Smørstabber 05.05.2007 - Et korstog på kryss og tvers

[eaa]

Behagelig start
Etter et sant virvar av mail og sms ble det omsider klart at de fleste faktisk kunne bli med denne helga, i det minste én av dagene. Vi endte opp på Krossbu, hele 11 stykker lørdag morra, noen hadde overnattet, andre kom opp på morrakvisten. Avgang var satt til kl. 0700, men som vanlig med så mange deltakere, ble vi en drøy halvtime forsinket før vi kom av gårde på skaren. Sola strålte kvit og skarp, og noen lave tåkedrag fylte daler og lavdråg vestafor oss, idet vi alle tok iveg retning Leirbreen og Smørstabbene, mot noe som tegnet til å bli en praktdag over fjellheimen der framme.

”Vi” besto av (i alfabetisk orden, siden jeg ikke har noen rulletekst):
Arve, Bjørn (Panda), Erik, Henrik (Parbat), Lars, Nils, Per Rune, Ragnhild, Rasmus, Robert og Roger.
Og mange hadde forskjellige mål for dagen, alt etter ambisjoner, hva man hadde vært på før, hadde lyst til osv. osv.
Men vi skulle alle være i Smørstabbene, og regnet med å treffe på hverandre litt sånn til og fra igjennom turen.

En start kl. 0740 fra Krossbu etter overnatting, og med utgangspunkt på 1260 moh, må jeg innrømme opplevdes som særdeles lettvint og komfortabelt. Man har jo liksom vent seg til å starte hjemmefra kl. 01-03 et sted, for så å forsere fjellskauen fra 700-900 moh mot snaufjellet. Så dette var skikkelig luksus!

Vi slingret og slarket i flokk og følge opp motene retning Leirbreen, og praten gikk lett og løst om det meste. Rart med det når åndsfrender møtes gitt, man føler seg liksom lett hjemme da! Panda gikk på lette ski, med stålkanter kun langs midtpartiet, og uten feller. Dette var ikke bare enkelt, idet den grovkornede isaktige morraskaren ga elendig feste, uansett smørning. Det ble å henge på arma oppover, og de fleste vet vel hvordan det er... Et par std. 60 mm feller passet ikke på skia heller, siden festebøylen var bredere enn skituppene. Roger hadde med et par smale kortfeller, med dette var heller ingen suksess, da disse har ei lita buet metallplate i forkanten av selve fellen, og denne metallplata løftet skia 3-4 mm opp på det harde underlaget, nok til at resten av fellen ikke ga noe feste. Redningen ble at Nils hadde et par lange 40 mm feller i sekken. Etter at disse kom på plass, svettet ikke Panda fullt så mye lenger! Moralen altså: bruk langfeller! Det er det eneste som duger i bratt lende på variert føre.

Rundt Leirbreen tårnet nå dagens mål seg til himmels omkring oss. Robert hadde de mest seriøse ambisjonene, han skulle helst oppå alt, unntatt Storebjørn hvor han har vært før. Jeg og Roger skulle på Store- og Veslebjørn, samt Sauen og Kniven. Ragnhild, Rasmus og Per Rune skulle helst på Storebjørn og kanskje Sokse, mens resten tok det litt mer som det falt seg. Kopplamma Lars og Arve var mest ute etter frisk nedkjøring, og siklet på langnakken ned fra toppen av Storebjørn til Bjørneskaret, samt kanskje renna nedatt fra Sokse. Nils har jo vært på alt før, men ville en tur til på Storebjørn. Åkke som er, vel oppe på Leirbreen et stykke, tar vi ei pause før vi ”går hver til sitt”.

Robert har allerede dreid av og sitter som en liten prikk nedpå breen nedunder Kalven, og taper helene. Han hadde nye ski, og nye sko, og dette var faktisk hans første skitur til fjells noensinne! Han har mange 2k i boks Robert, men altså ingen på ski - før nå. Kvekt å ta peiling på 8 nye 2k på den aller første skituren!

