En litt god fiskehistorie - er det flere?

[Kjell Iver]

Her for en tid siden opplevde jeg noe snodig som jeg gjerne vil dele med dere. Vi var på telt-tur og hadde med et par stenger og noen sluker og litt mark. Etter en stund satte dama mi fast kroken med mark på, så jeg måtte gå dit hun hadde vært for å vade ut for å hente kroken. Hun hadde lagt i fra seg stanga i lyngen.

Jeg fisket meg bortover til der hun hadde stått. Plutselig blir jeg var en stor fisk som vaker rett ved land. Jeg kaster ut i den retningen den står, men oppfatter i det samme at stangen hennes er på vei ut i vannet. Jeg får tak i stanga, og berger på land en fin ørret. Kanskje i underkant av et kilo kan jeg tro.

Så ørreten har nappet løs kroken med markklysa på! Jeg tok æren for å ha berget fangsten

Noen andre som har gode fiskehistorier så kom med dem...

[Svein]

Noen andre som har gode fiskehistorier så kom med dem...

Hva med å slite med noe som tilsynelatende er fast-bunn, etter noen minutter "løsner" det og på kroken henger en halvt fortært småsei... Her var vi veldig nærme ei stor kveite (sannsynligvis). I samme område er det tatt kveite på over 100kg flere ganger...

[Mayhassen]

Gjorde en kamerat ops på at han hadde fått no grass eller no på flua si, den så litt stor ut. Det viste seg at det var en ørret. Veide kanskje 10g.. Husker vi var forundret over åssen i allverden den hadde klart å bite over flua

[Svein]

Har et par morsomme, begge fra Smøla,

Det er vel godt og vel 10 år siden, vi var ute å dorget og gikk i land på ei lita øy for å strekke på beina osv. Jeg gikk ut på berga og tok et kast, fisk umiddelbart, dro inn, småsei. Nytt kast, samme skjedde. Enda et kast, fisk umiddelbart igjen. Gikk lei, vi var ikke akkurat ute etter småsei... Jeg sveiva inn i et hatteføk og kastet "småseien" opp på land på direkten... Ojsann, det var visst en fin sjøørrett

En annen gang tok vi bilen og kjørte sør på Smøla for å se om vi fikk laks i et smalt sund med en del strøm (går begge veier pga sjøvende). Det hogg til kraftig med svigern, det var skikkelig liv i snøret der det jagde fram og tilbake. Holdt på lenge, sto og sleit for å slite ut fisken. Men ble mer og mer mistenkelig. Joda, ei svær tangklyse låg å levde i strømmen

Og så ei fra Ålesund, den går igjen så tårene triller hver gang den blir fortalt. Svigern og broren var ute å dorget (snekke) på Storfjorden for en god del år siden. Hvis en MÅTTE så ble det gjort på ei bøtte, pisse gjorde man over rekka. Svigeren hadde lagt seg fram i for å ta seg en blund, broren skulle passe båten og dorgen. Svigern bråvåkner av et leven uten sidestykke, der står broren med buksa på knærne og "bøtta på ræva". DET VAR FISK PÅ DORGEN

[Lars]

Jeg tok juletorsken i 2006 med åra fra kajakk...

[Krisnord]

Hehe.... Fine historier dere har på lager.

Må fortelle en fra i fjorsommer. Var på ei tjønn like ved hytta mi, med en kamerat. Han fikk en fin ørret på litt under halvkilon etter noen få kast. Fisket en time, to timer. Etter to timer skulle jeg ta noen kast til, for så å gi meg. Akkurat da bet det på en fin en. Var vel kanskje halvkiloen akkurat sånn ca. Drog den opp på land, tok den i hendene og løftet den over hodet. kameraten var på andre siden av tjønna, så jeg holdte fisken oppe og ropte:"Da vart d en på mæ å sjø!" Akkurat da begynte ørreten å sprelle, og jeg mistet grepet. Du skjønner det sikkert, den svømmer nå i tjønna fremdeles.

Men kvelden var likevel berga, fikk tre ørreter til på rundt halvkiloen.

