Tverrådalskyrkja 25.03.2007 - En tur for "Hall of fame"

[eaa]

Vårmorgen
Det anger av skare og frostig furubar i fjellskogen, mens vi står stille og bare lytter til vårmorgenen. Ovenfor oss mot snaufjellet skarrer og kakler fjellryper over alt, og i furulia bak oss trommer en svartspett tungt på en tørrstamme et sted. Soloppgangen pensler et anstrøk av rosa over fjella på motsatt side av dalen, mens Sota seter fortsatt ruger mørk og stille i frostdisen nede i dalskyggen. Over oss steiler en høg blå himmel, det er vindstille, og vårdagen ligger blank og ubrukt foran oss.

Vi er på veg mot Tverrådalskyrkja og dens sørtopper, Roger og jeg, og værmeldinga er i dag god. Etter gårsdagens retrett i uværet på Vestre Holåtind (https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=8091), ser dette særdeles lovende ut! Stigningen opp den halvbratte lange dalsida går overraskende lett synes vi, etter 26 km og 1600 hm på isete ski dagen før. Vi forlater snart også fjellbjørka, og idet vi kommer opp på høgdebrekket over dalsida, ser vi allerede to av dagens tre mål: Tverrådalskyrkja/2088 og dens sørtopp S-1/2034. Og bakenfor disse gjemmer seg S-2/2018. Er litt usikker på navnet på sistnevnte faktisk, da den også omtales som ”SV for Fortundalsbreen”, eller også Steinkollen. ”SV for Fortundalsbreen” er et ikke-navn etter min mening, da hva som helst kan ligge SV for breen , det navnet sier jo ikke at det dreier seg om en topp engang! Og Steinkollen er også et litt tafatt navn på en 2k da.

Vel oppe dalsida når vi også inn på løypa til Nørdstedalsetra. Denne følger Tverrådalen en bit. Nede i daldråget er det fortsatt skygge, og temmelig kjølig etter klarværsnatta. Fellene skurer som sandpapir mot isen i løypa, og det er skikkelig trått å gå flata innetter dalen. Kulda biter også litt på øra her, for lua forsvant ned i sekken tidlig nede i lia, må vite! Men snart tar løypa av fra dalen, og opp mot Styggvatna innunder nordtoppen på Tverrådalskyrkja. Der oppe møter vi sola , og på noen steinblokker tar vi dagens første rast. Storskavlene oppe i nordtoppen lyser turkisblå og rene imot oss, og i sørøst under sola troner Tundradalskyrkja/1970 mot himmelkvelven. Stillheten er total her oppe, og vi nyter utsikten og omgivelsene, og kjenner allerede nå at sola varmer i fanget der vi sitter. Nyyydelig!

Betongføre
Oppe på ryggen før vatnet ser vi så dagens hovedmål, selveste Tverrådalskyrkja/2088. Over oss en uendelig vid blåhimmel, og foran oss en silkehvit sprekkfri breflate, nesten like stor som himmelen selv, og midt i det hele troner kyrkja, skarpskåren og stilren som en nunatak hevet over resten av verden.

Vi slipper oss ikke ned på Styggvatnet/1407, men tar av halvt høyre oppe på ryggen før vatnet, og vinner sakte høyde derfra oppetter ryggen til vi når breen. Den er som betong, fast og sprekkfri, og skia synker bare et par cm i fast tørr snø, så fellene sitter som spiker oppover bratta. Vi tar sikte på nedre halvdel av himmelranda der framme, og jabber så jamt og trutt til himmels. Et par fotopauser må til, men det går relativt radig lell, og i den tiltakende solvarmen renner svetten godt i fjeset , mens både lår og armer får kjørt seg godt mødne i den lange bratte mota. Det gode slitet, dette!

