Det hjelper ikke....

[+tshansen]

GrendelRaptor8 skrev (19 timer siden):

Når jeg leser slike utsagn så får jeg litt frysninger i nakken. Jeg kaller ikke noen det ene eller det andre, men dette er den type utsagn man hører fra konsiprasjonsteoretikere når de ikke kan bevise noe. Får sånn flashback til enkelte Youtube videoer og dokumentarer ala Flat Earth Society når de blir utfordret av journalister på bevis og ikke kan svare annet enn "because we know" akkurat som de sitter på "hemmelig" viten som er kjent i deres krets, men som "vanlige folk" ikke har forståelse for.

Ja, det var helt utenkelig at Lance Armstrong var dopet. ingen hadde beviser so å anklage han for noe slikt, selv om alt pekte i den retningen var uhørt, det ble sablet ned og nei, vent? 
De vanlige folk, er så naiv... at de tror, doping tilhører sjeldenheten blandt Norske idrettsutøvere. Men de fleste som har eller driver med idrett vet at det er helt motsatt. Nei, vi har ikke beviser. Men man vet. 

Bikini Islands? Atomprøvesprengning på sitt eget folk. Nei, slutt... det er jo sinnsykt. Ingen gjør slikt! eller vent? 
De hadde ikke beviser før mange ti år etter. Det er jo helt uhørt at noen kan drive på med slikt. 

Skiskytter presidenten I Norge? Han er blitt observert, folk vet, folk snakker... men de har ikke bevis. eller vent? 

Stein Lier-Hansen i Norsk Industri? Det har vært mye viten om dette, blandt forskjellige kretser men ingen bevis? 

Jeg kan sitte her i hele dag å ramse opp eksempler til deg. Selv har jeg en jobb som gir meg innsyn bak fasaden i mange tilfeller og situasjoner. Man ser, opplever og erfarer masse rart. Man har ikke bevis, men man vet. 

Å du må bare være skremt, du må bare få frysninger nedover ryggen. Men min oppfatning er at du framstår naiv og jeg framstår konspiratorisk. 👌🏻

[GrendelRaptor8]

tshansen skrev (5 timer siden):

Selv har jeg en jobb som gir meg innsyn bak fasaden i mange tilfeller og situasjoner. Man ser, opplever og erfarer masse rart. Man har ikke bevis, men man vet. 
👌🏻

Jeg selvfølgelig. Der har vi det 

[qwer993]

On 10/9/2024 at 9:40 AM, tshansen said:

Norge har jo klart det kunststykket å betale for mer trygghet fra våre allierte med å signere en avtale rundt mineraler som Amerika er helt desperate etter for tiden. 

Når man ser til hvordan Amerika frarøver egne innbyggere landeområder for å utvinne mineraler. Hva tror vi blir å skje med norsk natur når staten skal levere på denne avtalen? Tror vi at det hjelper å bedrive vardebrenning eller gå fakkeltog gjennom gatene? for å redde norsk sårbar natur i årene framover? 🙈

Fensfeltet i Telemark vil antagelig bli Norges nye naturkatastrofe, mye større enn dumpingen i Førdefjorden. Avtalen gir USA prioritet i utvinning av mineraler i Norge, den blir en del av USAs antikina-strategi med såkalt "friendshoring" og del av et større stormaktspill med militære interesser, NATO og det hele. Norske myndigheter vil ha lite å stille opp, lokale naturverninteresser enda mindre. Dalførene vil bli fulle av gruveavfall. NHO gliser for dette vil gi deres medlemmer større tilgang til norske naturressurser. Statlig eierskap blir det nok ikke, slik ting fungerer.

https://www.nrk.no/vestfoldogtelemark/historisk-avtale-med-usa-om-kritiske-mineraler-1.17064148

Selve avtalen
https://www.regjeringen.no/contentassets/7741695bf19749a0b0475245d30866d9/moc-signert-300924.pdf

Endret 16. oktober av qwer993

[qwer993]

On 10/11/2024 at 9:28 AM, ingen87 said:

...

Frivillig vern har man derimot veldig gode erfaringer med. Dette er en lite konfliktfylt måte å verne på.  Grunneiere står i kø for å få skogen sin vernet. Men prosessen er slik at når grunneier melder inn skogen sin til frivillig vern, så må den kartlegges for verneverdier. Deretter blir det et spørsmål om skogen er verneverdig eller ikke. Hvis den er det, går det over til en formell verneprosess, med oppstartsmeldinger, høringer, tilrådninger, osv. Når vernevedtaket er gjort, får skogeieren kompensert for skogen sin. Ganske godt betalt for skog som det aldri vil bli økonomi å ta ut selv. Poenget er at prosessen tar lang tid, og med kuttene så vil det ikke gå raskere akkurat. 

...

Frivillig vern er ganske lite treffsikkert ift naturverdiene i skog. Fattig fjellsskog meldes inn for frivillig vern, mens den viktige produktive lavlandsskogen flatehogges. Også i det frivillige vernet er det økonomien som styrer, ikke naturverdiene.

Endret 16. oktober av qwer993

[qwer993]

On 10/11/2024 at 10:48 AM, Flyalf said:

Korrekt. Og for å verne om natur må urørt natur verdisettes monetært. Grunnrente er et slikt forsøk.

...

Det er vel heller tvert om. Naturprisingen er ikke et naturverntiltak ("stopp i naturforbruket") men et markedstiltak. For at markedsstyringen av naturarealene skal fungere effektivt, så må det settes konkrete pengeverdier på naturen. Dette jobber Miljødirektoratet med, og det kalles «naturregnskap». Bakgrunnen er at folk flest begynner å bli oppmerksomme på naturødeleggelsene, ref. feks Oppsynsmannen.

