Snøblind i fjellet

[mattings]

Nå når påsken snart står for tur tenkte jeg at jeg skulle dele en erfaring jeg godt kunne vært foruten fra påsken 2000. Den påsken klarte jeg nemlig å bli alvorlig snøblind. Påsken er vel vanligvis den tida på året det forekommer flest tilfeller av snøblindhet (uten at jeg vet dette med sikkerhet).

Jeg og tre andre var på en helt vanlig skitur i fjellet som skulle vare i ca fem dager. Været disse dagene var stort sett overskya og det var til tider ganske flatt lys. Det var ikke noe direkte sollys fra sola noe som gjorde at jeg, som hadde ganske dårlige solbriller, heller foretrakk å gå uten briller store deler av dagene. Terrenget var ganske flatt og det var få flater uten snø, noe som nok ga gode forutsetninger for refleksjoner. Jeg hadde før dette merkelig nok aldri tenkt over konsekvensene av ikke å bruke solbriller. Disse konsekvensene skulle jeg derimot smertelig få erfare noen dager etter start...

De første tre dagene gikk helt fint. Det eneste jeg merka var at jeg var litt sliten i øynene på kvelden, noe som jo kan være ganske vanlig etter en dag ute i snøen. Jeg tenkte derfor ingenting mer over dette. Men så; den fjerde dagen var det litt mindre overskya og sola dukka fram i ny og ne. Utover dagen begynte jeg å legge merke til at jeg så dobbelt med øynene mine. Dette syntes jeg var merkelig, men tenkte bare det skyltes at jeg var sliten. Når vi så la oss til denne kvelden begynte jeg å merke at det føltes som om jeg hadde noe rusk i øyet, en slags kløende og stikkende følelse. Dette ble bare verre og verre utover kvelden, og det var vel en av turkameratene mine som først innså at dette måtte dreie seg om snøblindhet. Smertene tiltok og jeg var etterhvert ikke i stand til å gjøre noe som helst. Det ble funnet fram diverse smertestillende piller, men jeg syntes ikke noe hjalp. Det ble etterhvert umulig å holde øynene åpne, da enhver form for lys ga smerte. En hver bevegelse med øynene under øyelokka var som å skrape med sandpapir på pupillene. Det eneste som hjalp var å binde et plagg rundt hodet som stramma skikkelig på øynene, dette for å sørge for at det ikke var mulig å bevege øynene under øyelokka. Jeg sov ikke et minutt denne natta.

Dagen etterpå ble det prøvd å fjerne det jeg hadde foran øynene, men det var umulig å holde øynen åpne pga smertene. Vi venta til litt utpå dagen før vi innså at jeg sannsynligvis kom til å være uten synet mitt iallefall resten av denne dagen. Turkameratene mine ble etterhvert ganske rastløse, og hadde derfor lyst til at vi skulle ta oss fram til nærmeste turistforeningshytte. Den lå ca 10 km fra der hvor vi nå befant oss. Der skulle det være en nødtelefon til røde kors hadde en av oss hørt. Etter litt om og men og diskusjon ble jeg med på denne planen. Dette innebar at jeg skulle gå i blinde på ski i 10 km!

Utenfor skinte sola visstnok fra skyfri himmel, og plagget jeg hadde foran øynene var ikke lenger nok for å hindre lys i å komme inn på pupillene mine. Bare det minste lys gjennom øyelokket ga meg smerte. Glasset på et par med goggles ble da teipa igjen med svart teip og disse ble så plassert over plagget jeg hadde foran øynene. Dette gjorde det mørkt nok for meg. For at jeg lettere skulle kunne ta meg fram på ski i blinde ble skifeller plassert under skia mine. Jeg gikk så bak de andre med den ene av skistavene mine festa i en av skistavene til personen foran meg. Heldigvis var det mange vann vi kunne følge, noe som gjorde det litt lettere å gå i blinde. På de verste opp- og ned partia måtte jeg ta av skia og heller vasse til fots i snøen, da dette var lettere. Etter 5 timer kom vi endelig fram til turistforeningshytta. Det var fem lange timer.

