Én uke alene gjennom Femundsmarka (19. - 25. april 2007)

[Terje WJ]

Etter å ha vært i Femundsmarka i påsken sammen med noen kamerater, fikk jeg lyst til å gå gjennom hele marka alene. Turen skulle gå fra Elgå til Røros, og ta én uke. Hvilket den også gjorde. Distansen er omtrent 100 km.

Jeg dro opp på torsdag 19. april med tog til Rena og buss derfra til Drevsjø, og ny buss videre til startstedet. Det blåste og det var surt. Å gå alene, innebærer for meg at jeg møter meg selv, på godt og ondt. I løpet av turen hadde jeg én hviledag, og det var den verste av dem alle. Jeg avskyr det ikke å oppleve progresjon, skjønt den fornuftige i meg innser jo at å hvile én dag selvfølgelig medfører at progresjonen blir desto bedre dagene som følger. Men å yte, se kilometerne forsvinne bak meg, er det eneste som teller for Gleden. Dette er en fortsettelse av måten jeg lever på i Oslo, hver dag skal det presteres, hver dag skal jeg få mye gjort, helst mer enn i går. Hvile gir dårlig samvittighet og blir intimt forbundet med nederlagets komme.

Jeg er nå ferdig med det livet. Turen gjennom Femundsmarka var kulminasjonen av denne min prestasjonsadferd, den fikk meg til å innse at jeg allerede har gjort det riktige. Hva er så det? Jo, jeg har sagt opp jobben og jeg har sagt opp leiligheten, begge deler blir jeg ferdige med i mai. Deretter fri, fri, fri. ’Yte’ skal bli ’Nyte’. Angående turer, den neste blir med masse vin og mye, mye god mat. Med venner! På hytte!

På turen opplevde jeg alt unntatt kulde. Den andre dagen sterk vind (sikkert en 18 – 20 m/s i kastene) over Falkfangerhøgda, og fordi det var motvind, måtte jeg søke ned i skogen for ikke å fryse meg stiv. Det snødde periodevis de to første dagene. Den tredje dagen, knallsol, sun block og skareføre deluxe. Den femte, dvs. mandag 23., sterk varme; den sjette, i tillegg yr og regn og bløt snø, og den syvende og siste dagen, tett tåke og råtten snø. Et par dager til nå og man vil oppleve gjennomslag for hvert steg i dette området av Norig, den siste dagen opplevde jeg det for hvert tredje, hvilket var frusterende nok. Noen ganger stod jeg mer halvmetern nedi. Av og til forsvant hele staven da jeg skulle lene meg på den, med det resultat at jeg fløy på trynet.

I selve nasjonalparken er det ganske lite med snø, over Falkfangerhøgda måtte jeg gå sikksakk i mange kilometer for å komme meg frem. Flere ganger, også senere på turen, måtte jeg ta av meg skiene og gå til fots. Én gang fordi jeg i tåken kom litt ut av kurs og havnet på en topp i stedet for i bandet mellom to topper (nedturen fra toppen var til tider komisk og heldigvis uten tilskuere). Jeg bruker speilkompass, men har en tendens til å se meg selv i speilet snarere enn å konsentrere meg om å gå i riktig retning. Det må vel være et utslag av selvopptatthet, den mest utbredte sykdommen i vår urbane kultur. Den siste natten lot jeg teltet bli liggende i sekken og tilbrakte natten på Marenvollen selvbetjente hytte (DNT). Jeg leste gamle utgaver av Fjell og Vidde til jeg ble megagørrlei og spiste pannekaker for alt hva jeg var verdt, og litt til.

Hver dag fyrte jeg kveldsbål. Jeg hadde med 4 desiliter bensin og en primus i tilfelle rottefelle, men fikk aldri bruk for den. På Marenvollen lot jeg bål være bål og fyrte i ovnen i stedet.

