Hund vil ta sluken!

[Grynsmonnet]

Hei! Jeg har et aldri så lite problem, og lurer på om noen har noen tips. Jeg over tok min hund/Dansk-Svensk Gårdshund da han var 5. (Nå et han 9 år). Første gang jeg hadde ham med på fisketur ble han helt tullebukk! Bjeffet og peip og stressa seg maksimalt opp! Forsøkte det jeg kunne for å få det til å fungere, men han kobla bare helt ut. Neste gang forsøkte jeg å avlede med godbiter. Det beste han kunne få t.o.m! Han gjør ALT for godbiter. 😄 Men selv det hjalp ikke. Ville bare uti å hente sluken og hoppet etter stanga. (Forsøkte først å ha ham bundet et stykke unna, men det ble enda verre. Så tenkte det kunne være greit  å droppe det). Men ingen bedring altså. Det blir et forferdelig leven, og selvfølgelig ikke bra for ham å stresse seg sånn opp. Han er vandt til å hente pinner de har kaster uti der han bodde tidligere, og forbinder selvfølgelig sluken med en pinne. 🙄 Sånn kan det gå når man ikke får hunden fra den er valp og kan tilvenne den. Har også forsøkt å venne ham til stanga hjemme og i hagen. Ha den liggende og innimellom svinge den, som om jeg tar et kast. For at han til slutt skal se at det ikke skjer noe og til slutt ikke gidder å bry seg. Men foreløpig ingen bedring. Vil heller ikke binde ham og gå fra ham. Han hadde funnet seg i det, men mye ørn i området her. Så nå blir det null fisking på de turene hvor han er med, som stort sett er hele tiden. 😊 Så det er jo litt synd.

-Men tenkte jeg nå ville gi det et forsøk til og høre om noen her inne har noen tips?

På forhånd takk! 😊🐾🐾

[fjellræv]

Har nesten samme problemet. Min hopper uti når jeg sveiver inn fisk. Mista en fisk på det viset fordi bikkja landa så si oppå fisken rett ved land. Fisken dro av gårdet med sluken også...

Hva gjør han når du tar fram fiskestanga? Står han bare å bjeffer, og kommer han nærme deg? Om det er tilfelle ville jeg egentlig bare brukt kroppen min og "dytta" han vekk om han står å bjeffer mot deg når du svinger stanga litt. Noen ganger må man rett og slett gjøre "krav" på plassen rundt seg om bikkja kommer litt nærme og har uønsket adferd. Litt som når man skal få bikkja til å slutte og hoppe opp på deg når du kommer inn døra fra jobb f. eks. Bare puff den bort og ignorer til den er rolig.

Å drive med godbiter har ikke jeg særlig god erfaring med da det er fort gjort å belønne feil eller på feil tidspunkt. Har en hund i nærområdet som har brukt "godbit-passering" i flere år uten at det har blitt særlig bedre. Så når vi møter dem blir bikkja dratt ut av veien og fora med godbiter helt til vi har gått forbi. Og når godbitene opphører er den like krakilsk igjen

[Grynsmonnet]

fjellræv skrev (43 minutter siden):

Har nesten samme problemet. Min hopper uti når jeg sveiver inn fisk. Mista en fisk på det viset fordi bikkja landa så si oppå fisken rett ved land. Fisken dro av gårdet med sluken også...

Hva gjør han når du tar fram fiskestanga? Står han bare å bjeffer, og kommer han nærme deg? Om det er tilfelle ville jeg egentlig bare brukt kroppen min og "dytta" han vekk om han står å bjeffer mot deg når du svinger stanga litt. Noen ganger må man rett og slett gjøre "krav" på plassen rundt seg om bikkja kommer litt nærme og har uønsket adferd. Litt som når man skal få bikkja til å slutte og hoppe opp på deg når du kommer inn døra fra jobb f. eks. Bare puff den bort og ignorer til den er rolig.

