Med ski og stegjern i sørlige Smørstabber (dag 2)

[Ole-Petter]

Med Kniven og Saksa ”i beina” fra dagen før, skulle dagens mål være peanuts: Sørlige Smørstabber og Gravdalstinden.
Vi mente å ha gjort et genialt trekk da vi parkerte ved Fantesteinen, og lett kunne kjøre på skaren nedover og i retning Bøverbreeen. (Da jeg etter turen måtte traske veien fra Krossbu og opp til Fantesteinen, 25 min, var jeg ikke like sikker på det geniale i dette.)

Ved foten av Bøverbreen fikk Lars-Petter skifellene mine, mens jeg gikk med stegjern på den harde skaren. Det gikk raskt oppover i sørkanten av breen, og snart var vi oppe på breflata. Storen skiller seg ut fra Vesle Skagastølstind fra denne vinkelen, og det var et interessant skue. 2 timer etter start begynte vi på de siste bakkene opp til det vi trodde var Smørstabbtinden SV (2045m), men undret oss over at GPS-en ikke var helt på bølgelengde. Det flotte været gjorde at det først var på toppen at jeg dro fram kartet igjen, og kunne slå fast at GPS-en hadde rett; dette var bare høyde 1927 nordvest for dagens første mål.

Vi ruslet ned og fant ut at det egentlig ikke var noe tap; det var fantastisk bare å leve i dag, så å si vindstille og sol fra klar himmel. Frokost ble inntatt i motbakkene opp mot Smørstabbtinden SV, som bød på overraskende fin egg og nydelig utsikt oppover. Etter 3 timer fra bilen kunne vi notere oss dagens første topp, fotograferte, og gikk raskt videre. Nå strømmet det folk til fra alle kanter, virket det som. I skaret sør for S-1 satte vi fra oss skiene og sekkene, og tok fatt på Gravdalstinden.

Gravdalstinden (2113m) og vinkelmåling
Sporene gikk dype litt sørøst for eggen og opp. Det var en bratt helling her, som man dermed kunne runde. Det gikk såret greit opp, snaut 20 minutter. Fortsatt var det flott og enkelt å gå med stegjern på skaren. Nye bilder og deilig utsikt, før returen; der jeg ville prøve å ta meg ned den bratte hellinga stien opp hadde unngått. Det var jammen bratt, men uten problemer med stegjern. Midt i bakken målte jeg hellinga med skistavene mine:

Jeg har markert hver 10 cm på stavene, og målte midt i bakken: Vertikalt mål 100 cm, horisontalt mål 70 cm, antatt 90 grader mellom stavene. 100/70 er om lag 1,43. Inv TAN av dette gir en bakkehelling på 55 grader – kjekt å vite og grei erfaring å ha med seg.)

Noen folk på ski lurte etterpå hva for en gærning som hadde gått ned der, men jeg følte det helt trygt med stegjerna mine, og det var egentlig ikke så altfor langt å rutsje heller, om en hadde prestert å falle.

En artig egg
Opp mot 2033 var det blitt svært bløtt i solhellinga, med stadige gjennomslag, og i sitrende spenning over neste egg som ventet formelig småløp vi nedover østeggen. Jeg rakk knapt å ta bilde på toppen (2033). Snart ble det overraskende bråstans ned eggen, og jeg husket med ett å ha lest noe om dette. Heldigvis gikk det en liten hylle tilbake i den isete skyggesiden – og det var ikke utsatt her. Et fall ville bare gi en begrenset rutsjetur, så jeg sparket opp skikkelige trinn med stegjerna, sønnen sendte sekkene ned til meg, og snart kunne vi lett fortsette bort den tidvis luftige eggen. Denne eggen var høydepunktet denne dagen, se bildene!

Vi kom etter hvert ned i et skar igjen, satte igjen sekkene med skiene på, og ruslet lett opp på 2030 – dagens fjerde 2k, med flott utsikt rett bort på Storebjørn. Nordeggen ned denne så helt grei ut, men vi skulle tilbake til sekken, og spente skiene på, og suste som dagen før ned til Krossbu. Da gjensto bare å rusle opp til Fantesteinen, hvor bilen sto parkert. Det var nok bedre å gå asfalt tilbake til bilen, enn å slite i våt og tung snø samme vei.

Selv om godværet var meldt å fortsette, var vi nå vel fornøyde og svidde i ansiktet, og satte nesa hjemover.

[eaa]

Vi satser også på Søre Smørstabber og Gravdals på dag to.

Noe vi bør vite om vedr. breforholdene på den turen, i tilfelle dårligere vær/sikt?

Regner med å se spora dine i bratta da...

Takker for fine og for vår del svært aktuelle rapporter!

[Ole-Petter]

Nei, egentlig ikke. I brefallet på Bøverbreen var det selvsagt noen store og tydelige sprekker. Vi gikk så tidlig på morgenen at alt var steinhardt, og gikk delvis litt oppi brefallet for moro! Men det var alltid lett å unngå bre om vi ville det, ved å holde enda lenger til høyre på vei oppover. God tur!