Mordor (Hallingskarvet) på langs en sensommerhelg

[+sneakyowl]

Ok, kanskje ikke Mordor, men Hallingskarvet fra Finse til Geilo føltes ikke langt unna!

Hallingskarvet på langs har jeg tenkt på ganske lenge. Primært egentlig på vinterstid med fjellski og så lett sekk som mulig. Sjansen bydde seg likevel greit når jeg nå i helgen ville på tur i fjellet, men ikke hadde bilen tilgjengelig. Da er det enkelt å tenkte tog til Finse. Været var også meldt sjeldent godt lørdag og søndag.

Tog til Finse ble det, og i 21-tiden fredag startet jeg å traske oppover i mørket i kjempevått føre. Perfekt at man valgte å teste ut de nye Altra Lone Peak-skoene som blir gjennomvåte bare man _vurderer_ å tråkke på litt våt mose. Men det er også litt av poenget - Fort våte og veldig fort tørre igjen.

Jeg gikk ikke mer enn 2-3 kilometer opp mot Hallingskarvet før leir for kvelden. Tanken var egentlig å gå lenger, men jeg var både sliten etter en arbeidsdag i tillegg til togtur, og det var mindre gøy å gå i stappmørket når regnet kom sigende.

 

Morgenen etter var det som meldt knallvær. Fremdeles litt sur vind på morgenkvisten, men den ga seg greit utover dagen. Burde hatt med solkrem!

Fra leir var det en sti å følge et lite stykke før man må svinge av for å finne frem opp på platået på egenhånd. Litt klyving her og der og mot Kyrkjedøri (?) så var man oppe. Det er mye stein. Veldig mye stein.

Når man må lete seg frem sin egen rute og tegn til andre mennesker ikke er å se kommer eventyrfølelsen overraskende fort. En slags modus man faller inn i, ofte ikke før flere dager inn på lengre turer.

Første pause for dagen blir tatt på en, ja - stein. Jeg tenker noe som "Ja, det er vel kanskje bare sånn her i starten av platået. Det blir sikkert litt bedre lenger inn."

(Spoiler: det ble aldri bedre)

 

Skoene, som åpenbart var feil valg for terrenget har i det minste fordelen av å gjøre meg lett til fots. Med sekk på bare 15 kg beveger jeg mer relativt smidig på steinene, men føttene får sin påkjenning med såppass tynn såle.

Hvert eneste steg krever konsentrasjon, så det blir ikke mye nyting av utsikt, selv om jeg litt bevisst dreier meg mot sør-kanten av platået for å få noe mer å se på enn stein. Hadde jeg fulgt mer med på kartet hadde jeg innsett at jeg skulle holdt meg mer på indre del av platået før breen Hellevassfonni stod for mine føtter. Første møtet med den var noen helt greie og usprekte partier, men lenger inn ble det større og skumlere sprekker, så jeg trakk meg av og søkte til fast fjell.

Her kom dilemmaet: Gå tilbake et godt stykke for å komme på oversiden av breen, eller satse på å finne en farbar rute lenger ned langs fjellet på  brattsiden av breen? Å gå tilbake flere kilometer var ikke et stort ønske, så jeg prøvde meg på fremover og nedover. Big mistake! Jeg endte jeg opp med noen mildt sagt sketchy nedklyvings-situasjoner som var preget av mengder med løsmasser kombinert med store stener. Her ville jeg _ikke_ gått med noen andre, da det var litt vel enkelt å utløse små ras som lett kunne most en ankel eller to.

Omsider kom jeg meg ned til et flatere og parti av breen og på det punktet var det tryggere å gå på fast is enn løsmassegrus på siden. Helt nede i bunnen av breen var den så sammenpresset at det ikke var noen sprekker å snakke om og jeg kunne enkelt krysse over til den andre siden.

Da var det bare å ta tilbake de ~200 høydemeterne jeg tapte på hele stuntet, for å ikke snakke om tiden brukt.