Rute (se også kart nedenfor):
Dag 1: Elgå til sør for Svukuriset. 10km.
Dag 2: deretter til nord for Kuvola (i skogen nedenfor midten på Falkfangerhøgda). 11 km.
Dag 3: til nordenden av Nordre Skarpåstjønna. 27 km.
Dag 4: - hvile - (les: ligge i teltet og forbanne omgivelsene og meg selv)
Dag 5: til rett ved Fjølburøsta ved å gå langs vannkanten på østsiden av Nordvika. 25 km.
Dag 6: til Marenvollen hytte. 14 km.
Dag 7: til Røros. 17 km.

På dag 3 gikk jeg så å si for å finne skiføre den første milen, havnet så på midten av Nedre Roasten og krysset vannet ved utoset, hvor det heldigvis var en gangbro. I løpet av turen kunne jeg mange ganger følge skuterspor, men de var som regel gamle, og da varmen satte inn, ikke alltid så harde som man kunne ønske seg.

De tre siste dagene var definitivt tyngst rent fysisk, for det var blitt varmere og snøen bløtere, særlig dag 6 og 7. Jeg stod opp klokken 05.00 og var avgårde kl. 07.00, da snøen er hardere om morgenen enn senere på dagen. Da jeg skulle dra fra Marenvollen til Røros, ble jeg dog forsinket av tåke. Men klokken kl 11.30 var jeg blitt så rastløs av all kaffedrikkingen at jeg begav meg av sted åkkesom. Sikten var ofte under 100 meter, men til tross for en lei feilnavigering, rakk jeg 16.24 toget med såpass god margin at jeg fikk kjøpt meg 2 pølser og en krimbok på stasjonen. Det må nevnes at rett etter feilnavigeringen var et faktum, lettet selvsagt tåken.

I løpet av turen møtte jeg hele to skiløpere. Jeg var altså alene, som om april ikke skulle være den mest fortryllende måneden på året å tilbringe i Femundsmarka. Jeg så tre elger, mange flokker med reinsdyr, ørn, og dessuten to traner på et jorde fra togvinduet på vei hjem.

Mrk. Det først bildet har jeg lagt ved for å gi serien med bilder en ulykkelig start.

[Terje WJ]

Noen flere bilder:

[t-nielsen]

nå fikk jeg lyst til å dra på tur nå!

Knallbra rapport

[evenl]

Flott beskrivelse og bilder fra et fantastisk område

[Kjell Iver]

Kjempebra turrapport! Du er kjempeflink til å formidle dine turopplevelser, og jeg får virkelig følelsen av at dette er noe jeg selv også kunne gjort..

Men et spørsmål: Hvorfor gidder du stå opp så tidlig? Greit nok at det er skare, men når jeg er på tur sover jeg ofte til langt på dag..

[eaa]

Artig rapport med en reflektert innfallsvinkel!

Det er stor kontrast fra "Grünerløkka" (eller hvor du bor i Oslo) og til stillheten i Femundsmarka vinterstid.

Og er man der inne over litt tid som på en tur som dette, gir det litt perspektiv på vårt hektiske

og kommersialiserte storsamfunn. Å oppleve de versjonsløse og langlinjede verdier i livet såpass intenst

som en slik aleneferd fremkaller dem, gjør en stakkar godt. Man ser at bakenfor (som du nevner) all reklamen, kriminaliteten,

karrierejaget, forbruket, tidsnøden, støyen.., så eksisterer det gudskjelov noe annet, noe å falle tilbake på,

noe å drikke inn, som gir ro, sjelefred og muligheten til virkelig å puste.

Som gir en følelsen av glede over de små ting, se soloppgangen, høre vindsuset, kjenne angen over furumoene.

Oppleve den gjennomgripende og nesten trøstende følelsen av tilhørighet, kravløshet, evighet...

Det er de sanne verdier i livet. Bare synd at så altfor få ser dem, eller får/tar seg muligheten til å oppleve dem.

