Skumle opplevelser på tur!

[Knektstang]

Kom over "scary encounters while camping" på youtube og lot meg fascinere av hva jeg så. Greit, mye av det kan bortforklares, men det fikk meg til å tenke. Er det noen der ute som har opplevd noe skummelt ute på tur? Personlig så har jeg ikke noe særlig å bidra med, annet enn at jeg engang trodde jeg hørte en bjørn (sjøsagt) vandre på utsiden av teltet når jeg var i Lemmenjoki - viste seg at det var meg som beveget meg på liggeunderlaget som igjen laget lyd i lyngen under teltet, hehe. 

Men, hva med dere andre? Noen som har en historie å fortelle? 😁

[rune1974]

Ikke helt indenfor emnet tur, men i 2018 da Sverige var ramt af mange store natur brande. Der var vi en del danske brandfolk ogver og hjælpe til med slukningen. 
Det område vi var indsat i, lå i den del af Sverige hvor der er bjørn. Jeg har altid ønsket at opleve Bjørn i naturen(og sibirisk Tiger) men det er ikke lykkedes endnu

En af de søer vi tog vand fra under brandende, der havde jeg pumpe vagt, kort tid førend jeg skulle afløses og hjem. 
Holdet lige efter os, der sad en dansk brandmand ved samme sø og passede pumpen. Han så Bjørn tæt på, og han var IKKE frilufts menneske, så han fik sit livs overraskelse. Jeg var bare skuffet over det ikke var mig der så bamse far   

[Frihet85]

Fikk meg til å tenke på filmen "The Ritual". En guttegjeng på tur i Sverige mot norskegrensa. 😜 

 

[ingen87]

Jeg har hatt noen småskumle møter med elg.

Én gang havnet jeg mellom en elgku og dens to nyfødte elgkalver. Kua skjøt bust og begynte å gå mot meg. Heldigvis sprang kalvene rett forbi meg  og bort til kua. Tørr ikke tenke på hva som hadde skjedd om kalvene hadde løpt motsatt veg.

Jeg har og vært på tur i et område med skadeskutt bjørn. Det var også litt vemmelig å gå å tenke på, men det ble aldri til en skummel opplevelse. 

Det jeg har skvettet mest av på tur, var en episode på rypejakt: Jeg ruslet i kanten av en myr, og opp av lyngen reiste det seg to digre reinbukker som hadde satt seg fast i hverandre (med gevirene). Jeg tråkka nesten på dem! Det hele endte med at reineier ble kontaktet, og vi gikk en hel gjeng tilbake til reinene og fikk de løsnet fra hverandre (sage av gevirene). Det var en mektig opplevelse, men da var det ikke skummelt lengre.

 

Endret 11. juli av ingen87

[+Krankman]

Knektstang skrev (11 timer siden):

Kom over "scary encounters while camping" på youtube og lot meg fascinere av hva jeg så. Greit, mye av det kan bortforklares, men det fikk meg til å tenke. Er det noen der ute som har opplevd noe skummelt ute på tur? Personlig så har jeg ikke noe særlig å bidra med, annet enn at jeg engang trodde jeg hørte en bjørn (sjøsagt) vandre på utsiden av teltet når jeg var i Lemmenjoki - viste seg at det var meg som beveget meg på liggeunderlaget som igjen laget lyd i lyngen under teltet, hehe. 

Men, hva med dere andre? Noen som har en historie å fortelle? 😁

Da henter jeg frem denne gamle, men gode tråden:

https://www.fjellforum.no/topic/5066-merkelig/

 

[Kristian V.]

Måter stadig på folk, det er litt skummelt  

[Knektstang]

Nå kom jeg på at jeg har jo en rar opplevelse som tok plass i Femundsmarka! Dette var tilbake i 2010. Jeg hadde pakket kanoen for to måneder og planen var å farte frem og tilbake i Rogen/Femundsmarka-området uten etterforsyning. Jeg var i gang med måned to da jeg ankom Revsjøen i slutten av september. Der forlot jeg så kanoen og pakket sekken for en vandretur nordover med en plan om å besøke de åpne koiene. Etter noen dager på Muggsjøbua tok jeg turen videre til Muggsjølia. På den tiden hadde jeg ikke hørt noe om dette stedet og var spent på koia. 

