Forholdene innover mot Blåfjellenden 28. mai 2023.

[REJOHN]

Dette året blir det for min del åpning av sesongen i begynnelsen av Juni.

På våren, etter bare å ha holdt meg i lavlandet i mange måneder, hender det jeg kjører den lange veien opp til Hunnedalen bare for å sjekke forholdene innover mot Blåfjellenden.

Etter å ha travet stien mellom hytta og Hunnedalen i mer enn 35 år, (og sjekket webkameraene i nærheten...), er jeg ganske sikker på hvor mye snø det vil være innover.

Likevel synes jeg det er greit å ta en tur. Flere ganger har turen blitt kort, bare et lite stykke oppe i Oleskaret har snøen ligget, og det har vært alt for tungt til å fortsette. Som oftest har det ikke vært snøen som stopper meg, men vannet i Fossebekken. Alene og med stri strøm i bekken, har jeg latt være å krysse over og heller snu.

En gang jeg kom opp til parkeringsplassen, ble det ikke tur i det hele tatt. Snøen lå helt ned til veien. Jeg var ganske sikker på at det ikke var slik på denne turen – før jeg startet.

Det var faktisk spor i stien oppover da jeg startet. Noen hadde tatt turen innover i heia. Det lå også en liten snøflekk omtrent rett inn av veien. Det var ikke helt ventet. Det var tydelig at snøen hadde forsvunnet for bare noen dager siden, selv nesten nede ved veien.

Ikke langt oppe i skaret lå det skikkelig med snø. Litt mer enn det pleier å være – på første turen innover for året, og der jeg planlegger å snu.

Etter å tråkket i snøen innover i mange år, vet jeg hvor det vanligvis vil være bart, og for meg, litt lettere å gå. Det er en liten omvei hvor jeg unngår den bratte kneika rett over Oleskaret, og det er vanligvis bart oppe i høyden mellom Fossetjødnå.

Snøen nede ved Fossetjødnet, er ofte ikke så fast som lengre oppe, og jeg unngår så langt som mulig å gå på snøen, for ikke å tråkke gjennom – og muligens ødelegge en fot.

Det går smått å gå utenom stien, men det er sikrere, og for min del som går alene, betyr sikkerheten litt. Jeg prøver å unngå å tråkke gjennom.

Jeg gikk ikke lengre enn inn til Fosselegå. Fra der og videre ville det være mye kryssing på snøfenner og oppe i høyden ville det omtrent være dekkende snø. Det hadde vært mulig å komme inn til hytta, men det hadde tatt tid.

For meg som kjenner veien innover,så vet jeg hvor stien går, og hvor det er mulig å ta noen «snarveier». For andre kan det være et problem å finne fram, merkene er stort sett under snøen.

Jeg hadde halvt om halvt ventet å treffe folk som ville innover mot hytta. Værmeldingen var så pass bra et det antakelig ville friste noen med en fjelltur.

Bare rett etter jeg hadde snudd, kunne jeg se en hel gjeng ett stykke mot Hunnedalen. Det viste seg å være 8 stykker som ville inn til hytta. Med 8 stykker i følge kan det ikke skje mye galt – som de ikke klarer å ordne opp i.

De ville likevel få en ganske stri tur innover med skikkelig mye snø. Turen innover ville ta tid. Med bra vær ville det likevel bli en grei tur.

Det er fortsatt mye snø, og de som tar turen innover bør enten være kjent eller ha med kart. Det er fortsatt is på vannene, og snøen vil bli liggende noen uker til. Det vil likevel være mulig med en tur i månedskiftet mai/juni – som vanlig. Da vil snøen ha minket så pass at det i hvert falle ikke er folk på ski. Denne dagen var folk på ski innover.