Hvorfor 2000 m. topper?

[Østers]

Har nettopp kommet inn i dette forumet, kjempebra, her er det mange kunnskapsrike folk!

Jeg tusler mye i fjellet selv, både høyt og lavt, men har aldri fått Toppsuget. Det er turen, reisen, ranglinga, klatringa, eller ekspedisonen i seg selv som er målet for min del.

Så - hvorfor samler _du_ 2000-metere? Hva er målet, bortsett fra et tall til i loggboka? Jeg sitter med en liten bismak; at mange er mer opptatt av antallet topper og ikke veien opp?

Eller er det meg som mangler urinstinktet, som nevnt i en annen tråd?

Nyskjerrig...

[Erling]

Diagnosen 2000-metersamler settes ofte på mennesker som i ugangspunktet er disponert for samlemani eller i noe sjeldnere tilfeller tvangsnevroser.

Vedkommende er oftest i mindre grad opptatt av naturen enn det å samle toppene.

Du ser dem sjelden utenfor Jotunheimen, om det da ikke er på raske turer til Rondane, Dovre eller andre steder for å "ta" toppene der også. Legg forøvrig merke til språkbruken hos dem: de tar som oftest toppene !

I noen sjeldne tilfeller går denne manien så langt at de skal opp på hver eneste stein som ligger over 2000 metersgrensen - da er de råket av det såkalte "10 meters topp"-syndromet som visstnok selv ikke tung medisinering hjelper mot.

[morten]

  Sitat

Diagnosen 2000-metersamler settes ofte på mennesker som i ugangspunktet er disponert for samlemani eller i noe sjeldnere tilfeller tvangsnevroser.

Vedkommende er oftest i mindre grad opptatt av naturen enn det å samle toppene.

Du ser dem sjelden utenfor Jotunheimen, om det da ikke er på raske turer til Rondane, Dovre eller andre steder for å "ta" toppene der også. Legg forøvrig merke til språkbruken hos dem: de tar som oftest toppene !

I noen sjeldne tilfeller går denne manien så langt at de skal opp på hver eneste stein som ligger over 2000 metersgrensen - da er de råket av det såkalte "10 meters topp"-syndromet som visstnok selv ikke tung medisinering hjelper mot.

Erling - det syntes jeg var et dårlig og veldig lite nyansert svar på hvem og hvoror det samles på topper.

Jeg tror for de fleste er det gleden ved å være ute på tur, spenningen og alt som oppleves underveis som er den underliggene drivkraften og avkrysningen blir da en tilleggsmotivasjon.

Det er klart det er nyanser og noen av de mest ekstreme finner du sjeldent utenfor Jotunheimen og eller på toppunkt under 2000 meter.

Hadde selve veien mot toppene ikke vært givende, spennende og flott, tror jeg ikke mange hadde tatt bryderiet med å samle heller?

Det eneste negative som kan sies om denne samlingen er at den i varierende grad legger føringer på turmålene uavhengig av objektiv spenning og skjønnhet i naturen. Når det er sagt, fører også samlingen, folk til steder de ellers ikke ville kommet til som også har sin egen skjønnhet og sjarme.

Jeg tviler på at det er spesielt mange som har "samlingen" og "loggboka" som hovedmotivasjon for å komme seg ut på tur. Hvis det er noen som har det så mener jeg også at de har misforstått, men generelt å samle på topper utelukker ikke andre drivkrefter og motiver bak det å gå på tur.

De aller fleste samler på gode opplevelser og ønsker stadig å oppleve noe nytt og har derfor en variasjon. Sikkert også Østers ved sine ekspedisjoner og rangling. Han(?) velger trolig også ofte nye mål på grunn av spenningen det gir. Kanskje er det i første rekke systematikken som skiller ham fra en del toppsamlere?

Jeg (og de fleste toppsamlerne jeg kjenner) er generelt veldig glade i å være på tur, og drar ut så ofte de kan. På ski. På sykkel, evt. andre varianter. Gjerne på topper under 2000 meter. På bretur. Sjeldnere fra hytte til hytte. Ja og så legger "samlinga" litt føring på turene i en del av året. Men det er jo så milevidt fra slik at når vi ikke jager 2000 meterstopper så sitter vi på jobben eller ligger foran tv'n.

Dette med 10,30 og 50 meters krav til toppene er bare en måte å avgrense. For å samle er det greit å ha kriterium for samlingen.

Når det gjelder graden av meningsfullhet med 10 meterstopper så er dette diskutert i andre tråder her på forumet.

At det er folk som er anlagt for samling i utgangspunktet kan jeg være enig i, men dersom du ser deg rundt, så er det utrolig mange mennesker som er anlagt for samling at et eller annet slag, på den ene eller andre måten, i varierende graf!

