Tom Skrevet 16. desember 2003 Skrevet 16. desember 2003 For meg er det ingen fjelldikt som kan måle seg helt med dette, selv om det finnes flere gode. Når jeg leser dette diktet står jeg på Skinneggen en vindfull høstdag når skyene farer mellom toppene og skyggene flyr innover langs Eidet og utover Bygdin. Herlig og forfriskende tanker: Den egg, den tind, den pigg, den klo, den kniv, d'er skip og baatar, som fyr vinden driv; Dei flug og stup i denne blaae eim med svarte portar inn til Jøtunheim. A.O. Vinje Noen andre som har noen gode å by på? Bl.a. deler av Ibsens Brand og den gamle "Dei gamle fjell i syningom" er vel fine? Kanskje noen har dem, og kan legge de ut her? 2 Siter
Gjest Anonymous Skrevet 1. mars 2004 Skrevet 1. mars 2004 .... "Skynd deg! Skynd deg! Fly som en hind! Se hvor det griner bak Fannaråktind!" ... Wergeland Siter
Oddvar Skrevet 1. mars 2004 Skrevet 1. mars 2004 På fjelltur i helga tenkte eg å legge inn ein link med finaste fjelldikt, men du kom meg i forkjøpet. Men her er eit av mine favorittdikt: FJELL Fjell- Du ligg som ei kvile for augo Ei grense for det eg kan makte å vite -togå 1 Siter
Gjest Anonymous Skrevet 2. mars 2004 Skrevet 2. mars 2004 Siden vi fikk tatt disse søstrene i nærmere skue sist høst, så passer det med et dikt fra de nordligere breddegrader: "Ved Alsterhougs Præstegaard findes at see, Syv Søstre, som fletter sin' Lokker i snee Syv Damer, og alle saa viide, Hvoraf i Land-Carterne meget gaaer Rye, Hvis Toppe opstiger ansseeig i Skye, Og sees i havet saa vide." Petter Dass - "Nordlands trompet" Siter
Carl S. Bj Skrevet 3. mars 2004 Skrevet 3. mars 2004 Noen andre som har noen gode å by på? Vinje har jo fler, ved Rondane f.eks. - No ser eg atter slike fjell og dalar som dei eg i min fyrste ungdom såg, og same vind den heite panne svalar og snjoen ligg på fjøll som før eg såg. Det er eit barnemål, som til meg talar det gjer meg tankjefull, men enno fjåg. Med barndomsminne vil den tanke blandast det kjem i mot meg så eg knapt kan andast. (Etter hukommelsen... kan være noen feil) Litt svulstig etter dagens mål, men likevel bra med en god sanger. I Storegut-syklusen har han manga fine, så har vi jo Blåmann, Blåmann bukken min som også er et slags fjelldikt. Det vi har hengt opp på veggen heime (på do, det er der vi har tid til å lese det...) er Mer fjell av Rolf Jacobsen - fra samlingen Tenk på noe annet: Av og til må noe vare lenge, ellers mister vi vel vettet snart, så fort som allting snurrer rundt med oss. Store trær er fint og riktig gamle hus er fint, men enda bedre - fjell. Som ikke flytter seg en tomme om hele verden enn forandres (og det må den snart), så står de der og står og står så du har noe å legge pannen inntil, og kjøle deg og holde i noe fast. Jeg trivs med fjell. De lager horisonter med store hugg i, som de var smidd av smeder. Tenk på: - Den gamle nupen her har stått som nå helt siden Haralds-tiden. Den sto her da de spikret en arming fast til korset. Som nå. Som nå. Med sildrebekker på og lyngkjerr og den store bratte pannen uten tanker i. Den sto her under Belsen og Hiroshima. Den står her nå som landemerke for din død, din uro, kanskje dine håp. Så du kan gå derbort og holde i noe hardt. Noe gammelt noe. Som stjernene. Og kjøle pannen din på den, og tenke tanken ut. Og tenke selv. Børge Brende siterte første strofene da han holdt åpningstalen for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark i fjor, forresten. 2 Siter
