Noen som har erfaring med bruk av tau ved singel-vading over brede/ dype elver?

[Kristin]

Jeg går og lurer på om jeg skal ta med et 15-20 meters tau i sekken ( veldig tynt seiltau eller noe lignende, bør vel tåle opp mot 100 kg. - noen som har peiling? ) og bruke når jeg vasser?

Etter en telttur 16.-18. mai har jeg nok en gang fått erfare at det er litt skummelt å krysse elver alene... Siden jeg skal gå alene i juni/juli, regner jeg med at det vil komme et par skikkelige vadinger.

Jeg er ikke så veldig pysete, og krysser greit elver som går til (under)livet, da enten med vadestav eller gåstaver. På beina har jeg funnet en kjempegrei løsning - Jeg har sydd fotposer av en gammel regnbukse, og disse har jeg inni crockssandalene. Veier nesten ingenting. Posene går greit utenpå fjellstøvlene også, pluss at de er greie å ha på inne i teltet.

Men over til tau; jeg tenkte å ta med et 15 meters ( holder det, tro? ) tau slik at hvis jeg må krysse en kjempeskummel elv, finner jeg et tre (eller stein) - tar tauen rundt treet og knytter det rundt meg selv - og vasser over. Når jeg er på andre siden løsner jeg knuten og drar tauet til meg. Da har jeg ihvertfall en mulighet til å dra meg inn igjen hvis jeg blir tatt av strømmen.

Noen som har testet ut dette? Hvilken tau er best? Hva er prisen på skikkelig tau ( må være tynt, slik at det veier minst mulig)? Vet de selger på båtforretninger, skal ta meg en tur på mandag.

[RobinM]

Et lite spørsmål: Hvordan skal man klare å løsne knuten på treet/steinen når du er på den andre siden av elva?

[morten]

Tenkte først det samme, men tipper tauet må legges dobbelt, men da er det ikke bare å slå en knute rundt personen, da må det lages en ordentlig festeanordning. En utrangert lett gammel klatresele hadde vært ideelt. Men alt veier.

Kanskje like greit med en omvei?

[Kristin]

må jo legge tauet dobbelt, ja. Jeg har tenkt på om det kan gå an å lage til et eller annet med karabinkrok - synes jeg har høtr om noe i den duren... Derfor håper jeg at noen har et knep på lur:)

Som du sikkert vet er det ikke bare bare å ta en omvei - det kan koste enormt med tid, krefter og ikke minst frustrasjon

[Odin]

Du kan ta med f.eks 30 meter statisk 6-7 mm tau.

Ved kryssing av elv, legger du tauet dobbelt rundt et tre. Du får da 15 meter å krysse med. Kan bruke en 120 cm slynge som improvisert brystsele. På statisk tauet slår du en låseknute med en kordelett f.eks fransk prusik. Fest denne i selen og før låseknuten etter tauet når du beveger deg utvover elva. Hvis man faller, blir man hengende etter låsknuten på tauet.

Går også an å feste en karabin i selen og sikre seg på tauet med en italian hitch. Men man er nødt til å holde tauet hvis man faller, ellers går tauet gjennom låseknuten.

Jeg har ikke prøvd noen slike metoder på elvekryssing. Men man skal være klar over at det kan være ganske håpløst å henge fast på tauet ved fall i sterk strøm. En låseknute kan være vanskelig å åpne da, og man kan bli hjelpeløs uten å få kuttet den.

Tror nok en hitch er det beste, da kan man kjøre seg av tauet hvis man blir liggende hjelpesløs i strømmen.

[+Mase]

Jeg syns det høres ut som et vågalt prosjekt. Du bør ikke knytte deg fast i tauet. Hvis strømmen er stri, og du mister fotfestet, risikerer du å bli dratt under når tauet strammes. Du må altså ha mulighet til å slippe tauet hvis alt går galt. I tillegg må sikkert tauet være mye lengre enn 10 m dobbelt for å rekke over elvene i finnmark, og det spørs om ikke håndering av et langt tau faktisk ville utgjøre en heving av risikoen. Dette må du i så fall vurdere før hver enkel vading.

