Hallingskarvet på langs Finse-Geilo 30.april 2007

[Erling]

Mitt forrige forsøk på Hallingskarvet på langs ble gjort 1.mai 1993. Med morgentoget fra Bergen ankom jeg da Finse kl. 10.00, men pga mye skyer på den vestlige delen av Hallingskarvet turte jeg ikke å gå alene opp på Hallingskarvet ved Kyrkjedørsnuten og fulgte heller Skarverennsløypa til Folarskardet hvor været var bra, og gikk på den østlige delen av Skarvet, ned Prestholskaret og videre ned til Dr. Holms på Geilo og toget hjem igjen til Bergen. Tror jeg brukte 8-9 timer på turen den gang og var skikkelig sliten på flatene ved Prestholtseter.

29.april i år hadde jeg på ny en togbillett til Finse om morgenen, denne gang fra Drammen. Etter ankomst Finse ble det en ettermiddagstur på Hardangerjøkulen. Jeg fulgte den vanlige kvisteløypa oppover forbi Appelsinhytta og Jøkulhytta opp til toppen av Jøkulen, som nå ikke lenger er en stor isflate, men en liten bergnabb. Breen må ha smeltet noe siden sist jeg var her oppe. Jeg var naturlig nok mest interessert i utsikten mot Hallingskarvet. Morgendagens tur så ikke altfor avskrekkende ut syntes jeg sett fra toppen av Jøkulen. Jeg har lagt ved noen bilder herfra som vises nedenfor. Det er også et bilde mot Hurrungane, hvor Storen og Styggedalsryggen trer frem. Er det noen som vet navnet på den markerte, men likevel flatere toppen lenger til venstre i bildet som har snø helt opp til toppen i flanken mot venstre

Mandag 30. april hadde jeg fått følge av tre venner. Vi skippet frokosten på Finsehytta og ordnet oss selv med forhåndssmurte matpakker i stedet. 07.30 var vi klare for anmarsj. Himmelen var helt blå. Temperaturen var -5. Det var ikke bevegelse i vimplene på Finsehytta. Det var skareføre. Forholdene kunne ikke vært bedre. Jeg hadde smurt et tynt lag med blått klister på skiene kvelden i forveien, men satset mest på skifeller i de bratteste bakkene.

Vi fulgte den bratteste bakken av Skarverennsløypa og videre opp et greit drag som gjorde at vi passerte midt mellom Kyrkjedørsnuten (1790 moh) og 1816-høyden helt vest på Hallingskarvet. Jeg hadde stor respekt for den vestlige delen av Hallingskarvet siden jeg mente det var mye opp og ned her og vanskelig terreng, men denne dagen gikk det fort bortover mot Folarskardnuten. Som en smule toppfiksert måtte jeg også oppom 1885- og 1858-høyden på Skarvet.

På det bratteste nedover mot Folarskardet tok jeg av skiene og hadde dem på sekken kanskje 100 meter nedover. Men det var ikke verre enn at dyktige skiløpere kjørte ned på ski.

Folarskardet nådde vi cirka klokken 13. Det ble tid til å fyre opp gassbrenneren, smelte snø, og fylle opp vannflaskene igjen. Dessuten spiste jeg en porsjon Real turmat – jeg syntes ikke det var så veldig mye mat i en sånn porsjon.

Selv om det nå hadde begynt å blåse litt – vestavind så vi hadde den i ryggen – var det varmt i bakken oppover mot 1905-høyden. Nå var det også slutt på skareføret. Det øverste snølaget var mykt, men det var fortsatt god glid på snøen. Videre bortover mot Prestholtskarvet tok vi strake veien uten å gå oppom andre topper og holdt oss mye på den sørlige delen av Skarvet.

Ned fra Hallingskarvet valgte vi ikke Prestholtskardet, men gikk på sørsiden av Skarvsenden (1705 moh) hvor vi måtte ta av oss skiene et par steder og videre flott nedkjøring mot nordøst og i dalen rett på nordsiden av Skarvranden. Løypa mellom Havsdalen og Prestholtseter kom vi inn på like nedenfor Skarvrandshytta og herfra gikk det i bra fart i løyper helt ned til de snøbare jordene ovenfor Dr. Holms. Vi ankom Geilo 18.30 og jeg rakk kveldstoget hjem til Drammen. Tror vi brukte 45 minutter fra Prestholtskarvet til Geilo stasjon (ca 12 km), så her gikk det unna Det skulle altså bli en 11-timerstur – omtrent som det jeg hadde trodd på forhånd. Selv om det var min lengste skitur i år var jeg nå i adskillig bedre slag enn forsøket 14 år tidligere. Skiføret i Drammensmarka har ikke vært så ille i år fra slutten av januar og utover, så grunnformen på ski var bra nok. Og uansett er en dårlig skivinter i Drammen bedre enn den beste skivinteren som har vært i Bergen

Medvirkende til at det gikk så greit var kanskje skiutstyret jeg brukte: Madshus Lillehammer som er det jeg vil kalle turlangrennski uten stålkanter - ganske lette ski. Jeg har NNN-binding på skiene og bruker skinnstøvler. Skiene har smørelomme, men det er enkelt å tråkke ned skiene. Hallingskarvet på langs er ikke en tur jeg vil anbefale tyngre fjellski med Super Telemarksbindinger på hvis man vil gjøre turen på en dag.