Spredning
Etter rasten går Ragnhild, Rasmus, Per Rune og Panda iveg mot Bjørneskaret. De syntes at egga mellom Skeie og Veslebjørn så vel luftig ut, og ville heller runde Veslebjørn på østsiden og til topps derfra. Roger står allerede oppe i skaret og venter på dem. Ikke rart han måtte vente heller, for en vaier på hans Rottefella Chili binding var tvers av! Dette ble fikset på McGyver-metoden , med noen snorer og lisser til erstatning for vaieren. Ikke særlig stabilt, men skoen hang da inne i bindingen på et vis. Vi ser at Robert stadig vinner høyde borte i Kalven/2034, mens Parbat parkerer sekk og ski i brebratta oppunder Skeie/2118, og tar iveg mot denne solo. Lars, Arve, Nils og meg stabber så iveg imot bandet på egga mellom Skeie og Veslebjørn/2150. Nils og jeg akter å sjekke ut en mulig PF10 der oppe, midt ute langs egga, litt vest for laveste på bandet. Den stadig brattere snøbakken blir også hardere og hardere, så skia må snart på sekken, erstattet av stegjern. Disse gjorde virkelig nytten i den ennå harde snøflanken, for sola tar sent her, eller nesten ikke, i denne skyggefulle nordvendte hellingen.

Egga der oppe mellom Veslebjørn og Skeie er drømmeplassen denne dagen! Med masser av luft under vinga, der Skeies nydelige overhengende profil steiler vestafor oss, og i motsatt ende av egga svartner storstupene i Veslebjørns skyggeside. Og under oss på begge sider av knivseggen; de i sannhet massive vindgrytene i Smørstabbreen under sørstupet på Skeie, og i Leirbreen under foten av Veslebjørn og Bjørnungen. En himmelhøg og uhemmet utsikt over både Leir- og Smørstabbreen gir en flyvende følelse av flukt og overhøyde, og de brudehvite breflatene ser silkerene og urørte ut her oppefra. I vest rager Hurrunganes kjente skyline, og særlig Fannaråken/2068 og Steindalsnosi/2025 ser lekre ut herfra, over den hvite stasduken som Fannaråkbreen utgjør der ute.

Vi rusler oppom den potensielle PF10’ern. Den ligger et sted på grensa - kanskje, kanskje ikke. Høydeuret til Nils gir ikke oppløsning nok til å stadfeste, men nå har vi da for sikkerhets skyld vært der! Jeg nevnte vindgrytene - jeg er så fascinert av slike! Så spennende å rusle langs kanten på dem, de gir slikt liv og variasjon i bremiljøet og fjellheimen. Og de har alltid så vakre linjer og strøkne former! Hehe, så derfor må de vel også være hunkjønn, altså ei vindgryte?! Og denne dagen var de ekstra lekre, idet tidligere mildvær hadde avsatt et slags drenasjemønster nede i dem. Nå så de nesten ut som en stripemønstret silkebrokade, en kjempeduk varlig lagt ned langs fjellføttene, i påvente av en kalasdag som denne...

Stående på PF10-kandidaten, venter Nils og jeg på at Parbat skal dukke opp på toppen av Skeie. Tenkte kneppe et par bilder av ham på toppen. Men det varer og rekker, og kopplamma rusler iveg imot Veslebjørn imens. Nå ser vi også Robert komme etter opp mot foten av Skeie. Han parkerer sekken ved Parbat sin, og tråkker iveg opp den hylbratte snøsida mot Skeie. Samtidig oppdager vi også Panda, som synes gnyttliten der han rusler forbi foten av Sokse/2189 i retning Sauen/2077. Men vi gidder ikke vente på Parbat lenger nå, så vi rusler etter kopplamma østover egga. Ute til høyre ruver nå Storebjørn/2222, sjølveste bjønnbinna i bjørnefamilien. I strølyset nedover nakken på bjørnen, ser vi sporstreif og flere folk som maurer og kravler seg oppover mot toppen. I det hele tatt er det mye folk i området denne dagen, overalt fra Gravdalstind/2113 i sør til Store Smørstabbtind/2208 i nord. Men det er ikke bare folk her opp heller, for foran oss bortetter egga piler en lemen i vårsola. Den klatrer til og med rett over sekken min som ligger nede på bandet, og holder seg foran oss i nærmere 100 meter, før den tar ned i ura på solsida og forsvinner.