Harald

[et]

Jeg synes dette var en virkelig dårlig idé. Hvis du faller vil du bli dratt under av strømmen når tauet blir stramt, og du vil forbli under til du får kuttet tauet. Hvis du faller uten noe tau har du i det minste mulighet til å komme opp og puste fra tid til annen. Pusting er alltid greit.

Det beste er naturligvis å planlegge turen slik at du kan krysse steder hvor dette lar seg gjøre på en forsvarlig måte. Bruk kartet, og spør kjentfolk på forhånd. Hvis du kommer borti en skummel elv er det bedre med en tidkrevende omvei enn å ikke nå frem i det hele.

Hvis du likevel må krysse i sterk strøm bør du bruke en lang og solid påle, ikke bruk staver. Ta det rolig, sjekk bunnen, og flytt deg sånn at du alltid har "to bein" i bunnen. Unngå å løfte beina noe særlig, og gå motstrøms. Hvis du faller må du få beina nedstrøms, sånn at du kan bruke de som støtfanger mot steiner. Du må også få av deg sekken/pakningen, slik at du ikke blir hengende under den, men kan bruke den til å flyte på. Sekken må også være i en helt vanntett pakning, gjerne i en skarp farge, sånn at den flyter og du finner den igjen hvis du kommer bort fra den.

Hvis du skal drive med denne formen for aktivitet kan det være greit å ha øvd seg litt sammen med andre, sånn at du slipper å få generalprøven i smeltevann og helt alene på fjellet.

Når det er sagt, så bør du uansett ta med et bra og lett tau til andre bruksområder. Et tynt klatretau eller paracord veier ikke så mye.

[Innaktiv bruker]

Det er flere som nevner faren med aa bli hengende fast i tauet i stri stroem. Et annet problem kan ogsaa vaere aa ha sekken paa ryggen om en faller i elven. Sekken har en som regel loest paa ryggen slik at denne lett kan tas av og en kommer seg inn til land.

En tanke kan da vaere aa feste tauet til sekken, slik at en slipper aa mist sekken, men kan gripe fatt i tauet om en skulle ramle, trekke seg inn og saa trekke sekken inn. Dette er selvsagt bare en "skrivebordsloesning" jeg ikke selv har proevd.

Har noen ganger brukt et 4-5 mm fallskjermtau (15m) til aa trekke sekken opp steder med klyving og det er vanskeligt aa komme opp uten. Dette kan ogsaa vaere en mulighet om en vader og ikke tar sjansen paa aa gaa med sekk. En krysser over og trekker saa sekken etter seg (gaar ut fra at denne er vanntett pakket).

Ellers tror jeg loesningen du skiserer i utgangspunktet kan fungere. Et tau dobbelt rundt et tre, og en knute ca 1m fra endepunktene. den siste meteren kan du bruke til aa lage en passe romslig loekke til aa ha rundt kroppen, eller binde i sekken.

En tanke kan ogsaa vaere aa forsoeke med tauet i topplommen paa sekken. Da kan du unngaa at det legger seg i vannet og oeker belastningen. Det er selvsagt en fare for at det kan oppstaa en "knute" slik at du maa slite i sekken. Eventuelt kan du ha tauet kveilet opp i haanden og slippe ut etterhvert.

Igjen: dette er bare teoretiske loesninger bassert paa lignende men kanskje ikke overfoerbar erfaring. Du boer uansett proeve ut loesningen du velger paa tur.

[Kristin]

Mange gode tilbakemeldinger her. Jeg skal på tur igjen snart, og skal prøve ut teknikkene skikkelig.

Selvfølgelig er dette med tau en kriseløsning jeg kommer til å bruke som en siste utvei.