[Gjest Anonymous]

Helt enig med morten, men jeg må innrømme at dovre og rondaneraid nesten utelukkende blir gjennomført med kryss i boka som motivasjon..

[Svein]

  Sitat

Det er klart det er nyanser og noen av de mest ekstreme finner du sjeldent utenfor Jotunheimen og eller på toppunkt under 2000 meter.

åååååååååh

Hva mener du med ekstreme....

[Erik]

Jeg er tilbøyelig til å være enig med Erling.

Får man i tillegg dette godkjent som egen sykdom åpner det for adskillige muligheter. Ettersom det ikke finnes noe kur er den eneste behandlingen å gi sykemelding på finværsdager for å kunne stikke til fjells.

[morten]

Svein: Ytterpunktet. De mest ekstreme blir et relativt begrep. De trenger ikke være ekstreme i forhold til mye annet, men de trenger ikke en gang være så voldsomt ekstreme. Jeg sikter til de toppsamlerne som hører til i den enden av skalaen hvor avkrysning på liste relativt sett er viktigst.

Det blir uansett bare synsing her, for hele greia er en ganske subjektiv sak. Faktum er at det er mange av oss som samler, men hvor viktig avkrysningen i lista er i forhold til alle de andre faktorene som drar oss ut varierer fra person til person.

Espen:

Rondane og Dovre, kanskje spesielt Dovre har både natur, inntrykk og formasjoner som du ikke finner i Jotunheimen. Dersom du ikke finner annen motivasjon enn å huke av 2000 meter i disse områdene, ja så tør jeg påstå at du har en noe mer fokusert og unyansert naturkjærlighet og interesse enn mange andre toppsamlere.

Det er bare Jotunheimen som er Jotunheimen, men fjellnorge er så mye mye mer!!

[Svein]

  Sitat

Svein: Ytterpunktet. De mest ekstreme blir et relativt begrep. De trenger ikke være ekstreme i forhold til mye annet, men de trenger ikke en gang være så voldsomt ekstreme.

Den skjønte jeg ikke..

Dvs jeg skjønte at de mest ekstreme er et relativt begrep... og det er jeg enig i

[Torgeir]

  Sitat

Jeg er tilbøyelig til å være enig med Erling.

Får man i tillegg dette godkjent som egen sykdom åpner det for adskillige muligheter. Ettersom det ikke finnes noe kur er den eneste behandlingen å gi sykemelding på finværsdager for å kunne stikke til fjells.

Dette hørtes bra ut... Jeg er kronisk angrepet av denne "sykdommen", og burde derfor sykemeldes fra april til september

Men spøk til side. Østers, du sier at du aldri har fått "Toppsuget". Det er det nok mange av oss andre som har fått... Ingenting er som følelsen av å stå på en topp og skue utover fjellheimen. Målet er nådd, og roen senker seg i kroppen. Det er absolutt ikke "krysset i boka" jeg går for, men heller det å få nyte utsikten fra stadig nye vinkler. Kjenne den gode følelsen av selvrealisering. Er det regn og tåke blir "verdien" av turen redusert noe, siden utsikten blir borte. Men den gode følelsen av måloppnåelse er der, og kanskje letter tåka et øyeblikk...

Med et slikt fokus kan naturligvis returen bli et lite antiklimaks. På opptur er motivasjonen på topp, men den kan forsvinne når dagens siste topp er passert. Da håper jeg det er en lang og bratt snøfonn i nærheten, slik at returen går unna i en viss fart. Ellers må jeg finne noe annet å tenke på; kanskje la være å gå enkleste vei, studere fjellfloraen, måle 10m-topper, osv.

Å vandre langs en T-merket sti gir meg lite eller ingenting. Det fine med å gå der er at man kan få flott utsikt mot toppene omkring. Klart det finnes flotte dalfører, men det er ofte toppene omkring som gir dem sin skjønnhet. Hva hadde Visdalen vært uten Urdadalstindan, Semelholstinden, Visbretinden, Tverrbytthornet, Styggehøi og Galdhøpiggen..?

Som sagt; kronisk angrepet

[Svein]

  Sitat

Men spøk til side. Østers, du sier at du aldri har fått "Toppsuget". Det er det nok mange av oss andre som har fått... Ingenting er som følelsen av å stå på en topp og skue utover fjellheimen. Målet er nådd, og roen senker seg i kroppen. Det er absolutt ikke "krysset i boka" jeg går for, men heller det å få nyte utsikten fra stadig nye vinkler. Kjenne den gode følelsen av selvrealisering. Er det regn og tåke blir "verdien" av turen redusert noe, siden utsikten blir borte. Men den gode følelsen av måloppnåelse er der, og kanskje letter tåka et øyeblikk...

