Sounds like Norway - forsking på lydlandskap i nasjonalparkar

[Tessatroll]

Kult prosjekt som forskar på lydlandskap og korleis det påverkar vår oppleving av natur. 

Sjølv er eg nokså sensitiv for forstyrringar, og heilt ærleg skal det lite til før eg tenkjer at folk må ta seg saman og bråke mindre (til dømes sett det kroppen i kok om eg høyrer lyden av ei drone 🙉). Eg har dog tenkt mindre over korleis den fjerne lyden av trafikk og fly påverkar meg ubevisst, altså utover det at eg registrerar det og skulle ønske det bort.

https://www.nina.no/Om-NINA/Aktuelt/Nyheter/article/jakter-pa-lyden-av-uberort-natur?fbclid=IwY2xjawEgo-NleHRuA2FlbQIxMQABHSirSD41h5QHtIvZfQ9IeMiVIelQ43risRjI4Eiq3HP2WKH3uO76Jv3yyA_aem_lR00WU2EB0WRvI1COdft7A

[+zimwalker]

Interessant! Vi som bor "i utkanten" kjenner godt hvor sliten og trøtt man blir når man en sjelden gang oppsøker en by. Alle lydene, alle inntrykkene, som de innfødte er vant med å filtrere bort, de setter sansapparatet vårt i konstant beredskap. Derfor blir vi slitne,. Men det går som regel over, om vi blir der, i byen noen dager, slik at sanseapparatet på høygir kan gire ned, når det har forstått at det meste av lydene der ikke gir mening, de  bare "er der", som et lydteppe uten dybde og rom. 

Jo eldre jeg blir, jo mer setter jeg pris på stillheten. Og jo mer fortviler jeg over de som hele tiden må fylle rommet og tilværelsen med lyd, uansett hvor de er.  Og disse finner man stadig flere av over alt, ikke bare i byene.  Og på den måten blir vi alle urbane, uansett hvor vi bor. Kulturen er den samme. Mer eller mindre. Og slik mister vi kontakt med naturen og den naturlige stillheten noen av oss enda kan høre om natten. Vi, vi som søker ut i naturen, vi som har hørt hvordan en stille natt faktisk høres ut. Ja, vi som faktisk lar oss irritere av lyden fra en drone.

"Stillheten er et rom som stadig blir mindre"
(Even Ruud, Lydlandskap, om bruk og misbruk av musikk, 2005)

Endret 7. august av zimwalker

[+Myriameter]

Ikke vært borti dronelyd i nasjonalparker, men ja...utrolig forstyrrende. Man stopper opp, i det man er i, for å lokalisere lyden. Stopper og opp i øde strøk, om jeg synes jeg hører menneskeskapte lyder og stemmer...men ofte er det rennende vann eller vind som spiller meg et puss, der hjernen assosierer med det kjente. Her kan jeg vell ikke klage på naturen, men blir bevisstgjort at jeg drasser med meg ting inn dit. Og så blir jeg litt irritert på meg selv. Også når jeg skvetter i det rypa flakser opp rett forran meg. Fuglekvitter og låt er stort sett et must, så sant den ikke blir for monoton. Da kan det komme en meningsutveksling fra meg.

Urbane lyder i naturen er ugreit på nærturer, og setter meg i en mollstemning når langt vekk på vidda...gir meg en følelse av at turen er over. Noe som jo er å forvente når turen nærmer seg infrastruktur. Flydur derimot trenger seg titt og ofte på. Når det er skydekke, kan frekvensen minne om torden til tider. En lyd som man gjerne er var på. Men værst er støyen fra helikopter. Mye av dette på vestlandet...gjerne i forbindelse med turisme eller anleggsarbeid på demninger og slikt.

Lager jo litt støy selv/ selskap på reisen. Buksebein som gnisser kan gå meg på nærvene, over kilometer med vandring. Da får jeg lyst til å spandere en lydløs jaktbukse på turfølget. Mens andre kan irritere seg grønn over stavtupper som klakker mot stein og fjell. Lyden av teltduk eller tarp som slår i vinden kan jo vekke en. Spenner derfor duken så stram jeg kan, og unngår oppslått tarp natterstid, om jeg kan når det blåser mye. Men regn som tapper mot telt kveldstid, dysser meg helst i søvn.