+Rino Holt Larsen Skrevet 3. mars 2004 Skrevet 3. mars 2004 Fint og fint - dette er i alle fall et dikt jeg har skrevet selv og som har en ytre ramme fra fjellheimen: steget ut skodden sniker seg rundt fjellkammen en gråhvit tarm som smyger seg bortover skrenten jeg står plantet vet den er full av faenskap for den vokser i bredden og høyden til slutt ser jeg ingenting retningen kan være hvor som helst ingen holdepunkter kjenner bare meg selv og en surnende magefølelse neste steg blir igjen mitt første Av: Rino HL Kan jo ta med et dikt til som jeg skrev for to år siden. Diktet omhandler fjelltoppen Snøtind, som ligger ved Kongsvik på østsiden av Hinnøya i Nordland fylke. En særegen fjelltopp som lokalt blir kalt "Den sovende dronning" på grunn av den særegne profilen. Vel, her er diktet: Den sovende dronning etter en langtrukken strid føler jeg meg nå større enn Snorre her jeg hviler ut ved hans gamle Tjaldasund med ryggen mot Stortind kan jeg endelig riste av meg skinnet og la hjertet banke åpent og i takt løfter hånden mot solen og lar strålene leke seg mellom fingrene lysspillet som dannes glir over Den sovende dronnings kantede dalsider og jager bort skyggene fra de bekymrede rynkene over hennes majestetiske panne bøyer meg ned over det snødekte kinnet og visker inn i de dype skyggene han Tykje er borte nå jaget ham ut gjennom Skjettenskaret med halen mellom beina kjenner tryggheten fra hennes indre bre seg ut gjennom dalsidene og de snødekte øyenhulene blir til sildrende bekker som vasker hendene mine rene Av: Rino HL Disse, og andre dikt jeg har skrevet, er å finne inne på www.poeten.no 1 Siter
Thomas Skrevet 6. mars 2004 Skrevet 6. mars 2004 Er kanskje ikke det vakreste og mest bevegende dikte, men alikevel. Det er det første skriftlige kilden og muligens den første inføringen av ordet "friluftsliv" som faktisk er et ganske nytt ord i det noeske språk Utdrag med av oret friluftsliv: "friluftsliv for mine tanker. " Deler av diktet Resten kan derre finne på Adrenaline.no http://www.adrenaline.no/vandre/2002/dikt/ibsen_paa_vidderne.htm 6: Høsten kommer; hør den sidste bølings bjelder under åsen! Viddens frihed må den miste, får igen et liv - på båsen! Snart er vintrens tæpper hængte foldrigt udfor stupets vægge; snart er alle stier stængte, - hjemad må jeg vejen lægge. Hjemad? Har da *der jeg hjemme, hvor min hug ej længer færdes? Han har længst mig lært at glemme, selv jeg lærte mig at hærdes. Dagens dåd har intet mærke, slig som den dernede drives; *her blev mine tanker stærke, kun på vidden kan jeg trives. I den øde sæterstue al min rige fangst jeg sanker; der er krak og der er grue, friluftsliv for mine tanker. Der er vættespil i natten, kløgtig skytte faren vejrer. *Han har skænkt mig tryllehatten; jeg kan fristes, men jeg sejrer! Vinterliv på vilde vidder sætter stål i veke tanker, - intet sagn om fuglekvidder sygt igennem åren banker. Er til vår i stål jeg drevet, henter jeg de to fra dalen, - løfter dem fra hverdagsstrævet, bænker dem i højfjeldssalen, lærer dem min nye visdom, lokker latter over hjemmet; snart er livet på de isom-spændte dummy vidder dem ej fremmed. Siter
Magne Heien Skrevet 3. september 2020 Skrevet 3. september 2020 Dikt om fjellbekken og kvitsymrehavet (vårdikt og koronadikt om" guten som skulle .....") Fjellbekken og kvitsymrehavet.doc Siter
+Blindgjenger Skrevet 3. september 2020 Skrevet 3. september 2020 Fin tråd å vekke fra de døde Fjellrelatert og eksistensialistisk - "Din veg" av Olav H. Hauge. Ingen har varda den vegen du skal gå ut i det ukjende, ut i det blå. Dette er din veg. Berre du skal gå han. Og det er uråd å snu. Og ikkje vardar du vegen, du hell. Og vinden stryk ut ditt far i aude fjell. 3 Siter
+Espen Ørud Skrevet 3. september 2020 Skrevet 3. september 2020 Høstdikt - av Bjørn Venstad Hvis du har stått ute ei klar høstnatt og hørt lyden av magnetismen fra månen treffe jorda som et teppe av elektronisk musikk bak de andre lydene fra naturen ... da har du spist fleinsopp 3 6 Siter
