Går dere tur alene?

[svas]

Turen jeg skulle på til helgen sammen med kompiser ble avlyst grunnet sykdom. Nå vurderer jeg om jeg heller skal ta med meg sovepose inn i marka - alene. Hvordan er det å gå alene gjennom skog og mark og fjell og vidder? Er det vanlig blandet fjellforumets medlemmer?

[Gråbein]

Gråbein går av og til alene, men ikke flerdagsturer, og ikke frivillig. Mangel på spreke kompiser har nok skylden, å så passer det aldri . Synes det er mye triveligere å gå flere, (forutsatt at de går i mitt tempo..... ). Går man alene er det jo i hvert fall ingen som er interresert i turhistoriene dine.. untatt mødre da for høffelighets skyld. Savner en chat her så man lett kan finne turkompiser hvis det kniper om, gjerne sånn på litt kort varsel.

[snilen]

Jeg synes det er flott å rusle alene. Ingen å vente på, ingen som venter på deg, ingen å ta hensyn til! Kom deg ut på tur og ta med god mat og drikke

[Bjørn Erik]

Det beste er jo å ha med gode venner på tur, men er det ingen som kan er jo ikke en alenetur å forakte. Bedre enn å sitte i sofaen hele helgen.

[RobinM]

Har gått mine fleste turer aleine egentlig.

[Jakobsen]

trives med begge deler, det som er fint med å gå alene er at det bare er du som bestemmer og da går det meste mye enklere og kjappere, samt at du kan nyte stillheten i fred og ro uten at noen må påpeke hvor fint det er! men det er jo selvgølgelig også fint å gå flere på tur i blandt. kommer litt ann på egentlig!

[Fjellgeita]

Alt til sin tid. Aleineturer hører med friluftslivet for min del, og hvert år blir det gjerne minst like mange døgn aleine i teltet som sammen med turkompiser.

[Vandrefalk]

Går (nesten) alltid alene, og trives i grunnen ganske bra med det...

Ikke kjenner jeg mange som gidder å gå dit jeg vil gå...

[Sisher]

Blir endel alene med hunden ja.

Overnatting osv har jeg ikke fått til med andre enn familien.

[kryk]

Går (nesten) alltid alene, og trives i grunnen ganske bra med det...

Ikke kjenner jeg mange som gidder å gå dit jeg vil gå...

Sånn er det med meg også . Går mest på fjelltur helt alene, og det er bare bra synes jeg. Da gjør jeg som jeg vil. Og det er heller ikke mange som går der jeg går .

[ski]

Det fine med å gå alene (spesielt vinterstid) er at man kan gå i sitt eget tempo. Hvis du er redd for sitte alene å sulte i hjel på vidda fordi brakk beinet og det ikke er mobildekning kan du jo velge en klassisk rute f.eks. i Jotuheimen hvor man går i kø som over Bessegen og gjerne starte litt før de andre fra hytta slik at du har noen som bak deg på stien.

[thpaulsen]

Drar på tur neste torsdag, og skal da ei uke alene i Jotunheimen. Skal sove under tarp m. bivanorakk og sovepose/liggeunderlag.... Prøver å holde me langt unna hyttene... Deilig å gå alene i fjellet

Deretter blir buss til Bergen og tog til Ostauset, og to uker på Vidda med to kamerater

[Håvard]

Det fine med å gå alene (spesielt vinterstid) er at man kan gå i sitt eget tempo. Hvis du er redd for sitte alene å sulte i hjel på vidda fordi brakk beinet og det ikke er mobildekning kan du jo velge en klassisk rute f.eks. i Jotuheimen hvor man går i kø som over Bessegen og gjerne starte litt før de andre fra hytta slik at du har noen som bak deg på stien.

Tøvete og etter mitt syn unødvendig eplekjekt svar ski

De aller fleste opplever den første teltovernattingen alene, den første toppturen alene, den første viddeturen alene som utfordrende. Det ukjente er for de aller fleste et lite kick å gjøre i startfasen...