[Nils]

Har en liten historie fra en av min fars mange fisketurer:

Han var meget glad i å fiske, og feide over mange vann og elver i Øystre Slidre. Spesielt i vannet Yddin hadde han/vi mange timer med fiskestanga eller oteren. Han bygde på 60-tallet familiehytta på Yddestølen, som ligger på sørsiden av dette vannet.

Ofte rodde han/vi over Yddin til Kjølaelva på nordsiden av vannet. Han likte svært godt å tusle i viukjerrene langs bredden av elva å slenge ut noen fluer. De største ørretene man kunne forvente å få der lå på rundt kiloen, men var de halvparten var det mer enn godkjent.

En gang tidlig på 80-tallet husker jeg han dro alene til Kjølaelva. Etter et par timer kom han tilbake og fortalte ivrig om en kjemperugg han hadde hatt på kroken i en kulp oppe i elva. Denne hadde han kjempet en stund med, før fisken vant. Men under middagen på hytta ble han bare mer og mer innstilt på at denne "kjempen" av en ørret ikke skulle få slippe unna. Han døpte fisken "Elmer" etter en fisk i en westernfilm han hadde sett. Etter middag dro han selvsagt tilbake temmelig innbitt. Og gjett hva han stolt kom tilbake med etter en stund...? Jo, en ørret på rundt kiloen som han hadde tatt nettopp i den kulpen han hadde mistet "Elmer" tidligere på dagen! Vi var jo selvsagt alle fullstendig overbeviste om at dette var nettopp "Elmer" som nå hadde måttet ta farvel med sitt fiskeliv.

[eaa]

Jeg sto en vårdag for mange år siden og fisket gjedde under jernbanebrua i Åkersvika, kloss sør for Hamar stasjon.

Da kom det ruslende en svenske som jeg kom i prat med.

Litt senere kom enda en person som viste seg å være dansk.

Altså "norsken, svensken og dansken"...

Dette måtte jo utvikle seg til noe vitseri!

Stemningen ble fort høy, og vi lo alle så vi satt på kne og siklet der ute!

Den ene historien tok den andre, før dansken gispende mellom latterkulene kom opp med noe han

påsto var en sann histore. En kamerat av ham jobbet på den tiden som dykker i Nordsjøen,

og vedkommende hadde fortalt en selvopplevd histore derfra:

På den tiden ble flere av de store gassledningene til Danmark og Tyskland lagt.

Kameraten og en dykkerkollega jobbet med montasje av disse ute i havet et sted nord for Danmark.

Havområdet er relativt grunt (50-60m), og dykkerne hadde en dykkerklokke som jobbase nede på bunnen.

Ingen båt, plattform eller andre synlige tegn på aktivitet var derfor synlig på overflata.

Jobben besto i å montere betongmoringer på ledningene, altså å feste ledningene til støpte sokler på havbunnen.

Moringene ble fastskrudd på lange 16mm gjengestål, og disse gjengestålene ble kappet ved hjelp

av en gampediger hydraulisk avbiter.

Mens en mann skrudde, kappet den andre stålene med avbiteren.

Brått kjente han som skrudde at kollegaen tappet ham på skulderen, samtidig som han pekte opp mot overflaten.

Like over hodene på dem dinglet og danset en diger 600gr svenskepilk opp og ned i vannet...

Dykkerne så på hverandre et øyeblikk, før begge gliste bredt i maskene, og svømte sakte opp til pilken.

En mann tok så forsiktig pilken med hendene, før de tellet ned med fingrene 1... 2... 3...

Dykkeren gjorde så, med all sin tyngde, tre mektig tunge og lange rykk mot bunnen!

Så tviholdt han pilken fast, mens andremann klipte den tvers av på midten med avbiteren

Deretter bråslapp de bare hele greia...

Mens de lo så de omtrent mistet maskene , så de at fiskeren oppe på den øde vannflata gjorde et avsindig mothugg,

før den halve pilken i rasende fart ble dratt opp mot overflata.

Bare forestille deg aua på stakkaren der oppe'a!

Han ante jo ikke at det var folk under seg der pokkerivold ute i Kattegat.

Og tenk deg den fiskehistoria han hadde da han kom hjem...