Friluftsliv i bjørneområder

[mattings]

En ny rapport viser at bjørnebestanden i Norge er i vekst med minst 71 bjørner i Nord-Norge, Trøndelag og Hedmark.

Prosjektet "Leve med bjørn" har utarbeidet et omfattende informasjonsmateriell for folk som bor eller driver aktivt i bjørneområder, som inkluderer film, brosjyrer og presentasjoner.

Prosjektet ”Leve med bjørn”

Skal man ferdes i bjørneområder bør man ha kunnskap om bjørnens atferd og hvordan den reagerer på møte med mennesker. Å vite hva som kan gjøres for å unngå konflikter og problemer med bjørn bør være obligatorisk kunnskap hvis man bor eller skal på tur i slike områder. Brosjyren under er veldig informativ.

Brosjyre: Friluftsliv i bjørneområder (pdf)

Fra brosjyren:

"Ved å kjenne til bjørnens adferd og kropsspråk, vet du hvordan du skal opptre hvis du møter på en bjørn. I denne brosjyren blir du bedre kjent med bjørnen og hvordan den opptrer i ulike situasjoner. Du får også praktiske råd om hva du bør tenke på ved friluftsaktiviteter som turgåing, jakt, fiske, bær- og soppsankig eller annen virksomhet i skog og fjell der det finnes bjørn."

Edit: Retta skrivefeil

[oyvindbr]

Veldig interessant! Skal lese mye om dette. Bjørnen er verdens mest interessante dyr for meg, men samtidig det eneste jeg er litt redd for i nordisk fauna. Det har nok med størrelsen å gjøre pluss at det vel er det eneste rovdyret som har tatt menneskeliv i Norge, selv om det er lenge siden. Har også lest såpass mye av Lars Monsen med skrekkblandet fryd.

På meg virker det som om folk flest frykter ulven mye mer, og det er ganske uforståelig... På tur i ulvetrakter ville jeg bare vært redd for hva som kunne skje med bikkjene til kompisen. Å høre ulvehyl mens jeg lå ved et bål under stjernehimmelen ville gjort meg kjempelykkelig! Gaupehyl hørte jeg forresten i mørket ved et bål i Drammensmarka for en måneds tid tilbake, og det var skikkelig stemningsfullt. Kompisen har jobba på Langedrag og kjente igjen gaupelyden. Jerv har jeg faktisk sett krysse veien ved Kaupanger for to år siden.

De fire store i Norge er jeg veldig opptatt av. Men med bjørnen føles det litt ekstra spennende, kanskje litt for spennende. Uansett var den her før oss, så det er vi som må lære å leve med den. Normalt skal det vel ikke skje alvorlige ting heller.

Men jeg har vært litt smånervøs, ja egentlig veldig nervøs et par ganger. Sommeren 2004 var jeg på tur i Buvassdalen i Vassfaret, og jeg så tydelig store sålespor i ei myr. Sier ikke at det var bjørnespor, men det er ikke usannsynlig at det var det. Jeg tok iallefall fram alt mitt høylydte hermerepertoar etter diverse mennesker jeg liker å parodiere så en eventuell bamse ikke skulle bli overrasket

Da jeg en stund senere var på en topp 300 høydemetre over dalen syntes jeg at jeg så noe brunt som bevegde seg der nede ved Strøslielva. Men etter 10 minutter fant jeg ut at det brune stadig var på samme sted og ikke bevegde seg i det hele tatt. Det var nok en brun fargetone over myra eller vegetasjonen der nede, og i et bjørneskrekkanfall ser man jo bjørn over alt Enda godt jeg ikke gikk på noen store vindfall...

Da jeg gikk fra Gol til Flå sist høst syntes jeg det var litt vel spennende å fjerne meg fra bålplassen og gå inn mellom mørke graner for å pisse. Sist men ikke minst var det smånifst når bikkja til kompisen kom med sine nasale varselbjeff. Sannsynligvis var det ekorn, hare eller elg, men vi var jo i Vassfarområdet...

[bernt]

Så bjørn i Storlidalen for 2 år siden. Må innrømme at det gir et ekstra sug i magen, ja..... Dessverre hadde jeg ikke åndsnærværelse nok til å få fram kameraet før den var langt unna (Se bilder på http://johnsen.2y.net/Fotoalbum/2005/Kr%e5kvasstind/ ). Den hadde det rimelig travelt med å komme seg unna folk, så det gikk fort unna.

[bjornmu]

Sommeren 2003 møtte jeg en grizzly i Rocky Mountains. Jeg syklet på en skogsvei/sti like utenfor Banff da den plutselig hoppet ut på veien 30m foran meg, jeg hadde vel forstyrret den i bærspisingen. Den ble stående og stirre på meg. Min første tanke var "uh-oh, hvor er moren" , den var nemlig ikke så veldig stor. Jeg bråstoppet og gjorde meg klar for å hive meg rundt. Men jeg skjønte fort at den var ikke *så* liten. Den mistet interesse for meg og løp inn i skogen igjen, dessverre innen jeg fikk summet meg og tatt opp kameraet.