[Terje WJ]

Jeg ville bare påpeke at å krysse en elv uten å ha fjellstøvlene på, sterkt øker risikoen for å tråkke over hvis sekken er tung. Dette er det verste som kan skje, tenker jeg, og jeg har derfor alltid fjellstøvlene på. (Jeg har ikke krysset så mange elver, men man trenger ikke å ha gjort det for å skjønne at det å tråkke over i verste fall kan bety døden, f.eks. i en stri, vårkåt elv i Finnmark).

Hvis jeg skulle ha benyttet tau, ville jeg kun ha bundet det til sekken, eller til nød holdt det i et grep med hånden.

En mulighet hvis forholdene er ille (jeg har aldri prøvd dette selv): La sekken bli igjen med et tau bundet til den. Til sekken er det festet én eller to tomme, men oppblåste pakkposer (bruk de med ventil, f.eks. fra Mountain Equipment). De sørger for at sekken flyter. Du går over med tauet i hånden. Når du er kommet opp på den andre siden, kan du så dra sekken over (sørg for at dette gjøres på en strekning hvor den ikke kan sette seg fast). Innholdet i sekken ligger selvfølgelig i vanntette pakkposer. På denne måten blir det kanskje lettere å manøvrere i sterk strøm, eventuelt elver hvor du også må svømme. Man må vel ha med et ekstra par pakkposer bare for dette formål. Er dette en dårlig idé? Kan hende bare utprøving kan svare på det.

[ozzi]

En mulighet hvis forholdene er ille (jeg har aldri prøvd dette selv): La sekken bli igjen med et tau bundet til den. Til sekken er det festet én eller to tomme, men oppblåste pakkposer (bruk de med ventil, f.eks. fra Mountain Equipment). De sørger for at sekken flyter.

Ved normal pakking så flyter sekken godt. Vi prøvde dette i millitæret, og på pakkelista der er det langt mer metall og jernskrammel enn det jeg har på tur. Dette var riktignok på flatt vann, og i strømmer og valser så blir det vel noe annet. Hvis strømmen er så sterk, og vannet er så dypt at der er fare for at sekken blir dratt under, så ville jeg lett etter et annet sted.

Behold skoene på, men ta av sokker, og ta ut sålene. Buksa "sagger" jeg så mye jeg kan, og så strammer jeg borrelåsen nederst rundt skoene. Holder som regel greit selv med lave sko.

[fjellbar]

Jeg har også prøvd å svømme med sekk i militæret. Hvis du pakker alt innholdet i sekken med et dobbelt lag med svarte bossekker får du god oppdrift i sekken, men skikkelige pakksekker er vell kanskje bedre med tanke på at det skal være 100% vanntett.

[jarle]

sier seg jo selv at en 80l sekk som veier 20kg flyter godt... så lenge den ikkje trekker 60l vann...

[Kristin]

Nå har jeg kjøpt tau; den skal tåle et par hundre kilo. 20 meter tau, 130 gram. Ikke så verst, med andre ord:)

[thpaulsen]

Hvilket tau må jeg spør? Hørtes bra ut

TH

[Leik]

Det beste er å bruke en stokk eller to når du vader. Se deg om etter et roligere sted før du begynner med tau. Du må for all del ikke binde deg fast i tauet i stri strøm, det er svært svært farlig. Faller du vil vannet lett kunne presse deg ned, og der blir du. Skal du bruke tau trenger du et som er overraskende langt, ettersom trærne kan stå litt oppe på bredden. Det går også noe tau til selve knuten (regn minst 1 meter på hver).

