Seksstjerners skidag

[ods]

For en vinterdag på lørdag. Gjennom ukene i november og desember med varmegrader og regn tenkte jeg: Nok en drivhuseffekt-vinter å slite seg gjennom. Og så oppstår det endelig en god, gammeldags skihelg med 10-15 deilige kuldegrader med Marka som et eneste sammenhengende julekort. Lørdag la jeg veien til Romeriksåsen. Løypa nordover århanemyrene mellom Kirkebyvangen og Hakkim er av de vakreste i Marka. Da føremeldingen tilsa at løypa fra Glitre ikke var kjørt opp, gikk jeg inn fra Ask i Gjerdrum og om Bekkestua. Ved Årstadvangen hadde preppemaskinen stoppet, så jeg var takknemlig for at et par-tre skiløpere hadde tråkket spor videre. Med dagens markaski-utstyr går det ikke fort under slike forhold når stavene gå helt til bunns. Fra Grøsakervangen kom jeg inn på preppeløype igjen. Oppe på åsen nord om Kirkebyvangen var det ikke en mørk flekk å se på skogen, gran og furu var totalt tildekket med snø. Og med den bleke januarsola, sto fotomotivene i kø. Et enslig skispor i djupsnøen og senere et trugespor krysset preppeløypa. Det var nok naturfotografer som var ute. Ellers var det elg-, hare- og storfuglsporene som dominerte den ellers så uberørte snøflate. Dette er av de ensomste trakter i Marka.
Nedkjøringen fra Engelstadvangen retning Sjonken er av de tøffeste jeg vet om i Marka. Her ville selv Hermann Maier fått problemer hvis han ikke satte bremsene på fra start. Tilbaketuren valgte jeg å gå over Vardåsen mot Bekkestua som også er en nydelig løype over myrdrag med kritthvite furuer (bratt oppstigning på nordsiden). De lange myrdragene fra Årstadvangen og sydover inviterer til staking og dobbeltak, her forsvinner kilometrene fort.
Måtte vi få mange slike skidager utover vinteren.

Oddvar