Klukking av bekk er ålreit, men er mer restriktiv når det gjelder elvebrus når telt settes opp for natten. Kan bli vell intenst, og lydbildet ellers blir visket ut.

Gleder meg alltid på forsommeren til gresshopper som "synger" litt utpå. Og glad for at fjellmåka ikke gjør så mye ut av seg. 

Ser frem til den forskningsrapporten.

[Lompa]

Myriameter skrev (6 timer siden):

Gleder meg alltid på forsommeren til gresshopper som "synger" litt utpå. Og glad for at fjellmåka ikke gjør så mye ut av seg. 

Måkelyd på fjellet er en del av naturen det også. Den fantes der allerede i steinalderen, og har vært en del av lydbildet siden. 

Selv lærte jeg virkelig å sette pris på stillheten i naturen for mange år siden, etter at det ble slutt med en kjæreste fra Bergen...

[+zimwalker]

Når vinden løyet i Øvre Pasvik Nasjonalpark, var stillheten overdøvende, nesten brutal.

Herlig!

Ikke for å kuppe tråden...men, ... lydforurensning er et problem som følger med og av sivilisasjonen, lysforurensning et annet:

Fra:  https://www.nasjonalparkstyre.no/Ovre-Pasvik/publikasjoner/darksky

Sitat

Øvre Pasvik nasjonalparkstyre er ydmyk og stolt, og har store forventninger til sertifiseringen fra DarkSky organisasjonen. Vi er den første DarkSky parken i Norge, og nummer 125 i verden! Himmelen over Øvre Pasvik gir fantastiske muligheter til å oppleve nattehimmelen uten lysforurensing.

Fra: https://darksky.org/news/10-tips-for-a-stellar-darksky-camping-experience/

Sitat

We don't need to remind the DarkSky Community to turn off all unnecessary lights. If possible, set up camp away from other groups to avoid their lights interfering with your view. When light is necessary, we suggest using a red headlamp or flashlight to preserve your night

Mer om Dark Sky og ØPN:
https://darksky.org/what-we-do/
https://darksky.org/places/ovre-pasvik-national-park/
https://darksky.org/news/planning-your-next-trip-to-the-dark-side/

 

Endret 3. september av zimwalker

[Skogens Stønn]

Jeg bor rett under innflyginga fra syd til Gardermoen. Flyene ligger typisk fra 1000 til 2000 meters høyde når de passerer. Det er ingen problemer å høre dem (😁). Husk på det neste gang du flyr til Syden for å slappe av fra kjas og mas. Det er noen som betaler i støy for det. Det er forøvrig adskillig verre lenger nord mot Gardermoen. Her er det ikke verre enn at man venner seg til det. Spesielt fordi vi bor på ett av de svært få stedene rundt her der vi relativt sjelden hører noe til E6-en som ikke er veldig langt unna. Dermed er det flystøyen som er støy her. I rushflygingen er det gjerne 3 fly annethvert minutt. I andre perioder er det helt stille (mens jeg har skrevet det over her har det for eksempel passert 3 fly).

Så er jeg så heldig at jeg har ei hytte halvannen time unna i et område der det er veldig stille. Det hender det går et fly over, men da i 5 km høyde og oppover. Det hender vi kan høre dem, men det er ikke mange flyene som går forbi akkurat disse områdene. Så her er det øredøvende stille for å si det sånn, med mindre vinden suser i furukronene og storlomen roper ute på vannet da, eller tranene og gjessene synger, råbukken bjeffer eller uglene roper. På lørdag trakk tranene rett over hytta, formodentlig mot Hornborgasjön i Sverige som neste rasteplass. Det går fint å venne seg til dette også. Og selv om det kan være mye lyd synes jeg ikke det kan karakteriseres som støy. Mørkt er det også. Så mørkt at man fint ser melkeveien og masse stjerner på den tida av året det blir mørkt nok. Jeg så for eksempel fint melkeveien i forrige uke. Det kan bli så mørkt en vinternatt at jeg ikke ser hendene mine en gang.