Allerede når jeg ankom fikk jeg en ekkel følelse av stedet. Det var noe som rett og slett ikke stemte og magefølelsen ga fra seg en uro. Allikevel bestemte jeg meg for å overnatte.  Det var tross alt noen timer spasertur tilbake til Muggsjøbua og kvelden var i ferd med å sette inn. Vel på plass i koia tok jeg fatt på et hefte som omtalte historien til dette forlatte gardsbruket. Der stod det at de opprinnelige eierne hadde forlatt gården fordi det var "for mye uro". Samt hadde visst Stor Hans alltid satt stålet i veggen når han i nøden måtte sove der. Jeg hadde knapt lest ferdig før jeg ble overrasket av en høy og skrapende lyd på utsiden av veggen ved der jeg lå og jeg skvatt selvsagt til. Jeg var kjapp på beina og spurtet ut for å se hva dette var. 

På utsiden der lyden kom fra så jeg en snøspade som var hengt opp og den pendlet frem og tilbake som om noen hadde løftet den høyt opp til siden og sluppet den. Den ga fra seg en siste sving i det jeg så dette for så legge seg til ro. Mildt sagt, jeg pakket sekken og tok turen tilbake til Muggsjøbua sporenstreks!  

[Martin HJ]

35 minutes ago, Knektstang said:

Nå kom jeg på at jeg har jo en rar opplevelse som tok plass i Femundsmarka! Dette var tilbake i 2010. Jeg hadde pakket kanoen for to måneder og planen var å farte frem og tilbake i Rogen/Femundsmarka-området uten etterforsyning. Jeg var i gang med måned to da jeg ankom Revsjøen i slutten av september. Der forlot jeg så kanoen og pakket sekken for en vandretur nordover med en plan om å besøke de åpne koiene. Etter noen dager på Muggsjøbua tok jeg turen videre til Muggsjølia. På den tiden hadde jeg ikke hørt noe om dette stedet og var spent på koia. 

Allerede når jeg ankom fikk jeg en ekkel følelse av stedet. Det var noe som rett og slett ikke stemte og magefølelsen ga fra seg en uro. Allikevel bestemte jeg meg for å overnatte.  Det var tross alt noen timer spasertur tilbake til Muggsjøbua og kvelden var i ferd med å sette inn. Vel på plass i koia tok jeg fatt på et hefte som omtalte historien til dette forlatte gardsbruket. Der stod det at de opprinnelige eierne hadde forlatt gården fordi det var "for mye uro". Samt hadde visst Stor Hans alltid satt stålet i veggen når han i nøden måtte sove der. Jeg hadde knapt lest ferdig før jeg ble overrasket av en høy og skrapende lyd på utsiden av veggen ved der jeg lå og jeg skvatt selvsagt til. Jeg var kjapp på beina og spurtet ut for å se hva dette var. 

På utsiden der lyden kom fra så jeg en snøspade som var hengt opp og den pendlet frem og tilbake som om noen hadde løftet den høyt opp til siden og sluppet den. Den ga fra seg en siste sving i det jeg så dette for så legge seg til ro. Mildt sagt, jeg pakket sekken og tok turen tilbake til Muggsjøbua sporenstreks!  

Så det var deg ja, jeg og en kompis så det var folk der inne og vi ville ha bua for oss selv 😄

[Knektstang]

3 minutes ago, Martin HJ said:

Så det var deg ja, jeg og en kompis så det var folk der inne og vi ville ha bua for oss selv 😄

Jeg kan godta den forklaringen 😄

[+tshansen]

Jeg har lagt i telt og laget meg mat for så å høre andre komme til. Snakke seg imellom og vært generelle lyder av smått og stort. For å ende opp med å gå ut av teltet på do for å finne meg selv mutten alene og ikke forstå en drit. 
Jeg kjenner også veldig på en indre uro om jeg kommer til plasser der jeg ikke skal være. Det er ingen plass jeg har kjent dette så sterkt som når jeg var på besøk på Lepra museet her i Bergen. Jeg skulle ikke inn i de små rommene som folk bodde på i gamle dager. 

