Bm. 2124 moh.

[Kaare_70]

Vi var 4 toppsugne Ryfylkinger som tok den lange veien fra Rogaland og Trøndelag til Hurrungane fredag før pinse. Det var variable værmeldinger, og helt til det siste var vi i tvil om det skulle bli øst- eller vestsiden av Jotunheimen.

Det ble altså vest til tross for meldinger om ganske mye nysnø og dermed en viss skredfare. På den andre siden skulle snømengdene tilsi at brekryssing var uproblematisk.

Vi slo leir i munningen av Ringsdalen i en ufyselig kald vind. Heldigvis var det barmark på teltplassen, og det så ut til å være bra snødekke innover dalen.

De av oss som ikke fikk sove så godt om natten, fikk høre både gjøk, ravn, fjellrype, heipiplerke og steinskvett. Senere på turen observerte vi også rødstilk, løvsanger og sivspurv i full våronn.

Lørdagen startet med svært lovende vær, og vi pakket sekkene for topptur. Ingen av oss hadde vært innover Ringsdalen før, og vi var spente på hva som ville åpenbare seg innerst i Ringsbotn. Det hadde gått flere ras på høyre side (vestsiden) av dalen, men på den siden vi skulle opp, såg det fint ut. Vi såg at det var flere grupper av folk foran oss, og de første var allerede oppe i traversen før platået før innsteget til Ringsbreen. Opp mot traversen var det bratt, men problemene begynte først da vi skulle prøve på selve traversen. Nysnøen klabbet på fellene, og i det bratte terrenget var det umulig å få feste. Vi valgte derfor å ta skiene på sekken. Vi såg at de som var foran oss i traversen, slet, og vi bestemte oss derfor for å gå videre oppover for å søke fast fjell lengre oppe. Dette viste seg senere å være en tabbe, for vi måtte jo desto lengre ned igjen til Ringsbreen på andre siden.

I mellomtiden hadde været snudd helt om til fokk og skyet, og undertegnede valgte å snu. De andre fortsatte til Ringsskardet for å prøve seg på Austre, men pga. tiltykning til skodde valgte de også å snu. En annen medvirkende årsak var at de traff noen andre som hadde snudd på veg oppover til Austre.

Utover dalen og dagen ble det bare surere og surere vær, med sludd og snø helt ned til teltplassen på drøye 1000 moh. Det viste seg at det kun hadde vært 3 personer på Store Ringstind denne dagen, og de hadde nesten ikke sett noen ting. Han vi traff, var så trøtt at han holdt på å renne teltet vårt i senk.

Da vi gjorde opp status i teltet om kvelden, var det en skuffet gjeng som måtte medgi at det ikke var en slik pinsetur vi hadde håpet på. Bildene fra andres strålende maidager på Ringstindane stod for oss alle.

Søndagen var det nysnø i hele dalen. Vi slo fra oss tanken om å prøve innover mot Ringstindane igjen. I stedet ville vi prøve en bankers 2000m-topp, nemlig Store Soleibotntind. Vi gikk ned til bilene og traff noen som rådet oss fra nettopp dette pga. lite snødekke oppover ryggen. Samtidig forstod vi fort at det var meldt godvær, for ved veien var det et titalls biler og stor aktivitet. Vi tok en rekognoseringstur på Tindevegen og kunne konstatere at Soleibotn-ryggen ikke var farbar på ski.

Enden på visa var at vi gjorde helomvending og bestemte oss for å prøve Ringstindane igjen. Da vi atter stod ved teltet, hadde vi tullet bort en time. Kl. 0930 var vi imidlertid i godt sig innover dalen. Det viste seg å være lurt å gå på høyre side, hvor det var nesten sammenhengende snødekke.