Vedr. bilde P4211059_a.JPG:

Skulle ikke kompassretningene være "motsatt" i bildeteksten, idet vi ser sørover mot Store Svuku?:

"Vi ser sørover fra nordenden av Roasten, vi ser mot perfekt stillhet."

[Terje WJ]

eea: Du har rett, og ikke bare vedrørende bildet... Har rettet det opp.

[ozzi]

Imponerende å klare å bryte ut av sirkelen. Flott turrapport.

[tolf]

Når tror dere det vil være mulig å gå en fottur i området Røros-Marenvollen-(evt. lenger øst/sør")?

[Mayhassen]

Der fikk du vært på tur ja. Hørtas digg ut rett og slett.

Du sa jo at du ble inspirert (eller no sånt) en gang i tiden fra aleneturen min (hardangervidda), men nå må jeg si at jeg ble inspirert av deg her. En ting er høye fjell, telt og primus, men det er jo ikke mye som slår en åpen leir med knakende kveldsbål og kaffe! BÅL, jeg digger BÅL! Det kommer til å skje, takk for å få meg i "skogturstemning"

[Terje WJ]

tolf: I selve Femundsmarka var snødybden maks halvmetern, på snaufjellet ofte null. Jo nærmere jeg kom fjellene rett øst for Røros, jo dybere snø. Når staven min gikk gjennom snøen der, forsvant noen ganger alle 150 centimeterne, især gjaldt dette bjørkeskogen i fjellsidene. Med samme værtendens vi har hatt hittil, tror jeg at en vandretur inn til Marenvollen fra Røros, er fullt mulig nest siste uke av mai.

Hvis man sjekker værdatene for Femundsmarka (SeNorge.no), vil man se at snøen stort sett forsvinner de to siste ukene av mai. Med tanke på Rørosområdet, kanskje litt senere.

Mayhassen:

"Inspirert" var ordet, ja. Dra ut og fyr bål!

Til dem det måtte gjelde:

Takk for de oppmuntrende kommentarene!

[paron]

Flott rapport Terje!

Er godt kjent i området, spesielt nord for Røa, og bruker det flittig hele året.

Skumma først raskt gjennom bildene og lurte på hva i all verden du skulle oppe på Klettan, før jeg leste om feilnavigeringen

Jeg var i sommer med på å restaurere ei lita åpen bu rett ned til venstre i det bildet.

Det bildet du brukte under tråden DNT amok, trodde jeg du hadde tatt på en avstikker fra din forrige tur i samme område, men forstår nå at det er fra denne turen. Jeg har selv sett galskapen.

Forøvrig kan jeg bekrefte at det sommerstid kryr av folk langs Røavassdraget. Beveger du deg en kilometer bort kan det gå lenge mellom hver gang du treffer et menneske!

Til slutt en anbefaling om lesestoff til deg og Mayhassen og alle andre som liker å brenne bål:

http://www.bokus.com/b/9789127107502.html

Her har samtlige noe å lære.

[Terje WJ]

paron, takk. Den boken tror jeg at jeg kommer til å kjøpe!

[robertri]

Hey

kan du sende meg en høyoppløselig versjon av bilde av kartet? Tenkte å gå turen selv:)

[Krisnord]

Hvirkelig en fin rapport, og mange fine bilder. Virker som du er en ordentlig "villmarking!!"

[SkogensMann]

Har lagt merke til at du tar masse flotte bilder. Hva slags fotoutstyr bruker du, om jeg tør spørre?

[Terje WJ]

Hei!

Takk. Unnskyld sent svar. Nettopp vært på tur.

Jeg har bare et Olympus 800 M:ju digitalkamera. 8 MegaPix og visst med relativt bra optikk.

[arnfisu]

Hei ! En hilsen fra isfiskerne som innom teltet ditt ved Skarpåstjønnan.

Vi skjønte ingen ting hvorfor du skulle hvile denne dagen.Siste dag med skareføre !!!

Arnfisu