En måte å gjøre det på:

For å kunne gjøre dette må du være i stand til å vade over elva med vadestokk og uten sekk på ryggen. Du synes imidlertid at du trenger litt mer støtte for å kunne vade med sekk. Først må du binde fast ene enden i et tre og vade over med tauet, uten sekk på ryggen. Hold tauet i ene hånda (ikke surr det rundt hånda!) og vadestokken i den andre (evt to vadestokker og tauet i munnen, bare husk å ikke tvihold tauet med munnen om du faller...) På andre sida knyter du fast tauet rundt et tre som gjerne kan stå litt nedefor det første, hvis det går greit mht bunnforholda. Stram godt. Så vader du tilbake til der du kom fra, tar på deg sekken og vader over igjen mens du holder deg i tauet som vil gi deg støtte. Hvis tauet er slakt og/ eller trærne står rett overfor hverandre, vil tauet lett kunne stå som en V med spissen nedover elva. Det betyr at du må gå mot strømmen siste halvdel av vadingen. Derfor er det en fordel at knute nr to er lengre ned (i forhold til strømmen, langs bredden) enn knute nummer 1. Kommet over så går du tilbake til knute nr 1 igjen, knyter den opp og vader over elva for siste gang. Til sammen blir dette 6 turer over elva. Det er en av grunnene til at det lønner seg å finne et bedre sted.

En annen måte å gjøre det på:

Du har med et tau som er så langt at det rekker over elva i dobbel tilstand. Legg tauet rundt et tre, og knyt sammen endene. Fest sekken til tauet i en karabinkrok slik at den kan gli på tauet. Sekken lar du ligge godt inne på land. Det kan være en god ide å ha en liten taustump mellom sekken og karabinen. Fest også et tau nr 2 til sekken. Enden på dette tauet tar du i handa sammen med de to sammenknytte endene på det første tauet og vader over elva med vadestokk(er). Når du har kommet over knyter du opp det doble tauet og knyter det fast til et tre som står litt lengre ned langs elva (jfr det som står over). Ta tak i tauet som er festet til sekken, dra den ut i elva og over. Så er det bare å løsne alle knuter på det doble tauet og dra det inn. Her slipper du med kun en vading. Dette kan også gjennomføres med et svært langt tau som rekker drøyt tre ganger over elva. Det går med ganske mye tau her, og tau veier sine kilo, særlig når det er vått.

En tredje og enklere måte:

En tredje mulighet er selvfølgelig å svømme/ vade over, med ene enden av tauet i hånda og den andre knytt fast til sekken. Når du har kommet over napper du sekken ut i elva og drar den over. Ikke hold tauet direkte men legg det en gang rundt et tre - strømmen vil virke mye tyngre på sekken enn du tror! Vær obs på at hvis sekken havner i elva før du har kommet over og er klar til å hale den inn, vil rykket når tauet strammes dra deg over ende. Det skal mye til å klare å holde sekken i en slik situasjon. Du må slippe, sekken flyter av gårde og du får deg en joggings og evt litt hodebry om sekken skulle sette seg fast ute i strømmen. Men det er et annet kapittel.

Test gjerne i trygge omgivelser med flere folk til stede før du gir deg villmarka i vold.

Det kan være gøy å leke med tau og elv, men tenk for all del sikkerhet foran noe som helst anna. Gå heller et par km ekstra til et trygt vadested enn å ta sjansen på noe du ikke føler deg komfortabel med.

God tur!!

[Kristin]

Gode ideer ute og går! Jeg skal ta med meg en kamerat å få prøvd dette ut. Her er et bilde av tauet jeg kjøpte i en seilbåtforretning.

[Fjellfanten]

Kommer man til en elv finnes det alltid noen passende steder å vade (lete litt) - med mindre svømming virkelig er eneste mulighet..

Du sier det går helt fint å vade i vann til rett under livet, og det er i grunnen det folk har gitt deg tips på.

Men hvor dypt regner du egentlig med å måtte vade? Når jeg er ute og fisker (med vadebukse ja..) er det kun et fåtall ganger jeg vader med vannet opp på brystet. Jeg er aldri høy i hatten når vannet er i ferd med å skvulpe opp i buksa. Nå er det riktignok litt oppdrift i vadebuksen, men man merker godt at man ikke får godt feste på så dypt vann. Snakker du om elv kan du bare glemme å vade så dypt. Det er ikke mye drag som skal til før du forsvinner under, spess om du har en sekk å dra på i tillegg. Siden du har vadet før så vet du sikkert hva som er verdt å prøve på og ikke.