Vi når så opp på østryggen sør for bretunga, og tar en kort rast. Vi nærmer oss toppen nå, 250 hm igjen kanskje. De siste 150 hm blir å gå på bena, for fra der sørkanten av bretunga når øststupet, blir det både for bratt og stenete for skia. Like før vi når bratteste toppeggen synes jervespor på breen. Mot sør hvitner Fortundalsbreen som et silkehav, og rundt Sveinkollen/1743 ser vi den enorme ”Sveingryta”, ei langsmal vindskapt jettegryte i isen, som følger fjellfoten rundt hele vestsiden av fjellet. Inne i brebotnen under øststupet på Tverrådalskyrkja skrur noen digre istårn opp fra breflata, ellers er breen som silke over alt, med flotte vindskapte snømønstre rundt småkammer og søkk. Synes jamt over å være bra med snø i fjellene i år. Roger nyter utsikten, mens jeg knepper noen bilder av ham stående foran toppen. Det er fortsatt så godt som vindstille, men vi vet at det normalt trekker på høgtoppene, så vi slenger på jakkene før vi tar fatt på siste etappen.

Ja, vi elsker…
Så er det av med skia, feste disse på sekken, og ta iveg opp den bratteste delen av toppkjegla. Roger bruker isøks, mens jeg bruker skistavene. Vi ser nå at det kommer fotspor opp fra sørøst, fra sørsiden av ryggen vi kom opp på. Sporene synes noen dager gamle, men er gode å ha i den mer hardblåste og isete sørflanken, siden vi da slipper å sparke våre egne fotisett. Det er best å ha godt fotfeste her, vi har ikke stegjern med, og en utglidning vil fort bli ubehagelig. Helt oppunder toppunktet blir snøen igjen løsere, vi synker 15 cm i grovkornet men relativt fast sukkersnø, noe som passer oss bra, idet dette vil gjøre passasjen videre langs den kvasse sørryggen lettere enn på knallhard og isete snø.

Utsikten er formidabel ! Laaangt der nede ser vi atter Sotasetra og Liavatnet, og rundt hele horisonten kryr det av kjente og ukjente fjell. Tundradalskyrkja synes med ett så lita i dette selskapet. Vi ser Dovres kjemper som ruger langt der ute i nordøst, mot øst hersker Holåtinder og Hestbrepigger, i sørøst vrimler Jotnene mot himmelen, og Hurrunganes kvasse profiler står fjernblå og mektige i sør. Lodalskåpa steiler høg og brudehvit i vest, og nordover lyser Sekkebreen krittende hvit over Mysubyttdalen. Og imellom alt dette; fjell, voler, tinder, høer og breer så langt øyet kan se. Og alle er de fløtehvite og snømjuke, med djupblå søkk og skygger som speiler fargen fra marshimmelen, som står uendelig og lysende blå over landskapet. Sollyset gnistrer over viddene, og jeg formelig drikker synet inn. Gud bedre, hvor jeg elsker dette landet ! Et ekte, rent og fullkomment vinterland, et syn så vakkert at det stundom gjør meg rørt. Og det gjør godt for et vintermenneske som meg å se at breene forhåpentligvis får et lite forsprang på sommer og avtining i år…

Det trekker litt bistert fra vest her oppe, så vi setter oss i ly av varden for en matbit. Dvs. jeg blir drivende å ta bilder mens Roger spiser, før jeg hastig sluker et par kjeks, og vi er klare for egga mot sørtoppene.

Ren nytelse
Egga imot S-1/2034 ser ut som den er laget av sprøytekrem. Snøen sitter svulmende og plastret på berget, og som nevnt er den sukret, men fast, og vi synker 15 cm nedi. Dette er helt ideélt for fotfeste, noe som gjør traversen enkel og til en ren nytelse . Det litt luftige cruxet på egga blir nå som sprøytekremen tilsier kun et kakestykke, eller ”piece of cake” som det også kalles. Dog skal man være rimelig våken her, særlig med skia på sekken, da disse stedvis tar nedi bakken, og brått kan tippe en stakkar ut av balanse. En skarve meter ut mot vest er det vertikalt svart stup, og på motsatt styggbratt snøflanke - og den er lang! Så selv om fotfestet synes godt er det kun sukkersnø å holde i, så det gjelder å ha balansen inne nedover egga! Jeg somler med å ta flere bilder utover der, så Roger tusler litt i forvegen. Litt oppe i stigningen mot S-1 står han og venter ved et litt glattere snøparti, og peker på noe han synes likner dyrespor. Dette viste seg å være et gammelt jervespor - igjen! Dyret har kommet fra sør og opp langs eggen i retning stortoppen. At vi ikke har oppdaget det før, altså på eller nærmere stortoppen, får den knudrete og vinderoderte snøstrukturen der oppe ta skylda for. Ikke blek den tassen gitt, går altså søreggen opp på Tverrådalskyrkja midtvinters!

