Vesle Galdhøpiggen 01.05.2007 - En høghimlet vårdag over skyggenes dal

[eaa]

Tidlig på’n.
”Morn du! ” sa vi til hverandre, der vi møttes i nattemørket.
For det er vel det man sier når man treffes, og det fortsatt er morgen?
For morra var det til gagns da en blid Nils ankom Biri v/ Mjøsa etter 2,5t kjøring, og klokka var ennå bare 01:00!
Vi hadde bestemt oss for tidlig avgang, med de to store fordelene dette gir, nemlig opplevelsen av gry og soloppgang over fjellene, samt en tidligere retur og kveld.

Opp langs Bøverdalen formelig krydde det av hjort på bøene langs vegen, vi så vel en 15-16 stykker, og blant bena på dem pilte og skvatt gråhvite harer i yr og kåt vårlek i skumringstimen. ”Sjå - Heh he! ” sa vi fornøyde, og pekte opp på kvitryggene på Kjelhøe og Storgrovhøe, som allerede nå hvitnet ovstore mot himmelranda, mens Jupiter som eneste ”stjerne” ennå hang igjen blek og fjern, lavt på himmelkvelven mot vest.

Våre mål var Jotnene innover fra Juvasshytta, nemlig Kjelhøe/2223, Galdhøe/2283, Vesle Galdhøpiggen/2369 og Portpiggen/2250. Vegen til Juvass var ikke åpnet ennå, så utgangspunktet måtte bli Raubergstulen/1010. Snøforholdene så bra ut oppover lia derfra, mens vegen som skulle åpnes kommende helg slynget seg bar og svart videre fra bommen, der en diger traktor sto skråparkert tversover vegbanen.

Lirypesteggene skjerret og steilet på buede vinger langsmed vegkanten, orrhanene hveste og sjoet i furuskogen nedunder oss, og et tungt sus av smeltevann lød gjennom dalrommet mens vi pakket ski og sekker ut av bilen. Nils kikket på klokka idet vi gikk fra bilen, og sa: ”Ja - 04:34, ikke gæli det gitt! ” Så tok vi fatt på høydemetrene på beinhard skare opp bjørkelia mot sør, mens høgdene på motsatt side av Bøverdalen stadig ble lysere og lysere i vårmorgenen. Da vi var vel oppe på snaua nådde sola Høgset/2105 ute i Hestbrepiggene, der breene hvilte jamne og snøfulle mellom bergbrattene. Etter hvert krysset vi Juvassvegen øst for høyde 1547, og dreide så litt vestlig og gikk på oversiden av vegen i retning Kjelhøe/2223. Videre i den retningen lå det svært lite snø. I nordvest derimot, på motsatt side av Bøverdalen, glødet storskavlene som lysende gullbuer i den gulbleke solrenningen over Breheimen. Østafor ruget Glittertind/2465 skapelig helhvit, mens Ryggjehø/2142 like ved siden av, var nesten helsvart og bar! Vi krysset imellom stenraene bortetter, men måtte til slutt ta av skia, og valgte så å gå vegen til fots til den dreier venstre og sørover rundt Juvasshøe/1894 i retning Juvasshytta. Der trådte vi av vegkanten, og tok en fem-minutter for en liten matbit. Foran oss lå nå hovedstigningen opp til Kjelhøe/2223, ei overveiende helkvit fjellflanke på gode 420 hm til dagens første 2k-varde…

To verdener
Vi vant jamt høgde opp snøbratta mot Kjelhøe, og det samme gjorde sola østafor oss. Da hørte vi et par biler som kom malende opp bakkene mot Juvasshytta, med skibokser på taket. Vi kikket på hverandre og sa: ”Ja, de åpner ratt vegen nå, når vi endelig har tygd alle høydemetrene til Kjelhøe!” Men det kom ikke flere, så det var nok folk i embeds medfør til Juvass dette. Litt om litt åpenbarte flere jotner seg i sørøst, og endelig begynte det å flate ut mot toppunktet på Kjelhøe. Samtidig forsvant snøen. Fra varden der framme og videre langs ruta mot Galdhøe/2283 og Veslepiggen/2369, så vi nå at det i praksis var sommerføre! På selve Kjelhøe var det ikke et snøfnugg, og den nesten svarte stenflata sto i grell kontrast til Breheimens lysende silkelandskap bakenfor. ”Jøss” sa vi høgt, ”det her er jo som to forskjellige verdener!”

