Topptur Langvasstindan og Svånåtindan 05. Mai 2007

[askogvoll]

Vi hadde ambisiøse planer for denne helgen, og med en liten frykt for gjennomtråkk i snøen la vi planene mot dovre og Langvasstindene og Svånåtinden. Været var bare halveis sikkert i følge meterologen, og med fare for en overskyet dag i fjellet la vi i vei på fredagen.
I forkant av turen hadde Jan måttet kjøpe seg inn noen stegjern og en isøks. Han så ikke helt vits i utstyret før han stod i en stupbratt snørenne, hvor han da innså faren ved å ha dårlig fotfeste.

Fredag 04.05.07:
Vi fylte bilen med ski, sekk og sykkel og kjørte på veg opp mot dovre. Etter å ha tømt cirka halve rema-butikken på Oppdal for mat, kjørte vi og parkerte ved militærstasjonen på Hjerkinn. Hadde planer om å overnatte på Maribu denne helgen, og bruke den som utgangspunkt for turen. På veg innover skytefeltet (ca 5 km innover i feltet), ser vi en enslig moskus-okse som står og sturer for seg selv. Den er ingen fare i utgangspunktet, men det viser at vi ikke er alene oppe i fjellet. Kommer omsider frem til Maribu, hvor at det til en positiv overraskelse viser seg at de har vært å brøytet vegen tidligere denne uken.
Hopper til køys etter noen runder kort, og et par snurringer.

Lørdag 05.05.07:
Vi går i fra Maribu ca 09.15, og begynner å gå oppover mot Bruri. Vi går oppover dalen og over de isdekkede vannene til høyre for Bruri. Tar dagens første pause her, og benytter turens siste mulighet til å fylle opp vannflaskene. Går opp en bratt rygg til venstre for Langvasstinden V2 (2025 moh). Etter å ha brukt mange krefter på å komme seg opp ryggen tar vi en liten fortjent rast før vi begynner å bevege oss over Langvasstindene. Tar med tau, isøks og stegjern for å forsere hammeren for å komme seg til Store Langvasstinden (2085 moh). Den første toppen over 2K denne dagen er Langvasstinden V2 (2025 moh), nestemann er Vestre Langvasstind (2046 moh).
Ved varden på Vestre Langvasstind blir vi sittende og se utover mot Store Langvasstind for å blir vandt med høyden i rundt oss. Det er god utsikt, og en del luft i rundt oss. Jan er litt skeptisk til å bli med utover mot Store Langvasstinden, men etter litt overtalelse fra meg så fester vi et klatretau rundt en stor stein på Vestre, og klatrer forsiktig ned hammeren. Eggen ut imot Store Langvasstinden ser ekkel ut ifra vestre, men det viser seg å være mye bedre oppover eggen når vi nærmer oss den. Det går fint til toppen, og Jan kjenner mestringsfølelsen i kroppen i det vi står på toppen. En kjempefølelse. Det er vindstille, blå himmel og en perfekt dag for en topptur. Utsikten er fenomenal fra toppen, og det føles som om det finnes ingen ting i verden som kan slå den følelsen en har på toppen.
Snur og går tilbake mot Vestre. Hammeren forseres mye lettere opp enn ned, og snart er vi tilbake til sekken. Klokken har allerede blitt 16.00 på dagen da vi kommer til sekken, hvor at det er et langt og drøyt stykke hjem igjen.
Neste topp er Nørdre Svånåtinden på 2004 moh. Denne toppen gir god utsikt mot Bruri, men er bare en liten stopp på vei imot Storstygge Svånåtinden. Etter å ha passert i søkket mellom Nørdre- og Storstygge- Svånåtinden kjenner jeg at jeg er sliten, og at jeg begynner å få symptomer på dehydrering. Hiver innpå noen sukkerdrops hver på vei mot toppen, og kvikner til igjen. Utsikten fra toppen (2209 moh), er fenomenal, hvor vi har nesten fri sikt 360 grader i rundt oss.
Er på toppen klokken 18.15, hvor at vi planlegger å gå kjappeste rute ned igjen mot Maribu. Vi planlegger å gå ned den bratte ryggen som er veldig synlig fra Hjerkinn. Vi kommer ned 100 høydemeter, men kjenner at snøen ikke er "trygg nok", og velger den lengre veien i rundt. Det er tungt å gå opp til toppen igjen, men man har ofte bare ett forsøk i fjellet, så da tar vi den trygge ruta hjem igjen. Vi går ned på østsiden av fjellet, og følger Svånåvatnet i retning mot Maribu.
GPS'en viser en distanse på 30 kilometer den dagen, og er helt kake da jeg "kommer i mål" på Maribu klokken 22.20 den kvelden. Til og med Jan som jeg gikk Vasaloppet med tidligere i år innrømmer at denne turen var værre enn hva det var i Sverige.
Spiser et etterlengtet måltid, og drikker 3 liter vann før jeg hopper i køya.