Neste mål for dagen: Folarskardnuten og ned til Lordehytta. Med steinrøys så langt man kan se (i hvert fall frem til neste høyde i horisonten) er det fort gjort å bli litt fortvilet der man går sliten og ukonsentrert i den sterke kveldssolen og sakte nærmer seg den vardede toppen... Rett før jeg er fremme snur jeg meg for å ta inn avstanden jeg dekket. Faen! Jeg har jo gått forbi og til nabotoppen som også var vardet innser jeg når jeg ser Folarskardnuten BAK meg. For å komme ned til Lordehytta er det best å komme fra Folarskardnuten. Enda en liten detour i steinrøysa med andre ord.

Ned til Lordehytta har jeg hørt at er bratt. Jeg har ikke helt trodd på at det skulle være noe særlig utfordrende, men jaggu var det bratt og utfordrende å komme seg ned. Det var ingen åpenbar rute ned (?) som jeg kunne se, så det ble litt prøving, feiling og mye sketchy partier hvor et feiltråkk fort hadde blitt farlig. Her gjelder det å konsentrere seg, og holde skoene på de tørre bergpartiene for maks grep. Hadde det vært regnvær og sleipt berg vet jeg ikke om jeg hadde kommet meg ned i det hele tatt.

Her er jeg interessert i å vite hvordan folk tar seg ned på vinterstid. Jeg tenkte umiddelbart at jeg ikke går samme tur på fjellski uten stegjern med i sekken og kanskje en isøks.

(bildet gjør ikke skalaen og brattheten noen rettferdighet!)

Fremme ved Lordehytta med noen sjeldne flekker med grus og mose under skoene vurderer jeg litt veien videre.

Det tar for lang tid å komme seg helt til Geilo for å rekke toget i 11-tiden neste dag. Jeg endrer reise til 18-tiden (toget i mellom var utsolgt), men vil da ikke være hjemme før sent søndag kveld. Litt tilfeldigvis får jeg mulighet til å sitte på med bil hjem i 15-tiden. Det kan gå, men jeg må gå på som f. for å klare det.

Et søk i Fjellforum-arkivet avslører at terrenget etter Lordehytta ikke er noe annerledes, så det er bare å bite tenna sammen og gi jernet.

 

Teltplass på en liten åpen flekk ikke langt fra Lordehytta. Leter man lenge nok finner man ofte sånne flekker her og der med plass til små telt.

Neste dag bydde ikke på noen rutemessige utfordringer, men terrenget var som jeg allerede hadde funnet ut, like tungt og slitsomt å bevege seg i, solen enda sterkere enn dagen før, og vinden enda mer fraværende. Jeg prøver å sette opp gassen, men merker fort at den spesielt skarpe sola, og litt lite vann i flaska fort gjør meg ukonsentrert, og det blir flere blundere og ett tryn som heldigvis gikk greit. Noen få snøfelt her og der gir føttene mulighet til å hvile bittelitt.

Etter det som føles som uendelig mange opp- og nedstigninger av "neste" steinrøys-topp i litt for høyt tempo og stress kommer jeg endelig frem til Prestholtskarvet og ser turens første tegn til mennesker da det er en sti som går opp skarvet og i en runde videre østover. For å være sikker på å rekke avtalt tidspunkt går jeg ned her istedenfor å følge skarvet helt bort til Skarvsenden over Geilo som egentlig var planen. Å komme ned til de grønne områdene med noe mykere underlag enn gråstein var en sann glede for føttene! De siste 3 kilometerne til Prestholtseter suste avgårde på lettgått sti, og vel fremme sa Inreachen min at jeg hadde gått 20,3 km på 5t og 49 (inkl. pauser). Det må man kunne være fornøyd med i kanskje det værste terrenget jeg har gått i.

Et tilbakeblikk på strekket man har gått de siste to dagene.

Totalt ble turen på 44 km og jeg bikket med det også 50 utenetter for året. Hadde jeg gjort litt bedre research i forkant ville jeg nok ikke ha gjort samme tur igjen uten minst en dag mer til rådighet. Egentlig ville jeg nok ikke gjort turen igjen overhodet - Men absolutt en fin turopplevelse likevel, sett i ettertid!