Om litt ser vi at gjengen som rundet på østsiden har kommet til topps på Veslebjørn. Kopplamma Arve og Lars er snart oppe de óg, mens Nils og jeg somler med fotografering og beskuelse av div bre- og fjellpartier. Da ser vi at Robert plutselig kommer ned igjen til sekkene nedunder Skeie. ”Hæ? Hva er det han driver med’a? Og hvor er Parbat?” Det viste seg at Parbat først ble betenkt ved et litt kjipt crux langs egga før toppen, og hadde egentlig snudd. Robert hadde mistet en hanske, og denne skled ned snøbratta nesten helt ned til sekkene igjen ! Etterpå gikk han atter opp, møtte Parbat, og sammen gikk de til topps.

PF-virus
Da Nils og jeg var oppunder Veslebjørn, møtte vi de andre som da var på veg videre mot Storebjørn. Idet vi topper ut, drar også Lars og Arve etter, på ski rett ned fra varden ! Ikke akkurat skiterreng for de fleste dette! Men gutta står på, og snart fyker de ut på bandet nedenfor retning Storebjørn. Men det krever nok stødig randonnéutstyr tør jeg tippe. Å sleive nedover ryggen der med mjuke lærsko og løs hel er nok ikke noe sjakktrekk. Kan nok fort bli løse tenner også av det, tror jeg! Og ikke er det langt utpå kantene heller...

Etter mer fotografering, rusler Nils og jeg etter vi også. Ute langs bandet mot bjønnbinna går vi forbi en kul som Nils myser mistenksom på. ”Ned til bandet frampå her er det 20 hm” sier han. Vi ser oss tilbake, og sier ”Ja da må det da være 10 hm til bandet bak oss også..?” Så ser vi på hverandre, gliser, og snur! Vi rusler så 50 m tilbake og opp på kulen. Sånn “just in case” bare. PF10-viruset synes å ha en viss effekt, må jeg vel blygt innrømme!

Bjønnbinna
Her oppe var vi atter samlet, med unntak Robert, Parbat og Panda. Robert sto da på Veslebjørn, Parbat var på veg mot Kniven, og Panda var vel på Sauen omtrent. Utsiktsmessig finner du mange topper bedre en Storebjørn. Toppflata er litt for stor til å gi det helt store suget, og flata mot den østre toppknoken tar vekk mye av dramatikken man føler på mer alpine topper. Tror det var ”oyvindbr” som et sted kommenterte at Storebjørn er finere å se til enn fra. Gir ham medhold der. Men horisonten er jo like vakker som før, og under oss fyller fortsatt tåka Gravdalen, mens maisola gnistrer her oppe på bjørnens hvite isse. Mye folk var det også der oppe, så vi blir ikke lenge. Ryggen nedatt er helt planke, det er djup sti med gode trappetrinn hele vegen. De digre bresprekkene nede langs nakken er nesten usynlige, og ditto ufarlige. Snart er vi tilbake ved skia, og vi tar iveg på returen mot Bjørneskaret. Vi gidder ikke ta av fellene, men skurer ut nedkjøringa over Bjørnebrean til laveste under Bjørnungen/2110. Skurer gjør dog ikke kopplamma, som kommer uten feller lik to børsekuler ned bjønnakken, rett fra varden. Dæggern, det gikk jaggu fort ! Like før dem dro en enslig snowboarder ned på samme måten, men dreide øst og ned til Tverrbytnet, for til slutt å ende nedi Leirdalen et sted. Under Bjørnungen er snøen slushet og våt. Digre kalvinger fra skavlekammene over oss ligger blåhvite i solsida, og over oss steiler sørveggen på Sokse, imot en himmel så blå som den noensinne kan bli. Vi peser oss i solvarmen oppatt til skaret, hvorfra vi atter skuer Leirbreens solblanke flater. Herfra dro Rasmus ned igjen til Krossbu. Han ville nyte resten av helgedagen med en øl i solveggen. Hørtes fristende ut, mente vi andre også. ”Joa, bedre enn en helgedag i Gausdalen ihvertfall”, gliste Rasmus, og refererte en kamerat derfra som påsto at ”i Gausdalen er hembrent’n så dårlig at folk gruer seg til helga!”

