Turen som ble til likevel

[Mateey]

Turen som ble til likevel

Jeg spurte her inne om tips til teltur i nærheten av Jotunheimen. Planen var klar, sekken pakket og jeg hadde tatt fri fra jobb. Men i siste liten fikk han jeg skulle dra med en akutt kneskade. Så der sto jeg, tidlig fredag morgen, med alt klart – og alene. Jeg sto der med tungt turutstyr ment for to personer og to sekker.

Jeg måtte tenke raskt.

Et tips jeg hadde lest her tidligere dukket opp i minnet: Øyungen i Nordmarka. Kort og lett tilgjengelig, men likevel naturskjønt. Det ble løsningen.

Turen startet fra Skar utfartsparkering. Derfra går det en tydelig sti helt frem til vannet, en tur på 20–30 minutter. Da jeg kom fram og fikk øye på vannet, visste jeg med én gang hvor jeg ville slå leir: på Storholmen, øya midt i vannet. Den så idyllisk ut, og lå perfekt til for både kveldssol og morgensol.

Jeg valgte å ikke krysse isen dit ut, selv om jeg gjorde det på vei tilbake. I stedet fulgte jeg østsiden av vannet til jeg fant en myr jeg kunne krysse. Jeg ble selvfølgelig klissvåt, men det var verdt det. Øya bærer preg av å være mye brukt – forståelig nok, med tanke på nærheten til byen. Mange trær var felt unødvendig, og det lå dessverre en del søppel rundt.

Jeg slo opp teltet helt ytterst på øya, på en stor, fin plass rett ved vannet. Fyrte opp primusen og lagde meg joikaboller, før jeg ble liggende langs vannkanten i flere timer og bare nøt roen.  Jeg brukte litt tid på å rydde rundt i området – fjernet søppel, samlet kvister og tok ved fra allerede felte trær.

Været var helt fantastisk – sol hele dagen og en nydelig solnedgang som speilet seg i isen. 

Når mørket la seg, var det utrolig deilig å kunne sitte rundt bålet med en kald øl fra vannkanten . Flere bål dukket opp på ulike steder rundt vannet, og det var nok 7-8 andre grupper samlet rundt. Jeg regner med at det er stappfullt her på sommeren.

På vei tilbake tok jeg sjansen på å krysse isen. Det mest risikable var å komme seg fra land og ut på isen – den var tynn langs kanten. Jeg hadde ikke sekken stroppet på ryggen, i tilfelle jeg gikk gjennom. Men isen virket overraskende solid, og det er nok noen uker igjen før den forsvinner helt. Målet mitt var enkelt: å komme meg ut. Og det klarte jeg.

Endret mandag kl 04:52 av Mateey

[haugoy]

De beste turene trenger ikke å være de lengste. Man trenger ikke et kjempebål for å ha "tur-TV", to pinner som brenner er nok. Høres ut som om du hadde en kjempehelg. 

Takk fra oss alle for at du rydder søppel etter andre, de bynære områdene er utsatte. 

[+sneakyowl]

En flott teltplass jeg har nytt godt av tidligere selv Bra du fikk til en tur uansett!