Hva er det som gjør dette? Ikke den fjerneste anelse. Men lar jeg meg styre av det, helt klart. Jeg trenger ikke finne svar på disse tingene, jeg bare aksepterer at verden er større enn lille meg. 

[Knektstang]

Hehe, nå kom jeg på en historie til.

For ørten år siden skulle jeg og en kompis en tur inn i en dal på Vestlandet som vi frekventerte på den tiden. Vel fremme ble vi sittende på parkeringsplassen og drikke noen øl for å lette litt på sekken og var godt fornøyd med å ha dalen for oss selv i og med at vi var de eneste som hadde parkert. Men, så kom det en bil rullende og vi ble litt oppgitt. Latterlig, ja. Men, det var liksom "vår" dal, hehe.

Ut av bilen hoppet to svensker. Han ene jobbet i Norge og hadde fått med seg vennen sin fra Sverige som nettopp hadde ankommet landet. Faktisk hadde han landet samme dag og blitt hentet på flyplassen før de satte kursen mot dalen. Svensken var nærmest ekstatisk og gledet seg virkelig til å vise sin langt mindre turerfarne venn norsk utmark. Kompisen min hadde med seg et luftgevær og når svensken lurte på om vi skulle jakte svarte kompisen min med et nokså surt nei. Det var jo tross alt bare et luftgevær. Det ble derimot aldri eksplisitt uttalt. Det ble litt rar stemning, naturligvis, og svenskene skjønte at vi ikke var i verdens beste humør. Så de vandret innover.

Etterhvert kom vi oss også på plass og satt leir. Den kvelden åpnet slusene seg og regnet hamret ned. Vi hadde satt opp tarp og fyrte bål mens vi drakk videre da det dukket opp en flokk med sau. De brautet høylytt og bjellene klinget såpass at vi bestemte oss for å skremme de litt så de kom seg lengre opp i dalen. Utstyrt med to kubber hver klunket vi de sammen mens vi løp etter de (merk: vi var greit beruset da) oppover dalen, lo og skrålte. Når de omsider var kommet seg avgårde innså vi at vi egentlig ikke visste hvor vi var. Mørkt var det, men vi var jo tross alt i en dal, så det var to retninger å velge mellom. Men! I denne dalen rant det en elv som på den tiden av året var tørrlagt. I full beruselse krysset vi den flere ganger inntil vi ble helt forvirret hvorvidt vi var. Etter en lang søken kom jeg endelig over teltet vårt og jeg slapp løs et heidundranes "JA!!!!!!" rett utenfor inngangen til teltet før kompisen min tok tak i meg og sa "dude, det er ikke vårt telt!". Vi løp avgårde og havnet nede ved vannet i enden av dalen noen titalls meter fra teltet til svenskene og hadde endelig et holdepunkt for hvor vi var. Men, for å komme inn på stien måtte vi krysse en liten vik. Vi dundret uti og ble fort klar over at det ble vel dypt etter noen meter. Kompisen min ropte ut "vi må snu!" men i beruselsen ropte jeg tilbake "Det er for sent! Fortsett!". Tilbake på stien fant vi fort tilbake til teltet og tarpen og fortsatte gildet. Dagen etterpå var svenskene borte.

Hadde noen plutselig skreket "JA!!!!" rett utenfor teltet mitt - de samme gutta som satt med "våpen" på parkeringsplassen og som ikke akkurat var så velkomne hadde jeg blitt temmelig skremt! For deretter høre de plaske rett ut i vannet hvor de hyler og skriker. Jeg vil tro at kompisen hans som aldri hadde vært på tur før til dags dato forteller den historien når anledningen passer seg. 😅😐

 

Endret 13. juli av Knektstang