Å drive med godbiter har ikke jeg særlig god erfaring med da det er fort gjort å belønne feil eller på feil tidspunkt. Har en hund i nærområdet som har brukt "godbit-passering" i flere år uten at det har blitt særlig bedre. Så når vi møter dem blir bikkja dratt ut av veien og fora med godbiter helt til vi har gått forbi. Og når godbitene opphører er den like krakilsk igjen

Takk for svar! Glemte å skrive, men jeg har også forsøkt å være streng/bestemt. Men han kobler såpass ut at det ikke har noen effekt. Tenker litt at det blir som når nan gir en kommando tre ganger og hunden ikke lyer, så har det ikke hensikt å fortsette å kommandert men heller starte fra scratch. 
Med en gang jeg tar fram stanga begynner han å pipe/hyle hysterisk og bjeffe. Han tør ikke å hoppe uti når det er dypt, men blir jo et øredøvende leven som skremmer alt i mils omkrets. 😄 Skikkelig kjipt, men jan bli vanskelig å endre når hunden snart er 9 år. Men håper fremdeles. Hadde samme problemet med min forrige hund også. Den var også omplasseringshund, så fikk ikke tilvent den fra den var valp. Han jeg har nå er et skikkelig matvrak. Ingenting overgår det. Så har prøvd å gi ham maten før jeg starter å kaste. Men bryr seg ikke engang om maten da. Huff! Hadde vært så kjekt om jeg kunne fått det til, men ser mørkt ut.

[fjellræv]

Det er ikke vits å være streng og gi han kommandoer når han lukker øra. Eller gi han maten for den saks skyld. Det er derfor man fysisk går inn med kroppen og bruker den istedet. Den kan ikke ignoreres sånn sett. Noen hunder kan man bare gå sakte mot for å få dem til å skjønne at dette er min plass mens andre må man være mere rask og bestemt. Men enklere sagt enn gjort såklart.

Jeg ville prøvd å starte med å stå med stanga og veive litt forsiktig innpå stua og om han bjeffer bare bevege meg rolig mot han mens du såklart er rolig selv. Om han stopper å bjeffe kan du legge fra deg stanga og enten rose han med kos f. eks eller bare avslutte treninga der å da og late som ingenting.

Har hatt problemer med å venne bikkja mi på å være hjemme. Han pusta å pæsa når jeg kom hjem og reiv puter ned fra sofaen, og de strimlene jeg har foran stuevinduet ble også ofret. I tillegg var det uling og piping. Nå kan han gå rundt litt, pipe litt men legger seg til slutt i ro. Før kunne 10min være nok til å komme hjem til innsyn i leiligheta. Nå har han vært over 40min hjemme uten at han viser tegn til stress og ubehag (har kamera så følger med  )

Jeg går aldri inn døra om jeg ser på kamera at han er urolig eller stresser. Så da lærer han at når han er rolig og eventuelt legger seg ned så kommer jeg inn døra. Derfor tenkte jeg at når eller om han blir rolig når du står med stanga så kan du "belønne" med at du bare fjerner stanga så ser han kanskje at den skumle stanga forsvinner om han roer seg. Han trenger ikke bli helt rolig men nok til at du ser det går rette veien så flytter man kravene litt etterhvert.

Tilslutt er jeg ikke noe ekspert på hund men egentlig er de ganske ukompliserte. Men som sagt tidligere er teori lettere enn praksis.

[Grynsmonnet]

fjellræv skrev (1 time siden):

Det er ikke vits å være streng og gi han kommandoer når han lukker øra. Eller gi han maten for den saks skyld. Det er derfor man fysisk går inn med kroppen og bruker den istedet. Den kan ikke ignoreres sånn sett. Noen hunder kan man bare gå sakte mot for å få dem til å skjønne at dette er min plass mens andre må man være mere rask og bestemt. Men enklere sagt enn gjort såklart.

Jeg ville prøvd å starte med å stå med stanga og veive litt forsiktig innpå stua og om han bjeffer bare bevege meg rolig mot han mens du såklart er rolig selv. Om han stopper å bjeffe kan du legge fra deg stanga og enten rose han med kos f. eks eller bare avslutte treninga der å da og late som ingenting.