Ellers så syntes jeg det var smart å ta med utstyr for smelting av snø. Er man to eller flere i følge tror jeg man sparer vekt på det. Jeg hadde aldri mer enn 2 ½ liter drikke i sekken, men drakk 4 liter på turen. Selv det var litt for lite merket jeg.

På bildet kan det se ut som jeg satset på "Severin Suveren"-utstyr. Jeg hadde Gore-Tex jakke og bukse i sekken. Dessuten vindsekk og slalåmbriller. En retur fra Hallingskarvet tar tid hvis været slår om.

Tidspunktet for en slik tur er ideelt sett ca 1. mai når snøen ikke er altfor løs. Det er også viktig at man ikke får knallhardt skareføre i Folarskardet – her bør sola ha tint det øverste laget, ellers trenger man isøks tror jeg. Senere enn 1. mai kan nok være en ulempe med tanke på returen til Geilo. Om et par uker har nok mye av snøen smeltet i Havsdalen.

[Oddvar]

Sat på Jøkulen og kikra nordover på 1 mai, og lurte og på denne toppen. Eter å ha streka litt opp på Geodata webklient trur eg det må vera Blåskavlen mellom Aurland og Lærdal som faktisk går opp i over 1800 meters høgde. Tek kanskje ein tur dit på laurdag for å sjekke om eg ser Jøkulen derfra..

Ellers har skiforholda på Hardangervidda og Hallingskarvet vore suverene , universalklisteret har gitt godt feste og fantastisk gli, og snøen har halde heile dagen.. Så Hallingskarvet kan nok gås heile mai...

Så gratulerer med ein vellykka tur på Norges tak..

[ods]

Interessant å lese rapporten din, Erling.

Med hensyn til tidsforbruk på denne turen. For noen år siden gikk vi turen i motsatt retning, men med start på Ustaoset og opp Prestholtskaret. Det blir vel litt kortere, men derimot netto oppstigning på ca 200 m. Vi gikk i fjellski (ikke av den smale typen) med telemarkbinding. Jeg husker ikke tidsforbruket, men vi nådde ordinær middagsservering på Finsehytta. Og du er nok en adskillig bedre skiløper enn meg.

Vi må ha sittet på samme tog til Finse på søndag (vi gikk på toget på Ustaoset). Men vi gikk bare Skarverennsløypa tilbake. Jeg hadde ikke gått den før, så det var en ny og interessant tur i det flotte været.

[Erling]

Sat på Jøkulen og kikra nordover på 1 mai, og lurte og på denne toppen. Eter å ha streka litt opp på Geodata webklient trur eg det må vera Blåskavlen mellom Aurland og Lærdal som faktisk går opp i over 1800 meters høgde. Tek kanskje ein tur dit på laurdag for å sjekke om eg ser Jøkulen derfra.

Jeg har vært på Blåskavlen (1809moh) et par ganger. Det er den høyeste toppen i Aurland kommune og har flott utsikt til Hurrungane. Hvis du har rett er jeg overrasket over at den virker så dominerende sett fra Hardangerjøkulen. Dessuten syntes jeg å huske at Blåskavlen var ganske flat og ikke såpass pyramideformet som bildet viser.

Blåskavlen er forøvrig en flott vårskitur. Jeg var der 17.mai en gang og gikk opp fra Nalfarhøgdi. Tror ikke turen tok mer enn 2-3 timer tur/retur. Få høre fra deg om observasjonene dine på lørdag da !

[Erling]

For noen år siden gikk vi turen i motsatt retning, men med start på Ustaoset og opp Prestholtskaret. Det blir vel litt kortere, men derimot netto oppstigning på ca 200 m. Vi gikk i fjellski (ikke av den smale typen) med telemarkbinding. Jeg husker ikke tidsforbruket, men vi nådde ordinær middagsservering på Finsehytta.

Selv om det å gå Ustaoset - Finse over Skarvet er kortere i km tror ikke jeg det blir kortere i tid. Kanskje omtrent det samme Vi fablet om å gå Geilo-Finse over Hallingskarvet neste år. Det blir sikkert 1-2 timer lenger tur.

Jeg er ikke lenger særlig begeistret for telemarksbinding når snøforholdene er enkle. Jeg kan gå en del fortere med binder av typen NNN eller NNN-BC.

Og du er nok en adskillig bedre skiløper enn meg.

