Leserinnlegg av Stein P. Aasheim i siste Fjell & Vidde...

[eaa]

Da er vi altså så godt som enige. God tur!

Ja - konstruktiv dialog altså!

God og søppelfri tur til deg også, med eller uten GoreTex!

[Svein]

Er det slik? Å tenne et bål kan være en forusetning for å være i naturen - i hvertfall for å kose seg i den. Det dreier seg altså om å være i naturen. Å henge midt i Vettisfossen alternativt klatre til Storen er en annen måte å være i naturen på. Tilleggselementer som fysiske og tekniske utfordringer og følelsen av mestring underforstått erobring blir veldig viktige. Dette står jeg ved, men det plager meg ikke særlig. Men det plager meg at fjellklatrere klatrer så høyt og så bratt att de ikke er i stand til å ta meg seg søppla tilbake (Mount Everest). Erobring og det mer positivt ladede begrepet mestring er også her sentralt.

Mestringstersklene er i bevegelse og det kreves større og større innsatsfaktorer (kurs, utstyr, fly, sertifikater, penger osv ) for å innfri. Dette er ikke bare bra dersom man ser litt større på det. Det er kort og godt mitt underliggende hovedpoeng.

Med slike argumenter skulle jeg (som toppturentusiast) hele tiden bare gå nye turer. Jeg går selvfølgelig på nye turer, men jeg går også opp igjen mange turer som jeg liker veldig godt. Det er flere faktorer som spiller inn i tillegg til å karre seg opp på en ny topp. Av pur nysgjerrighet summerte jeg fotturene mine for 2006 (ikke ski) nettopp, for å se hvordan jeg "kom ut", jeg fører ikke slik statistikk til vanlig.

2006, fotturer:

52 nye topper, lave som høye, herav krevde 8 topper at jeg minst måtte klyve på den ruten jeg gikk (dvs litt mer utfordring enn enkel klyving----subjektivt), og av disse 8 toppene krevde 2 tausikring mens 1 topp burde vært brukt tau på...

I tillegg var jeg på 21 topper som jeg hadde vært på tidligere, og av disse 21 er det flere som jeg var på mer enn 3 ganger i 2006. Skiturene gidder jeg ikke gå gjennom. Går jeg tilbake til 2005 var nok antallet klyve/klatretopper flere pga jeg da gikk en større andel av turene i alpint område, men også da gikk jeg mange topper som jeg hadde vært på før (flere veldig enkle).

Konkluder som du vil, i mine øyne har dette ikke noe med erobring å gjøre. Det handler om å holde på med noe en liker, rekreasjon, utsikt, opplevelser, minner, nysgjerrighet, that's it. Det er min måte å "tenne bål" på, og det plager meg ikke særlig.