"Den franske veien" fra SJPDP, Frankrike til Santiago de Compostella, Spania

[Frihet85]

Tredje gang jeg forsøker meg denne turen.

I år startet jeg tidlig, 16 April - og fullførte 17 Mai. 

Pakning
Lett sovepose, liner, turhåndkle, tre boksershorts, to pr "darn tough" ullsokker (en tynn og en mellomtykk), shorts, turbukse, to t-skjorter, ullundertøy, toalett-stæsj, fancy solhatt, solbriller.. m.m.
 
Ferdig pakket sekk. 5,8 kg. Bildet til høyre er noe misvisende, da jeg droppet en mengde småting. og et par klesplagg. 
Det anbefales å bære maks 10% av kroppsvekt på denne turen. De fleste jeg møtte hadde pakning på 10-11 kg.
Du kan sende sekken til til neste destinasjon for 6 euro. Det fungerer veldig bra!

Forberedelser
Du trenger i grunn ikke forberede eller lese deg opp så mye på forhånd. Turen er EKSTREMT godt tilrettelagt, skiltet og organisert. Du svipper innom et pilgrimskontor der du starter - slike kontorer finner du over alt på leden, og alltid i de største byene og nær flyplasser. Du betaler 2 euro for et pilgrimspass som du MÅ ha, for å bo på albergene for pilgrimmer. Pilgrimskontoret gir deg siste nytt om vær, andre forhold, og ymse ting du trenger å vite. Her ser du kartet jeg fikk i forkant av etappen opp mot Roncwalles.

Jeg tok direktefly fra Norge til Paris, deretter 4 timer hurtigtog til Bayonne - der jeg ankom sendt til et enkelt vandrehjem og en 4-manns lugar; der jeg helt utrolig nok delte rom med en artig kar fra Berlevåg som hadde gått fra Finnmark (!) til Bayonne.... (snikreklame for han: https://www.facebook.com/p/HikingViking-100070874649820/). Så da blir det tur til Finnmark også når timeplanen tillater det. (hei hei, HikingViking).

Grytidlig dagen derpå, ble det lokaltog til SJPD som er forkortelsen for Saint-Jean-Pied-de-Port. (Et navn jeg aldri har klart å uttale korrekt.)



Første etappe er TUNG for en utrent gjennomsnitts-pilgrim. Det hjalp ikke at det var en lettere storm, styrtregn og kraftige vindkast kombinert med 4-5 grader på vei opp det første fjellet (av totalt tre fjell mot Santiago). Det var mange jeg passerte på vei opp, som jeg aldri så igjen. Så her var det nok en del som brøt turen. Ønsker du en mykere start, er Pamplona bedre. Men da har folk allerede vært gjennom en "solid bli-kjent-runde...." - og du blir den "nye i klassen".

Et tips er å sørge for et stk solid vanntett bekledning. Det hadde nemlig ikke jeg. Stormberg lovet meg vanntett jakke, det fikk jeg ikke. Og naiv som jeg er, testet jeg heller ikke utstyret før jeg startet. De ble en våt og kald affære på vei opp.



Dag 1. Innlosjert i en kald og våt kjeller.

Buen Camino!
De første dagene kan være overveldende for de fleste. I år var det ekstremt mange som gikk - og vises på tallene også - og på veien.... de første to-tre dagene er en flaskehals, og det oppleves trangt, kleint og påtrengende å gå. Du møter sure franskmenn som ikke sier hei (Buen Camino), og den rake motsetning; overdrevet positive og "høye" amerikanere som snakker høyt og positivt om alt og alle. Det er en mengde fra Asia som gjør seg så små og usynlige som de kan. USA, Frankrike, Tyskland, Sør-Korea, Spania, UK, Taiwan... er de største nasjonene. Men du ser også folk fra Australia, NZ, Danmark (overraskende mange dansker i år...) Sverige, Finland og - vel - veeeeeldig få nordmenn. Jeg møtte ei norsk dame på tampen av turen. 