Idet vi topper ut ved varden, tikker en sms inn fra Morten, som med ønske om god tur også bekrefter fin tur til Veotinder dagene forut. Jeg forsøker å svare, men mobilen sier bare ”Sending mislyktes” gjentatte ganger, så jeg gir opp. Noen andre som har registrert dette også? At man med sterkt antennesignal og innkommende meldinger likevel ikke får sendt ut? Har sett dette mange ganger. Men akkurat denne gangen så fikk Morten svaret likevel! Litt rart, men mobil som sikkerhet er vel ikke akkurat noen garantiløsning i høgfjellet, er jeg redd…

En kald sno stryker inn fra nord her oppe, så vi tar pausen i ly av varden. Der kjennes solvarmen allerede godt, enda klokka ikke er mer enn 09:00. Vi går så svartura videre mot Galdhøe, mens vi bærer skia. Stortoppene Galdhøpiggen og Veslepiggen steiler opp over høene foran oss, og vi trekker ut på brekket mot Styggbreen for å sjekke ut høydepunktet 2238 på kartet. Kun en unnselig kul dette, uten PF av noen betydning. Snart når vi også Galdhøe/2283, og skuer tilbake på stenørkenen på Kjelhøes vestside. Nesten underlig hvor snøløs og asfaltsvart den er, i forhold til de omliggende fjell som lyser illkvite i solskinnet. Herfra ser vi også et menneske på veg opp stadandardruta mot Galdhøpiggen, og en annen nede på snøflatene retning Juvasshytta. Men på ”vår” side finnes bare oss. Vi ser samtidig an veivelget for returen herfra, idet vi vil unngå de snøfattige partiene som omgir Juvasshytta, samt områdene nord- og vestover fra denne. Vi konkluderer med at vi skal kjøre ut Styggebreen, så sør for Juvasshytta retning dalbrekket mot Visdalen, og satse på å finne snøleier i de østvendte hellingene derfra og tilbake til Raubergstulen.

Donaldklyving og luguber sikring
Veslepiggen frister mer og mer der fremme, så vi strener raskt videre mot denne. Like før Løyfte, lavbandet mellom Galdhøe og Veslepiggen, tar vi av fra Galdhøe, og ned ura på harde snøleier til Styggebreen. Her er det på igjen med skia, og vi rusler langs morene- og skavlekanter mot innsteget på egga opp til Veslepiggens nordlige skulder. Her passerer vi høyde 2194 på kartet, toppen på en liten morenerygg langs brekanten innunder Galdhøe. Innenfor moreneryggen ligger et lite tjenn, høyde ca. 2190. Ingen flomdam dette, men et permanent lite istjern, som nok må være et av landets høyest beliggende vann overhodet?

Vi vagler så på en skavlerygg så langt denne går opp i fjellsida, og tar igjen av skia. I den lune solveggen der oppe legger vi fra oss sekkene og tar en god rast. Foran oss stiger nå et 60-70 meters parti med enkel "Donaldklyving" opp ei lita egg til toppryggen mot Veslepiggen/2369. Bak oss ser vi den brutale vestlige avslutningen på Galdhøe, en diger svart bergvegg over hengetunga på Storgjuvbrean, som danner starten på det som laaangt der nede blir elvejuvet til Storgjuva. Pokkerivold nede i dalbunnen skimter vi Sognefjellsvegen som snirkler seg fram opp Bøverdalen. Vi trår utpå eggkanten mot nord, og skuer vestover mot Storgjuvbrean, langsmed et skyggelagt råskinn av en stupvegg, som er Veslepiggens kampedigre nordside. Uten den lille egga opp fra Løyfte, hadde Veslepiggen virkelig vært en seriøs utfordring, uansett fra hvilken retning man måtte komme! Men egga er enkel, lett klyving med gode tak og fotisett. Vel oppe, er det bare å rusle de siste 130 hm til topps på Norges 6. høyeste fjell. Vel, er den ikke 7. da, idet Styggedalstindene har PF25 og er begge høgere? Eller teller kun PF30 i den lista?