Ny samling
Men det gjenstår jo ennå flere av toppene på agendaen, så mens Rasmus peiler seg inn på solveggen, rusler vi andre videre mot Sokse. Ikke alle skal opp dit, og etter litt fordeling av stegjern og isøkser (ikke alle hadde med slikt), rusler jeg i forvegen videre til Sauen/2077. Ved foten av denne treffer jeg på en blid kar som sitter velbalsamert i solsteika og gumler på en gårsdagens rosinbolle. Snart kommer også Nils og Roger etter, og karen røper da at han gjenkjenner oss fra web’n! Dette viser seg å være en annen FjellForum-signatur, nemlig ”Erik”. Artig å stadig treffe nye FF-fanter i fjellet ! Vi slår av en trivelig og spøkefull prat, før vi belager oss på å tusle opp på Sauen. Mens Nils soler seg ved fjellfoten, stikker Roger og jeg til topps, dagens nest siste 2k for vår del. Sokses nordrygg sees fint herfra, og et veivalg dit opp lar seg lett definere, påvist av et sammenhengende snøbelte mellom stupene, langs ryggen hele veien opp. Den omdiskuterte PF10’ern ute på Sokses østrygg sees også vel herfra, men jeg skjønner godt at den trekkes sterkt i tvil. At den har noen PF av betydning kan ikke påstås sett herfra ihvertfall.

Vel nede kommer resten av gjengen etter fra Sokse. Lars og Arve har kjørt renna nedatt på ski ! De fornekter seg ikke de gutta der gitt! Vi venter mens de også stikker oppom Sauen. Snart drar vi så samlet videre til Kniven/2133, dvs. uten Robert som nå har nådd Sokse. Han har etter soloraidet til Kalven ligget ”en topp” bak oss i hele dag. Vi piler så i følge til topps på dagens siste. ”Cruxet” i Kniven er vel egentlig bare et lite enkelt klyvepunkt, som ikke volder noe hodebry, hverken opp eller ned. Vi nyter ettermiddagssola og tar dagens siste toppbilder. Øststupet på St. Smørstabb/2208 er bent fram imponerende herfra. Storebreen nedover mot Leirdalen er like silke som de andre breflatene, og de rundere formene på Veslfjelltind/2157 og Loftet/2170 hvitner mot nord foran Breheimen. Ahh, bærre lækkert da sju! Vel nede igjen ved innsteget, kommer også Robert etter. Han er dausliten . Har vært det siden nedkjøringa fra Kalven sier’n. Det totale fravær av skiteknikk ga ham krampe allerede der, da han ploget ned de isete bratte skareflankene til Leirbreen igjen. Han hadde falt et utall ganger, men trasset seg lettere forslått stadig videre, og nådde alle dagens 8 2k med pågangsmot og trass! Det må jeg si er bra jobba, Robert! En skidebut du kan være stolt av! Men han gledet seg ikke akkurat til den lange nedkjøringa over Leirbreen da... Robert krafser seg så til topps på Kniven, mens vi andre slanger oss i solhellinga ved fjellfoten. Det er lunt, det er sol, det er varmt, det er vår... Kan man bedre ha det enn dette?

Herlig
Omsider er troppen komplett, og vi tar iveg ned breen. Denne er totalt sprekkfri, med unntak av et større høl utpå isflata rett nedunder St. Smørstabbtind. Så her er det bare å koste på. Herlig! Snøen er mjuk og skia skjærer godt i svingene. Noen kjører utforstil, noen slalomstil, noen telemarkstil, og noen kjører uten stil..!

For å tyne det siste ut av dagen, slipper Lars og Arve seg rett ned snøbratta i nordveggen på Leirhøe/1669 nedenfor Leirbreen. Noen damer kommenterer måpende at ”De er da ikke vettuge!” Og det har de jo rett i! Dårlig sjekketriks lell, altså!
Solsvidde og fornøyde er vi tilbake på Krossbu. Rasmus har nytt livet i solveggen, og på ny blir det full spredning. Noen skal hjem, og noen skal overnatte. Og mens sola stadig synker lavere i vest, og kvelden kjølner, kan Robert omsider kjempe seg ned den aller siste bakken mot Leira... En skitur han definitivt vil huske - lenge

[eaa]

Og mer bilder:

[Robert]

Takk for fyldig tur-rapport, Erik. Bringer tilbake fine minner. Dette var en herlig dag, en flott skitur, og en ypperlig debut på fjellski. Det var en tur der jeg ble sliten på en helt annen måte enn jeg er vant med. Den totale mangel på utforkjøringsteknikk med fjellski på bena gjorde meg rimelig anspent og i lårene var krampa et faktum allerede i nedkjøringa fra Kalven. Kombinert med at jeg ble dehydrert pga altfor lite væske på en solfylt dag, fikk jeg slite med å bli kvitt krampene hele denne dagen.