Søndag 06.05.07:
Våkner av oss selv denne dagen. Kjenner at det ikke er like mye futt i kroppen som dagen i forvegen. Eneste målet for dagen er å sykle tilbake til Hjerkinn og kjøre til Tr Heim.
Vi rydder hytta etter oss og setter at noe ost til musa som befant seg på utedoen på Maribu. På veg hjem møter vi en flokk moskuser ca 1 kilometer etter skiltet som sier "Snøheim 4". Det er tre små, og fire store. Vi ser dem ikke før 30 meter fordi de er bak en liten bakketopp på vegen. Ideet vi bremser opp snur to okser seg og ser bestemt på oss som om de skulle sagt "pass dere, her er det vi som bestemmer". Vi skjønner fort hintet at de vil ha oss på litt avstand, og holder oss i god avstand helt til de går av vegen etter 10 - 15 minutter for å slippe oss forbi. I vegkrysset som sier "Snøheim 9", møter vi på den enslige moskusen. Han har nå lagt seg med en avstand på 2 meter fra vegen. Han reiser seg, og studerer oss før han labber innover i skytefeltet for å slippe oss forbi.

Oppsummering:

Turen var kjempebra, pent vær, gode snøforhold, lite vann på fjellruta (holdt ikke med 3 liter i sekken), godt å legge seg i en seng på maribu og villt dyreliv på Dovre.....

Alexander og Jan

[askogvoll]

Flere bilder fra turen

[Nils]

Fin rundtur det der askogvoll! Alt fra den store og flate kjempen Storstygge Svånåtind, til den mer spenstige store Langvasstind med den sperrende hammeren. Dere gikk runden motsatt av hva vi gjorde i juli 2005.

Dere fikk også en annen rute ned fra Storstygge enn oss, siden dere måtte avbryte nedstigningen fra den bratte østeggen (hvor vi gikk opp).

Artig med moskusmøtene også, om enn noe mer spennende på sykkel eller gående enn når man sitter beskyttet i en bil.

[askogvoll]

Fin rundtur det der askogvoll! Alt fra den store og flate kjempen Storstygge Svånåtind, til den mer spenstige store Langvasstind med den sperrende hammeren. Dere gikk runden motsatt av hva vi gjorde i juli 2005.

Dere fikk også en annen rute ned fra Storstygge enn oss, siden dere måtte avbryte nedstigningen fra den bratte østeggen (hvor vi gikk opp).

Artig med moskusmøtene også, om enn noe mer spennende på sykkel eller gående enn når man sitter beskyttet i en bil.

Jepp, det var kjempegøy å møte moskusene uten å sitte bak et bilvindu. Føler meg litt mer eksponert på det ville livet. Minner litt om da jeg var i USA for 4 år siden (Montana), og møtte på svartbjørn. Ei bjørnemor og en unge. De oppdaget oss heldigvis ikke selv om det på 50 - 80 meters avstand. Ser av linken din at dere fikk tatt fine bilder fra svånå og langvasstindan.

Siden jeg har vært litt på dovre i det siste, så har jeg to fjell igjen som beskrives som litt vanskelig. Bruri og Larstinden. Tenkte å bestige dem når snøen tiner, og slik at jeg kan ta frem fjell-joggeskoene fra støvet igjen, hvor jeg tenkte å ta begge i samme slengen. Hvordan vil du karakterisere Bruri og Larstinden? Hvordan besteg du larstinden Nils, eventuelt noen ideer? Ifra nord over Nørdre Larstinden kanskje?

Alex

[Vandrefalk]

jeg tenkte å ta begge i samme slengen. Hvordan vil du karakterisere Bruri og Lars

Venter spent på DEN rapporten....

[askogvoll]

Venter spent på DEN rapporten....

