Skitur til Mulhacen 3482 moh i sør-Spania 5.jan 2004

[Erling]

Turen vår til Spania startet i Granada hvor vi håpet å få oppleve både Alhambra og slalåmkjøring i Sierra Nevada. Det var imidlertid en del regn når vi var der, og den eneste fine dagen benyttet vi til å kjøre slalåm i Sierra Nevada. Vi overnattet for øvrig for 40 € rommet på hotellet Labella Maria i Pinos Genil (ca 800 moh) og omlag 8 km fra Granada og 20 km fra de 2-4 ganger dyrere hotellene oppe i selve skianlegget. Etter å ha sjekket værprognosene på internett fant vi ut at lavtrykket over Italia ville holde stand enda noen dager og at høytrykket ved Azorene etterhvert ville skli innover mot Spania mot slutten av ferien vår. I mellomtiden ville det bli nordlig vind, og noe nedbør, men mest i nord-Spania. Vi fant derfor ut at det var best å ta for seg av kultur i Andalucia først, og planla toppbestigningen 4-5. januar.

Og det var et lykkelig valg. Etter Sevilla og Cordoba kjørte vi fra Cordoba til landsbyen Capileira (ca 1500 moh) på sørsiden av Sierra Nevada 3.januar og overnattet på hotellet Fica los Llanos (65 € for rommet) som foreslått av Petter. Bra hotell og maten her syntes vi var bedre enn i restauranten lenger ned i gata. I Capileira kjøpte vi inn kartet "Sierra Nevada - La Alpujarra" i målestokk 1:40.000 og med rutenett ED50 som på norske kart. Ellers fikk vi tid til litt rekognosering, slik at vi i hvert fall fant ut hvor vi skulle starte søndag 4.januar.

Hotellet hadde eksepsjonell sen frokost - 08:30 er i hvert fall for sent hvis man planlegger Mulhacén som en dagstur. Men vi spiste frokost her og kjørte oppover veien GR411. Med tohjulsdrift og sommerdekk kunne vi kjøre til en parkeringsplass på 2053 moh. Deretter var det stedvis is og snø opp til dit veien er sperret med bom ved 2160 moh. Jeg kan for øvrig legge til at jeg for tolv år siden kjørte hele GR411 fra Granada til Capileira i oktober måned med en Renault 5, men det var skyet og jeg fikk egentlig ikke sett så mye. Den gangen gikk jeg opp til Pico Veleta (3398 moh), men det var ikke mer enn en 5-minutters tur. Nå er ikke veien lenger åpen for slik trafikk og jeg vet egentlig ikke om vi hadde lov å kjøre der den gangen heller.

Vi startet å gå klokken 10.15 med sekk og ski på ryggen og gikk opp til nevnte bom. Deretter fant vi ut at det derfra var best å ta en snarvei gjennom skogen rett oppover ryggen.

Ved cirka 2320 moh kom vi ut av skogen og nå var det bare snø oppover, og det var på tide å ta på skiene. Nå bør det nevnes at jeg hadde tatt med meg mine Scarpa T3 plaststøvler, Rottefella Chilli-bindinger og et par Telemark carving ski. Definitivt altfor tungt utstyr for denne turen. Lene hadde helt vanlige norske fjellski med stålkanter og lite innsving, 75 mm bindinger og Asolo Morgedal skistøvler. Helt greit skiutstyr for Mulhacén. Forskjellen i valg av skiutstyr gjorde nok sitt til at jeg var sinken oppover, mens Lene kjørte saktere når det gikk nedoverbakke.

Oppover holdt vi for det meste noe vest for ryggen da det blåste østlig vind - antagelig lett til frisk bris på de utsatte stedene. Klokka 14 nådde vi området ved Alto del Chorillo på 2711 moh hvor vi diskuterte hvorvidt vi skulle prøve å nå toppen samme dag eller først overnatte på hytta Refugio Poqueira. Uten forutgående akklimatisering (jeg syntes allerede jeg kunne merke en liten murring i hodet pga høyden) og siden det var så sent på dag fant vi det sikrest å overnatte først. Hytta nådde vi cirka 14:45 og brukte altså 4,5 timer opp dit i ganske rolig tempo og med to innlagte spisepauser og en pause hvor vi tok på oss skiene.