Men jeg vil øvd på elvesvømming om du har planer om å vade så mye dypere enn opp til livet

Synes ideen om å legge tauet dobbelt rundt et tre er en god ide. Så lenge du ikke binder deg inn så skulle det gå fint. Det er da slik redningsfolk prøver å dra uheldige ut av elven. Skulle du bli dratt under tror jeg første reaksjon hos ethvert menneske vil være å slippe tauet, spesielt om man har det i kjeften hehe..

Elver har en lei tendens til å grave dype renner, avhengig av bunnforhold.. Pass på så du ikke må snu midtveis, fryktelig lett å tabbe seg ut da.

[Terje WJ]

Kommer man til en elv finnes det alltid noen passende steder å vade (lete litt) - med mindre svømming virkelig er eneste mulighet..

Kanskje dette er noe alle vet, men likevel, det sikreste stedet å krysse er alltid der elven er på sitt bredeste (les: grunneste og minst strøm), det vil ofte si ved innoset til et vann, eller der den eventuelt deler seg. I tillegg: Jo lenger opp i høyden man går, jo mindre er ofte elven hvis den ikke kommer fra et vann/sjø (fordi jo lenger opp man kommer, desto færre bekker og tilsig har sluttet seg til elven).

Elver har en lei tendens til å grave dype renner, avhengig av bunnforhold.. Pass på så du ikke må snu midtveis, fryktelig lett å tabbe seg ut da.

Særlig i innersvinger gjelder dette. Der en elv har innersving, vil vannet ha raskere hastighet enn på motsatt side, hvilket gjør at strømmen graver seg ned i bunnen. I yttersvingen opplever man derimot at det er grunnere enn gjennomsnittet.

Eksempel: I fjor var jeg i Trollheimen og skulle øve på å krysse elver. Jeg gikk til innoset (av Innerdalsvanna). Elven var bred og ganske rolig. Det var vel en 20 meter over. Bunnen var myk og fin. Sekken hadde jeg løst på ryggen, i høyre hånd en stav (vannet strømmet fra venstre side). På den andre siden hang det vidjer utover en bratt kant. Vannet rakk meg stort sett opp til under livet, men et par meter før kanten (som var en slak innersving) ble det plutselig dypt og vannet gikk meg med ett til brystet, sekken vippet opp og jeg mistet nesten fotfestet. Staven jeg brukte ble altfor kort og kunne ikke hjelpe meg. Jeg fikk tak i noen greiner og dro meg opp. Hadde det ikke vært vidjer eller noe annet å gripe i på den andre siden, ville jeg ha slitt. Derfor: Viktig å se seg ut et godt sted på den andre siden. Og: Viktig å ha en lang vadestav om man er usikker på dybden, f.eks. to til tre meter. Til slutt: Ikke gå opp i en innersving.

[skaufant]

Særlig i innersvinger gjelder dette. Der en elv har innersving, vil vannet ha raskere hastighet enn på motsatt side, hvilket gjør at strømmen graver seg ned i bunnen. I yttersvingen opplever man derimot at det er grunnere enn gjennomsnittet.

Eksempel: I fjor var jeg i Trollheimen og skulle øve på å krysse elver. Jeg gikk til innoset (av Innerdalsvanna). Elven var bred og ganske rolig. Det var vel en 20 meter over. Bunnen var myk og fin. Sekken hadde jeg løst på ryggen, i høyre hånd en stav (vannet strømmet fra venstre side). På den andre siden hang det vidjer utover en bratt kant. Vannet rakk meg stort sett opp til under livet, men et par meter før kanten (som var en slak innersving) ble det plutselig dypt og vannet gikk meg med ett til brystet, sekken vippet opp og jeg mistet nesten fotfestet. Staven jeg brukte ble altfor kort og kunne ikke hjelpe meg. Jeg fikk tak i noen greiner og dro meg opp. Hadde det ikke vært vidjer eller noe annet å gripe i på den andre siden, ville jeg ha slitt. Derfor: Viktig å se seg ut et godt sted på den andre siden. Og: Viktig å ha en lang vadestav om man er usikker på dybden, f.eks. to til tre meter. Til slutt: Ikke gå opp i en innersving.