Skoene som var fullstendig ute av sitt element ga meg ingen gnagsår (bare nesten), men de fikk sin runde juling av all den grove steinen. Etter denne turen kan jeg nok trygt si at de stiller høyt på kandidatlisten for Norge på Langs neste år.

 

 

 

Endret 3. september 2024 av sneakyowl

[+virrma]

Kjenner igjen frustrasjonen (og overraskelsen over hvor tung-gått det er) fra min tur, men jammen er det en fantastisk utsikt der oppe.

[GrendelRaptor8]

Fin turrapport.

Hvordan var slitasjen på skoene? Jeg var i området en gang ca 1 uke, og mine lærsko var klare for å kastes etter turen.
Skal sies at skoene ikke var nye, men på områder med mer vegetasjon som f.eks Ryfylke- eller Setesdalsheiene så hadde nok disse skoene som overlevede 1 uke i Hallingskarvet nok holdt et par år til.

[+sneakyowl]

GrendelRaptor8 skrev (24 minutter siden):

Fin turrapport.

Hvordan var slitasjen på skoene? Jeg var i området en gang ca 1 uke, og mine lærsko var klare for å kastes etter turen.
Skal sies at skoene ikke var nye, men på områder med mer vegetasjon som f.eks Ryfylke- eller Setesdalsheiene så hadde nok disse skoene som overlevede 1 uke i Hallingskarvet nok holdt et par år til.

Takk! En del av de mykere delene i front og bak på skoene er blitt ganske røffe nå, og mønsteret under er også ganske tydelig slitt (men en del igjen altså). Limingen av noe av materialet på ene skoen er gått opp, men dette så jeg tegn til før turen til og med, så det tror jeg at jeg blir å klage på. Ikke at det gjør så utrolig mye, siden skoene er alt annet enn vanntette uansett (noe som er meningen).

Endret 3. september 2024 av sneakyowl

[+Myriameter]

Sprekt gjort med joggiser. Litt artig med bilde mot Hardangerjøkulen og Hårteigen i det fjerne, som har samme gamle bergart du tusla over på Hallingskarvet...400 mill år gammel havbunn. Lå i sin tid sør for ekvator, så helgas sol og varme passet bra.

[Martin HJ]

Ble sliten av føttene av å lese, kjente følelse av ømme føtter komme snikende. Skummelt når man kommer ut i slikt terreng med uegnet fottøy. Har endel Altra sko til løping i terreng, fungerer ypperlig til det men føler meg litt naken når sekken er på. Jeg har fort 5 kg tyngre sekk en deg da, så velger alltid høyere og mer solide støvler til vandring. Men er såklart deiligere med lettere sko. Flott og sprekt gjort hvertfall, takk for en underholdene turrapport med fine bilder og skildringer 😊

[+Bjellesau]

Takk for snasen turrapport. Utrolig kul tur. Det må ha vært som å gå i en annen verden.... Har selv tenkt jeg skulle prøve denne turen en stund. Det er nok en tur som er avhengig av godvær. Hvordan var tilgangen på drikkevann?

Jeg har forresten vært på Folardskardnuten. Det går en nedlagt dnt-sti til lordehytta rett sør for vann 1603. Du kan fortsatt se merkingen, og den opplevdes ikke bratt og luftig.

[+sneakyowl]

Bjellesau skrev (15 minutter siden):

Takk for snasen turrapport. Utrolig kul tur. Det må ha vært som å gå i en annen verden.... Har selv tenkt jeg skulle prøve denne turen en stund. Det er nok en tur som er avhengig av godvær. Hvordan var tilgangen på drikkevann?

Jeg har forresten vært på Folardskardnuten. Det går en nedlagt dnt-sti til lordehytta rett sør for vann 1603. Du kan fortsatt se merkingen, og den opplevdes ikke bratt og luftig.