famjsv Skrevet 3. september 2020 Skrevet 3. september 2020 Fjellet slår sprekker av Harald Sverdrup "Faen til varme!" ropte fjellet og sprakk. "Nei da," sa to svever og en blåklokke og stakk hodet opp av sprekken. "Faen til tørke!" ropte fjellet og revnet. "Nei da," sang bekken og smøg seg som ei jente mellom steiner i revna. "Jeg er faen så grå," tenkte fjellet halvnøgd. "Nei da," sa vinden og lysket i myra av rødmende molter og strå som neide så mykt. "Nei da" hvisket ti linnea på en stein. "Her er faen så stilt," sa fjellet og smilte. "Nei da," sa bekken og la seg på fossekanten, trallet og klukket med løse håret nedi skummet. "Nei da," ropte vinden og spyttet litt yr gjennom dvergbjørk og krekling og vidje. "Jaja," mumlet tindene og stakk nesa i sky og brente seg nesten på sola! 4 Siter
arbe Skrevet 3. september 2020 Skrevet 3. september 2020 Her passer det fint å lime inn et dikt av en naturmann alle i Trøndelag har et kjært forhold til - Jon Østeng Hov! Skal hilse fra fjellet Skal hilse fra fjellet jeg kommer med bud; det lyste så herlig der inne. På floene vogga myrduna brud, mens viddene lekte så linne. Det let i kvar busk, det var slikt et kor, og sang til mitt øre seg søkte. Og rypa, min elskede, møtte mitt spor, hvor sti langs med bekken seg krøkte. Det glitret i stryket, det blinket i vak, og gleden i brystet mitt bruste. Over aurete botn storfisken rak, mens fjellbrisen vasskorpa kruste. Værhardt sto fjellbjørka, vindvridd og låg, mens nevera trivelig smilte. Og under dens lauvheng med glede jeg såg, at villreinen stille seg kvilte. Skal hilse fra fjellet - det evige land, hvor moskus og jerven har bolig. Min lengsel dit inn er blitt som en brann. Kun der får jeg fred og blir rolig. 7 Siter
In reach Skrevet 4. september 2020 Skrevet 4. september 2020 Nå er jeg stålsatt. jeg følger det bud Der byder i høyden att vandre. Mitt lavlandsliv har jeg levet ut Her på vidden er frihet og Gud. Der nede famler de andre. Henrik Ibsen 6 Siter
dimex Skrevet 4. september 2020 Skrevet 4. september 2020 arbe skrev (På 3.9.2020 den 20.39): Her passer det fint å lime inn et dikt av en naturmann alle i Trøndelag har et kjært forhold til - Jon Østeng Hov! Skal hilse fra fjellet Skal hilse fra fjellet jeg kommer med bud; det lyste så herlig der inne. På floene vogga myrduna brud, mens viddene lekte så linne. Det let i kvar busk, det var slikt et kor, og sang til mitt øre seg søkte. Og rypa, min elskede, møtte mitt spor, hvor sti langs med bekken seg krøkte. Det glitret i stryket, det blinket i vak, og gleden i brystet mitt bruste. Over aurete botn storfisken rak, mens fjellbrisen vasskorpa kruste. Værhardt sto fjellbjørka, vindvridd og låg, mens nevera trivelig smilte. Og under dens lauvheng med glede jeg såg, at villreinen stille seg kvilte. Skal hilse fra fjellet - det evige land, hvor moskus og jerven har bolig. Min lengsel dit inn er blitt som en brann. Kun der får jeg fred og blir rolig. https://open.spotify.com/track/4Tov4U60mI5MhWWusJNYrg?si=5dYqwpbxQZSDfBRU7GS24Q 1 Siter
dede Skrevet 7. september 2020 Skrevet 7. september 2020 Mot nord av Rolf Jakobsen er høyt på lista! Nord Se oftere mot nord. Gå mot vinden, du får rødere kinn. Finn den ulendte stien. Hold den. Den er kortere. Nord er best. Vinterens flammehimmel, sommer- nattens solmirakel. Gå mot vinden. Klyv berg. Se mot nord. Oftere. Det er langt dette landet. Det meste er nord. 4 Siter
tubbs Skrevet 7. september 2020 Skrevet 7. september 2020 Spoiler Knotten den surra og myggen den beit, like forbanna satt han Johan og dreit. Einar Skjæråsen. Siter
+Blindgjenger Skrevet 8. september 2020 Skrevet 8. september 2020 tubbs skrev (10 timer siden): Vis skjult innhold Knotten den surra og myggen den beit, like forbanna satt han Johan og dreit. Einar Skjæråsen. Nei, nei, Jan Erik Wold, Gnorekvadet fra samlinga Kykelipi. - og fluene surra og myggen den beit men like forbanna satt'n Johan og dreit. 2 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.