Berdalseken 1814 moh. (Filefjell) - 01.04.07.

[morten]

Først en stor takk til Kim og familien Dahlen for å dra meg med på denne skjønne turpalmesøndagen. Ellers ville jeg sikkert sittet på terassen, puslet med familiære sysler, spist for mye og lagt på meg enda mer. I stedet ble det en drømmetur til et hittil ukjent turmål for mitt vedkommende.

Jeg møtte Line og Gunnar Dahlen på Fagernes og ved Buhaugane på vestsiden av Filefjell stod Kim og Trine sammen med den overivrige turbovoffen Trym og ventet. Det var kjølig med en håndfull minusgrader, men sola var allerede godt i gang med å tine opp landskapet.

Med feller og skare under skiene tuslet vi fornøyde over broa sør for Øvre Smeddalsvannet og oppover lia hvor muntre fjellryper allerede var i kurrende godhumør. Line tok det også med godt humør da hun oppdaget at hun hadde glemt maten i bilen. Dette ga oss andre en bedagelig pause på en stor stein i sola. Kims bamsemumspose var prikken over i'en på denne steinen. Det var til og med en "mums" igjen da Line kom pesende tilbake.

Nær vindstille og på fast underlag var dette en drømmetur. Det minte kanskje mer om vårskitur i mai enn tidlig påske, men det får så være. Turen er ikke voldsom lang når føre er så godt som i dag. Ca. 9 km og 900 høydemeter, så vi tok det med ro oppover Vetlefrostdalen, hadde en lang pause i lia vest for Frostdalsnosi. Siste kneika opp østryggen til toppen blåste det litt sur og heller ikke toppen bød på temperaturer for de lange pauser, men til gjengjeld var snøskulpturene på toppen flotte.

Utsikten mot Hurrungane var litt hard. Sørveggene der var nesten snøfrie etter flere uker uten nedbør og daglig intens solstråling. Det var nesten finere å skue mot det bølgende fjell-landskapet i retning Suletind og Bleia.

Nedkjøringen gikk raskt unna til tross for variable ferdigheter. I siste kneika opp mot toppen møtte vi for øvrig en familie på fire med to ikke alt for gamle barn som helt sikkert ville greie toppen. Imponerende. De må ha vært under 10 år.

I Vetlefrostdalen ble det tid til nok en døsig pause på en flat rabb i den stekende påskesola. Humørsprederen Gunnar hadde med seg overraskelser i sekken og sendte en stor ladning Troikasjokolade over til undertegnede. Og nede i bilen ventet flere godsaker som han rundhåndet delte ut. En svært hyggelig gest til alle de små "barna". Selv Julia som satt hjemme og passet barn fikk tilsendt en pose med påskegodt.

Turen gikk egentlig veldig fort unna, nesten litt for fort, men Trine begynte å verke etter lille Olatassen på 9 mndr. og ble utålmodig. Line som, hadde kjørt 5 timer fra Rendalen for denne turen hadde dessuten fortsatt 5 timer å kjøre tilbake. Solid å kjøre 10 timer for en tur på ca. 5 timer. Attpåtil en tur hvor gnagsårene kom snikende. Vi var skjønt enige om at neste gang skulle forholde mellom kjøretid og gåtid stå litt bedre i forhold til hverandre.

Legger ved noen få bilder fra turen.

[eaa]

Også stakkars meg som har klippet granhekk hele helga!

Inspirerende og lekre vinterbilder her, nå ble jeg sugen på skitur igjen gitt.

Godt du får tid til slikt også da Morten, nå som du har fått deg enda en sjef i huset!

Og godt du får tygge litt høydemeter også, og ikke bare påskemarsipan.

Flott utsnitt av Hurrungane - artig og uvant vinkel, som du sier.

Får nytte høvet til samtidig å hilsen Dahlen-folket også - og en god påske til dere alle!

[Alek]

Ahh, Berdalseken, nydelig skifjell. Har vært der et par ganger og det må nok bli flere turer dit. Er enig i at utsikten derfra kan være vel så fin i andre retninger. Du ser endeløst med fjellheim i de fleste retninger. Ikke akkurat mye folk i området heller.

[ods]

Er du begynt å samle på 1800-metringer, Morten. Kjempeflott bilde av Austabottind/Riingstind.

Skjønner først nå at det har skjedd lykkelige hendelser i familien. Gratulerer!

[Alek]

Ja gratulerer Morten og Julia. Har hørt rykter. Valdres er en liten plass. Har en storebror som bor i Skrautvål og han får høre en del av bygdesladderen Dette var heldigvis sladder av hyggelig sort.