Folk klenger seg sammen i små grupper, og finner sitt "team" - ofte går de sammen med sine landsmenn... men hvor er alle de norske ??? Jeg følte meg som han i klassen som sliter med å passe litt inn... som leter etter sin "gjeng". 😜 Samtidig som jeg også ønsket å gå alene. Off. Mye å tenke på for en introvert kar som meg. Skal innrømme at de første dagene ble litt tøffe psykisk, fordi det var overveldende med så mange pilgrimmer - og fulle vandrehjem. 

Reserverasjonsangst
Ryktebørsen er stor på leden. Vanligvis skal man ikke trenge å reservere overnatting på forhold, man skal vandre i vei - til man ikke gidder mer, også poppe inn på første ledige alberge og spørre etter en seng. Også får man en seng.... fra alt mellom 0 og 25 euro. Alt ettersom. Snittet er nok rundt 15 euro. Men; det har vært fult - rundt flaskehalsområdet. Så pilgrimmer har måtte sove på gulvet, på små tynne matter..... der gradestokken krøp under 0 på nettene. Ved et tilfelle ble et par grupper busset ned til en nedlagt brannstasjon, og innlosjert i en "gymsal" på gulvet. Spesielt amerikanerene får panikk, og reserverer ALLE dager frem til Santiago..... off. Hva skal man gjøre? Jeg reserverte 3-4 dager i forveien, men - da forplikter jeg meg til å gå. Da kan jeg ikke bare loffe i vei som jeg vil. Det straffet seg senere..... og kostet penger, og gjør hele leden til et logestikk-surr, da også veldig mange som reserverer tre uker i forveien, ikke møter opp - av ymse grunner. Her blir det nok forandringer i regler og slikt; underveis. "The race for the beds..." ble et eget begrep i år. 

Endelig
Første by; Pamplona. Jeg møter ei sød dansk pige på mitt rom. Vi går ut og spiser, drikker - og koser oss. Hun er på hils med veldig mange pilgrimmer. Dette er første gang jeg er skikkelig sosial på turen; og det åpner opp. Det gjør godt å vite at mange har følt på det samme som meg, og deler de samme betraktninger som jeg har gjort i mitt stille sinn. Men det tok vel 5 dager?! 

In the zone


Langt å gå ....  Drittlei? Det er alltid en taxi å få. 😜 (Juks juks juks...). Det tar ca 7-10 dager å klimatisere til med nye rutiner, og daglige etapper på mellom 15 og 35 km. Endelig har amerikanerne roet seg litt, franskmenna er like sure.... men atmosfæren er mer "chill" - flaskehalsen er for lengst over... og man kan faktisk gå i fred og ro om man ønsker. Du stopper opp og småprater med de du går forbi, og merker fort om kontakten er ønsket eller ikke. Du slår deg ned på en kafe, en bar eller hva-som-helst, og gir et nikk og sier hei til alle andre pilgrimmer på veien. Fellesskapsfølelsen er satt. Du går alene, men føler deg ikke alene. Du kan alltid snakke med folk. De hjelper, støtter - og er alltid tilgjengelig.

En typisk dag
Du står opp mellom 6 - 7 på morgenen. Du har selvfølgelig pakket sekken klar kvelden før, så du ikke vekker de som ønsker å sove litt lengre.... Ingen ting er mer irriterende enn ziiiiipppp.... glidelåser, kintrende plastposer, og alt mulig av pakke-tur-sekk lyd. Det er helt utrolig at enkelte kan bruke 45 minutter på morgenene på dette her; så nei... her gjelder det å komme seg ut før majoriteten våkner.... 06.15 er en fin tid. Kaffe kl 06.30. Klar til å gå 06.45. (Albergene har utsjekk seneste kl 8, da må alle være ute).
Så går jeg.... FORT.... leden er delt inn i etapper om de fleste følger mer eller mindre. Så det vil komme en hord av folk bak meg, er det tidlig ute, har du størst sjans for å få en seng, og du kan gå i fred og ro. Ønsker du mer sosialt blablabla mens du går, så går du når alle andre starter å gå - rundt en time senere.
Jeg tar frokosten på leden, gjerne på en kafe. Men aldri den første kafeen jeg ser, den er så godt som alltid stappfull. Og jeg orker ikke høyelytte amerikanere kl 7.39 en tirsdags morgen. Nei; da passer jeg best sammen med sure franskmenn. 
Klokka nærmer seg 13-14, og sola (dersom du har sol) begynner å steke..... Jeg skifter til shorts. Ser at det er 6 km igjen av etappen min for dagen, og gleder meg til en øl i skyggen når jeg kommer frem. Innsjekk er stort sett mellom 13 og 14. Her gjelder det å være tidlig, hvis ikke kan du stå i "kø" i flere timer, mens du venter.... du setter sekken din ned på gulvet, bak de som kom før deg... som et signal på din plass i køen. Du kan også få utdelt et "køskilt" på de største plassene, men det er ikke så vanlig...
Etter innsjekk, ØL.... så litt på WhatsApp. Gi beskjed til venner du har møtt på camino'n at du er fremme. Spise sammen ??? Øl ??? Hva skjer ...
Så er det 4-5 timer med sosialt hygge, praktisk planlegging, pakking, vask, dusj, spise.... og fellesmiddag. Klokken er 20 - og de første er allerede i seng.... lystene slukkes kl 22. 