Underveis mot Veslepiggen imponerer Skardstind/2373 med sine enorme øststup over Storgjuvbrean. Nåla står som en svart knyttneve ute på sørskuldra, og bak denne rager tinde på tinde, helt til Hurrunganes massive profiler langt der ute i den tynne blåslørede landdisen. Foran oss blokkerer etter hvert Galdhøpiggens nordvegg det meste, men gjennom Porten, bandet mellom Galdhøpiggen og Veslepiggen, sees Urdanostind sin hvite nakke i det fjerne over slagskyggene. Innunder Veslepiggens østside lyser brebratta illkvit og isblank i motlyset, har tydeligvis vært godt med mildvær eller regn på breflatene inni her. Og djupt der nede på bunnen av verden, i skyggenes dal under Galdhøkjempen, ligger den unnselige Portpiggen/2250, som er vårt siste mål for dagen.

Toppen på Veslepiggen er kul. En liten egg ender ute på et punkt litt nedenfor varden, omgitt av storstup på alle kanter. Her får man virkelig følelsen av overhøyde, der man står midt i smørøyet blant landets høgeste fjell. Det auler av stortopper over 2200 og 2300 moh omkring én, og de kaster alle sine takkede slagskygger langt utover de massive bregulvene imellom dem. I sannhet et storslagent skue! Vi peker og prater, fotograferer og verifiserer, til det meste er både registrert og dokumentert. Vi nyter stunden i lange drag, og har det slett ikke travelt, for klokka er ennå ikke mer enn 12, og kun en liten topp gjenstår før returen ned Styggebreen.

Nedatt til sekkene følger vi døgngamle fotspor etter… tja - Yeti kanskje?
Fotefarene var i hvert fall 10 cm lengre enn mine ! Men heldigvis hadde de ikke klør, men avtrykk av Vibram-såle i stedet. Og nedatt egga til Løyfte finner vi et par gamle slynge- og taurester. Og den ene besto av en slags lampeledning ! En 2,5 m lang mager kabelstump påslått ei kjerringknute eller to. Ikke akkurat sikring da, idet et rykk langs en slik kun vil dra strømpa rett av kabelkjernen. Men glisende konkluderte vi med at én formildende omstendighet skulle dog anføres til eiers forsvar; ledningen var da i det minste jordet!

Nedfart alá creme
Fra Løyfte traverserte vi så det isblanke bratte brehenget under Veslepiggen, for å unngå å tape høyde. Måtte nesten hogge stålkantene inn i underlaget for ikke å rutsje iveg ned hellinga her. Men vi tok oss greit over, og nærmere porten var snøen mer solvendt, så det ble mjukt og fint etter hvert. Og det var klapp vindstille her nede, og så varmt at det ble nesten lummert. Her nede med kjempeveggene både foran og bak oss, tuslet vi så opp på Portpiggen/2250, en liten PF13 nær bunnen av Porten. Særlig Velsepiggen er imponerende herfra, med et vanvittig stup i delvis overheng sørvest mot Storgjuvbrean. Og den rått tilhugde egga utover mot Storgjuvtind/2344 ser nesten avskrekkende ut. Videre mot vest svartner den digre veggen under Nørdre Bukkehø/2100, og langt bakenfor kryr det av Smørstabber foran de fjernblå Hurrungane, som avslutter det hele ved horisonten. Og Skardstind må ikke glemmes. Så lekkert, så vakkert, så kjært –

Mission accomplished ! Endelig kan vi plukke av fellene, og som to tomflasker skyter vi fart utover isskaren på Styggebreen. Denne er relativt hard selv såpass utpå dagen, men totalt jamn og skavlefri. Vi skrenser oss i vide buer ned flatene, og er nesten øyeblikkelig nede ved breavslutningen. Vi sikter oss så inn på det planlagte vegvalget vi stakk ut oppe fra Galdhøe, og over de snøfattige flatene retning Visdalen klarer vi oss faktisk med å krysse et enkelt 15 m bredt steinra, før vi i et eneste langt renn koser oss på solmjuk snø helt nedatt til Raubergstulen (med unntak av en vegkryssing da)! Ca. 10 t 45 min etter avgang er vi tilbake ved bilen, en solblank maidag og fire 2k rikere.