Det var mange grupper av folk på veg innover; de fleste med mer avansert skiutstyr enn oss på vanlige fjellski. Det var til og med folk med snowboard på ryggen som vasset på truger; den yngste etter sigende bare 14 år. Vi holdt bra driv og passerte mange på veg innover. Nysnøen var meget behagelig å gå i, men ved traversen begynte problemet med klabbing på fellene og utglidning igjen, og vi valgte på ny å ta av oss skiene. Denne gangen valgte vi å traversere rett over, og det gikk både raskt og fint. Litt høy puls der i brattlia, men skredeksperten vår påstod hardnakket at forholdene var trygge. I mellomtiden dundret flere ras nedover stupene på motsatt side (vestsiden) av dalen...

Etter en god matpause på platået før innsteget til Ringsbreen tok vi fatt på breen. Overraskende for undertegnede var det en kort nedkjøring fra platået til breen. Ingen fulgte læreboka og krysset Ringsbreen høyt under Midtre, men alle tok snarvegen rett opp i Gravdalsskardet. Det var litt høy puls av flere grunner i henget over brefallet, men snøforholdene var uvanlig gode, så noen utglidning kom ikke på tale.

Gravdalsskardet viste seg fra en meget hyggelig side. Steikende sol og vindstille på ca. 1750 moh.. Stølsmaradalstinden var svært vakker fra denne siden, men ingen av oss kunne forstå at Vikingskardet var en lett og naturlig rute å gå gjennom; det såg altfor bratt ut på Gravdalssiden. Noen som har gått der som kan beskrive passasjen Vikingskard-Gravdalsskard?

Undertegnede hadde ikke stor tro på at verken krefter eller feller ville holde i bratta over 350 høydemetre opp til Store. Jeg lovet å spandere is på alle de andre tre om de kunne tråkke og trekke meg opp. Pga. bresprekkene som såvidt var synlige på høyre side av brebakken, holdt vi oss i venstre kant oppover. Det var styggbratt og vi måtte krysse nesten hele tiden inntil vi kom opp i sadelen under toppkronen. Allerede her fikk vi stor lønn for strevet, ved at Austanbotntindane kom til syne. Vi kunne nå se ski og staver de første hadde satt igjen under toppkronen, og vi fikk nye krefter. Snart var skiene av, og kun de siste 50-100 høydemetrene gjenstod. Det var styggbratt, vel 45 grader sies det, men i sporene til de som hadde gått før, og vha. skistavene gikk det som en lek. Etter om lag 10 min. kunne jeg kikke over kanten og konstatere at målet var nådd.

Og for et mål! Fra der jeg kom opp, var det en 25m lang egg sørover til toppunktet. Det var greit med spor og synlig fjell noen steder på utsiden, så det føltes trygt å traversere hele eggen. Hyggelige folk tok bilder, og vi gratulerte hverandre med denne fantastiske opplevelsen. Litt etter kom kameratene også opp; de hadde valgt å gå helt opp på skiene.

Vi fikk rikelig tid til å studere utsikten; bare en lett bris gjorde det nødvendig å ha på vindjakken, men capsen var det ingen fare for. Vel nede ved skiene igjen var det tid for en matbit før nedkjøringen. I motsetning til alle andre hadde undertegnede gruet seg til denne pga. det bratte terrenget. Imidlertid var nysnøen så perfekt at til og med jeg kunne storkose meg nedover; om enn ikke svingene var så elegante som de fleste andres. Det var en sann nytelse for alle!

Vel nede i Gravdalsskardet igjen ca. kl. 1600 ble vi enige om å forsøke oss på Midtre også. I alle fall 2 grupper á 3 personer hadde allerede vært oppe og gjort tråkkejobben for oss. Jeg tok med meg isøksa og startet en stund før de andre, og det gikk svært lett oppover. Vi fulgte venstre kant som beskrevet i "bibelen", og det var ingen vanskeligheter i den utrolig gode snøen. Isøksa gjorde virkelig jobben, men de andre klarte seg bra med bare skistaver. Vi brukte kun en halvtime opp til topps. Pga. snødekket og evt. skavl på østsiden fikk vi ikke det rundskuet østover og ned i Stølsmaradalen som vi hadde håpet på, men det var artig likevel. En halvtimes tid etter var vi vel nede i Gravdalsskardet igjen.