Jeg har lest noen av dine turrapporter fra skiturer i Nordmarka og andre steder og tviler på at du har rett. Kondisen min er litt for dårlig så farten blir ikke så stor, men jeg er utholdende og kan gå langt. For fem år siden var jeg meget godt fornøyd med å komme en time etter merkekravet på Birkebeinerrennet. Det er nok heller slik at jeg er en ivrig skiløper, det er jo det mest morsomme man kan drive med utendørs i dette landet fra desember til mai

[Oddvar]

Joda, toppen må vera Blåskavlen.. Kunne sjå Jøkulen allereide frå 1500 meter ved Prest, og heile Jøkulen med Kongsnutane såg eg tydeleg frå toppen av Blåskavlen. Gjekk ned att over Hornsnipa og såg Jøkulen fint derfrå og. På fotoet trur eg Hornsnipa stikk ut på høgre si

Dei bergnabbane framfor Blåskavlen må vera høgda som Storskavlen (1731 m.o.h) ligg oppå. Frå Jøkulen vil ikkje denne snøflata vera så synleg, då breen ligg nordafor nutane..

Utsynet frå Blåskavlen omfattar ellers mange kjente toppar; Lodalskåpa, Hurrungane, Folarskarnuten, Hårteigen, Hardangerjøkulen. Vel verdt ein vårskitur i eit slikt vær og føre som var laurdag..

[ods]

Legger ut en terrengprofil for sammenligning med Erling's bilde. Det viser sikten fra høyeste punkt på Hardangerjøkelen. Det er nok ikke Blåskavlen, men Hånosi (1836 m) syd for Lærdal vi ser til venstre for Horungane. På skissen har vi Gjertvasstind ved ca 13.5 grd., Storen ved ca 12.4 grd., Austabottind ved ca 10.5 grd. (Soleibotntind bak til venstre) og toppen av Hånosi ved ca 8.2 grd. Tverrådalskyrkja/Steinkollen ser vi mellom 5 og 6 grd. og Rivenoskulen stikker såvidt opp ved knappe 3 grd.

På skisse nr 2 ruver Blåskavlen mellom 346 og 353 grd. Brenibba og Lodalskåpa sees mellom 354 0g 355 grd. og Vongsen stikker såvidt opp ved ca 357.5 grd.

[Oddvar]

Ods har heilt rett. Det er store Hånosi. Toppen av store Finsenuten ligg på same linja, og da blir bergnabbane bak bergsida på Vargebreen( der det har gått fleire ras.

Syntes nok den toppen var litt bratt på høgresida, og så var ikkje Hornsnipa der skikkeleg.

[Marcus]

Ods har heilt rett. Det er store Hånosi. Toppen av store Finsenuten ligg på same linja, og da blir bergnabbane bak bergsida på Vargebreen( der det har gått fleire ras.

Syntes nok den toppen var litt bratt på høgresida, og så var ikkje Hornsnipa der skikkeleg.

Det er ikke meningen å spore helt av en god turrapport, men store Hånosi er et fjell jeg har hatt i sikte en stund. Det er jo litt uvanlig at det ikke finnes mer informasjon på internett om et såpass høyt og dominerende fjell. Men akkurat det gjør fjellet desto mer interessant for min del i alle fall.

Er det noen på forumet som har vært der, og evt. kan fortelle om gode ruter opp?

[ørjan]

På skisse nr 2 ruver Blåskavlen mellom 346 og 353 grd. Brenibba og Lodalskåpa sees mellom 354 0g 355 grd. og Vongsen stikker såvidt opp ved ca 357.5 grd.

Må nesten ta turen opp på Vangsen igjen for å konstatere at Jøkulen er synleg derifrå.

Det er ikke meningen å spore helt av en god turrapport, men store Hånosi er et fjell jeg har hatt i sikte en stund. Det er jo litt uvanlig at det ikke finnes mer informasjon på internett om et såpass høyt og dominerende fjell. Men akkurat det gjør fjellet desto mer interessant for min del i alle fall.

Er det noen på forumet som har vært der, og evt. kan fortelle om gode ruter opp?

Har ikkje vore der, men på ski er det ein lang dagstur frå fjellvegen Aurland - Lærdal, medan det til fots er noko kortare og brattare med utgangspunkt i vegen i Råsdalen. Eventuelt kan du til fots byrje heilt nede på Rikheim, men då er det over 1700 høgdemeter...

[Oddvar]

Har heller ikkje vore på store Hånosi, men prata ved ein som var der i vinter. Han hadde gått frå tunnelmunningen som kjem ut i Sauavaddalen ca 1300 moh. Derfrå er det 20- 25 km til Hånosi, ganske flatt lende innover forbi store Liahovden.

Når Snøvegen mellom Aurland og Lærdal opnar er det enklare, omlag 15-20 km til Hånosi i flatt lende, så det må vera ein fin dagstur i mai..

[Marcus]

Har ikkje vore der, men på ski er det ein lang dagstur frå fjellvegen Aurland - Lærdal, medan det til fots er noko kortare og brattare med utgangspunkt i vegen i Råsdalen. Eventuelt kan du til fots byrje heilt nede på Rikheim, men då er det over 1700 høgdemeter...

Takk for informasjonen. Som fottur virker Råsdalen som det mest aktuelle utgangspunktet ja, ser ut til at høydeforskjellen blir på drøyt 1200 m.

Så Hånosi blir nok uansett ikke årets første fottur nei...