Akkurat hva som oppfattes av den enkelte som støy tror jeg varierer veldig. Det som er viktig er å ikke bli opphengt i det. Det er da man blir plaget. Det er litt som med plagene som kommer med alderen (jeg er 65 og har fått noen av dem etter hvert - og flere blir det nok med tiden). Man må rett og slett bare venne seg til dem (men kanskje få fastlegen til å uttale seg om dem før man slår seg til ro).

 

[Tessatroll]

Skogens Stønn skrev (På 4.9.2024 den 15.27):

Akkurat hva som oppfattes av den enkelte som støy tror jeg varierer veldig. Det som er viktig er å ikke bli opphengt i det. Det er da man blir plaget. Det er litt som med plagene som kommer med alderen (jeg er 65 og har fått noen av dem etter hvert - og flere blir det nok med tiden). Man må rett og slett bare venne seg til dem (men kanskje få fastlegen til å uttale seg om dem før man slår seg til ro).

Nokre blir vant. Andre ikkje. Har ei vennine som budde på Jessheim i mange år. Ho vart aldri van med støyen.

Forøvrig har eg ikkje tenkt å venje meg til støy på tur i fjellet, ei heller overdreven lysforureining. Då skal eg heller bruke litt energi på å protestere, klage og følgje med på utbygging.

I høve kvardagsstøy synes eg også der at me har mykje å gå på som samfunn, og eg føler verkeleg med dei som til dømes no får store vindkraftanlegg trøkka nedover hovudet i kvardagen sin. (Og dei som bur nær flyplassar som slit med det).

Kort sagt, eg synes støy er ein uting, og det vil aldri bli min strategi å berre akseptere den blindt

Elles samd i at lydar frå natur ikkje oppleves som støyande ....og at ein del aldersrelaterte plager diverre berre er noko ein må lære å leve med 😆🙉

[Skogens Stønn]

Tessatroll skrev (2 timer siden):

Forøvrig har eg ikkje tenkt å venje meg til støy på tur i fjellet, ei heller overdreven lysforureining. Då skal eg heller bruke litt energi på å protestere, klage og følgje med på utbygging.

Jeg tror kanskje vi snakker om to forskjellige ting, det å venne seg til og det å akseptere. Jeg mener også at man ikke skal akseptere en utvikling som man ikke er enig i, men forsøke å påvirke utviklingen i den grad man er i stand til å påvirke den. Å venne seg til handler mer om ens egen psykiske helse. Hvis man skal irritere seg, hisse seg opp, føle sorg, på en negativ måte ta inn over seg hver gang et fly passerer, eller en bil passerer, eller enhver vinnmølle man får øye på i et vakkert landskap, så vi det i hvert fall for min del gå veldig ut over gleden ved livet. Jeg må gi litt f... og rett og slett venne meg til å overse det.

Tessatroll skrev (2 timer siden):

Har ei vennine som budde på Jessheim i mange år. Ho vart aldri van med støyen.

Uten at jeg kjenner til din venninne, hvordan hun opplevde det og hennes situasjon, så tenker jeg at man kanskje burde ha forsøkt å gjøre noe med situasjonen hvis hun ble plaget av den (sikkert enklere sagt en gjort når man er avhengig av jobb, familie og annet). Å plages og irriteres hjelper i hvert fall ikke mot hverken flystøyen, antall flyginger pr dag eller plasseringen av flyplassen. Man kan selvsagt jobbe for å forsøke å få folk til å avstå fra å bruke fly, men det vil neppe få noen særlig innvirkning på den akutte situasjonen man opplever. Klarer man å venne seg til støyen (overse den) har man i hvert fall en litt bedre hverdag.

 

Men ellers veldig enig i det du skriver. Jeg har selv ganske sterke meninger om "forurensing" av forskjellige slag, men klarer fint hver morgen å nyte morgenbadet i tjernet en kilometer inne i skogen her selv om det går haugevis av fly over hodet hele tiden på morgenen. Jeg tar til og med avisen og en liten thermoskopp med kaffe med på solrike dager. Og når avisen er lest studerer jeg heller fugler (spesielt mye korsnebber i dette området), blomster (faktisk en god del blomstrende blomster selv nå i september, mye svever, føllblom og småsmelle) og insektene (masse flotte øyenstikkere ved tjernet for tiden, blågrønnlibelle og faktisk også blåvingevannymfe som sjelden finnes i stillestående tjern) i stedet for å hytte med neven mot de tusener av flypassasjerer som svever over hodet mens jeg koser meg. Jeg lar dem ikke ta fra meg roen, gleden og naturopplevelsen - selv om jeg gjerne så at de hold på en helt annen plass. Det samme gjelder hjortelusfluene (HLF som en kammerat kaller dem). Jeg har plukket 5 stk av meg etter at jeg kom hjem, den siste nå mens jeg skrev dette. Og så var det en da jeg sto opp o morges, en som nok satt igjen fra i går. Finner sikkert flere etter hvert. Det er sånn det bare er.