Å prise en type natur, eller et naturområde høyere enn et annet, vil flytte naturforbruket dit prisen er lavest. Da kan naturarealene fremdeles inngå i vekstøkonomien. Det er intensjonen med naturprisingen. NHO er en pådriver for dette i den nye naturrisiko-utredningen (TNFD). Hele poenget med naturprisingen er at prisen på natur ikke må bli høyere enn at natur faktisk omsettes.

Naturarealer/-ressurser er en avgjørende innsatsfaktor i økonomisk vekst. Det er vekstøkonomien som er det virkelige problemet. Naturprisingen gir i beste fall et langsommere res mot bunnen.

Endret 16. oktober av qwer993

[Flyalf]

qwer993 skrev (5 timer siden):

Det er vel heller tvert om. Naturprisingen er ikke et naturverntiltak ("stopp i naturforbruket") men et markedstiltak. For at markedsstyringen av naturarealene skal fungere effektivt, så må det settes konkrete pengeverdier på naturen. Dette jobber Miljødirektoratet med, og det kalles «naturregnskap». Bakgrunnen er at folk flest begynner å bli oppmerksomme på naturødeleggelsene, ref. feks Oppsynsmannen.

Å prise en type natur, eller et naturområde høyere enn et annet, vil flytte naturforbruket dit prisen er lavest. Da kan naturarealene fremdeles inngå i vekstøkonomien. Det er intensjonen med naturprisingen. NHO er en pådriver for dette i den nye naturrisiko-utredningen (TNFD). Hele poenget med naturprisingen er at prisen på natur ikke må bli høyere enn at natur faktisk omsettes.

Naturarealer/-ressurser er en avgjørende innsatsfaktor i økonomisk vekst. Det er vekstøkonomien som er det virkelige problemet. Naturprisingen gir i beste fall et langsommere res mot bunnen.

Hei,

Forstår ikke hva du mener med "tvert om". "Tvert om" i forhold til det jeg skrev betyr å IKKE verdisette natur, dvs at det er enklere å forbruke urørt natur. Slik jeg leser deg i beste vilje er vi vel enige ?
 
Da gjenstår det å sette priser som gjør det ulønnsomt markedsøkonomisk å forbruke for mye natur.

Og enda viktigere er det å se på økonomisk og sosial bærekraft med mindre en mener at menneskeheten bør dø ut.

[ingen87]

qwer993 skrev (12 timer siden):

Frivillig vern er ganske lite treffsikkert ift naturverdiene i skog. Fattig fjellsskog meldes inn for frivillig vern, mens den viktige produktive lavlandsskogen flatehogges. Også i det frivillige vernet er det økonomien som styrer, ikke naturverdiene.

Da er du over på den andre ordninga. Supplerende vern,  med tvang og høyt konfliktnivå.

[Gjest]

https://www.nrk.no/stor-oslo/fiskeriministeren-blei-stilt-til-veggs-om-oslofjorden-i-sporjetimen-pa-stortinget-1.17145510

Fra dypet av min livlige drømmeverden ble jeg vekket av den rolige og trygge stemmen til pappa. Noen dager tidligere hadde han fortalt at snart skulle jeg få være med «utpå.» Søvnen ble gnidd ut av trøtte gutteøyne, og jeg så at det enda var litt mørkt ute denne grytidlige juni morgenen. Mine to eldre brødre sov tungt. Mamma var i full sving med å lage frokost og matpakker på kjøkkenet. Klokka var 04. Fader'n virket mer oppglødd enn vanlig, en blanding av barnslig spenning, ispedd litt alvor. «Nå skal du endelig få være med utpå med båten for å skaffe mat på bordet gutt,» sa pappa med iver i stemmen. Ut døra bar det med nistepakker i gamlingens ryggsekk fra krigens dager, og litt ekstra klær oppi. To på mammas røde sykkel uten gir, på vei til den lille havna der pappas pram lå. Det var enda krutt i pappas kommandosoldat lår! Swoosh, så var vi framme.

Med tunge og seige, men likevel stødige rytmiske åretak, gled vi ut av havnen. Vi var helt alene. Stillheten rådet. Først utpå. "Pappa er en skikkelig luring," tenkte jeg. Det sitret av spenning i guttekroppen min. Først pilking. Fylte ei bøtte med hvitting på et øyeblikk. Torsken bet også, men den slapp vi ut igjen. Så var liner, for pappa ville fange «spetter.» Vi måtte bare stoppe, skulle hjem igjen også, med fangst og en seksåring, på sykkel. Siste oppdrag utpå den speilblanke overflate var en overraskelse for meg. Forsto senere at det var et krav fra mamma. «Du kommer ikke hjem uten krabber.» Pappa hadde satt noen krabbetegner noen dager tidligere. Han satt med ryggen til da han med tunge og kraftige tak trakk opp en tegne fra dypet. Jeg kunne ikke se hva han fiklet med, men plutselig snudde han seg brått og kom sakte mot meg med en skummel krabbe! Den så ut som et romvesen fra en av tegneseriene mine på gutterommet. Jeg hylte til. Pappa gliste bredt. En trollkrabbe! Veien hjem noen timer senere gikk til fots langs veien med krabber på høyre side av styret, hvitting på venstre, og bøtta med spetter oppi sekken på pappas rygg. Mamma frydet seg over krabbene, men ble plutselig alvorlig. «Hva, har dere ikke spist matpakkene?»

Oslofjorden er rasert, men minnene om en levende og sunn fjord har vi.

[+tshansen]

https://www.nrk.no/ostfold/utbyggingen-av-naeringsparken-viken-park-er-vedtatt-i-bystyret-i-fredrikstad-1.17156094

Hurra for Norge, 17 mai og Olje!