Om nedkjøringen til teltet igjen er det ikke så mye å si, annet enn at henget under Midtre var tøft for lårene. Etter ca. 9 timers tur ankom vi svært fornøyd teltplassen kl. 1830. Det var høy stemning utover kvelden, med pannekaker, pølse og masse digg. Så hadde vi virkelig fått oppleve det som står i bøkene, vi også!

Fra en nokså middelmådig skiløper kan denne turen virkelig anbefales for alle med normal form og skiferdigheter. Godvær og stabile snøforhold er en absolutt forutsetning, men da er den også helt uten sidestykke.

Det er vist hundrevis av bilder fra disse toppene i ulike sammenhenger, men jeg legger ved et knippe hvor i hvert fall noen gir nye vinklinger.

Takker for et kjempebra forum. Det var artig å få bidra selv denne gangen!

PS: det ble is på alle på Turtagrø...

[Kaare_70]

Noen flere bilder

[Arket A4]

Finfin lesning. Herlige bilder. Grattis med fet tur!!

Testa selv "da Eastside" søndag ettermiddag med en liten fisetur opp på Rasletinden i kveldinga. Tåke og regn og snø og ødelagt kne og en ukes sjukemelding og krykker var resultatet.

Westside ruler

[gi]

Westside ruler

Hehe, det har vi da visst lenge God bedring med kneet forresten.

Så ikke vondt ut dette Kaare70, Utsøkte forhold. 1. pinsedag kunne forresten by på nydelige forhold mange steder rapporteres det.

Ang. kladding på feller. Prøv å gni glivoks på fellene før du starter turen. Det kan gjøre underverker ved overgang fra våt til tørr snø. Om det ikke funker helt, er felleskifte (for dem som har flere par) en mulighet. Smale feller inn dalen/på våt snø, mindre friksjon. Breiere i brattere stigning og/eller tørrsnø.

[Bjarne Lindholdt]

Kjempefin turbeskrivelse med flotte bilder fra et deilig område med mange fine topper.

Stor takk for det!

[eaa]

Takker for flott oppdatering på forholdene nå!

Nydelig med mye snø ennå, borger for flere skitur-muligheter framover dette!

Litt av ei fonn på toppen av Søre Soleibotn på bilde Store Soleibotntind.JPG forresten!

Vi såg at de som var foran oss i traversen, slet, og vi bestemte oss derfor for å gå videre oppover for å søke fast fjell lengre oppe. Dette viste seg senere å være en tabbe, for vi måtte jo desto lengre ned igjen til Ringsbreen på andre siden.

Ser dere traverserte østlia mye lengre enn det vi pleier å gjøre der inne.

Best å gå dalen litt lenger inn, og så heller sikksakke opp snøhenget rett opp til "fastlandet" 100m nord for brekanten.

Bratt, men kortere strekning, samt bedre for låra også, da man jamt veksler traversretning oppover...

Litt høy puls der i brattlia, men skredeksperten vår påstod hardnakket at forholdene var trygge. I mellomtiden dundret flere ras nedover stupene på motsatt side (vestsiden) av dalen...

Hmmm- man vet aldri...

Sjøl dette punktet har sine skumle sider.

Sjekk Mortens opplevelse her:

https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=3042

Stølsmaradalstinden var svært vakker fra denne siden, men ingen av oss kunne forstå at Vikingskardet var en lett og naturlig rute å gå gjennom; det såg altfor bratt ut på Gravdalssiden. Noen som har gått der som kan beskrive passasjen Vikingskard-Gravdalsskard?

Vel, vi opplevde heller ikke Vikingskaret som enkelt nei.

Her er vårt inntrykk fra vår tåketur til Østre Ringstind:

https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=5459

Pga. bresprekkene som såvidt var synlige på høyre side av brebakken, holdt vi oss i venstre kant oppover.