Det er alltid en bar å sette seg på; det er sosialt som fy.. og ALLE er venner, og er du med i "bar-klubben" (som jeg var.. ;p) er det automatisk en invitasjon til sosialt samvær og hygge. Anbefales. Men ikke alle har råd til det. Så det er også "vi som bare henger i fellesområdet -klubben". De lager nudler, koker på te - og styrer på. Ofte er de de yngre (under 25?) som holder til her. "Bar-klubben" består ofte av voksne+ med en litt tryggere lommebok. 
Så har du "vi som ligger i senga og scroller på mobilen hele tiden -klubben", og tja, er det lov å si? Her finner du "alle" fra Asia... 😜 uten unntak. ^^ 
Også har du "den eksentriske, ensomme ulven..." som har gjemt seg i en krok 100 meter fra camp, som kun hilser ved å nikke på hodet, og som aldri sier et eneste ord...

Penger & sånt
Jeg vil påstå at 20 euro er et absolutt minimum pr dag. For å dekke overnatting og kost. De fleste bruker nok rundt 30 euro. Jeg hadde budsjett på 50 euro, og da lever du godt - og kan gjøre nesten hva du vil. Jeg bodde på hotell av og til, når jeg ville ha litt alenetid.... og det er hyggelig å ta et par øl når man føler for det, uten å tenke på lommeboka.

Overnattinger: Fra 0 til 25 euro. I snitt, ca 15 euro. Hotell/enerom får du fra 30 til 60 euro. 
Mat: Pilgrimsmenyer fra 10 til 15 euro. Gir god valuta for pengene, men sjelden en gastro-opplevelse....
Øl: Alt fra 40 cent for en lunka halvliter på Marcedona,... til 6 euro for en halvliter på en dyr kafe på leden. 
Vann: Finner du over alt. Ikke nødvendig å bære med deg 10 liter vann. Jeg hadde 0,5 liter - og det holdt i  massevis. Alltid vann å få.

Oppsumering
MASSETURISME / "The race for the beds" - overveldende mange..... Ikke så særlig for introverte folk som meg. Men til gjengjeld blir du tvunget til å snakke med folk, vennskap knyttes, du møter folk du ellers aldri hadde møtt. Jeg skal til NZ neste år for å besøke venner jeg har møtt på leden... Dårlig mat! Ikke forvent så mye der....  Alt i alt - en god opplevelse. Men jeg brukte litt tid på å tilpasse meg.... 

Det høyeste punktet på leden.... 1520 meter. 


Som de sier i Stavanger.... "Ka sko du gjort uten sko?"


Sekker på rekke og rad.


Et blurry-bildebevis på at jeg nådde målet mitt.

Santiago

[elgen]

Kjempebra!! Får både lyst og ikke-lyst til slik tur!! Det finnes visst mindre folksomme og traffikerte ruter??

Elgen

 

[Frihet85]

elgen skrev (3 timer siden):

Kjempebra!! Får både lyst og ikke-lyst til slik tur!! Det finnes visst mindre folksomme og traffikerte ruter??