Med et slikt fokus kan naturligvis returen bli et lite antiklimaks. På opptur er motivasjonen på topp, men den kan forsvinne når dagens siste topp er passert. Da håper jeg det er en lang og bratt snøfonn i nærheten, slik at returen går unna i en viss fart. Ellers må jeg finne noe annet å tenke på; kanskje la være å gå enkleste vei, studere fjellfloraen, måle 10m-topper, osv.

Har du med ski (vinter/vår ja..) er selve topp-opplevelsen bare i overkant av halvparten av "den gode følelsen", resten får du på vei ned.....

Ellers i året gir returen bare såre knær...

[Erling]

Morten skrev:

  Sitat

Erling - det syntes jeg var et dårlig og veldig lite nyansert svar på hvem og hvoror det samles på topper.

Mitt tidligere innlegg var et forsøk på å være sarkastisk og ikke ment som et veldig seriøst innlegg. Men jeg mener likevel jeg har noen poenger.

Og om det spiller noen rolle: Jeg er lettere angrepet av samlemanien jeg også Og reiser altfor mye til Jotunheimen i forhold til hva Norge ellers har å by på når det gjelder flotte fjellområder.

Har besøkt omtrent en tredel av toppene over 2000 moh i Norge. Og samler i tillegg på topper med høy primærfaktor,

de høyeste fjellene i hvert fylke i Norge,

høyeste fjell i land jeg besøker,

4000-metere

Og ellers fjelltopper jeg har lyst å gå på

Men jeg har ingen planer om å sluttføre samlingene, kanskje med unntak av fylkes-toppene. Men hvorfor skal vi absolutt opp på toppene når det vitterlig er vakrere i dalene, ihvertfall i Jotunheimen At toppene ofte gir flott utsikt blir hevdet som en forklaring, men hardbarkede 2000-meterssamlere går jo på toppene i tykk tåke også

Jeg tror kanskje det å sette seg mål og oppnå dem kan gis som en forklaring. Og en topp vil for mange være et større mål enn å tusle i dalene.

[panda]

Synes det er veldig gøy å lese kommentarene til Erling og Espen i denne tråden. Det må være lov å være litt sarkastisk overfor folk som til tider er litt vel selvhøytidelige. Det å samle på 10 meter høye topper er faktisk litt sært.

Bjørn

[Svein]

  Sitat

Det å samle på 10 meter høye topper er faktisk litt sært.

Det er det....fort opp og fort ned igjen

Fra spøk til revolver... Ser man på temaer som har vært oppe er det helt klart 2000m topper som engasjerer mest.

[Østers]

Hvorfor du går topper er som nevnt en veldig subjektiv sak. Men det var dette jeg var nyskjerrig på - nettopp hvorfor _du_ velger og prioritere 2000-metere, uansett grad.

Hvorvidt Jotunheimen eller Rondane er favorittstedet, er en helt fin diskujon, så lenge den blir argumentert på en overbevisende måte. At vi alle har forskjellig smak er en god ting.

Men gjør det i en egen tråd! En oppegående sjel startet

"Jotunheimen kontra resten av Fjellnorge"

i "Alt som ikke passer inn i kategoriene ovenfor"-kategorien. Ta diskusjonene der de hører hjemme!

Men jeg er fortsatt nyskjerrig på hva som gjør denne samlinga så spesiell nettopp for deg. Kanskje jeg kan forstå hva det gir deg?

[Nils]

Østers:

Har du lest innleggene under dette temaet:

https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=475

Der har en del toppsamlere (meg selv inkludert) bl.a. fortalt litt om hvorfor de samler.

[Gjest Anonymous]

  Sitat

En oppegående sjel startet

"Jotunheimen kontra resten av Fjellnorge"

i "Alt som ikke passer inn i kategoriene ovenfor"-kategorien.

Takk, Østers!

  Sitat

Ta diskusjonene der de hører hjemme!

Det var det jeg ville si med å starte overnevnte tråd:

Noen ganger synes jeg det er helt hårreisende hvor fort dere er vekk fra temaet og diskuterer ting som ikke hører hjem i en tråd i det hele tatt med en seriøsitet og engasjement det er å forundre seg over.

Har dere noe å si som er off topic: merk dette i såfall [OT] slik at noen som er interessert i å følge tråden kan hoppe over innlegge(ene)! Eller start en ny tråd med den diskusjonen dere vil hen på. Jeg synes det er litt ufint å ødelegge andres tråder med (noen ganger) barnsligheter og bagatellinnlegg som blir postet for å krangle.

Jeg vet at dere liker å ha det gøy og provosere samt det å la hele verden få vite hva slags tøffe karer dere er, men det få da være måte på .

Hvis jeg møter en i Jotunheimen som suser rundt der og trommler med nevnene på brystet etter å ha vært på en tøff topp vet jeg det må være Tom

Hilsen Julia