Dårlig sikt

[Svein]

Har slitt med et (vinter)problem lenge uten at jeg egentlig har gjort noe særlig med det

Problemet mitt er at når det er dårlig sikt, spesielt i snøvær (også tildels når det er opphold og flatt lys), blir jeg kvalm/uvel og får dårlig balanse (svimmel). Blir helt disorientert og satt ut. Bortover-ski er ikke noe problem, men med en gang det blir litt fart og raskt nye situasjoner å forholde seg til får jeg problem.

Noen andre som har dette problemet eller vet hva det kommer av, evt. hva jeg kan gjøre ??

Har vurdert å stikke til legen for å sjekke om der er medikamenter som kan hjelpe meg. Har prøvd ulike typer skibriller uten hell.

[hilmersen]

Jeg har ikke noen erfaring med problemet ditt, men jeg vil tippe at du ville få det bedre hvis du konsentrer deg om å se langt fremover - fokusere på noe fast. Jeg tror også at du bør se på hvordan du demper slag o.l....og kanskje kjøre saktere.

Jeg sliter selv med sjøsyke, og det eneste som hjelper der, er for meg å være nær vannet å fokusere på noe langt bort.

[Tom]

Hei Svein!

Slik du beskriver problemet ditt kan det være et fenomen som kalles "whiteout". Det oppstår fordi alt er hvitt og kontrurløst rundt deg. Jeg kan ikke gi noen faglig forklaring på hvorfor det skjer, men det er i hvert fall større sjanse for å få det når man er sliten.

Selv har jeg bare opplevd det en gang, men det er noe man aldri glemmer. Fattern og jeg hadde gått langt i meget tett tåke mellom Glitterheim og Memurubu (Styggehøbreskaret). Det var overhode ikke konturer å se. Det som skjedde var at jeg fikk noen slags hallusinasjoner som gjorde at jeg trodde skiene gled avgårde selv om jeg sto helt stille. Dette medførte at jeg kunne stå rett opp og ned, og så gå rett på trynet, noe som i utgangspunktet så komisk ut for fattern. Men langt fra folk som vi var skapte det en betydelig bekymring. Etter å ha falt fra stillestående stilling en ti ganger klarte jeg å komme meg nedover mot Memurudalen, og alt gikk bra.

Jeg tviler på om det finnes noen enkel løsning på problemet ditt, men det kan kanskje hjelpe å bruke briller som forsterker konturene i terrenget, slik at det ikke virker som om du ser inn i et hvitt A4-ark. Et annet godt alternativ er å unngå kombinasjonen hvite vidder og tåke.

[Svein]

Takk for svar Tom!

Situasjonen du beskriver etter turen deres mellom Glitterheim og Memurubu kjenner jeg godt. Følelsen er da ikke helt på topp nei.... Jeg ramler "alltid" når jeg prøver å stoppe opp. Klarer aldri å finne balansen, det er helt jævlig.

Skal legge noen kroner ekstra i et par nye skibriller for å se om det hjelper.

[Svein]

Har leita litt på web'en og funnet at whiteout er kjent for både skigåere og flygere. Et par linjer jeg har funnet:

- ”Whiteout conditions” kan forekome ved tett snøver. Du ser ingenting, veit ikkje opp og ned, og helikopteret du sit i, styrtar.

- Nedrennet var ikke helt problemfritt. På grunn av den dårlige sikten til å begynne med var det faktisk ikke lett å kjenne om en var i bevegelse eller stod stille.

Jeg er sannsynligvis (uheldigvis) ekstra disponert for dette fenomenet siden jeg blir så lett rammet.

Dersom andre har info og bidra med takker jeg for det. Da først og fremst for å forebygge.

[OleG]

Whiteout betyr vel egentlig bare at lysforholdene fører til at det ikke blir noen skygger samtidig som både snøen og "horisonten" er helt hvit. Man befinner seg dermed i det store intent rent visuelt, noe som gjør det vanskelig å orientere seg fordi man ikke har noen referansepunkter.

Dermed kan også balansen få litt problemer. Jeg har opplevd noen ganger følgende: Jeg har kjørt i nedoverbakke i motvind og trodd jeg har hatt en viss hastighet. Tilfeldigvis har jeg sett ned på bakken og sett så vidt av teksturen i snøen at jeg faktisk står stille. Dette har kommet som en overraskelse for hjernen som impulsivt reagerer med å kompansere for en stopp som ikke har vært tilfelle, slik at jeg har lent meg bakover og falt. Til stor glede mine turkamerater, og også litt for meg selv. Akkurat dette er nok ikke så uvanlig under nevnte forhold.

[Gjest Anonymous]

Kjedelige saker Er bra å se det ikke stopper deg i hvertfall!

En kammerat har hatt lignende opplevelser. Han brukte solbriller. Og han mente det hjalp å ha på seg en skyggelue, for å få noe annet i synsfeltet. Og i tillegg festa diverse ting på skituppene som han så på Tror det var noen lokk fra Nugatti-bokser! Nå har han skrudd på litt større, og av treverk. Kommer til å lette i utforkjøringa

Kanskje sjekke med en optiker i tillegg? Kan hende de har vært borte i dette før, og veit om noe lurt.

Lykke til!

[Torgeir]

Jeg har opplevd noen ganger følgende: Jeg har kjørt i nedoverbakke i motvind og trodd jeg har hatt en viss hastighet. Tilfeldigvis har jeg sett ned på bakken og sett så vidt av teksturen i snøen at jeg faktisk står stille. Dette har kommet som en overraskelse for hjernen som impulsivt reagerer med å kompansere for en stopp som ikke har vært tilfelle, slik at jeg har lent meg bakover og falt.

Kjenner meg svært godt igjen i denne beskrivelsen... Kjørte nedover en noenlunde bratt bakke i motvind og tåke. Jeg følte at dette gikk fortere og fortere, og mistet til slutt balansen. Da falt jeg bare rett til siden, og det viste seg at farten var tilnærmet null... Prøvde på nytt, og etter kort tid skjedde det igjen. Kikket bak meg, og jeg hadde bare kommet ca. 3 meter fremover... det føltes som 300!

En annen gang ble jeg overrasket av tåke på skitur på Dovrefjell. Forsøkte å gå etter kompasskurs. Hadde kompasset hengende på brystet og sjekket det ofte. Men da jeg kikket bakover så jeg at sporene gikk i en bue mot høyre. Jeg var altså ikke i stand til å holde stø kurs mer enn et par meter når jeg ikke hadde noe punkt å orientere etter. Løsningen ble å gå med kompasset i en hånd og stavene i den andre.