Jeg skal innrømme at både Bjørnungen og Saksa ble vurdert både en og to ganger under mine utallige uttøyningspauser, og på vei opp igjen til Bjørnskaret etter nedkjøringen fra skaret mellom Veslebjørn og Storebjørn var det nærmest ingen tvil: Saksa kan jeg enkelt ta fra Geita med støvler på bena en annen gang. Men når jeg først kom til foten av fjellet, så var både dagen ung, været uslåelig og fjellet utrolig attraktivt. Jeg konkluderte med at Saksa er rett og slett for fristende. Til syvende og sist fikk jeg jo med meg alle 8 toppene denne lørdagen. Det må jeg innrømme at er veldig behagelig nå, men det var langt fra behagelig i nedkjøringene til Krossbu. Bena bar rett og slett ikke, og jeg tror jeg passerte 30 mer eller mindre kvalifiserte supertryn i nedkjøringene.

Men det var jo fantastisk artig. Noe å gjenta!

[hpk]

Jasså, så det var dere ja som stod turkåte og skravle på tunet på Krossbu en halvtime før jeg egentlig hadde tenkt å våkne....

Ellers en flott og utfyllende rapport med flotte bilder.

Ellers lurer jeg på om vi kanskje hadde følge med ett par av gjengen avbildet på Storebjørn på tur opp mot Storbreahø på søndagen

[Terje WJ]

For et vær! Særlig 17_På sølvfat.jpg får en til å innse at dette dreier seg om mer enn toppturer og nedkjøringer. Jeg skal først på tur om noen dager, men fikk allerede turfølelsen av å se på disse bildene.

[Bjarne Lindholdt]

Takk for kjempefin tur-rapport med utsøkte bilder, Erik. Rapporten din gir mersmak på turer i dette herlige området.

På bildene dine fikk jeg se Saksa, Kniven og St. Smørstabbtind fra interessante vinkler, som gir inspirasjon til nye turer, idet jeg har planer om en ny travers mellom Saksa og St. Smørstabbtind.

[Erik]

Stemmer det at jeg støtte på dere ved foten av Sauen (Er det det den het? )

Merkelig nok har jeg fått inntrykk av at dere drar på de virkelige strabiøse og langvarige turene. Imidlertid har jeg sjeldent sett noen i så bedagelig tempo og så avslappet mentalt sett, tilsynelatende uten ambisjoner om å gå på noen topper, som eaa og Nils, med sistnevnte i en klasse for seg. Mest overraskende var at dere tok en pause 30m under en 2k!! Nei, først bestiger man toppen, deretter tar man pause!

Skulle nesten tro at Nils het Faarlund til etternavn.

Men det skal sies at det er hyggelig å treffe på folk som klarer å slappe av og virkelig nyte fjellturene, istedenfor å rase opp mest mulig på kortest mulig tid.

[Ole-Petter]

Takk for fin-fin rapport, og lekre bilder. Leste jeg rett, at noen sto på ski ned renna fra toppen av Saksa? Det er jo helt sykt!?

[panda]

Jepp, dette var en veldig fin skitur. Hyggelige folk å traske opp Leirbreen med. Rasmus kjente jo svigerfar fra folkedansmiljøet på Lillehammer, så vi hadde jo litt å prate om. Hadde forøvrig tenkt meg på alle toppene som het noe med "Bjørn" men sånn ble det ikke. Storebjørn hadde jeg fra før (den ligner litt på en panda!!)

Fungerte egentlig helt greit med tåspissbindinger og løypeski. Eneste er at det hadde vært greit å ha mulighet for stegjern, men orket ikke bære med fjellstøvler heller. Tynne skisko med plastikksåle er innmari gøy og glatt å gå med på stein og fjell.

Må ha vært ganske trøtt for jeg klarte å sovne ute på selve breen mens jeg tittet på små prikker som raste opp og ned på Kniven og Sauen.

