Gå til innhold
  • Bli medlem

Anbefalte innlegg

Skrevet
Skogens Stønn skrev (19 minutter siden):

Mulig jeg missforsto deg, men ja. Hvis du bruker parafindyse for bensin, så vil det bli for mye luft i forhold til drivstoff. Det er ikke optimalt.

Det jeg kanskje misforsto var dette: "Med same brenner og same dyse, vil ein få større effekt med parafin enn med bensin." Det er riktig hvis du bruker parafindyse. Hvis du bruker bensindyse blir det omvendt. Hvis du bruker parafin med bensindyse vil du få for lite luft (for mye parafin) og ufulstendig forbrenning (sansynligvis masse sot som enten legger seg på brenner og kjele eller brenner opp med gul flamme). har dog ikke prøvd, så dette blir ren gjetning da. Men optimalt blir det i hvert fall ikke.

Eg veit ikkje kva som var så vanskleg å forstå. Vil bare minne om at det er brennarar der ute som vert solgt som parafin/bensin-brennar, og som i følge produsenten skal gjera dette med same dyse. Kva som er optimalt og ikkje, er ein heilt annan sak.

Annonse
Skrevet (endret)
Skal bare... skrev (24 minutter siden):

Eg veit ikkje kva som var så vanskleg å forstå. Vil bare minne om at det er brennarar der ute som vert solgt som parafin/bensin-brennar, og som i følge produsenten skal gjera dette med same dyse. Kva som er optimalt og ikkje, er ein heilt annan sak.

Jo, det jeg ikke forstår er hvis det hevdes at det gir mer effekt å brenne parafin enn bensin når det sitter i ei dyse som har rett størrelse for å brenne bensin, noe som jeg fikk inntrykk av, men muligens har misforstått i utsagnet:

Skal bare... skrev (8 timer siden):

Med same brenner og same dyse, vil ein få større effekt med parafin enn med bensin. fordi parafin har lengre karbonkjeder som altså har meir energi pr molekyl enn bensin.

Selv har jeg, gitt at alt annet med brenneren er likt, levd i den tro at i en brenner med ei dyse som er beregnet på bensin, men der man også kan brenne parafin, så vil du få mest effekt på bensin. Og i en brenner med ei dyse som er beregnet på parafin, men der man også kan brenne bensin, så vil man få mest effekt med parafin. Men jeg lever kanskje i feil tro?

Parafinen har jo potensielt mer energi pr molekyl enn bensin, men det forutsetter fullstendig forbrenning (at hele molekylet forbrennes, for det som ikke forbrennes bidrar heller ikke til varmeenergi)

 

Endret av Skogens Stønn
liefevats
Skrevet
Skogens Stønn skrev (12 minutter siden):

Selv har jeg, gitt at alt annet med brenneren er likt, levd i den tro at i en brenner med ei dyse som er beregnet på bensin, men der man også kan brenne parafin, så vil du få mest effekt på bensin. Og i en brenner med ei dyse som er beregnet på parafin, men der man også kan brenne bensin, så vil man få mest effekt med parafin. Men jeg lever kanskje i feil tro?

Parafinen har jo potensielt mer energi pr molekyl enn bensin, men det forutsetter fullstendig forbrenning (at hele molekylet forbrennes, for det som ikke forbrennes bidrar heller ikke til varmeenergi)

Ein brennar med optimal dyse for bensin, vil aldri fungere godt med parafin pga av for mykje parafin i forhold til luft. Men ein brennar med optimal dyse for parafin, brenn veldig fint med bensin. Så den fyrste setningen din gjev ingen meining for meg.

  • Liker 1
Skrevet
Skal bare... skrev (2 minutter siden):

Ein brennar med optimal dyse for bensin, vil aldri fungere godt med parafin pga av for mykje parafin i forhold til luft. Men ein brennar med optimal dyse for parafin, brenn veldig fint med bensin. Så den fyrste setningen din gjev ingen meining for meg.

Ok, Det du egentlig sier er at årsaken ligger i at et multifuelapparat der du ikke skal/må skifte dyse alltid vil ha ei dyse beregnet for parafin. Det høres rimelig ut.

Skrevet

Optimus 111T og 111C fungerer meget bra på begge deler på samme dyse.

Det hevdes også at 111-bråk for parafin også brenner veldig fint på bensin, påstår de som har gjort det.

Alle de over har merkbar høyere effekt på parafin og brenner meget blått og pent (111C en anelse penere med bensin).
 

XKGII som brenner begge deler, men med dysebytte for større hull med bensin, har også høyere effekt på parafin. Den brenner begge deler ganske pent, men bensin er altså blåest og penest her

  • Liker 1
Skrevet (endret)
Marius Engelsen skrev (9 timer siden):

Kan du si med 100% sikkerhet at ett kilo bensin koker mer vann enn ett kilo parafin?

 

Skogens Stønn skrev (2 timer siden):

du får kokt (typisk) ca 3,2 % mer vann med denne alkylatbensinen enn med (typisk) parafin.

En annen måte å si det på er at hvis du tar med 32 gram parafin ekstra (altså totalt 1,032 kg parafin (igjen 3,2 %), så koker du like mye vann som 1,0 kg av alkylatbensinen. Så får man velge om man vil bære eller tørste...eller ingen av delene.