Framme på hytta bestemte vi oss for å vente til neste dag før vi brukte nødtelefonen, det kunne jo tross alt være at synet mitt var brukbart neste dag. Utover kvelden var smertene litt redusert iforhold til dagen før, men på ingen måte over. Jeg klarte å åpne øynene når det var helt mørkt i rommet, men bare for veldig korte perioder. Natta ble likevel nok en natt med smerter og veldig lite søvn. Dagen etter ble det fort klart for oss at det ikke var noe håp for meg. Jeg måtte nok hentes ut av røde kors. Etter noen timer venting var de på plass med skuter og slede. Jeg ble stroppa fast på sleden, og turen ut tok ca en time med skuteren. Vel framme i sivilisajonen var det rett på legevakta. Der ble øynene bedøva og noe gult stoff påsmurt. Jeg husker jeg så gult i noen minutter mens legen forklarte og skulle vise røde kors personellet hvordan en alvorlig snøblindhet så ut. De gispet og lurte på om så store sår ville bli bra igjen. Heldigvis for meg kunne legen konstatere at dette med tiden ville bli bra igjen. Det ble så påsmurt antibiotikakrem og noe for å hindre muskelsammentrekninger. Etter det var det to lapper foran øynene, og jeg var nok en gang blind. Røde kors personalet kjørte meg så til nærmeste sted jeg kunne ta bussen hjem fra. Turkameratene mine, som gikk på ski fra hytta til veien, gikk på bussen fra et annet sted en halvtime senere.

Et døgn etter at jeg var hos legen kunne jeg ta av lappene foran øynene og jeg kunne igjen se. Til å begynne med var lyset for sterkt, men det hjalp å bare ha på solbriller. Utpå kvelden denne dagen kunne jeg fjerne solbrillene, og øynene og synet var mer eller mindre tilbake til normalen igjen. Alt i alt tok det tre døgn fra jeg ble snøblind til øynene fungerte igjen, og det med legehjelp. Jeg regner med det hadde tatt noen dager ekstra uten legehjelp. Legen ga meg også beskjed om at når jeg først har blitt snøblind en gang er det større sjangse for å bli det en gang til. Denne erfaringen ga meg en lærepenge jeg aldri kommer til å glemme. Det er de verste smertene jeg har opplevd. Etter dette har jeg blitt en flittigere bruker av solbriller...

[Lindap]

Dette var nok en skremmende historie. Takk for at du deler din hardtlærte erfaring med oss andre.

[Jakobsen]

meget interresant og mange nyttige erfaringer å ta med seg herifra. bruker selv alpinbriller med oransj glass (konturglass) under flatt lys og sol glass eller solbriller under forhold med sterkt lys.

vet noen om det vil utgjøre noe om glassene er polaroide eller ikke? altså frastøtende mot UV-stråler

[ods]

vet noen om det vil utgjøre noe om glassene er polaroide eller ikke? altså frastøtende mot UV-stråler

Polaroidbriller har ingenting med refleksjon av UV-stråler å gjøre. Det de gjør er å polarisere lyset, dvs de elektromagnetiske svingningene foregår i bare ett plan etter transmisjon gjennom brillene. Du kan sjekke om du har polaroidbriller ved å se mot refleksjonen i en vannflate eller et annet reflekterende materiale. Ved å dreie brillene 90 grader vil du se stor forskjell på lysstyrken om du har polaroidbriller.

[Lindap]

Min mann fortalte meg i går at han også har hatt snøblindhet en gang for lenge siden og det var da han malte en hvit vegg på huset i stekende sol. Han holdt på i flere timer og fikk mer og mer følsomme øyne og begynte å få problemer med synet.

På fotokurs har jeg en gang lært at strand og asfalt kan reflektere like lys mye som snø. Det er viktig å vite når du skal ta bilder, men også der kan det være godt å huske solbrille.

Til å med den dårligste solbrillen tar bort det meste av UV-lyset. Vi konkluderte hjemme med at en god solbrille er en solbrille som du gidder å ha på deg. Dvs. at den sitter behagelig og du ikke svetter for mye under den og den gir godt nok syn i flat lys.

Linda