Har hatt problemer med å venne bikkja mi på å være hjemme. Han pusta å pæsa når jeg kom hjem og reiv puter ned fra sofaen, og de strimlene jeg har foran stuevinduet ble også ofret. I tillegg var det uling og piping. Nå kan han gå rundt litt, pipe litt men legger seg til slutt i ro. Før kunne 10min være nok til å komme hjem til innsyn i leiligheta. Nå har han vært over 40min hjemme uten at han viser tegn til stress og ubehag (har kamera så følger med  )

Jeg går aldri inn døra om jeg ser på kamera at han er urolig eller stresser. Så da lærer han at når han er rolig og eventuelt legger seg ned så kommer jeg inn døra. Derfor tenkte jeg at når eller om han blir rolig når du står med stanga så kan du "belønne" med at du bare fjerner stanga så ser han kanskje at den skumle stanga forsvinner om han roer seg. Han trenger ikke bli helt rolig men nok til at du ser det går rette veien så flytter man kravene litt etterhvert.

Tilslutt er jeg ikke noe ekspert på hund men egentlig er de ganske ukompliserte. Men som sagt tidligere er teori lettere enn praksis.

Takk for tips! Ja, er egentlig slik du jeg har forsøkt å gjøre det hjemme i stua. Nei, gir selvsagt ikke mat når han ikke lyer. Men forsøkte å gi i forkant for å avlede. Han glemmer det meste rundt seg når maten er servert.😊 Men fisking er visst bare enda mer spennende. Skal forsøke mer med kroppsspråk som du sier, men har hatt hund hele livet, og føler jeg er relativt tydelig mtp hundeoppdragelse. Men denne innlærte apporteringen er virkelig vanskelig å få bukt med. Må nok virkelig legge mye i det og være tålmodig. Heldigvis kan han i alle fall være med på isfiske da. Det er da noe. 😄 Takk igjen! ..Og om det er andre her inne som har råd, så hører jeg gjerne fra dere! 👋🙂

[+Gabs88]

Brent barn skyr ilden.

Var borti en kar som hadde hatt samme problemet, han fortalte at han hadde satt på treblekroker uten mothaker fordi han slet så mye med det.

Men til slutt gikk det som det måtte gå, hunden fikk tak i sluken, stakk seg skikkelig i kjeften og nå har den skjønt at hvis han står med fiskestang så er sluken farlige greier.

Når jeg møtte han så passet hunden seg skikkelig for sluken hele tiden, fulgte veldig godt med på den men holdt hele tiden avstand.

 

[Grynsmonnet]

Gabs88 skrev (11 minutter siden):

Brent barn skyr ilden.

Var borti en kar som hadde hatt samme problemet, han fortalte at han hadde satt på treblekroker uten mothaker fordi han slet så mye med det.

Men til slutt gikk det som det måtte gå, hunden fikk tak i sluken, stakk seg skikkelig i kjeften og nå har den skjønt at hvis han står med fiskestang så er sluken farlige greier.

Når jeg møtte han så passet hunden seg skikkelig for sluken hele tiden, fulgte veldig godt med på den men holdt hele tiden avstand.

 

Hei, og takk for svar! Ja, det er noe i det. Men jeg er ikke villig til å la det gå så langt, selv om han gjerne hadde lært. 😊 Min er i tillegg kapabel til å svelge hele sulamitten. Og kjenner jeg ham rett ville han gjort akkurat det samme igjen om han fikk mulighet. 😅

[Grynsmonnet]

…Får jeg ikke ordnet får jeg holde meg til fisking med dupp. 😅

[+Gabs88]

3 minutes ago, Grynsmonnet said:

Hei, og takk for svar! Ja, det er noe i det. Men jeg er ikke villig til å la det gå så langt, selv om han gjerne hadde lært. 😊 Min er i tillegg kapabel til å svelge hele sulamitten. Og kjenner jeg ham rett ville han gjort akkurat det samme igjen om han fikk mulighet. 😅

Jeg sa ikke at han gjorde det med vilje, det har jeg ingen forutsetninger for å vite eller ikke.

Men mothakeløse kroker så slipper du i alle fall et besøk til dyrlegen.

[Grynsmonnet]

Gabs88 skrev (15 minutter siden):

Jeg sa ikke at han gjorde det med vilje, det har jeg ingen forutsetninger for å vite eller ikke.

Men mothakeløse kroker så slipper du i alle fall et besøk til dyrlegen.

Ja, skjønner. Lurt det. Men det blir ingen fisking med sluk om ikke jeg får bukt med dette. Da får vi holde oss til is-fiske 😉

[Utenfor]

Ingen hundeekspert, kun noen tanker.