Sjekk spora til den som har kjørt rett over "storhølet" i breen på bilde Fra Midtre.JPG!

Den storsprekken halvt ute til venstre oppå nakken der er virkelig bred og diger, og sikkert også djup.

Vil nok anbefale å unngå den til alle årstider! Han visste vel ikke hva han gjorde, håper jeg.

Men generelt er sørsida av breen trygg.

Og som "gi" sier, tørr-rubbe inn litt glivoks i fellene, og så smelte dette inn med et "lunkent" strykejern (ikke for varmt!).

NB! Ikke bruk mye voks, da dette vil klebe sammen fibrene i fellen, og redusere festeevnen.

Men smelte inn litt, og evt. tørk straks etter med ei fille over fellen, både med- og mothårs.

Slik unngås bedre at fellene trekker vann, og kladding vil skje i meget liten grad.

[Nils]

Det er vist hundrevis av bilder fra disse toppene i ulike sammenhenger, men jeg legger ved et knippe hvor i hvert fall noen gir nye vinklinger.

Takker for et kjempebra forum. Det var artig å få bidra selv denne gangen!

Hehe, ja selv om det begynner å bli temmelig mange bilder fra denne turen ute på nettet, er det definitivt lov for de som kommer etter å vise fram sine! Nå er det 7 år siden jeg selv tok denne skituren med kona, men det gjør absolutt ikke vondt å få noen oppfriskninger av denne spektakulære turen. Kjenner suget hver gang jeg ser bilder derfra! Bildet ” Store Austanbotntind.JPG” f.eks, er helt konge! Å stå der oppe på en sånn finværsdag med et så råflott fjell som bakgrunn, er en opplevelse for livet.

Takker for en kjempefin turrapport Kaare_70 og som sagt, lekre bilder! Håper du bidrar ved senere anledninger også!

Om det ikke funker helt, er felleskifte (for dem som har flere par) en mulighet. Smale feller inn dalen/på våt snø, mindre friksjon. Breiere i brattere stigning og/eller tørrsnø.

Grei løsning det også. Har i mange år hatt med nettopp et par smale og et par breie feller, og har ved passende tilfeller brukt de på denne måten.

[ods]

Interessant å lese turrapporten din, Kaare_70.

Gravdalsskardet viste seg fra en meget hyggelig side. Steikende sol og vindstille på ca. 1750 moh.. Stølsmaradalstinden var svært vakker fra denne siden, men ingen av oss kunne forstå at Vikingskardet var en lett og naturlig rute å gå gjennom; det såg altfor bratt ut på Gravdalssiden. Noen som har gått der som kan beskrive passasjen Vikingskard-Gravdalsskard?

Jeg har bare krysset Vikingskar på sommerføre fra Gravdalsskar til Stølsmaradalsbreen. På vestsiden følger man hyller bortover og opp i skaret. Største problemet var "bergschrunden" på østsiden. Vi måtte gjøre et langt byks fra fjellet og ned på breen. Men her vil jo forholdene være forskjellig fra år til år.

[Kaare_70]

Etter innleggene på Fjellforum å dømme, er eaa en meget erfaren fjellmann. Kommentarene/linkene dine om både skredfare og bresprekker er derfor lest med alvor. Jeg vil svare som følger:

Det var med sunn skepsis vi tok denne utsatte turen når vi visste at det var kommet mye nysnø i området. Det viste seg imidlertid at snøen over 14-1500 moh. var meget tørr og fin. I denne høyden var det heller ingen markert lagdeling mellom ny og gammel snø. De rasene som dundret nedover på søndagen, gikk alle på vestsiden av Ringsdalen. På "vår" side, var det ingen ras hele dagen. Det hadde blåst og fokket fra sørvest, slik at det lå store skavler langs toppene på vestsiden. Det var trolig disse som raste ut i de bratteste hengene. Det hadde også gått et par småras under Midtre, trolig fra oppe i nordflanken på fjellet. Snømassene nede på breen var imidlertid så stabile at disse rasene var stoppet et kort stykke ute på breen. Forholdene Morten opplevde den gangen, var nok ekstreme, men minner oss alle om at bratt snø kan være livsfarlig.