Her er jeg uenig, og mener det stikk motsatte er tilfelle. Siden elvas natur er å gå rett fram når det ikke er hindringer vil det meste vannet samle seg i yttersving, med følgene større vannføring, hurtigere strøm og, for elver med porøs/finkornet bunnforhold, større utgraving, som alle bidrar til å danne et dypere elveløp. Innersvingen kommer derimot ikke midt i elvas fartsretning, og får mindre vannføring og strøm. Det fører til at det bygger seg opp partikler her som er transportert med elva mens den har holdt større fart på de rette eller grunnere strekningene, men som blir lagt igjen når hastigheten på elva minker og partiklene synker til bunns. Her lagt ut et bilde som illustrerer dette.

Ikke at det har all verdens å si, men rett skal være rett

Den/de elven(e) Terje WJ tenker på er nok ikke typiske mtp utgraving og bunnforhold. Kanskje det er grunnfjell eller grov masse i bunnen av disse elvene?

[inaktiv]

Det tauet ser virkelig ikke ut som noe man kan dra hardt i uten hansker! Fra erfaringer innen klatring er 9 mm det minste man greier å trekke seg opp etter, 6 mm er for smalt til at man får grep. Tror nok det eneste du vil kunne bruke tauet ditt til er å trekke sekken over elva dersom du fester tauet i en knute rundt hofteselen (hvis den kan taes av sekken og har fester til pulk f.eks) eller en slynge du kan ta rundt livet.

Erfaring fra rafting tilsier at man ikke prøver å holde seg stående dersom man faller uti en elv, fordi beinet kan sette seg fast under steiner og dra deg under.

Det jeg ville gjort var å ta soveposen og evt. dunis og luft i en vanntett pose, og ha denne på magen eller i hendene for oppdrift. Legg igjen sekken på andre siden, pakket inn i presenning/pose hvis den ikke er vanntett, også fester du snora i sekkens løftestropp. Hoftestroppen tar du av om mulig, og fester andre enden av snora i denne, eller bruk en bred slynge dersom du ikke kan ta av hoftestroppen. Så vader du over elven med en stokk i ene handa og flyteposen i andre, og hvis du faller uti går du på rompe og løfter hender og føtter. Dette er viktig da du kan kile fast foten under større steiner om du prøver å holde deg oppe, og gjør du det går du rett under og henger fast i beinet. Når du har krysset elva trygt, sleper du sekken over etter slyngen eller hoftestroppen.

[Kristin]

Mange gode ideer her! Dette er interessant. Jeg skal huske å ta bilder av spesielle vadinger hvis det dukker opp noen.

[kryk]

Hei Kristin.

Jeg synes det høres veldig dristig ut å basere seg på noen som helst løsning med tau. Synes en ikke burde "ta sjansen" på slike ting idet hele tatt. Bruker du tauet bare som "sikring" så legger du jo "fare"-lista høyere enn om du hadde gått uten. Vadingen bør du jo ta uten at du omtrent tenker på risikoen. Er det risiko, så bør du være ganske defensiv og heller finne andre løsninger eller steder å komme over på en trygg måte.

[Kristin]

Kryk;

Jeg skal ikke leke Tarzan på turen, og kommer til å ta det sikreste veivalget uansett. Men tauet er med som en ekstra sikkerhet i tilfelle jeg må krysse en hissig elv for å komme videre sørover.

[fuglehunden]

Hvor langt skal du gå sa du?