I dalvarmen og med sola i fanget kjører vi så stadig trøttere hjemover. Jeg tar over kjøringa på Frya omtrent, så Nils får en dupp før vi skiller lag på Biri, hvorfra vi haster videre mot atter en hverdag og hver til vårt. Men minnene har vi felles, og våre spor står tilbake side om side over fjellflyene…

[eaa]

Kap. II:

[Håvard]

Som vanlig, orket ikke jeg meg gjennom et hemningsløst ordkløyveri (som også utstemte vel er enig om;)), dog helt sikkert velvalgte ord erik

Slettes ingen kritikk dette vettu!

Flotte bilder............ men lurer litt på hvorfor, kanskje den største jotunkjenner gjennom tidene, har ei feit kartmappe på brystet i bilde 1 ????

Lukter vi litt DNT sponsing her

[allegretto]

Flotte bilder og flott beskrivelse!

De bildene du legger ut fra turene gir massevis av inspirasjon.

Takk!

[oyvindbr]

Bilde nr.9 Gromfjell var jo bare nyyydelig! Hurrungane er så fantastisk vakre at jeg nesten ikke finner ord! Litt av en Jotunvår du har hatt eaa

[ods]

Jeg imponeres mer og mer av kvaliteten på bildene dine, eaa. Disse har gjort at jeg allerede har bestemt meg for hvilket kamera jeg vil satse på når jeg anskaffer meg digitalt.

[Roger]

Imponerende bilder ja. Irriterende at jeg ikke fikk blitt med Veldig varierende snømengder i Jotunheimen nå, men det er vel ofte lite snø her?

Når jeg ser det siste bildet ditt, Enjoy, så slår det meg at jeg kanskje burde tatt med Geiti fra Sauen på lørdag. Er det så greit som det ser ut? Eller er eggen nærmest Geiti en utfordring?

[Kim]

Driver du og samler opp knausetoppene nå, Nils?

[Svein]

Jeg imponeres mer og mer av kvaliteten på bildene dine, eaa. Disse har gjort at jeg allerede har bestemt meg for hvilket kamera jeg vil satse på når jeg anskaffer meg digitalt.

OT:

Dette er feilen mange gjør, Erik kunne laget akkurat like gode bilder tatt med omtrent hvilket som helst digitalt speilreflekskamera omtrent med hvilken som helst annen optikk med samme brennvidde. Det hele avhenger av den som tar bildet, OG IKKE MINST digital etterbehandling. Bilder som vises på web, nedskalert/komprimert, er ikke egnet som vurderingsgrunnlag for valg av kamera (-system). Hvis du tror at du kan få slike bilder rett fra kameraet, uten å måtte jobbe med de i etterkant, så blir du skuffet uansett om du bruker 3.000 eller 100.000 på kamerautstyr. Legg f.eks merke til thumbnailene i denne rapporten, det er enkelt å se hvem som har bearbeidet bilder og hvem som ikke har gjort det. Erik sine thumbnailer er veldig "hakkete" eller med skarpe kanter, dette skyldes oppskarpingen han har gjort i etterhånd - og som er nødvendig på digitale bilder. Selvfølgelig etter at han har justert f.eks toneomfanget/lys, farger, evt hvitbalansen, "smell" og kontrast.