Etterhvert som man blir trygg på seg selv gjennom "prøver og forsøk", blir det ukjente en motivasjonsfaktor.

Alle mulige eventualiteter som brukket ski eller fot etc vil heller ikke streife èn...

Ja svas, mange går alene både oppover og bortover.

Både aleneturer og flere sammen på turer har sin sjarm. Selv opplever jeg fjellet bedre alene, men setter jo stor pris på turfølget når jeg har det.

På aleneturer (går ca 70% alene) kan jeg savne turfølge når jeg sitter på en topp i strålende sol og utsikt. Det å dele opplevelsen med noen på slike dager er ekstra hyggelig.

Er det derimot bare ufyselig drittvær tenker jeg ofte: Jaja, kanskje bra de ikke ble med, her har man egentlig ikke så mye å gjøre nå!

[ski]

Tøvete og etter mitt syn unødvendig eplekjekt svar ski

De aller fleste opplever den første teltovernattingen alene, den første toppturen alene, den første viddeturen alene som utfordrende. Det ukjente er for de aller fleste et lite kick å gjøre i startfasen...

Etterhvert som man blir trygg på seg selv gjennom "prøver og forsøk", blir det ukjente en motivasjonsfaktor.

Alle mulige eventualiteter som brukket ski eller fot etc vil heller ikke streife èn...

Det var slett ment som en spøk...en konkret fare ved å gå alene er jo netopp at man ikke har et turfølge som kan hjelpe eller gå etter hjelp. Spesielt om vinteren har i hvert fall jeg det i bakhodet når jeg forlater merket løype og tar snarveien ned noen bratte lier i løssnøen fullt klar over at det ikke akkurat er det første sted folk vil lete hvis jeg smeller hodet i en bjørkestamme. Å gå igjennom isen er heller ikke så gunstig hvis det ikke er andre i følget. Hvis man skulle få medisinske problemer solskinnsdag på fjellet er det også greit å ha følge eller at det dukker opp andre på stien innen en times tid. Det er vel ikke helt uten grunn at fjellvetreglene sier at man skal si hvor man går og ikke gå alene. Fra jeg var liten har jeg da likevel ofte tatt den kalkulerte risikoen å dradd på korte og lange turer alene både i marka og i fjellet...alene. Likevel står jeg fast på at hvis man er usikker på om man skal dra på tur alene er det greit å velge en rute med mye trafikk framfor å f.eks. traske på noen perifere ruter til ubetjente hytter en hverdag i oktober hvor det neppe er noen som skriver seg inn i hytteboka den neste uka.

[Vandrefalk]

Men det er ikke alltid man får være alene om man aldri så mye vil.....

[Mayhassen]

Jeg har hatt et par aleneturer nå, og jeg må si at det har vært deilig. Det beste for min del har vært mestringsfølelsen av å ta utfordringen. Når jeg nå har tatt noen turer alene kunne jeg godt tenke meg noen turkamerater, alldeles ikke et must å gå aleine, men det har vært bra de gangene jeg har vært det.

Problemet mitt nå er å få med meg folk, ikke så lett det.

[A.l]

Jeg synes det er best å gå sammen med noen , men går som oftes alene da det sjedent passer for andre selv om jeg innretter meg etter deres ønsker.

Veldig mange av mine venner har masse fine og gode unnskyndninger for hvorfor det ikke passer akurat den helgen eller senere helger he he.

[inaktiv]

Det hender jeg gjør som Crocodile Dundee og drar på "walkabout," det er vel de helt enkleste turene mine det skjer på. Topptur på ski, klatring, kano osv. skjer aldri alene. Drar gjerne alene i skogen på overnatting da.

[Yngve]

Bortsett ifra de gangene dama er med(mer moderat da),er det alltid alene turer.Synes det er greit,har mer fokus på omgivelsene da,det sosiale dekkes ved andre anledninger.

