Nok en flott helg

[ods]

Nok en fantastisk skihelg. Dvs lørdag var det tåke og regnyr som gjorde snøoverflaten våt og ga vanskelige smøreforhold. Skigleden blir ikke den samme under slike forhodd. Jeg gikk og forbannet Co2-en og drivhuseffekten som vi hadde stelt istand med vår livsstil. Men så sank temperaturen utover lørdagskvelden og tørrsnøen begynte å lave ned. Søndag morgen var eventyrtilstandene i Marka gjenopprettet. For nå er vinteren på sitt vakreste i skogen.
Sørli skole ved Nittedal stasjon er et sted vi ofte legger turen fra. Løypene innover Fløyta, Holmetjern og over Glotjernshøydene er en av mine favorittløyper bortsett fra at en må følge en skogsbilvei et lite stykke. Nå var det stedvis som å gå i en tunnell av snø hvor snøtunge trær bøyde seg utover løypa fra begge sider. Da kona for tiden sliter med et vondt kne og dessverre ikke kan være med, tenkte jeg å ta en litt lengre tur. Stålmyrene på løypa fra Stryken til byen var det planen å gjeste. Men da jeg kom ned på traseen for Holmenkollmarsjen ovenfor Langvann, viste det seg at ingen løype var kjørt opp videre i den retningen. På markaskiutstyr var det uaktuelt å begynne å brøyte spor i djupsnøen. Det ble da å følge den litt kjedelige Holmenkollmarsjen til Kikut. Her myldret det som vanlig med folk, og solbærtoddy-køen gikk langt utover tunet. Bort fra folkehavet og videre mot Sandungen. Tok stående lunsj inne i Puttedalen før de lange stigningene opp mot platået ved Hakklokroktjern. Løypene innover her og forbi Sandungskroktjern står også på min liste over favorittløyper. De mange skiløpere i motsatt retning tydet på at det var folk fra skibussen til Mylla. Den burde ikke gå helt opp til Bislingen. Det gjør skituren tilbake til byen litt for bekvem med flere kilometer nedkjøring i starten. I gamle dager, dvs på syttitallet, måtte vi ta toget til Grua og krysse Bislingenmassivet som start på turen.
Ettersom jeg startet litt sent, tenkte det var best å snu ved Sandungen for å rekke tilbake før det ble mørkt. Og det ble det. Under nedkjøringene fra Glotjernshøydene var det kommet til den tiden da elgen begynner å røre på seg, så jeg ventet at den sto og sperret løypa bak hver sving. Samtidig var det ikke noe morsomt å bremse på så fine nedkjøringer. Det gikk bra. Takk til værgudene eller hvem det måtte være for nok en skjønn skisøndag.

Oddvar