Om voffsen forveksler stangfiske med apportering går det kanskje an å trene det meste vekk med apportering på pinner? Først må han lære seg å holde igjen til han får kommando om å  hente. Om du prøver kortere og kjedeligere kast til å begynne med, kanskje bare en liten bevegelse med stang eller pinne. Du må kanskje holde han igjen i starten men ikke la han løpe får han holder igjen selv. Om du skjønner?  

Aldri la han apportere på det i andre enden av stangen,  ikke la han feile. Antagelig vil han etterhvert gjennkjenne fiskestangen som noe som ikke har med han å gjøre. 

Mengdetrening. 

Bruk godteri kanskje et digert bein han kan ligge å gnafse på mens du fisker, sånn etterhvert. 

Hunden trenger utløp for et eller annet uansett, så alt er bedre om den er godt stimulert i hodet. 

Det er kanskje en mulighet å droppe apportering fullstendig, om det kun er stress for han? Som sagt det er uansett viktig han får brukt seg selv på en eller annen måte. 

Endret mandag kl 14:09 av Utenfor

[Heriks]

Er vel et sånt tilfelle hvor teorien er mye enklere enn praksisen, og det er ikke sikkert du har tida på din side i og med at hunden allerede er 9 år. Men jeg tenker at her kan du bruke samme fremgangsmåte som når man trener bikkja til å ikke spinne stua rundt og sprette i sofaen når det ringer på døra. Det er mange små steg som til sammen ender i den adferden man ønsker seg. Først må man ha kontakt, så kontakt-trening (typ: "se på meg" bra - godbit), deretter introdusere et teppe, sitte/liggeunderlag etc. som er hunden sitt (må nødvendigvis være noe som er enkelt å ta med på tur). Så skal man lære hunden å finne teppet, legge seg, og bli på underlaget sitt uavhengig av hva som skjer (finn plassen din - bli) kanskje av og til noen hyggelige ting som skjer hvis man blir på teppet sitt f.eks griseøre og så kan man introdusere fiskestang - ta på fiskestanga, hunden skal fortsatt ligge på teppet sitt, veive med fiskestanga, fortsatt på teppet, kaste ut --> bli på teppet (først i stua, så på plenen, så ved vannet etc.). Det er MASSE jobb, særlig når man skal avlære en adferd, og mange ganger et skritt frem og to tilbake ... men det lar seg gjøre. 

 

[Tessatroll]

Heriks skrev (3 timer siden):

Er vel et sånt tilfelle hvor teorien er mye enklere enn praksisen, og det er ikke sikkert du har tida på din side i og med at hunden allerede er 9 år. Men jeg tenker at her kan du bruke samme fremgangsmåte som når man trener bikkja til å ikke spinne stua rundt og sprette i sofaen når det ringer på døra. Det er mange små steg som til sammen ender i den adferden man ønsker seg. Først må man ha kontakt, så kontakt-trening (typ: "se på meg" bra - godbit), deretter introdusere et teppe, sitte/liggeunderlag etc. som er hunden sitt (må nødvendigvis være noe som er enkelt å ta med på tur). Så skal man lære hunden å finne teppet, legge seg, og bli på underlaget sitt uavhengig av hva som skjer (finn plassen din - bli) kanskje av og til noen hyggelige ting som skjer hvis man blir på teppet sitt f.eks griseøre og så kan man introdusere fiskestang - ta på fiskestanga, hunden skal fortsatt ligge på teppet sitt, veive med fiskestanga, fortsatt på teppet, kaste ut --> bli på teppet (først i stua, så på plenen, så ved vannet etc.). Det er MASSE jobb, særlig når man skal avlære en adferd, og mange ganger et skritt frem og to tilbake ... men det lar seg gjøre. 

 

Pluss en til dette innleget. 

Å skulle ha bikkja til å vere roleg når du fiskar er eigentleg ei åtferd som er samansett av fleire ferdigheiter. 

Å bryte det ned slik som @heriks seier er nok ein god strategi, dog arbeidskrevjande som pokker. 

