Gå til innhold
  • Bli medlem

Miljøbelastning for kraftlinjer og veier


Erling

Anbefalte innlegg

Andre steder her diskuteres revegetering av veier og tilbakeføring av veier til naturen. I samme tråd bringes inn kraftlinjer som et miljøproblem.

Det jeg lurer på er om noen meningsberettigede her inne på forumet kan rangere naturinngrepet eller miljøpåvirkningen fra disse forskjellige menneskeskapte inngrepene:

A. Fire-felts motorvei.

B. To-felts riksvei med gul midtstripe som den over Dovre.

C. Kjerrevei med grus som veien inn til Snøheim.

D. Bro, som for eksempel Hardangerbroa.

E. 300 eller 420 kV kraftlinje på stålmaster som er de aller største i Norge. På toppen av Låvisbergi i Vassbygdi, Aurland ser du en slik eller de som slynger seg langs E-6 rett nord for Oslo. Det er slike linjer som planlegges fra Ørskog på Sunnmøre og sørover eller den langs Hardangerfjorden.

http://www.miljostatus.no/rogaland/Graphics/Kraftlinje11.jpg

F. 132 kV stålmastlinje. Linja fra Turtagrø mot Øvre Årdal f.eks.

http://www.nrk.no/contentfile/file/1.403281.1144154691!img403114.jpg

G. 22 kV lokallinje på tremaster. http://www.ntkl.no/getfile.php/59330.484/DSCF0023_540x405.jpg

H. 132 kV jordkabel nedgravd i bakken inklusive nødvendige tiltak for å etablere kabelen.

Siden jeg tror at de fleste føler en subjektiv nytte av en vei eller en bro tror jeg miljøpåvirkningen fra den undervurderes. Samtidig hvis man når man kjører på veien ser en kraftlinje, ødelegger den så mye av det visuelle inntrykket av naturen at man overdriver miljøpåvirkningen fra en kraftlinje. Samtidig er det vel ingen som som kan se nytten av en kraftlinje uansett om man går i naturen eller kjører på veien. Da har jeg vel røpet såpass at jeg ville sagt at A, B og D representerer det største naturinngrepet og miljøpåvirkningen. Men det er kanskje andre som har et annet syn på dette :?: Jeg ville også plassert en 22 kV lokallinje på tremaster som det minste naturinngrepet til tross for at en del fugler, spesielt ryper blir drept ved kollisjon med slike linjer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Om en vei er firefelts eller en enkel kjerrevei har ingen vesentlig betydning for estetikken.

Derimot så gir en firefelts motorvei, av standard slik som man finner på kontinentet, mulighet for effektiv, miljøvennlig og sikker forflytning.

Jeg tror kraftlinjer har langt mindre miljømessig påvirkning enn en vei.

Mange områder i fjellet er dessverre påvirket av slike inngrep, men selv om master og kabler er synlige, så påvirker det ikke turopplevelsen så mye.

For eksempel så går det en kraftlinje over Kallskardet (Lokalkjente vet hvor det er, for dere andre så er det 'et sted på sunnmøre', der man blant annet har norges eneste(?) ørkentårn).

Denne kraftlinjen oppleves av meg som et langt mindre negativt innslag enn for eksempel restaureringen av ei hytte oppå Kallskardet som har fått feil farge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er etter min mening en vesentlig forskjell hvor man bygger en firefeltsvei, kraftlinje osv. I gudbrandsdalen ville den spist opp mye dyrebar plass og blitt en svært dominerende faktor dalbunnen. På enorme flater blir dette noe helt annet. En kraftlinje stikker seg mer ut på snaufjellet enn i skogen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere er jo alle sammen i stor grad opptatt av det estetiske ved kraftlinjer - at den stikker seg ut i terrenget - at den blir en dominerende faktor i terrenget osv. Det kan vel ikke være slik at det visuelle er den største miljømessige påvirkningen ved kraftlinjer; det nekter jeg å tro. Jeg tenker meg miljøpåvirkninger som det å hindre ferdselsveier for dyr, fuglekollisjoner, beslaglegging av areal som ellers hadde vært brukt til skog eller annen type utmark. Dessuten bygging, drift og vedlikehold som krever transport inn i terrenget.

Hvis det er slik at det visuelle likevel skulle være den største miljømessige påvirkningen ved kraftlinjer tror jeg det knapt blir lagt en eneste kabel i stedet for kraftlinje. Så mye kan det umulig være verdt at naturen skal være "pen". Øygarden utenfor Bergen var visstnok et unntak fra dette. Der ble det lagt etter hva jeg forstod en svær kabel i stedet for kraftlinje fordi kraftlinjen hadde blitt dominerende i landskapet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke helt enig i det. I skogen har du også en gate under linja som er snauhogd. Denne ser du mye bedre enn selve linja.

Og jeg er uenig. Vi har en slik skogsgate gjennom Valdres, men den ser man bare fra spesielle vinkler som tillater innsyn. Når man går tur i skogen ser man ofte ikke linja før man stiger ut i linjegata. Mastene på snaufjellet ser du uansett. Uansett så synes jeg luftlinjer er dritstygt uansett hvor de måtte være.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg er uenig. Vi har en slik skogsgate gjennom Valdres, men den ser man bare fra spesielle vinkler som tillater innsyn. Når man går tur i skogen ser man ofte ikke linja før man stiger ut i linjegata. Mastene på snaufjellet ser du uansett. Uansett så synes jeg luftlinjer er dritstygt uansett hvor de måtte være.

På lengre hold ser du kraftgata bedre, men vi er uansett enige om det siste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.