Store Dyrhaugstind - 20. juli 2007

[Trond Erik]

Etter å ha grublet masse bestemte jeg meg for å forsøke å kombinere min nyerverete topptrang med min gamle høydeskrekk og se hvor inkompatible de egentlig er. Jeg bestemte meg for Dyrhaugsryggen vel vitende om at jeg ikke trengte å gå lenger enn Store Dyrhaugstind dersom det ble for luftig. Etter å ha fulgt med på webkamera fra Turtagrø og værvarslingen endte Marie og jeg opp med å suse nedover til Hurrungane torsdag 18. juli og legge basecamp til slekt i Øvre Årdal. Neste dag suste vi oppover Fardalen over Tindevegen og parkerte bilen i Ringdalen like ved demningen. Været var ikke fullt så bra som metereologene hadde spådd - noen mørke skyer skjulte både toppen av Dyrhaugsryggen og Skagadølene - men det stoppet selvsagt ikke oss: Været skulle lette og vi skulle opp.

Vi gikk rett opp i lia etter å ha krysset Ringselvi ved demingen og holdt omtrent midten av ryggen oppover. Det lå en del snø her og der, og noen steder gikk vi på den oppover. Litt mygg før vannene ved øvre Dyrhaug men etter det var det bare oss, noen lemen, fugler og 5-6 en håndfull andre fjellfolk igjen.

Ved ca 2000 meter kom vi til stupet mot Skagadalen og jeg fikk en kraftig føling med høydeskrekken. Jeg holdt derfor god avstand til kanten da vi fortsatte oppover mot "Nordre Dyrhaugstind", den første fortoppen. Jeg var overrasket over hvor luftig jeg følte det. Kanskje ville jeg ikke komme meg helt til Store Dyrhaugstind? Kanskje ville høydeskrekken seire?

Fra den første fortoppen gikk vi ned til høyre i stedet for å følge eggen videre. Dette var ikke så smart, det er atskillig mindre luftig dersom man går nede i siden mot Ringsdalen, men fjellet er løst og sjansen for uhell er større enn ved å kravle langs selve ryggen. På 2120 meter, før den siste nedstigningen og bakken opp mot knausen før Store Dyrhaugstind, tok vi lunsj. Vi hadde da brukt 2-3 timer oppover og var ganske varme. Været var fint og jeg kunne spise lunsj i shorts på 2120 meter med det beste av Norge som bordkavalerer. En ny opplevelse. Og snart fikk vi selskap av en mindre tinderangler - et lemen som romsterte rundt. Kan det være Norgesrekord? Sett i forhold til størrelsen hadde den besteget Mount Everest ganger 10.

Marie valgte å bli igjen på 2120 mens jeg skulle opp på toppen. Igjen valgte jeg en gal løsning ved å gå for langt ned til høyre i siden for hammeren rett før toppen. Jeg endte opp med å klatreklyve slik at jeg kom opp bak selve toppunktet - et par meter ut på eggen mellom Store og Søre Dyrhaugstind. En kar sto allerede ved varden og ga meg ei hånd og hjalp meg opp. 2147 moh og omtrent like mye i puls! Været hadde nå blitt atskillig bedre og like etter kastet også sjenerte Storen skyene og det var bare meg, tinder og blå himmel. Lyrikken sitter løst ved minnet.

Jeg valgte av flere grunner å ikke fortsett videre bortover ryggen og satte derfor kursen tilbake. Nå gikk jeg, så sant det lot seg gjøre, på selve eggen. Det gikk raskere, var mindre løs stein og føltes langt tryggere nå som høydeskrekken hadde gått og lagt seg. Bedre utsikt er det selvsagt også .

På veien ned mot bilen brukte vi snøfeltene for alt de var verdt. Ved å skli ned dem sparte vi føttene våre for ca 300 høydemeter gjennom steinur. Vi var nede ved bilen ca 6 timer etter start. Ikke så slitne som jeg hadde trodd, men ganske tørste - og for mitt vedkommende med den umiskjennelige følelsen av stram hud over lårene som man har når man er solbrent men ikke ennå ser det. Men det var verdt det. Selvsagt.

Nå skal jeg forsøke å legge inn noen bilder og filmsnutter:

Innover Ringsdalen med Dyrhaugsryggen til venstre

Marie på vei oppover lia

Dyrhaugsryggen

Film fra toppen av Store Dyrhaugstind

Vel nede igjen, nytt bilde innover Ringsdalen - en dag som startet bra hadde blitt praktfull

Dagen etterpå, ny kjøretur over Tindevegen - været var enda bedre og Austabottentind soler seg

Dyrhaugsryggen og Skagadølene likeså - fantastisk

Selv om været ble hakket bedre på lørdagen er jeg glad for at vi tok toppturen fredag, og det samme er lårene mine . Og en kjøretur nordover med strålende vær over Sognefjellet og senere Dovre er overhodet ikke å forakte. Av og til får man i pose og sekk.

Konklusjonen min må bli at jeg faktisk kan kombinere ønsket om å være på toppen med frykten for å falle ned, det gjelder bare å velge de rette toppene og ta seg god tid - og dersom det skulle bli for skummelt er det bare å stoppe som min tøffe kjæreste gjorde - å sitte og kose seg på 2120 moh med strålende syn mot de fleste av toppene i Hurrungane er alltid en seier.

Trond Erik

[oyvindbr]

Artig turrapport! Har selv vært på Store Dyrhaugstind 3 ganger. Den andre gangen gikk jeg over ryggen helt bort til Søre, og det gikk greit på tørt føre. Litt mer luftig enn fra Nordre mot Store var det nok, men med tida til hjelp gikk det ok.

Koselig med lemenbesøk, er tydeligvis lemenår i år Da er det trivelig å være på fjellet!

Jeg har forresten alltid holdt under toppryggen på vei opp mot Store Dyrhaugstind og fulgt eggen på vei ned igjen.

[gi]

La dere merke til "Kjempetaket", et fantastisk bøttetak på eggen like nord for toppen av Store Dyrhaugstind ? Det er slike formasjoner som varmer et tindranglerhjerte

[Trond Erik]

Koselig med lemenbesøk, er tydeligvis lemenår i år Da er det trivelig å være på fjellet!

Bortsett fra det ene på 2120 moh så jeg ingen andre levende lemen, og verken over Tindevegen eller Tyin var det mye lemen-roadkill å se, sammenlignet med tidligere lemenår da det konstant er minst ett på veien foran. Husker også en tur til Vetti i et lemenår da vi nærmest konstant hadde minst ett pilende på stien foran oss. Så kanskje det bygger seg opp mot et ordentlig lemenår til neste år? Koselig er det med de små gnagerne uansett, spesielt nå som jeg vet at minst ett av dem deler min topptrang.

Trond Erik

[Trond Erik]

La dere merke til "Kjempetaket", et fantastisk bøttetak på eggen like nord for toppen av Store Dyrhaugstind ? Det er slike formasjoner som varmer et tindranglerhjerte

Nei, men det var så mye som varmet. Jeg skal uansett tilbake til Dyrhaugsryggen en gang, og da - med litt mer høydetrening - skal hele ryggen forseres!

Trond Erik