Ulovlig oppsatte viltkamera

[Skogfanten]

Jeg tenker at vi som ikke har noen myndighet til å avgjøre hva som er lovlig eller ulovlig, bør unngå å ta saken i egne hender. Vi tolker jo gjerne ting ulikt, og det kan lett føre til misforståelser. Derfor mener jeg at man bør la kameraene stå, og heller dokumentere med bilder og koordinater for så å overlevere dette til politiet eller datatilsynet. De har den rette kompetansen til å vurdere lovligheten. Ved å tolke og gripe inn selv, risikerer vi i verste fall å fjerne bevismateriale – eller motsatt, å utføre noe som kan oppfattes som sabotasje dersom kameraet faktisk er lovlig.

Jeg mener også at vi ikke kan sammenligne ulovlige feller, som kan skade både mennesker og dyr, med et passivt kamera som ikke utgjør noen umiddelbar fare. Derfor bør man hverken røre, teipe foran eller ødelegge slike kameraer.

Om man har vært uheldig og blitt tatt bilde av uten å ha kunnet skjule seg eller gå en annen vei, er det bare å ta kontakt med eieren av kameraet og be om at bildet slettes. (Dette skal jo uansett slettes etter reglene).

[+Memento mori]

NIVAs Gaupeblunder

NIVA bestemte, med glød og mot, å fange gaupas hemmelige fot. Med viltkamera hengt opp på plass, var planen klar som en morgensnart jazz.

Men stedet ble kanskje litt dårlig valgt, for kameraet blinker hver gang det blir halt! Og gaupa? Nei, den er aldri å se— bare sure turgåere, en evig klisjé.

Først kom en jogger med hette og pust, fikk blitz i ansiktet, en fot i brust. Så en turgåer med lue og skjerf, “Er dette et stunt, eller en dårlig affære?”

Kameraet knipser med stor trofasthet, men bilder av gaupe er fortsatt i slett. Det fanger kun folk med himlende blikk, og irritasjon som kommer i flikk.

“Er jeg en gaupe, kanskje? En rev?” spør en turgåer og kaster et brev. “Hvorfor dette showet hver gang jeg går forbi? Skulle ikke NIVA få kattedyrets pli?”

Nå er kameraet kjent som “Klagestasjonen,” folk poserer surt, men gir ingen donasjon. For gaupa den slipper – den ler seg bort, mens turgåerne freser i skogens port.

Så står NIVA der med sine blanke bilder, et arkiv fullt av sure blikk og kilder. For ingen gaupe ble noensinne tatt – bare folk på tur, i all sin forargede skratt.

Spøk til side: 

En del dyrearter bruker stier og veier (Skiløyper), siden de er lettest å gå. Disse beveger seg gjerne om natta også. Så det blir jo ei avveiing mellom forsking og at vi blir overvåket. Her blir vi nok aldri enig i hva som er rett, og så lenge det er mennesker som setter ut så vil nok hva den enkelte syns påvirke stedet. 

Dette kamera gikk jeg forbi når jeg gikk fra Østligste punktet i Østfold og hjem - tråden.

Lett å se, merket inkl at du kunne se bilder i etterkant. 

[Lompa]

Jeg har "flekka ræv" til et par-tre umerkede viltkameraer jeg tilfeldigvis har kommet over på jakt. Tanken har vært både å gi eieren av kameraet en latter, samtidig som det kan få vedkommende til å reflektere litt rundt plasseringen. 

En gang gikk jeg på et kamera som sto nær en merket sti, og ville fange opp turgåere. Da satte jeg en teipbit foran linsa som et signal om at dette var ugreit. 

[ingen87]

Håper ingen går forbi mitt viltkamera på koordinat 33W 516989 7441968 og flekker ræv.. 😏

[+Espen Ørud]

Et tankekors (som kanskje krever litt fotokunskap for forståelsen):

Jeg har fotoutstyr som sammensatt gir tilsvarende ca 2000mm objektiv. En converter til og/eller et adapter gir meg spillerom opp til ca 6000mm.

Med det kan jeg ta klokkeklare foto av akkurat hva jeg vil på utrolig lang avstand. Sittende f.eks i en ghillie-dress eller et kamo-telt ville ingen sett meg på 5 meter avstand. Jeg kunne sikkert tatt ansiktsgjenkjennbare bilder på over 1000 meter uten problem.

Eneste forskjellen fra et viltkamera er at jeg er tilstede og aktiverer utløseren på kameraet og kan svinge kameraet mot hva jeg vil. Lovlig. 

Det er ikke faren for å opptre på en måte du ikke ønsker bilde av i naturen foran et viltkamera jeg hadde vært bekymret for...

Endret torsdag kl 09:41 av Espen Ørud