[Gekko]

Jeg går alltid alene, det er faktisk en av de viktigste trivselsfaktorene for meg. Da blir det ingen kompromisser, hverken når det gjelder rutevalg eller hvilke vann/elver det skal fiskes i. Det må dog nevnes at jeg trives godt alene og savner ikke selskap, jeg synes opplevelsene blir mer intense når jeg er alene i villmarka.

Jeg bor og jobber i Oslo og synes det er et poeng i seg selv å være alene i naturen, som en motvekt til kjas og mas i jobben/byen . På jobben må en forholde seg til alle typer mennesker og inngå kompromisser i mange sammenhenger, ensomheten i villmarka bidrar til at jeg samler overskudd, og lengsel etter mennesklig selskap igjen, på en måte jeg ikke hadde greid om jeg hadde vært med flere på tur. Det har nok både jeg og mine kollegaer godt av, tror jeg

[Evrydike]

Jeg går som oftest på tur alene. Både fordi jeg ikke har så mange som er interessert i å være med og fordi jeg synes det er fint å være i naturen alene. Det er dessuten tilfredsstillende å klare seg alene i villmarka og deilig å komme vekk fra hverdagssamfunnets kjas og mas. Jeg opplever det å gå alene som en utfordring. Er ikke så redd for ville dyr eller for å skade meg, men av og til føles det ensomt, og det kan til tider være tøft å være alene med seg selv. Desto morsommere når man merker at man mestrer det Jeg setter derfor stor pris på å vandre alene, selv om turfølge selvfølgelig heller ikke er å forakte da

[Busken]

Jeg er så heldig å ha både dame og kompiser som er ivrige på å gå både langt å høyt så de fleste turene går sammen med andre. De få gangene jeg går alene og været og opplevelsene er fine får jeg alltid følelsen av at: "dette skulle de andre ha sett!" og tar bilder av ALT for å dokumentere. Når man forteller om drømmeturen etterpå får man gjerne som svar at "ja, det var sikkert fint". Gjerne litt uengasjert. Bare de som går mye i fjellet klarer å forestille seg hvor stor opplevelsen var.

Når jeg går alene velger jeg alltid litt sikrere ruter enn når vi er flere. Må innrømme at jeg føler meg litt sær når jeg stamper i snø til knærne eller vakler oppover løse steinurer alene for å nå en topp som tar hele dagen å bestige, men det er ofte disse turene man husker best. Jeg opplever også at det er disse turene hvor man går lengst på kortest tid fordi det blir mye mindre pauser.

[snilen]

Jeg opplever også at det er disse turene hvor man går lengst på kortest tid fordi det blir mye mindre pauser.

Enig med deg Busken. Marsjhastigheten er omvendt proporsjonal med antall deltagere på turen.

[Tiri]

Jeg går mye alene på tur, med hund .

Synes det er veldig kos å gå sammen med noen, litt kjedelig egentlig å

gå alene . Men man får gå i sitt eget tempo og er mye mer oppmerksom på

naturen rundt seg når man går alene.

Er også enig i at det er veldig kjekt å slippe å diskutere hvor man skal gå osv...

[KariCW]

Jeg går også oftest alene i fjellet...overrasket over hvor mange som gjør det! Det er vanskelig å få med folk, bl.a da de fleste av vennene mine enten har småbarn eller er så urbane at for dem består en friluftsdag av å rusle langs storgata i Lillehammer eller å sole seg i Frognerparken.

Drar om et par uker 1 uke alene i Jotunheimen med teltet mitt for å plukke litt topper! Gleder meg som en unge, men hadde nok vært hyggelig å dele opplevelsene med noen også, spesielt når man går en fin topp med flott utsikt. 1 hel uke alene...tror nok jeg kommer til å ta kontakt med andre folk jeg møter, om så bare å spørre hva klokka er