Spesiell vanskelig var det ikke; husker jeg brukte 2½ time opp fra Vengedalsvatnet til toppen. Dertit skal siges at forholdene var i topp: Det var varmt, og friksjonen mod fjellet var optimal.

Traversen fra 1729 til Kvanndalstind har jeg gått to ganger, og aldri hatt noe behov for sikring, men også dér var forholdene optimale – varmt og tørt fjell.

Og Kvandalstind ble fra Torshammeren gått uten uten utstyr. Tau og bolter blev lagt igjen ved foten av fjellet, etter det var konstatert kofferttak på veien opp.

Jeg må si: Kompisen min likte sig ikke på toppen, hvor det bare er plass til en person

[Yngve]

Sarkasme!Sorry,ment positivt,men tolket negativt.!

[ods]

Jeg går ut fra at det ikke var noen umiddelbare alternativer til ruta opp mot Lille Vengetind hvor dere sikret?

Da vi gikk traversen, holdt vi høyden et stykke bort i østsiden av Lille Vengetind før vi gikk rett opp mot toppen. Dette blir vel omtrent det gi nevner.

Normalveien ned nordryggen fra Store er temmelig bratt øverst, og vi måtte lete litt for å finne nedgangen. Lengre nede kunne vi benytte herlige glissader. Under en slik glisade brakk jeg forresten et ribbein. Da farten ble vel stor og jeg skulle bremse med å legge kraftig trykk på isøksa, kom hoftebeltet på ryggsekken i klem mellom hofteskåla og ribbeinet og dermed sa det pang.

Ellers vil jeg påstå at Vengetindtraversen er en av de fineste ryggtraverser jeg har gått.

[Svein]

Sarkasme!Sorry,ment positivt,men tolket negativt.!

Ikke godt å tolke et innlegg som det du skrev. Jeg tolket det altså feil

[Yngve]

Å bo midt i smørøyet oppfattes vanligvis som å bo veldig sentralt i forhold til noe,i ditt tilfelle fjellene

på nordvestlandet,ikke spesielt glupt,dybt,intellektuelt utsagn nei,el.bidrag,men hvordan du kan dra den negativt er meg en gåte,

Forøvrig så var det ett bra ungdomsprogram engang i tiden også,basta!

[Svein]

Jeg lar gåten stå

[Svein]

Som en liten notis til diskusjonen tau eller ikke på Store Vengetind. Jeg går ut fra at fjellet var relativt vått i går, det var en del regnbyger i alle fall.

http://www.smp.no/default.asp?page=1024&item=994483,1〈=1