Her er linker til et par noen av fotografene som jeg følger litt med på hva styrer på med, det er stort sett angitt hvilket system de bruker. Alle er selvfølgelige gode fotografer, et par av de er ekstremt dyktige - og selvfølgelig innbefatter dette digital etterbehandling. Hva de tar bilde av er også veldig forskjellig. Men enhver har lyst til å fotografere når en ser mange av de bildene som blir presentert her, også type bilder man selv aldri lager.

http://foto.no/cgi-bin/bilder/vis_fotograf.cgi?brukerid=1247

http://foto.no/cgi-bin/bilder/vis_fotograf.cgi?brukerid=12474

http://foto.no/cgi-bin/bilder/vis_fotograf.cgi?brukerid=811

http://foto.no/cgi-bin/bilder/vis_fotograf.cgi?brukerid=22436

http://foto.no/cgi-bin/bilder/vis_fotograf.cgi?brukerid=2781

http://foto.no/cgi-bin/bruker/minside.cgi?brukerid=24439

(Dette var altså OT, så ikke svar på dette innlegget og "ødelegg" tråden).

[oyvindbr]

Artig forresten at man ser Hest (1632) moh mellom Jostedalen og Veitastrond til høyre for kongefjellet Skarstind

[Nils]

Takk for nok en kvalitetstur eaa! Den perfekte måten å forbedre formen på dette her. Bakkene opp fra Raubergstulen virket lange og seige, og var for så vidt det også, i hvert fall den siste ”mördarbakken” før Kjelhø. Det gikk overraskende fint til det gjensto et par hundre høydemeter av den bakken, så var det å tid for krabbegiret, det laveste krabbegiret.

Bildene er som vanlig som forventet, helt nydelige! Det samme gjelder beskrivelsen også, og du har igjen fått med detaljer som jeg allerede har glemt. For meg var det også litt ”viktig” å få tatt noen bilder på denne turen. Mitt forrige besøk på disse toppene i 1994 har jeg ingen fotografiske minner fra, da fotobutikken greide å ødelegge nesten hele filmen under fremkalling. Bildene fra disse toppene var tilnærmet helt svarte. Man kunne i enkelte partier ane noe som lignet fjell…

Moro å få komme på vesle Galdhøpiggen igjen. Det er en litt artig topp med den korte og småluftige eggen opp fra Løyfte, og som eaa nevner i rapporten, flott utsikt til mange av landets høyeste topper, der de ligger ”en armlengdes avstand” unna. Løyfte er også en spennende plass, med loddrette og glatte stup mot vest og Børvedalen beliggende laaangt der nede.

Flotte bilder............ men lurer litt på hvorfor, kanskje den største jotunkjenner gjennom tidene, har ei feit kartmappe på brystet i bilde 1 ????

Lukter vi litt DNT sponsing her

Største jotunkjenner?? Takk for tilliten, men tror jeg stille meg pent et stykke bak i rekken av andre som har vandret rundt omkring i denne heimen.

Sponsing, hehe! Ja her sitter jeg rik og sponset til langt over ørene gitt… Å nei du Håvard, den feite kartmappa, som sikkert er 14-15 år gammel, er alltid med da interessen av å studere kart og å følge med underveis fortsatt er stor selv om jeg har vært i traktene tidligere. Må vel innrømme at kartet langt oftere ligger et godt stykke nede i sekken nå for tiden enn den gjorde tidligere.

Driver du og samler opp knausetoppene nå, Nils?

Så du gjennomskuet meg Kim? Vel, ikke akkurat. Det er nok mer ønskereprisene som står i kø, og når man har bekjente som er midt i samlingen og drar på tur titt og ofte, må jeg prøve å få blitt med på turer som står høyt på repriselista. Og noe nytt må jeg jo komme opp på.

Portpiggen var for så vidt en langt mer artig topp enn Galdhø da, selv om den bare er en liten knatt innimellom kjempene. Den ligger fint til, og jeg hadde aldri vært i nærheten av Porten heller.

Inspirasjonen til å ta turen dit igjen ble toppet av deres tur til Galdhøpiggen fra Raubergstulen i mars: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=8079

[Bjarne Lindholdt]

Kjempeflott turbeskivelse med suverene bilder Erik!

Som vanlig formidler du en konge opplevelse med suverene bilder, noe som danner skole her på Fjellforum.

Etter å ha sett bildene dine, har jeg brukt en mindre formue på nytt fotoutstyr

[Terje WJ]

Noen av disse bildene forteller meg at jeg har gått glipp av noe. Kanskje det har å gjøre med det faktum at jeg kun har vært én gang i Jotunheimen?