Etter nye bilder tilbake mot 2088 fra S-1/2034, rusler vi litt ned i solsida på sistnevnte, og tar på skia igjen. Så aker vi ned til bandet mot S-2/2018 (Steinkollen), hvor vi møter sporstrekket etter jerven atter en gang. Deretter trabulerer vi til topps på dagens tredje og siste 2k, en PF på imponerende 65 meter ! Fra denne flate toppen skuer vi nå tilbake inn i østsiden på hovedtoppen og S-1, som lyser kritthvite i høgstdagssola. Og under dem ligger silkeveien, vårt vegvalg tilbake til dals, nemlig Fortundalsbreens matthvite storflate, som svakt bølgende heller samfulle 600 hm nedatt til Styggvatnet/1407.

Hall of fame
Vi tar fellene av skia v/ varden på S-2, og sklir iveg tilbake retning bandet mot S-1. Halvveis nede i hellinga mot bandet, kanter vi over brekket og ned på breen. Denne er halvbratt her oppe, så vi skyter raskt fart, og traverserer i sikk og sakk ned til den noe slakere breflata lenger nede. Deretter er det bare å kjøre i lange strekk på skrå ut flatene, svinge, og nytt langt strekk tilbake. Forholdene på breen var så strøkne at man kunne stå å kjøre med lukkede øyne om man ville. Breen er stor og vid, og vi krysser tidvis like forbi hverandre, for i neste øyeblikk å være en halv kilometer unna hverandre. Slik når vi raskt skiløypa mot Nørdstedalsseter atter en gang, i bakken like sør for Styggvatnet. Der møter vi folk. Disse skal gå Jotunheimen rundt, fra hytte til hytte, en hel uke til endes. Vi fyker så videre, og svinkjører ned på tjennsisen, for å ake så langt som mulig før vi må stake oss videre på de smurningsrene skia. Vel over tjennet, tar vi en siste matbit før vi setter utover mot Tverrådalen. Vi ser at to personer nå går våre spor fra før i dag i retning breen og Tverrådalskyrkja. Klokka lakker mot ettermiddag, så om de kom seg opp er vel tvilsomt. Videre legger vi løypa så vi utnytter overhøyden til å ake Tverrådalen helt ut, knapt et stavtak ble tatt! Endelig følger vi så skuterløypa helt tilbake til Sota. Oppe i lia passerer vi spora våre fra i går, og har atter en gang erfart at fjellet er variabelt. Gårsdagen forsvant i tåke og whiteout, mens dagens tur var perfekt fra ende til annen. Kanonvær, superforhold både på ski og langs egga, intet hadde vi glemt igjen, alt utstyr var i orden, ingenting ble mistet eller gikk i stykker, formen holdt bra, og ingen skader. Og et landskap med en utsikt som overgår svært mye. Bare ren nytelse altså, og et knippe bilder verdt å mimre over. Alt i alt bedømmer vi denne turen til glatt å gå inn i vår ”Hall of fame” - og der er det kamp om benet, gitt vår vakre natur og det antallet turer som gåes..!

Drøyt 20 km, 1500 hm , 9t 10min.
Anbefales herved!

PS.
Bruk F11 i nettleser for optimal bildevisning!

[eaa]

Mer bilder:

[Svein]

Ringstind osv var knall fra den vinkelen, nydelig bilde av Lodalskåpa.

Sveinkollen/1743 og Sveingryta

Hehe..