;-)

[Tessatroll]

Skogens Stønn skrev (33 minutter siden):

Jeg tror kanskje vi snakker om to forskjellige ting, det å venne seg til og det å akseptere. Jeg mener også at man ikke skal akseptere en utvikling som man ikke er enig i, men forsøke å påvirke utviklingen i den grad man er i stand til å påvirke den. Å venne seg til handler mer om ens egen psykiske helse

Samd i at det er to ulike ting. Eg er nok likevel slik skrudd saman at eg så langt det let seg gjere heller vil velje vekk/løyse det slik at eg blir mindre eksponert, enn å venje meg til.

Skogens Stønn skrev (33 minutter siden):

Uten at jeg kjenner til din venninne, hvordan hun opplevde det og hennes situasjon, så tenker jeg at man kanskje burde ha forsøkt å gjøre noe med situasjonen hvis hun ble plaget av den (si

Ho løyste det enkelt med å flytte

Så skjønar eg det du skriv elles, og forstår kvar det kjem frå, men er ikkje samd i at det alltid er så enkelt. Folk har ulik toleranse, og eg meinar vel at i "problem med støy" ligg nettopp det at ein har problem med å fase det vekk. At ein ikkje alltid berre kan bestemme seg for å venje seg til ting (sjølv om aksept for det ein berre må stå i er ein livsfilosofi eg på mange vis både støttar og praktiserar). Så syner jo også lenkja som det er her vist til i startinnlegg, at ein kan blir påverka av ting ubevisst. 

For meg er det enkelt. Eg budde i byggefelt i to år. Holdt på å bli gal av lyd og lys. Var van med å bu i ein dal, utan gardiner på soverommet, og leve i takt med lyset. Støyen, lyset og folka tett på gav ein klaustrofobisk følelse, same kor eg prøvde tole det fordi det var ei praktisk løysing for nokre år. 

Så er det i seg sjølv paradoksalt, når eg eigentleg tenkjer at fortetting er delar av svarer på natur-og arealutfordringane vi står overfor. Men no trekker eg eigen tråd langt ut på viddene, og skal stogge her

Kanskje skulle ein hatt ein eigen tråd på samfunnsdebatt som gjekk på lys, støy og asfalt, og korleis vi fjernar oss frå eigen opprinnelse. 

 

 

 

[Skogens Stønn]

Tessatroll skrev (52 minutter siden):

men er ikkje samd i at det alltid er så enkelt.

Hvis jeg skrev (på eller mellom linjene) at det alltid er enkelt, så er jeg nok ikke enig med meg selv i det 😊 Nei, det er ikke alltid enkelt. Det gjelder forøvrig veldig mange ting i livet - for ikke å si selve livet selv. En østerriksk forfatter (S. Zweig) skal ha sagt at "Ingenting er mer skadelig for et åndsmenneske enn mangelen på motstand." Han skal også ha sagt at "det er illusjonen som skaper lykke, ikke realitetene." Det er kanskje noe i det...

[Tessatroll]

Skogens Stønn skrev (20 minutter siden):

Hvis jeg skrev (på eller mellom linjene) at det alltid er enkelt, så er jeg nok ikke enig med meg selv i det 😊 Nei, det er ikke alltid enkelt. Det gjelder forøvrig veldig mange ting i livet - for ikke å si selve livet selv. En østerriksk forfatter (S. Zweig) skal ha sagt at "Ingenting er mer skadelig for et åndsmenneske enn mangelen på motstand." Han skal også ha sagt at "det er illusjonen som skaper lykke, ikke realitetene." Det er kanskje noe i det...

Absolutt