Elgen

 

Absolutt, og det er artig å dykke inn i tall & grafer.
Sjekk her: https://oficinadelperegrino.com/en/statistics-2/
I fjor var det altså 220 000 registrerte pilgrimmer som gikk samme ruta jeg gikk i år. Sannsynligvis er tallet langt høyere, da mange avslutter før de kommer frem - og/eller (som meg) ikke gidder å registrere seg, for deretter å stå 4 timer i kø for å få utdelt et "diplom". 

Mange jeg møtte på veien snakket varmt om "Primitivo" som er langt mindre folksom, mye grunnet litt tøffere forhold. 

Jeg tror min neste camino blir den Portugisiske, der jeg mest sannsynlig kommer til å gå på vinteren. 
 

Og dette er bare Portugal og Spania...

Mange blir såpass hekta på camino'en at går år etter år.... Så det er mye snakk om alternative ruter og lignende når man møter folk. 

Folk er på tur til fots, på sykkel, på hest, seilbåt og i rullestol (!). 

Men; Hvorfor er dette å slite kjent og utbredt blant nordmenn? Er det fordi vi er såpass nasjonalistiske at vi er fornøyd med eget land og hva vi har å by på (som jeg tenker er den mest naturlige forklaringen?). Nå har jeg gått denne turen tre ganger som sagt.... og jeg har kun møtt en eneste nordmann. Men; jeg har HØRT fra andre, at det er nordmenn på leden.. 😜 Men så godt som alle sier; "jøss, du er den første nordmannen jeg har møtt". Mens dansker, finner, svensker og alt annet.... ser du hele tiden. 

[+ost]

Caminoene er jo pilegrimsruter, og nordmenn er vel av det mer antireligiøse slaget. 

[Kjell Iver]

Takk for god og informativt innlegg! Leste et par norske bøker om Caminoen for noen år siden / tror det har blitt betydelig mere populært nå enn det var da. Felles for bøkene var at dagsetappene ble betydelig lengre på slutten av turen - når formen var på plass . 
En bekjent gikk fra Le Puy - sør for Lyon - mener det var 1500 km pluss.

[+sneakyowl]

Kult å lese om! Selv er jeg nok bare blitt veldig sikker på at caminoer i Europa ikke er noe for meg som syntes 3 dager på Laugavegur i Island ble for meget 😅 Da var det snakk om å stå opp grytidlig og komme seg avgårde for å kunne gå (nesten) helt alene, og forhåpentligvis komme frem til neste leir akkurat i det alle der har gått videre til neste.

(Laugavegur er en tur igjennom et veldig fint, turistpakket område. Man må følge stiene og telte på bestemte hytteplasser)

[peik]

Frihet85 skrev (15 timer siden):

Men; Hvorfor er dette å slite kjent og utbredt blant nordmenn? Er det fordi vi er såpass nasjonalistiske at vi er fornøyd med eget land og hva vi har å by på (som jeg tenker er den mest naturlige forklaringen?). Nå har jeg gått denne turen tre ganger som sagt.... og jeg har kun møtt en eneste nordmann. Men; jeg har HØRT fra andre, at det er nordmenn på leden.. 😜 Men så godt som alle sier; "jøss, du er den første nordmannen jeg har møtt". Mens dansker, finner, svensker og alt annet.... ser du hele tiden. 

Har heller ikke møtt noen nordmenn på Appalachian Trail, heller ingen svensker og dansker, men to finner. Vi burde ha én eller flere slike lange ruter i Norge og

Endret 10. juli av peik

[Frihet85]

ost skrev (14 timer siden):

Caminoene er jo pilegrimsruter, og nordmenn er vel av det mer antireligiøse slaget. 

Jeg er selv ateist. Det er lite Jesus-faktor å se på caminoene. De aller fleste jeg møtte var ikke-religiøse. Litt var det selvfølgelig, men mitt inntrykk er at folk flest holder sin religion for seg selv. Det er ganske vanlig å gå en camino av spirituelle, personlige årsaker. Veldig mange går fordi de har vært gjennom en stor endring i livet, type dødsfall i nær familie, kreft, samlivsbrudd, for å "tenke gjennom livet" - og noen går, helt uten å ha en spesiell årsak til å gå.