[Kim]

Det der må ha vært en flott tur! Og spesielt etter en litt skuffende vendereis oppå Holåbreen dagen før. Men slik er det, vi har måttet snu noen ganger vi også og gått turer om igjen for å plukke opp gjenliggere. Men det er bare gøy

Jeg er helt enig i navngivningen, SV for Fortundalsbreen er et merkelig navn. Det er greit å være litt konsekvent ved navngivningen og gjøre navnet lettest mulig orienterbart. Jeg har rettet opp Bergtatt slik at det heter S-1 og S-2.

[Gjest]

Dæven, Eaa...dette var flotte bilder å nyte til morgenkaffen!

Men lengselen til fjells ble nå ikke akkurat mindre, da, godt det snart er påske.

[Lars M]

Jeg ser, at du både i denne turrapport (i billedteksten til billede "Over Breheimen.jpg") og i turrapporten fra Vestre Holåtind (https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=8091) siger, at det er Austre Holåtind, der også kaldes Tussetind. Ifølge kartet (1518 III Sygnefjell) er det Midtre Holåtind, der kaldes Tussetind. Jeg har et eller andet sted læst en turrapport fra en tur - formentlig en gang i 1800-årene - hvor nogle af de mandlige deltagere på turen giver toppen navnet Tussetind til ære for deres kvindelige turfølge Therese Berteau. Tusse skulle åbenbart være en alternativ udtale af Therese. Just nu kan jeg ikke finde den turrapport, men hvis jeg finder den senere, burde det fremgå, hvilken det er, der kaldes Tussetind.

Og jeg kommer desværre ikke på fjeldet denne påske - det ser ellers rigtigt fint ud!

[Alek]

Som vanlig, Uslåelige bilder Fantastisk.

[Nils]

Ren nytelse

Ja det kan i høyeste grad sies om rapporten og bildene også! Vet ikke hvor mange ganger jeg har sagt fy f… så flott mens jeg har kost meg med bildene!? Skal si man blir temmelig skisugen av å se sånt. Herlig!

Noe særlig mer stjernetreff går det jo nesten ikke an å ha med vær, føre, osv. Er greit å være i fjellet på en sånn dag!

[Parbat]

Kan bare si at dette var inspirerende ord og bilder, eaa

[gi]

Hmmm, tenkte jeg det ikke, jerven er tinderangler han også

Vakre bilder, nesten så det frister med en tur dit i palmehelga, om været holder.

Noen som vet hvordan nordegga er ? Grei uten sikring, eller

[oyvindbr]

Herlige bilder eaa! For en fantastisk tur! De må ha rett de som sier at Tverrådalskyrkja er Breheimens flotteste tur

Vet at den vil bli en av mine gromtopper en gang...

[evenl]

Vanvittige bilder Erik! Du får holde koken oppe i påskeuka også

Turhilsen

[eaa]

Takker så mye for positiv respons, godfolk!

Jeg er helt enig i navngivningen, SV for Fortundalsbreen er et merkelig navn. Det er greit å være litt konsekvent ved navngivningen og gjøre navnet lettest mulig orienterbart. Jeg har rettet opp Bergtatt slik at det heter S-1 og S-2.

Godt å se du er enig, Kim.

Synes sjøl at Tverrådalskyrkja S-2 klinger bedre enn Steinkollen. Og som du sier er S-2 et geografisk informativt og plasserende navn,

samtidig som det binder toppen sammen med resten av fjellmassivet, hvor S-2 jo naturlig er den sørligste 2k-toppen.

Finner ikke igjen "bibelen" akkurat nå, og jeg husker ikke hva hr. og fru Helgesen har kalt den der..?

(er vel bare meg som klarer å somle bort en slik mursten da )

Jeg ser, at du både i denne turrapport (i billedteksten til billede "Over Breheimen.jpg") og i turrapporten fra Vestre Holåtind (https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=8091) siger, at det er Austre Holåtind, der også kaldes Tussetind. Ifølge kartet (1518 III Sygnefjell) er det Midtre Holåtind, der kaldes Tussetind.

