Trollsteinkvolven 07.07.07.

[morten]

Fin dato å reise på tur, ikke sant?

Er ikke i turrapportmodus, men tenkte jeg skulle skrive noen få linjer om en litt uvanlig variant her som jeg ikke tidligere har lest noe særlig om.

På tur opp

Vi parkerte nede i Veodalen og i selskap med tallriker mygg gikk vi inn Trollsteinkvolven, og siktet oss inn på østeggen på Steinhøe. Denne har jeg tidligere lurt på, men har aldri prøvd før nå.

Vi hadde med litt klatreutstyr, og selv om klatringen var heller enkel, er det en type terreng hvor det etter min mening grenser til uforsvarlig å ikke sikre, selv om man ikke har høydefornemmelser.

Vi peilet oss inn på venstre side av veggen der det var noe som minnet om en rygg. Klatringen var enkel, ca. grad 3 i starten og lettere etter hvert. Men det var tidvis ganske mye luft under rompa og et løst og lite pålitelig fjell gjorde det betryggende med sikring. Taulengden var 25 meter, men kan sikkert gjøres noe kortere.

Litt høyere var det en ny utfordring, en kort luftig hammer grad 1-2 ca. 4-5 meter, og så var vi "oppe"

På tur i ukjent land

Vi fortsatte over Steinhøe og Trollhøe og lette opp en nordgående rygg hvor det er en mindre oppstikker over 2000 moh. for å finne ut om denne hadde en pf. på 10 m eller mer.

Der ryggen for alvor tok til måtte vi ut en kort smal egg, og så et stykke ned til et brattere parti. Her var det løst og litt småknuflete å klyve ned (anslagsvis grad 2-) til skaret mot denne vesle oppstikkeren. Den er veldig markant og bratt og virker derfor mer prominent enn den kanskje er. På øyemål virket den dog ikke å ha 10 meter.

Vi klatret opp. Det var overraskende enkelt. Grad 2-2+ om man skal øke denne graderingen må det utelukkende være fordi siste par meterne, slik vi gikk, var svært utsatt. Toppen manglet varde, men en gammel, noe morken rappellslynge vitnet om at vi på ingen måte var noen førstebestigere.

På returen gjorde vi en måling. Det var minimum 1,5 meter fra toppen til bunn av rappellslynga. Da Lena hadde hjelmen på nivå med laveste punkt i skaret laget hun en knute på tauet ved hjelmen, samtidig som vi forsikret oss om at midtpunktet på tauet lå der det skulle. Gjennomsnittlig helning var 60-70 grader (i alle fall ikke mindre). Hypotenusen ble målet til 8,65 meter, noe som gir en vertikallengde på ca. 1,5 + ca. 7,5 totalt 9 meter, man må helt opp på 80 grader for å bikke 10 meter. og så bratt var det ikke. Med 70 grader blir det 9,6. Man kan selvsagt hevde at det er så nære at man ikke kan utelukke en pf. på 10 meter, men toppen egnet seg i alle fall godt for en slik metode, så avviket er nok ikke så stort. Tipper pf. er 9 meter +/- 1 meter.

Returen forløp udramatisk ut den flotte kvolven. Tau tar tid og vi var i alt nesten 10 timer på tur.

[Ole-Petter]

Artig sak, så det ut til! Skal si dere går nøye og vitenskapelig til verks - imponert over metoden.

Men hvordan bedømmer eller beregner dere helningsvinkelen på fjellet? Er det anslag, eller bruker dere måleinstrument? (Bør vel vurdere det også, så nøye som dere opererer? )