Du kan velge om du ønsker å bo på private alberger, eller de offisielle/kommunale "albergue municipal" som oftes styres av frivillige, nonner, munker - og andre Jesus-folk. Der er det mer konservativt enn på de private, og det arrangeres daglige messer, og andre aktiviteter - slik at at presten stikker innom og sier hei. 😜 En gang fikk jeg kjeft av ei nonne fordi jeg bevegde meg inn på kvinneområdet. Men selv der; er det lite Jesus-fakter å se blant folk. 

Noe hører jeg jo.

Et par historier:
- Ei ung jente (18?) som hadde reist fra USA til Europa alene for første gang, jeg kunne se kultursjokket i hele ansiktet hennes, stakkars, hu forsøkte å "gjemme seg" under en trapp for å ringe hjem for å spørre etter mer penger. Og som argument, brukte hun følgende sitat: "But I just had a very strong religiouse experience".
- Overhørt på en kafe: En lege fra USA fortalte til to andre, også fra USA at han nettopp hadde vært i en kirke for å be. Like etter besøkte han en butikk, der han fant en krem han hadde lett etter et par dager. Og da satte han sammenheng med denne hendelsen; og at han nettopp hadde vært i bønn. De andre to damene fra USA utrykte et stort "WOOOOW" ovenfor dette store mirakelet. 
- Jeg tilbragte noen dager sammen med to fullstendig nusselige søte eldre damer, også disse fra USA. Forsto raskt at disse var av det religiøse slaget, men de spurte meg aldri om mitt livssyn, og det var aldri et samtaletema. Men på en av våre siste middager sammen; ble jeg fortalt at ei av dem skulle sette meg på den personlige "pray list" - og for all del; det er jo veldig hyggelig gjort. Så jeg sa ydmykt tusen takk for det. 

Det er vel nesten alt av religiøse ting jeg var borti, på disse fire ukene...

Selv som ateist, syns jeg jo det historiske elementet med disse pilgrimsrutene er vesentlig mer interessant enn noe annet. Og gamle bygg, arkitektur og kirker er jo spennende det også. Samme for meg om det tilhører kristendommen, islam, buddhismen, hinduismen eller hva det nå måtte være.

peik skrev (3 timer siden):

Har heller ikke møtt noen nordmenn på Appalachian Trail, heller ingen svensker og dansker, men to finner. Vi burde ha én eller flere slike lange ruter i Norge og

Appalachian Trail står høyt på min liste, har lest mye om den. Er nok litt av samme fellesskaps-kulturen du møter på caminoen som der, noe vi ikke har tilsvarende av her i Norge. Jeg prøvde meg på leden mot Trondheim fra Oslo for noen år tilbake. Skuffende greier. Gjengrodd, dårlig skiltet og opplyst. Mye trasking på asfalt, telt er et must; da det er lite overnattinger på veien, og jeg møtte - 1 - annen pilgrim på min vei opp til Dovre, da jeg skadet foten og måtte reise hjem igjen. 

Endret 10. juli av Frihet85

[elgen]

Frihet85 skrev (20 timer siden):

Absolutt, og det er artig å dykke inn i tall & grafer.
Sjekk her: https://oficinadelperegrino.com/en/statistics-2/

Takk for oversikt. Bortsett fra at det ikke umiddelbart kom noen statistikk opp. Jeg har sett tilsvarende oversiktskart over hele Europa. Man kan starte fra mange pilgrimssenter fx Trondheim og gå videre via Køln, Lourdes eller Roma som "superpilgrim".

Jeg vet ikke hvor ukjent det er her Norge. Jeg kjenner faktisk et par danske! Den ene, en dame, som har gått svært lite og var veldig imponert over jeg forlenget et kursopphold i Kongsberg ved å gå over Blefjell - meget lettgått fjellområde, bortsett fra regnvær der og da. Hun gikk en ganske lang rute, hvorfra husker jeg ikke. Den annen danske gikk fra København i sine velbrukte Meindl fjellstøvler og stakk innenom Meindl fabrikken i Bayern og fikk et par ny til resten av turen. Han var nettop blitt enkemann og trengte en tenkepause, men kom da atter hjem med et damemenneske (husker ikke nasjonalitet). 