På Statkart sitt turkart "Breheimen" 1:100 000 fra 1992 er det Austre Holåtind/2043 som er markert med "Tussetind" som sekundærnavn.

Et Google-søk på "Tussetind" gir mange tilslag, noen omhandler Midtre Holåtind/2047, noen omhandler Austre Holåtind/2043...

Sjøl mener jeg sistnevnte er korrekt. Noen som kan bekrefte dette..?

Hmmm, tenkte jeg det ikke, jerven er tinderangler han også

Har aldri sett jervespor så høgt før, og ihvertfall ikke i såpass alpint lende.

Har tidl. sett dyrespor v/ vardene på andre topper:

Røyskattspor på toppen av Trollsteinsrundhø/2170, og harespor på Vinjeronden/2044.

Vanvittige bilder Erik! Du får holde koken oppe i påskeuka også

Er redd påska mest forsvinner i jobb og liknende elendighet.

Blir det finvær kommer jeg til å lengte meg sjuk.

Tror nok heller dere får trøste meg litt istedet, med en og annen fristende turrapport - please..?

[Peder]

Takk for flotte bilder og rapport, eaa !!

Noen som vet hvordan nordegga er ?

Nordegga har to bratte og smale taulengder opp mot toppen. Sikring er å anbefale sjølv på tørt sommarføre.

[eaa]

Noen som vet hvordan nordegga er ? Grei uten sikring, eller

Nordegga har to bratte og smale taulengder opp mot toppen. Sikring er å anbefale sjølv på tørt sommarføre.

Til info, et litt nærmere utsnitt av nordegga i profil.

Ikke allverdens detaljert, men likere enn ingenting.

[Bjarne Lindholdt]

Hej Eaa

Takk for en ny flott turrapport med fantastiske billeder. Og jeg som bare har vært på fjellet om sommeren

[Mayhassen]

Må bare føye meg inn i rekken av å skryte av bildene dine! Godt å få litt inspirasjon til å skrive også

[Roger]

Fantastiske bilder Erik, men det er rimelig tilfredstillende at det er crux.jpg som er det mest sette bildet Det hjelper ikke alltid med dyrt utstyr og gode fotokunnskaper

Ellers er jeg enig i at denne turen kommer inn i "hall of fame". Fantastisk flott terreng og fra toppen er det en utsikt som er helt utrolig. Likte spesielt profilen til Hurrungane herfra.

Tusen takk for en flott turrapport og fine bilder! Man gjenopplever nesten turen på nytt ved å lese rapporten din... Gleder meg til neste tur....

[eaa]

Fantastiske bilder Erik, men det er rimelig tilfredstillende at det er crux.jpg som er det mest sette bildet.

Hehe, kjekk nå ja!

Trøster meg sjøl med at det nok er fordi det er bilde av meg!

[amvibe]

Riktig plassering av navnet Tussetind har vært diskutert i denne tråden. Bl.a: spørres det: "På Statkart sitt turkart "Breheimen" 1:100 000 fra 1992 er det Austre Holåtind/2043 som er markert med "Tussetind" som sekundærnavn.

Et Google-søk på "Tussetind" gir mange tilslag, noen omhandler Midtre Holåtind/2047, noen omhandler Austre Holåtind/2043...

Sjøl mener jeg sistnevnte er korrekt. Noen som kan bekrefte dette..?"

Nå er det gått 5 år siden spørsmålet ble stilt, men håper noen henger med denne tråden ennå. Det er Austre Holåtind som er Tussetind, det står aldeles galt på det nyeste kartet. Therese Bertheau var aldri på Midtre Holåtind. Jeg har nylig publisert en biografi om henne, den lan leses gratis her http://www.ub.uio.no...ter/hefte10.pdf Interesserte kan også få gratis, trykt eksemplar ved å kontakte redaksjonen. I biografien skriver jeg om erobringen av Tussetind, og der finnes de korrekte referansene til egne beskrivelser av førstebestigerne av Austre Holåtind."