Hva slags kamera bruker du, eaa? Motlysbildet (15_Mot Portpiggen.jpg) krever vel noe bedre optikk enn mitt Olympus M:ju 800?

[eaa]

Takk for positiv respons, godtfolk!

Inspirerende å dele opplevelser med sånne tilbakemeldinger!

Hva slags kamera bruker du, eaa? Motlysbildet (15_Mot Portpiggen.jpg) krever vel noe bedre optikk enn mitt Olympus M:ju 800?

Hehe, tror Svein har rett når han maner til å unngå OT ovenfor (selv om egentlig hele hans innspill også er OT da... ) .

Men dette har vært diskutert før, så jeg henviser kun til samme tema som ble moderert ut som OT fra en annen turrapport:

https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=8137

[FU]

Nok ein fantastisk rapport!

Eller rapport og rapport, eg vil eller kalle det kvalitetsprosa! Du har ein fantastisk penn! Sender du inn to av turrapportane dine bør det vere håp om opptak i Forfatterforeningen!

[ods]

OT:

Dette er feilen mange gjør, Erik kunne laget akkurat like gode bilder tatt med omtrent hvilket som helst digitalt speilreflekskamera omtrent med hvilken som helst annen optikk med samme brennvidde. Det hele avhenger av den som tar bildet, OG IKKE MINST digital etterbehandling.

Joda Svein, jeg er klar over at en kan forbedre et bilde i PhotoShop, men utgangspunktet må likevel være av en viss kvalitet. Som et gammelt ordtak sier: En kan ikke sale mærra til hest.

Når jeg scanner lysbilder, ser jeg jo at kvaliteten, spesielt skarpheten, blir forringet under scanningen. Nå er ikke jeg noen ekspert på bruk av PhotoShop, men når jeg foretar oppskarping i flere omganger, blir lyse flater som f eks himmel ”kornet”. Dette synes å begrense hvor mye oppskarping en kan gjøre på et bilde som i utgangspunktet ikke er helt skarpt. Men som sagt, jeg er ingen ekspert i bruk av PhotoShop.

[Svein]

Ods, så lenge du kjøper et nytt dslr i dag har du et verktøy til å lage gode nok bilder, uavhengig av system. Du saler neppe på ei merr omtrent samme hva du kjøper, og i alle fall ikke om du skal lage bilder som skal vises i 1000pix bredde på en skjerm.

Det du skriver om "forbedre" skjønner jeg ikke, etterbehandling er omtalt som "det digitale mørkerom". Jeg kan forsikre deg om at jpg-filer som blir lagret på brikken uten etterbehandling (nullstillet alle parametre i kamera) er relativt dårlige og "grøtete". Poenget er at de inneholder informasjon som blir mest mulig optimalisert gjennom programvaren. Vil en ikke gjøre denne jobben i ettertid, så må en stille inn kameraet slik at bildene blir etterbehandlet under komprimeringsprosessen (lagring som jpg). Men da får en ikke bilder av den kvaliteten som Erik har lagt ut fra denne turen. Det handler om å ta kontroll på prosessen fra du slår knappen på "on" til du vrir den tilbake til "off", og deretter i "mørkerommet". Det var slik før dslr også...

Ang oppskarping, det finnes mange framgangsmåter for å velge ut hva du vil skarpe opp. Bruker du f.eks "Magic wand tool" kan du merke av de feltene du ikke vil ha oppskarping på, still inn verktøyet til passelig følsomhet (kan endres underveis også), hold nede shift-knappen så kan klikke på flere felter og til slutt velger du select-inverse (ctrl+I), altså du velger bort det du har merket, så bruker du filter-sharpen-unsharp mask (usm). Teknikken kan også brukes om du vil ha ulik oppskarping på to flater, etter å ha skarpet opp den ene flaten bruker du ctrl+I og gjør en oppskarping med andre parametre på flate nr 2.

[Bjarne Lindholdt]

Når jeg scanner lysbilder, ser jeg jo at kvaliteten, spesielt skarpheten, blir forringet under scanningen. Nå er ikke jeg noen ekspert på bruk av PhotoShop, men når jeg foretar oppskarping i flere omganger, blir lyse flater som f eks himmel ”kornet”. Dette synes å begrense hvor mye oppskarping en kan gjøre på et bilde som i utgangspunktet ikke er helt skarpt. Men som sagt, jeg er ingen ekspert i bruk av PhotoShop.