Jeg kan jo gjøre som de rike i middelaldren, som ikke hadde tid eller lyst til sådanne langvarige pilgrimsture. De hyret inn en "professionell" pilgrimsmunk, som ikke bestilte annet enn å gå diverse pilgrimsturer som stedfortreder! 😉

Elgen 

[famjsv]

Hei. Gikk caminoen for 7 år siden. Gikk ut til Finisterre. Fin tur. Ca 90 % ikke kristene som jeg møtte. Ingen andre nordmenn, bortsett fra ei som snudde på 1.etappen. Ikke mange skandinaver heller. Brukte ca. 30 dager, med 3 hviledager. 

[Frihet85]

@elgen Hehe, jeg har hørt om disse rike middelalderfolka som sendte "slaver", ofte med svært begrenset utstyr - som gjerne sov rett på gulvet. Mens innlosjering var også tiltenkt fintfolk i den tia. Det er jo litt av poenget med å gå - at man skal slite litt. ^^ 

Mitt inntrykk er også at det er lite kjent, og at de fleste tenker det handler om Gud & Jesus, samt selvransakelse på veien - der man skal gjøre en oppvask i topplokket. Fakta er nesten det motsatte. Det er så sosialt og folksomt (i alle fall der jeg gikk), at det er aldri tid til slikt. Du får rett å slett ikke tid til å tenke så mye lengre enn det du driver med der og da. 

Jeg glemte en viktig detalj i førsteinnlegget mitt.... får vel redigere det inn. Men får ta det her også for ordens skyld:

Sarria - de siste 100 km mot Santiago
Etter at du har vandret i ukesvis, fått din camino-familie, og nærmer deg målstreken skjer det verst tenkelige. Uten å overdrive! Fra Sarria til Santiago er det "kun" 100 km, og det er minimumskriteriet for å få "diplomet" i Santiago. Derfor er det ekstremt mange, EEEEEKSTREMT MANGE, som starter i Sarria - og det er busslass, det er et sirkus - et kommersielt eventyr av Disneyland-perspektiv (ok ok, nå overdrev jeg bittelitt.... men det var slik det føles). 
Og folk kommer med kofferter (!) som de sender fra hotell til hotell (!!). Faktisk er det skilt på noen av albergene med "NO SUITCASES" - alle regler, normer og det caminoen dreier seg om, forsvinner inn i ingenting. Nesten ingen sier hei til deg når du passerer det, og det er svære klynger av folk, skoleklasser og lignende. Som går sammen. Selvfølgelig i matchene t-skjorte med "CAMINO DE SANTIAGO 2024", med skjella sine hengene på sekken i "rett pilgrims-ånd". Skrekk å gru.

Ok, her overdriver jeg nok litt. Men samtlige, 100% av alle jeg gikk med - syns dette var helt grusomt. Det er så folksomt, så tett, folk går med høyttalere og spiller av musikk for hele sin gruppe. Det er tenåringer som prater non-stop om ting tenåringer er opptatte av, og du må stå 40 min i kø for å kjøpe en kaffe til trippel pris. 

Og når du endelig er fremme i Santiago, fortsetter det kommersielle sirkuset. 

Neste gang avslutter jeg min camino i Sarria..... Jeg vil faktisk anbefale folk å gjøre det, og heller ta buss fra Sarria direkte til Santiago - dersom man kan, og man går i høysesong (april-september).

Edit: hmm, får ikke lagt til denne i førstepost... jaja, da får den bare ligge her nede.

 

Endret 10. juli av Frihet85

[famjsv]

Frihet85 skrev (2 timer siden):

Neste gang avslutter jeg min camino i Sarria..... Jeg vil faktisk anbefale folk å gjøre det, og heller ta buss fra Sarria direkte til Santiago - dersom man kan, og man går i høysesong (april-september).

Det er bare å gå litt lenger enn "massene", og starte før de om morgenen. Santiago var fin den, men enda finere å gå helt til kysten.