[Grynsmonnet]

Takk for gode tips folkens! 👍 Ja, det er nok bare å innse at det ikke blir noe kvikk fix. 😊 Kan bli en utfordring dette her, men får gjøre et forsøk til fremover. Går det ikke så får jeg nøye meg med isfiske og med dupp. 
🤞😊🤞

[Heriks]

Grynsmonnet skrev (2 minutter siden):

Takk for gode tips folkens! 👍 Ja, det er nok bare å innse at det ikke blir noe kvikk fix. 😊 Kan bli en utfordring dette her, men får gjøre et forsøk til fremover. Går det ikke så får jeg nøye meg med isfiske og med dupp. 
🤞😊🤞

Du kan jo ta med et teppe/underlag og starte med innlæringa på "ligg på plassen din" når dere er på isfiske når hunden ikke er stressa og oppgira fra før, så kanskje kommandoen trenger litt lettere igjennom når dere skal fiske i åpent vann.  

[Grynsmonnet]

Heriks skrev (44 minutter siden):

Du kan jo ta med et teppe/underlag og starte med innlæringa på "ligg på plassen din" når dere er på isfiske når hunden ikke er stressa og oppgira fra før, så kanskje kommandoen trenger litt lettere igjennom når dere skal fiske i åpent vann.  

Ja, det skal jeg gjøre! 🙂👍

[elgen]

Gabs88 skrev (14 timer siden):

Men mothakeløse kroker så slipper du i alle fall et besøk til dyrlegen.

DS gårdshund er jo ofte ganske hyperaktive så dette er en jobb! Heriks er vel best?! Jeg betrakter selv fiskekroker som "farlige" og de kan jo ende alle mulige andre steder enn i kjeften: Ører, øyne mv og gjøre skade, så dyrlege besøk blir nødvendig uansett! Jeg ville ta på fisketur uten hunde - det gjør  av og til - eller tjorer de til noe.

Elgen

[Grynsmonnet]

elgen skrev (3 timer siden):

DS gårdshund er jo ofte ganske hyperaktive så dette er en jobb! Heriks er vel best?! Jeg betrakter selv fiskekroker som "farlige" og de kan jo ende alle mulige andre steder enn i kjeften: Ører, øyne mv og gjøre skade, så dyrlege besøk blir nødvendig uansett! Jeg ville ta på fisketur uten hunde - det gjør  av og til - eller tjorer de til noe.

Elgen

DS Gårdshund er en rase som krever både fysisk og mental stimuli. Blir den oppfattet som hyperaktiv, så tror jeg det er mer fordi mange anskaffer seg denne rasen fordi den er søt, og at de ikke er i stand til å gi den det den trenger av aktivitet. Min er blitt veldig harmonisk etter han kom til meg i en alder av 5 år. Da var han veldig understimulert. Spist gulvtepper osv. Så stort sett er det eiers "feil" om en hund blir oppfattet som hyperaktiv mener nå jeg. 🙂 Men den krever mer. Det gjør den! Dette er et problem som oppstår fordi han fra tidligere er vandt til å hente pinner som kastet uti. Jeg skrev at gan vil ta sluken, men det er vel så mye stanga han forbinder med en pinne tror jeg. Har egentlig forsøkt det meste som er blitt nevnt her. Er nøye med at han er god og sliten og alt det der. Men det er bare noe som klikker. Binder jeg ham et stykke unna blir det bare enda mer bjeffing. Han takler å være igjen i leir, men det er mye ørn i området, og har vært skader på hund tidligere. Så det tørr jeg ikke. Jeg har hatt hund hele livet, og noen ganger har jeg opplevd at problemer kan løses med veldig enkle løsninger/eller endringer i hvordan man gjør ting. Det var det jeg fisket etter her også. Men det er nok bare til å innse at det kanskje ikke finnes noen enkel løsning her. Da blir det bare repetisjon, repetisjon, repetisjon og samtidig baby-steps. Får gjøre et forsøk å se se hvor lenge jeg gidder. Eller om jeg heller bare bytter ut fiskeutstyret med et par bøker til. 😄 Uansett takknemlig for alle svar! ❤️

[thomachine]

Hva med å få hjelp av en venn? Hundens triggere blir jo ofte litt enklere å ha med å gjøre når det er litt større avstand. Så få med en på fisketur. Så kan kompisen gå langt unna og begynne å fiske. Så kan man gradvis nærme seg så sant man fortsatt får kontakt med hunden. Siden hunden normalt er godbitdreven så burde det la seg gjøre.