Utvalget i baren på Krossbu var forresten slappe greier. Omtrent ikke en malt å se jo!

[Roger]

Som vanlig en flott turrapport Erik. Dette var en ordentlig kosedag i fjellet, hvor vi faktisk kunne slappe av på breen mens andre fløy på toppene Fullt så morsomt var det ikke at bindinga røyk! 1000 høydemeter med morsom kjøring gikk rett i vasken Men jeg har jo ihvertfall lært at det lønner seg å ha med seg litt mer enn skoreimer på tur....

Leste jeg rett, at noen sto på ski ned renna fra toppen av Saksa? Det er jo helt sykt!?

De gjorde det, men ikke helt fra toppen tror jeg. Der er det vel for smalt, men renna ellers er vel helt kurant å kjøre med det utstyret de har....

For spesielt interessert ligger det flere bilder her; http://picasaweb.google.com/Rsoleim/20070505StorebjRn

[eaa]

Saksa kan jeg enkelt ta fra Geita med støvler på bena en annen gang.

På bildene dine fikk jeg se Saksa, Kniven og St. Smørstabbtind fra interessante vinkler, som gir inspirasjon til nye turer, idet jeg har planer om en ny travers mellom Saksa og St. Smørstabbtind.

Mer nyttig info om dette her:

http://www.fjellforum.com/viewtopic.php?t=3275

Jasså, så det var dere ja som stod turkåte og skravle på tunet på Krossbu en halvtime før jeg egentlig hadde tenkt å våkne....

Ellers lurer jeg på om vi kanskje hadde følge med ett par av gjengen avbildet på Storebjørn på tur opp mot Storbreahø på søndagen

Hehe, oppe om morran vettu!

Men det var nok ingen av oss i Storbreahøe søndag.

De fleste dro hjem lørdag kveld, og hva resten gjorde på søndag finner du her:

http://www.fjellforum.com/viewtopic.php?t=8628

For et vær! Særlig 17_På sølvfat.jpg får en til å innse at dette dreier seg om mer enn toppturer og nedkjøringer. Jeg skal først på tur om noen dager, men fikk allerede turfølelsen av å se på disse bildene.

Joa, fornøyd med 17_På sølvfat.jpg.

Bildet er stilrent i kraft av fine linjer og få elementer.

Skiløperne passerer ca. 1 km unna meg, der jeg sitter under Sauen og tjatrer med Erik nr. to.

Stemmer det at jeg støtte på dere ved foten av Sauen (Er det det den het? )

Imidlertid har jeg sjeldent sett noen i så bedagelig tempo og så avslappet mentalt sett, tilsynelatende uten ambisjoner om å gå på noen topper, som eaa og Nils, med sistnevnte i en klasse for seg. Mest overraskende var at dere tok en pause 30m under en 2k!! Nei, først bestiger man toppen, deretter tar man pause! Men det skal sies at det er hyggelig å treffe på folk som klarer å slappe av og virkelig nyte fjellturene, istedenfor å rase opp mest mulig på kortest mulig tid.

Mja, vi hadde god tid denne dagen, siden kun utvalgte topper skulle besøkes, mens andre i følget "måtte" over flere...

Derved kunne vi bare hoppe over noen bestigninger, og bare nyte dagen i vårsola.

Og Nils skulle jo ikke på flere der han satt, så han var vel i overkant relaxed, skulle jeg mene!

Når det er sagt, så er det ikke alltid man er såpass avslappet.

Ofte er programmet hardere ja - og iveren også!

Fullt så morsomt var det ikke at bindinga røyk! 1000 høydemeter med morsom kjøring gikk rett i vasken Men jeg har jo ihvertfall lært at det lønner seg å ha med seg litt mer enn skoreimer på tur...

Jada, en reservevaier bør alltid være med (samt verktøy for byttingen)!

Litt verre med stagbindinger alá Rottefella Cobra, men slike ryker vel nesten aldri heller.

Vedlegger også et bilde av St. Smørstabb sett fra Kniven, bare for å friste Bjarne litt, som akter gå topprekka helt opp dit.

Ellers glemte jeg å takke turfølget for turen! Praktdag!