Bresprekkene på Ringsbreen har jeg bare sett på sommerbilder, men de er vel noe av det groveste som finnes i Jotunheimen. Vi forsøkte å holde oss til venstre for de største søkkene i stigningen opp mot Store, men det kan godt være at vi har krysset sprekker vi ikke visste om. Generelt gikk folk og vasset over alt oppover brattbreen, og enda "verre" var det nedover. Har på netthinnen bildet av en kar som rant rett over ett av de dypeste søkkene. Han ble som en legomann i et badekar.

Jeg har alltid lurt på om de er riktig vel bevarte, disse som tar sjansen på vårskiturer på bre uten tau og redningsutstyr. Det er ikke tvil om at det kan og vil gå galt før eller senere. Imidlertid var mengden snø og nysnø i området denne gangen så stor at marginene nok var godt på vår side. Nå er jeg jo med i klubben selv!

I forhold til begge risikoene (heter kanskje risiki?) trøstet vi oss litt med at vi ikke var først i løypa samt at dette er ruter som har vært gått i over 100 år.

Uansett må det være kunnskap og erfaring parret med vurdering av forholdene der og da som til syvende og sist bestemmer om man går videre eller snur.

Et godt motto jeg leste en gang, er: "The mountains will always be there. Make sure you'll be there, too..."

[eaa]

Bresprekkene på Ringsbreen har jeg bare sett på sommerbilder, men de er vel noe av det groveste som finnes i Jotunheimen. Vi forsøkte å holde oss til venstre for de største søkkene i stigningen opp mot Store, men det kan godt være at vi har krysset sprekker vi ikke visste om. Generelt gikk folk og vasset over alt oppover brattbreen, og enda "verre" var det nedover. Har på netthinnen bildet av en kar som rant rett over ett av de dypeste søkkene. Han ble som en legomann i et badekar.

Sjekk dette bildet:

https://www.fjellforum.no/oldLinkConverter.php?oldAttach=4685

Vi ser her oppover breen dere gikk, sett fra Ringsbreen innunder Søre Dyrhaugstind 11.10.2006.

Foten av Midtre Ringstind sees i venstre bildekant.

Storsprekken vi snakker om er den til venstre på breen helt i øverkant av bildet. Og den er ikke alene...

For nærmere detaljer, se rapporten bildet ligger i her (og merk bildeteksten der! ):

https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=6639

Det gikk flere ras den dagen også, men det var iskalving, ikke snø.

[kaasin]

Takk for sist! Her er en beskrivelse av min tur samme dagen: http://www.kaasin.no/?artid=98

[Kaare_70]

Ja, ja, Kaasin, da var dere altså noen riktige "kanoner", akkurat som jeg tenkte. Luktet liksom det lang vei. Hvem i all verden er det som legger iveg til Nordre Midtmaradalstinder i slikt vær?

Takk for at dere tråkket spor til oss opp på Midtre på søndagen, forresten! Etter dere gikk det også noen andre "kanoner", før vi kom som tredje trippel opp på Midtre. Litt nedtur der oppe at vi ikke fikk det rundskuet som vi hadde håpet på pga. snøskavlen på toppen. Forøvrig en liten nedtur i forhold til søndagens store opptur.

De andre "kanonene" på Midtre kan du lese om her: http://www.tinderangling.no/

Ikke småkarer, de heller!

Lykke til videre med prosjekter og fin-fin hjemmeside!

[kaasin]

Det må jeg si, alle toppene på ett år! Vi snakket jo med dem, og jeg ønsker dem lykke til! Håper vi sees en annen gang i Jotunheimen, regner ikke med at denne turen tok fra deg lysten!