Definitivt avhengig av godvær vil jeg si, ja. Drikkevann var det egentlig nok av. Det var nok av bekker eller små vann som var fint drikkbare. Jeg kjørte vannet fra de stillestående vannene (ikke brevann) igjennom filter for å være sikker, men det rennende vannet fra berget drakk jeg direkte. Grunnen til at jeg gikk litt tom for vann siste dagen var egentlig bare fordi jeg ikke tenkte det nødvendig å fylle på de tidlige punktene jeg hadde sjansen, og plutselig ble det veldig varmt og jeg veldig tørst

I følge Virrma sin tråd fra samme tur skulle det vært noen varder på vei ned til Lordehytta, men jeg så ikke disse fra retningen jeg kom fra. Sør for 1603 gir mening, og jeg prøvde å se nedenifra hvordan det kunne vært en bedre vei opp/ned, men det er et bratt parti relativt tidlig nededinfra som jeg ikke helt klarte å se som mulig å gå opp fra avstand - Men jeg tror på at det må være en bedre rute enn jeg tok, for den var ikke god

Jeg gikk noe sånn som dette, altså fulgte oversiden av snøen nordøstoverm for så å åle meg ned berget videre.

[+Bjellesau]

Den gamle dnt stien er fortsatt merket på mapant. På litt avstand virket det det nesten utrolig at det skulle være farbar vei opp, men når jeg og bror min kom nærmere og begynte oppstigningen mot toppen, så vi restene etter røde T. Spesielt en renne til venstre for den store fonna over vannet var det viktig å treffe. Og selvsagt blir det lettere å gå ned etter at vi fant en god vei opp.

Men gratulerer, @sneakyowl, du er nå en sterk kandidat til VM i steinrøys🥸

 

 

[Lompa]

Fin turrapport! Det er mye stein oppi der ja. Har jakta i området (dog ikke helt oppe på ryggen), og jeg går ikke uten stive jaktstøvler i sånt terreng. De er tunge, men de skåner føttene og er en trygget (for meg i alle fall) mot overtråkk. 

Så du forresten noe rype? 

[+sneakyowl]

Bjellesau skrev (12 timer siden):

Den gamle dnt stien er fortsatt merket på mapant. På litt avstand virket det det nesten utrolig at det skulle være farbar vei opp, men når jeg og bror min kom nærmere og begynte oppstigningen mot toppen, så vi restene etter røde T. Spesielt en renne til venstre for den store fonna over vannet var det viktig å treffe. Og selvsagt blir det lettere å gå ned etter at vi fant en god vei opp.

Men gratulerer, @sneakyowl, du er nå en sterk kandidat til VM i steinrøys🥸

Konge å få sett det i kartform! VM i steinrøys streifet tankene opptil flere ganger på turen

 

Lompa skrev (23 minutter siden):

Fin turrapport! Det er mye stein oppi der ja. Har jakta i området (dog ikke helt oppe på ryggen), og jeg går ikke uten stive jaktstøvler i sånt terreng. De er tunge, men de skåner føttene og er en trygget (for meg i alle fall) mot overtråkk. 

Så du forresten noe rype? 

Ingen rype sett!

[graham]

Her er et utsnitt fra mitt spor fra Folarskardnuten ned til Lordehytta for et par uker siden. Sporet følger vardingen helt til det flater ut neddi skaret, der mista jeg vardene og gikk bort til vatnet og fant DNTløypa. Det er helt kurrent å gå vardet løype, et lite parti med litt klyving. Jeg traff noen lokalkjente som brukte å gå opp om vinteren og snakket om at de gikk opp litt mer mot vest  fra 1603-vannet for å få en "slakere" skitur.

[arbe]

Svippet innom Hallingskarvet i sommer (Skarvereiret), og etter en kjapp sondering i området rundt der lovet jeg meg selv at der skulle jeg ALDRI bevege meg igjen. Dæven dundre for en fjellrøys. Imponerende å ta seg på tak og gå det på langs!