Hehe, jeg skjønner skepsisen din. Eventuelt ta de over en helg, med en liten teltbase oppe ved Svoni (1520 moh). Jeg tror ikke at det trengs så mye tungt utstyr opp til toppen av Bruri, siden jeg vil foretrekke å bestige den når det er tørt i været. Eventuelt en liten lett sekk med vann, litt mat og en genser.. Larstinden virker mer heavy duty, og da må det medbringes en del mere tyngre utstyr tror jeg. Jeg har ikke besteget noen av dem enda, så dette er bare antagelser fra min side.. Kan jo hende jeg går på en smell

Alex

[ods]

Siden jeg har vært litt på dovre i det siste, så har jeg to fjell igjen som beskrives som litt vanskelig. Bruri og Larstinden. Tenkte å bestige dem når snøen tiner, og slik at jeg kan ta frem fjell-joggeskoene fra støvet igjen, hvor jeg tenkte å ta begge i samme slengen. Hvordan vil du karakterisere Bruri og Larstinden? Hvordan besteg du larstinden Nils, eventuelt noen ideer? Ifra nord over Nørdre Larstinden kanskje?

Selv om du stiller spørsmålet til Nils, tillater jeg meg å komme med en kommentar. Bruri er en topp en kan vandre på uten noe klatreutstyr. Larstinden er vel lettest fra nordvest om du ikke vil gå opp renna fra sydvest som ender i hakket like nordvest for toppen (i renna skjedde en dødsulykke for en del år siden på grunn av ras). Dette hakket er på noen meter, og selv har jeg gått ned i det (fra nordvest) uten klatreutstyr. Der er gode håndtak. Den videre passasjen er morsom ettersom du må gå gjennom en tunnel gjennom en svær blokk. Videre enkelt til topps.

[Nils]

Siden jeg har vært litt på dovre i det siste, så har jeg to fjell igjen som beskrives som litt vanskelig. Bruri og Larstinden. Tenkte å bestige dem når snøen tiner, og slik at jeg kan ta frem fjell-joggeskoene fra støvet igjen, hvor jeg tenkte å ta begge i samme slengen. Hvordan vil du karakterisere Bruri og Larstinden? Hvordan besteg du larstinden Nils, eventuelt noen ideer? Ifra nord over Nørdre Larstinden kanskje?

Som ods nevner, er Bruri en enkel topp. Kun en småbratt steinrøys opp fra sør, som av mange oppleves som meget guffen og ustabil. Jeg kan også huske denne ura som veldig løs.

Larstind ville jeg tatt fra nordtoppen. Vi vurderte renna som ods nevner, men denne var dekket av blåis et stykke oppe, og så i tillegg meget løs og bratt ut.

Fra nordvest/nordtoppen brukte heller ikke jeg klatreutstyr. Hakket/hammeren er nesten loddrett, men takene er meget gode. Klatrepunktet ser slik ut nedenfra, fra bunnen av skaret:

https://www.fjellforum.no/oldLinkConverter.php?oldPid=37844&highlight=hakket+larstind#37844

Som du ser er det ikke så mange metrene. Fra der kameraten min sitter, skrår man mot høyre til du er midt under den store blokka øverst. Derfra slipper man seg rett ned til den tydelige sprekken som kommer opp fra skyggen nederst. Denne sprekken var god å ha ved klatringen opp igjen, da de nederste 2 metrene hadde minst tak (så vidt jeg husker ).

Askogvoll, du sier det er to fjell du har igjen som beskrives som litt vanskelig. Den andre toppen du tenker på er vel ikke Hettpiggen på Snøhetta da? Eller har du vært der? For det er nok den mest krevende toppen av 2000-metrene på Dovre. Den opplevde jeg som hakket mer utsatt enn Larstind igjen.

[Gjest]

Helsike så lite snø det er igjen der!??

Tenker på de to siste bildene, de med moskus....er dette normalt nå i starten av mai?

[askogvoll]

Takk for gode svar Ods og Nils angående rutebeskrivelsen til Larstinden. Har planer om å gå den første helga i juni om alt klaffer. Ellers så blir det å gå dem utover på høsten en gang. Nils du tok meg litt på den med Hettpiggen. Jeg har ikke gått den enda, men har en bror som er flink til å klatre, som planlegger og skal ordne den. (Litt hjelp må jeg få av og til).

Alex