[Nils]

Dette ble en akkurat så knakende fin tur som jeg hadde regnet med, og den perfekte oppladning til tiden som venter hjemme ganske snart med ennå mer bleieskift. For fjerde gang fikk jeg oppleve Smørstabbtindene i supervær, og fortsatt er det like gromt å rusle rundt på breene der med et og annet toppstøt som krydder. Denne gangen sammen med ekstra mange trivelige likesinnede.

Eaa har som vanlig gjenfortalt turen med glans, både med ord og bilder. Bilde ”4_Foran Skeie.jpg” er ekstra artig å dykke inn i, siden Arve og Lars har blitt med i forgrunnen og Parbat er med litt lenger bak på vei opp til Skeie. Dette gjør bildet så mye mer levende. Skeie sett fra denne vinkelen er jo fengslende alene, men her ble det satt en ekstra prikk over i-en.

Merkelig nok har jeg fått inntrykk av at dere drar på de virkelige strabiøse og langvarige turene. Imidlertid har jeg sjeldent sett noen i så bedagelig tempo og så avslappet mentalt sett, tilsynelatende uten ambisjoner om å gå på noen topper, som eaa og Nils, med sistnevnte i en klasse for seg. Mest overraskende var at dere tok en pause 30m under en 2k!! Nei, først bestiger man toppen, deretter tar man pause!

Skulle nesten tro at Nils het Faarlund til etternavn.

Nei, vi stresser vel ikke på tur vi. Har man kjørt så mange mil for å få en dag i fjellet, ja så benytter man tiden også. Toppambisjonene er nok tilstede og mang en gang er opplegget langt strammere, som eaa også er inne på, men vi ER i fjellet samtidig! Det er fullt mulig. Nå må jeg innrømme at min hunger etter 2k-topper har moderert seg kraftig etter 16. september 2006. Må si at tilværelsen med å tusle rundt og bare stikke oppom det ”man gidder” passer meg meget godt. Har ingen problem nå med å stoppe 30 m under toppen og så ta pausen der. Men noen Faarlund blir jeg nok aldri. Til det bor det en altfor stor toppinteresse i meg.

Men det skal sies at det er hyggelig å treffe på folk som klarer å slappe av og virkelig nyte fjellturene, istedenfor å rase opp mest mulig på kortest mulig tid.

Takk i like måte Erik! Fikk også inntrykk av at du heller ikke kjempet mot klokka.

[Bjarne Lindholdt]

Mer nyttig info om dette her:

http://www.fjellforum.com/viewtopic.php?t=3275

Takk for tipset Erik, det blir nok en tøff tur, kansje litt for mye, men der er jo ingen skam å snu

[eaa]

Det viste seg at Parbat først ble betenkt ved et litt kjipt crux langs egga før toppen...

Bare til info hekter jeg på et bilde som viser gunstigste veivalg opp Skeie, forutsatt snøføre som her.

Bildet tatt fra Sokse 19.06.2005 (http://www.fjellforum.com/viewtopic.php?t=3143).

Se nøye på bildet, og du finner våre fotspor greit.

Som framgår av sporene i snøflanken, sees et forsøk opp mot egga til venstre (øst), som kun ender mot noen

litt halvskumle hammer-passasjer oppe langs egga. Ikke gå opp der.

Neste forsøk havner på egga via et litt kinkig opptak, men man kommer likevel opp her.

Men videre retning toppen må man nedatt en kjip blokk fra kulen nærmest toppen.

Dette kan virke litt spooky, og det var vel her Parbat fikk betenkeligheter nå.

Svaret er den nederste traverserende sporrekka, som går nedunder egga hele vegen,

før den tar direkte opp sida på selve hovedtoppen. Denne er helt problemfri,

men flanken er brattere enn bildet gir inntrykk av, så vær bevisst og unngå utglidning!

[Håvard]

Super tur, flotte bilder og akkurat passe rapport erik

Du er "Het på grøten" for tiden ser jeg.

Utvalget i baren på Krossbu var forresten slappe greier. Omtrent ikke en malt å se jo!

Håper du tok opp dette på høyeste hold på Krossbu, panda.

