Rundt Engjavatnet etter en periode med snø og is.

[REJOHN]

Det er kjekt å være på tur.

Etter en periode med frost og snø, tar det alltid litt tid før det igjen er greit å ta turer på beina – uten å risikere helsa. Mandag ble hviledag, tirsdag var det møte i pensjonistgjengen og onsdag var det også noe jeg burde være med på.

Nå ble det en kort tur rundt Gruda sammen med broderen og Einar. En kjekk runde og en helt grei tur, men på vei stor sett.

Torsdag var det endelig tid for å forsøke seg på en av de vanlige turene i terreng, og med bakker. Jeg tenkte å ta den vanlige turen rundt Engjavatnet. Selv om det betyr en tur opp til toppen av Håfjellet, så mente jeg det ville være greit. Det kunne ikke være for mye is igjen i stien.

Det lå fortsatt hauger med snø langs veiene og der hvor det noen hadde fjernet snøen fra parkeringsplasser og lignende. Parkeringsplassen i Sælandsskogen var nesten dekket av is. Det så ikke lovende ut.

Det fantes ikke spor av is inne i skogen. Det lå en og annen snøflekk, men i selve stien var all id og snø borte. Det gikk greit oppover bakkene mot Håfjelltoppen.

Hjemme hadde det vært blå himmel i sør. Det var meldt noen solglimt, og det skulle holde seg tørt. Jeg var litt overrasket over hvor tørt det var i stien. Ikke over alt, men enkelte plasser var fuktigheten vekk.

I myra innover mot Bjødnali, var det stikk motsatt. Her var det mer vann enn vanlig, og jeg holdt på å få skoen full av vann da jeg tråkket over myra. I bakken opp mot markene ved Bjødnali, måtte jeg også tråkke over en fonn. Det var fortsatt snø enkelte plasser.

I Sælandsskogen var det ingen andre biler enn min da jeg kom. Det var spor av andre oppover bakkene mot Håfjell, men de kunne godt ha vært fra dagen før. Det var i hvert fall ingen andre på tur denne dagen som jeg så eller traff. Det ble en ensom tur – igjen.

På vei bortover mot Skogen, ble jeg likevel tatt igjen av en bil og en traktor. De var på vei innover for å ta ut dyra som holder til på marka ved garden. Det ble en kjapp men hyggelig prat med folkene.

Dette er en tur jeg har gått ganske mange ganger den siste tiden. Likevel har jeg de siste gangene blitt i godt humør og gledet meg over naturen på denne turen. Jeg har stoppet opp for virkelig å få med meg hvor flott det virkelig er.

Denne gang ble det også slik. Jeg gikk og var virkelig glad for igjen å få lov til å oppleve flott natur. Sola kom igjennom og det ble solskinn i bakkene under Bjursfjellet. Vannet lå med is og speilte fjellene rundt. Flott.

Fra Jærbuskaret og nedover mot Sjelset og videre langs ånå mot Sælandsskogen, er litt mer kjedelig. Det er så avgjort mulig å finne noen flotte plasser også her, men det er nå tross alt nesten vei og dyrket mark ikke langt vekke.

Denne dagen var jeg likevel godt fornøyd med en tur på 12 kilometer, og to og en halv time på tur. Det hadde vært en tur i bare skjortearmene, og det var lenge siden. Med en temperatur på opp mot ti grader minnet det litt om vår.