Hytta Refugio Poqueira er en helt grei hytte i vanlig alpestil - altså noe enklere enn det DNT har å by på. Den er betjent og serverer frokost og middag og kan også levere lunsjpakker til turistene, noe vi benyttet. Middagen var overdådig: suppe, spaghetti Bolognese, kottelletter og dessert. Frokosten tilsvarende enkel ! Lunsjpakkene de laget var imidlertid bra. 65 € kostet overnatting og all bespisning og drikke for oss to. Beliggenheten til hytta er utmerket og noe beskyttet for vinder fra nord og øst. Man ser Pico Veleta på 3398 moh, middelhavet og helt til Rif-fjellene i Afrika.

På mandagen var vi oppe tidligere. Frokost ble servert 07.30 og 08.45 var vi klare til å gå. Vi startet for øvrig samtidig med et par fra Barcelona utstyrt med alpine bestigningsski med stegjern. De tok en direkte rute fra hytta til toppen og ankom der en time før oss. Vi derimot utstyrt med skifeller under skiene valgte den noe slakkere varianten delvis tilbake samme vei som vi kom dagen før og deretter opp "Canada de la Iglesia" før vi nådde ryggen ved omlag 2920 moh. Det merkelige var at vi tidligere på dagen hadde litt vind; kanskje laber - lett bris; her oppe var det praktisk talt vindstille. Temperaturen hadde nå også begynt å stige litt. Ved hytta var det omlag -3ºC om morgenen; her var det over 0ºC. Turen videre mot toppen la vi om Mulhacén II på 3362 moh, primærfaktoren er knapt mer enn 2 meter. Langs denne ryggen var det ganske avblåst og steiner stakk delvis opp. Fra 3100 moh var det bedre snødekning noe øst for ryggen.

Hovedtoppen Mulhacén på 3482 moh (avhengig av hvilket kart man ser på) nådde vi 13.15, altså 4,5 timer fra hytta inklusive en innlagt matpause. Utsikten fra toppen er formidabel og jeg lurer på om det er noe fjell i vest-Europa som gir større utsikt. Vi så blant annet Rif-fjellene i Marokko (Middel- og høy-Atlas er antagelig for langt borte), middelhavet og Granada fra toppen og forøvrig en stor del av sør-Spania. Her oppe var det vindstille, praktisk talt skyfritt i 360º og omlag 0ºC.

Etter tyve minutter på toppen satt vi avgårde nedover. Pga mye vind var snøen vindblåst og lå i bølger store deler av nedoverturen slik at gleden ved utforkjøringen dessverre ikke ble så veldig stor. Snøen var også hard bortsett fra i en del lavereliggende og solvendte områder hvor jeg til slutt kunne legge inn noen Telemarksvinger og få noe valuta for de tunge skiene mine. På vei nedover fulgte vi stor grad veien helt fra "Canada de la Iglesia" til veibommen ved 2160 moh. Bilen ankom vi etter knapt tre timer etter en lengre matpause og omkledningspause - det ble nemlig betydelig varmere utover dagen. Knapt to timer senere fant vi oss et greit hotell ved stranden i Almunecar ved middelhavet !

Som en oppsummering vil jeg si at Mulhacén egner seg ypperlig for en "vårskitur" midtvinters for norske turister i sør-Spania. På den annen side: de som reiser til sør-Spania er kanskje ikke så ofte interessert i snø, ski og fjell ? Hvor lenge utover vinteren snøen ligger så lavt som 2200 moh slik vi opplevde det vet jeg ikke, men hvis snøen ligger så lavt i februar eller mars vil det også gi mulighet for flottere nedkjøring enn det vi opplevde da snøen ville vært mykere ut på dagen på den tiden av året.

Valget mellom 1 eller 2-dagers tur til Mulhacen avhenger litt av hvor god form man er i og kanskje også hvor godt man takler høyden. Overnatting på Refugio Poqueira tror jeg hjalp på vår høydeakklimatisering og vi unngikk hodepine på toppturdagen. Som en dagstur på ski tror jeg vi ville brukt 10-12 timer under de gode forholdene det var 5.januar. Folk i bedre form, og med vanlige norske fjellski, kan sikkert gjøre det på 8 timer. Vi syntes det var mer behagelig og interessant å dele opp turen i to etapper. Avstandene vi gikk var ca 9 km første dagen til hytta. Neste dag var det cirka 6 km vi gikk til toppen og deretter 11 km nedover igjen.

Helt til slutt vil jeg si at jeg ikke kan anbefale noen skitur fra skianlegget under Pico Veleta til Mulhacen dersom man ikke er utstyrt med stegjern, isøks og en del andre remedier. Området er svært bratt og det er mye opp og ned. Det går riktignok en vei her, men den er nedsnødd så høyt oppe. Om sommeren ville det imidlertid vært enklere å gå der.