[Erik]

Jeg har kun én ting å si til dere som klager over bråk på tunet utenfor soveromsvinduet og mangler i baren:

For bare noen få år siden, men likevel tydeligvis i en annen tidsalder, besteg Kim Dahlen samtlige 2k'ere uten å ha vært innom en eneste hytte

Men det er åpenbart at tidene har forandret seg

[Håvard]

Jeg har kun én ting å si til dere som klager over bråk på tunet utenfor soveromsvinduet og mangler i baren:

For bare noen få år siden, men likevel tydeligvis i en annen tidsalder, besteg Kim Dahlen samtlige 2k'ere uten å ha vært innom en eneste hytte

Men det er åpenbart at tidene har forandret seg

Med en bitteliten mulighet for at jeg tar feil:

Syns du skal få deg noen teltdøgn selv, før du blir fòr eplekjekk Erik

[Roger]

Jeg har kun én ting å si til dere som klager over bråk på tunet utenfor soveromsvinduet og mangler i baren:

For bare noen få år siden, men likevel tydeligvis i en annen tidsalder, besteg Kim Dahlen samtlige 2k'ere uten å ha vært innom en eneste hytte

Men det er åpenbart at tidene har forandret seg

Litt OT dette, men jeg syns ikke hpk klaget så veldig mye heller. Og ikke skjønte jeg poenget ditt heller. Gudskjelov finnes det sosiale mennesker i fjellet også, ikke bare folk som sover i soveposen alene på parkeringsplassen utenfor turisthyttene

[panda]

Jojo, Erik: folks preferanser er nok forskjellige. Noen foretrekker bibliotekbaren på Turtagrø mens andre trives bedre i soveposen til Kim. Sånn erre bare.

Heldigivis er fjellet stort sånn at det er plass til alle.

[Kim]

Hva skal jeg si? Jeg er ikke utpreget asosial, men jeg har alltid satt pris på å overnatte ute i og rundt Jotunheimen. Senger finnes det nok av andre steder. Så får vi se hva lille Ola på snart et år har i vente...

[Roger]

He he. Siktet ikke til deg Kim.... Jeg har hørt gjen nom felles venner at du er sosial... Poenget er at det må være rom for begge deler som Panda sier. Kompisen som startet denne diskusjonen sov på parkeringsplassen foran Krossbu. Da er det bedre å ligge inne

[panda]

Neida Kim, ikke et vondt ord om deg og teltet ditt. Det er sikkert et veldig bra telt! Ønsker man å sove i telt på fjellet bør det være åpning for det. En slags teltåpning.

Når jeg velger å støtte skotske landbrukstradisjoner skyldes det en bevissthet rundt felleseuropeisk kulturarv.

Dessuten finnes det jo lommelerker...

(Kjære moderatorer. Denne offtopictråden er i ferd med å hærpe Aaseths utmerkete turraport. Kan disse offtopicinnleggene flyttes langt pokkerivold til et sted der de gjør minst mulig skade. På forhånd tusen takk!!)

[eaa]

(Kjære moderatorer. Denne offtopictråden er i ferd med å hærpe Aaseths utmerkete turraport. Kan disse offtopicinnleggene flyttes langt pokkerivold til et sted der de gjør minst mulig skade. På forhånd tusen takk!!)

Ok da, tilgitt så langt - men helst ikke lenger.

La oss bare holde oss til turen i større grad herfra...

For alt er vel ikke sagt ennå - jeg savner bla. svar på et spørsmål fra en av bildetekstene:

Kalles egga vestover fra Veslebjørn mot Skeie også for Bjørneggen?

Eller ligger den helhetlig mellom Veslebjørn og Bjørnungen?

[Håvard]

Kalles egga vestover fra Veslebjørn mot Skeie også for Bjørneggen?

Eller ligger den helhetlig mellom Veslebjørn og Bjørnungen?

Vet ikke erik, men kan ha en personlig mening om det!

Syns Bjørneggen skal være mellom Veslebjørn og Bjørnungen. Det er jo virkeligg en egg!

Veslebjørn - Skeie syns jeg i beste fall kan kalles "Rygg".

Hehe, håper jeg ikke nå satte igang en diskusjon om rygg og egg

[Svein]

Jojo, Erik: folks preferanser er nok forskjellige. Noen foretrekker bibliotekbaren på Turtagrø mens andre trives bedre i soveposen til Kim. Sånn erre bare.

Hvor mange trives i soveposen til Kim, mon tro?