Jeg har også prøvd å scanne lysbilder på en rimelig scanner til 1500kr

Må konstatere at en skikkelig filmscanner koster kassa (20.000kr)

[eaa]

Vennligst unngå mer OT her nå...

Ta dette evt. videre i ovennevnte link, altså her:

https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=8137

[eaa]

Når jeg ser det siste bildet ditt, Enjoy, så slår det meg at jeg kanskje burde tatt med Geiti fra Sauen på lørdag. Er det så greit som det ser ut? Eller er eggen nærmest Geiti en utfordring?

Kanskje noe info her er relevant for deg:

https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=6044

[Ole-Petter]

Hjertelig takk for nok en malerisk utbrodert skildring av en tur der jeg personlig nok ville ha uttrykt meg atskillig mer kortfattet og kjedelig. Å lese en slik storskildring i mellom rettebunkene med 9.klasses norsktentamner er sjelebot, samtidig som det rykker kraftig i fjellfoten. Jeg ble også minnet om å klatre søreggen på Veslepiggen, for den frister!

Ja, ja, tilbake til rettebunken...

[Nils]

Kanskje noe info her er relevant for deg:

https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=6044

Ja, og kanskje finner du litt info her Roger:

http://www.fjellforum.net/viewtopic.php?p=31244&highlight=hammeren+geiti#31244

Det er en hammer der som må klyves, så fra Sauen er Geiti en liten utfordring ja.

[Erling]

Sammenlign bildet "7_Løyfte.jpg" som eaa har tatt mot Vesle Galdøpiggen 1. mai med bildet "Rute til Vesle Galdhøpiggen.jpg" som finnes her: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=3168&highlight=vesle+galdh%F8piggen som jeg tok for to år siden 18.juni, så er det helt tydelig at fjoråret tæret en god del på isbreen. Samtidig som antagelig en vindfull vinter ikke har lagt igjen så mye snø på toppene.

Jeg tror jeg hadde en enklere tur til toppen av Vesle Galdhøpiggen fra breen.

[Kim]

Sammenlign bildet "7_Løyfte.jpg" som eaa har tatt mot Vesle Galdøpiggen 1. mai med bildet "Rute til Vesle Galdhøpiggen.jpg" som finnes her: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=3168&highlight=vesle+galdh%F8piggen som jeg tok for to år siden 18.juni, så er det helt tydelig at fjoråret tæret en god del på isbreen. Samtidig som antagelig en vindfull vinter ikke har lagt igjen så mye snø på toppene.

Jeg tror jeg hadde en enklere tur til toppen av Vesle Galdhøpiggen fra breen.

Ja akkurat det der studerte vi også da vi var på Galdhøpiggen i mars. Jeg husker at vi gikk rett ned på breen fra ryggen i 1998, men nå var det ikke mulig. Så det er tydelig at breene er på vei til å bli vann.

[eaa]

Sammenlign bildet "7_Løyfte.jpg" som eaa har tatt mot Vesle Galdøpiggen 1. mai med bildet "Rute til Vesle Galdhøpiggen.jpg" som finnes her: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=3168&highlight=vesle+galdh%F8piggen som jeg tok for to år siden 18.juni...

Jeg tror jeg hadde en enklere tur til toppen av Vesle Galdhøpiggen fra breen.

Ja det var dagen før vi var ifølge i Smørstabbene det, Erling!

(http://www.fjellforum.com/viewtopic.php?t=3143)

Nils og jeg sto faktisk i Løyfet og snakket om din oppgang fra den gangen,

men pr. nå da snøleiet du gikk opp er borte, syntes oppgangen bratt, glatt og svapreget,

så vi fant det mye enklere å klyve egga.

Den er jo da også som sagt meget kurant.

Men under gode snøforhold, så kanhende ditt veivalg er helt kurant også,

såfremt et stort skavleoverheng oppe på kanten ikke forhidrer dette.