Endret av Skogens Stønn
Skrevet
Skogens Stønn skrev (23 minutter siden):

 

En annen måte å si det på er at hvis du tar med 32 gram parafin ekstra (altså totalt 1,032 kg parafin (igjen 3,2 %), så koker du like mye vann som 1,0 kg av alkylatbensinen. Så får man velge om man vil bære eller tørste...eller ingen av delene.

Ok.

Hvis dette stemmer er jo vektforskjellen temmelig liten.

Noe av det som taler for parafin for min del er at det er merkbart mindre forbruk over en langhelg eller lengre turer, og en full tank på 111 lager ganske mye mat. Samt at det er utrolig lett å etterforsyne, da de fleste butikker, bensinstasjoner og campingplasser har tennvæske tilgjengelig på 1 liters flasker :) 

  • Liker 1
Skrevet
Marius Engelsen skrev (17 minutter siden):

Ok.

Hvis dette stemmer er jo vektforskjellen temmelig liten.

Noe av det som taler for parafin for min del er at det er merkbart mindre forbruk over en langhelg eller lengre turer, og en full tank på 111 lager ganske mye mat. Samt at det er utrolig lett å etterforsyne, da de fleste butikker, bensinstasjoner og campingplasser har tennvæske tilgjengelig på 1 liters flasker :) 

Det er jo også et poeng at man som regel tar med et gitt volum drivstoff, og ikke en gitt vekt (selv om det selvsagt også er mulig). Man fyller tanken/flaska/dunken til den er full. Det gir i så fall mer energi med parafin en med bensin, noe du jo også har erfart så vidt jeg skjønner. Og i en kajakk eller i en pulk teller vel mindre volum mer en mindre vekt vil jeg tippe.

Skrevet

Selv om jeg vanlegvis liker nerde diskusjoner er det ikke brennverdien Parafin/bensin som er viktig her. Der er jo enighet om at forskjellen er marginal kanskje avhengig av brennertype mm. Jeg vil heller ikke spekulere i, hvor våkne eller hvilke feil, som er gjort av disse tilsyneladende erfarne fjellfolk, for det vet vi ikke noe om!

Vi må hellere forsøke å lære litt av det og selv gjennomtenke - planlegge, hvis sådan uhell skulle skje. 

Fremført som fordele for bensin:

"Kun en type drivstoff:  Med tennveske kan man fint forvarme med tennvesken = 1 type fuel,

Enklere forvarming:  samme forvarming

Mindre sot (min erfaring i hvert fall)  , kanskje mer sot, men ikke i dysen! Så hva gjør det, medfører bare noe rengjøring ved hjemkomst.

Fordamper lett ved søl: Ja netopp eksplosjonsfarlig bensin damp

Bedre effekt enn parafin?" ferdigdebattert

 

Fordamper lett ved søl! Dette er sakens kjerne, for bensindampe er betydelig mer brann og eksplosjonsfarlig enn parafin, som nesten ikke vil brenne. Skulle man søle på maten vil jeg uansett ikke spise den hverken med bensin eller parafin. Effekten er nerdet diskutert og uvesentlig her, da alle er enig om at den er marginal.

Jeg er vokset opp med dobbelt, kardanisk opphengt primus på båt. Båtbrann er det verste som finnes, så jeg vil aldri ha en båt med bensinmortor og bensin innenbords. Bensin til påhenger på dekk, så ikke bensindamp innenbords! Ikke bensin i primus heller, men den sløve parafin.

Jeg har min optimus Nova innesperret i en Trangia, fordi den stør stødig på en plate, med perfekt leskjerming og omtrent samme effekt som en nansenkjele - i hvert fall betydelig bedre enn brennere på bein. (Jeg har Primus gassbrenner på bein, som jeg ikke bruker på teltture pgr av problemstillingen tomme gassbokser, hvor mye til rest. Med flytende fuel kan man åpne flasken og se ned i!) Og så er jeg altså av sikkerhetsmessige årsaker overbevist parafinist.

Skulle parafinbrenneren pulse ved oppstart pgr av dårlig forvarming er det stort sett bare å legge låkk/stekepannen på Trangiaen og skrue noe ned til det har stabiliseret seg.

Er brannen så skjet likevel kom de alltså ut med sovepose og mobil, men på sokkelesten og i ull undertøy, tilsynelatende med støvler i behold. Teltet bare delvis nedbrennt, men ille nok. Nylontelte brenner ikke så bra som de gamle bomullstelte. De nedsmelter heller, så fx teltbunnen mot snø/vått bakke vil formentlig være delvis bevart.

Hvis ingen mobildekning - hva så med 8-10 km til en hytte? OK, hva gjør vi nå?

Det kan man forsøke å gjennomtenke:

Restene av teltet kunne fx kuttes til en vinntett (lang) poncho til turen mot hytta evt. i kombinasjn med å kutte hull i bunnen og siden av soveposen som "dun jakke" holdt oppe med noe av bardunrestene. Og så må man håpe på å ha planlagt turen såpass at men vet retningen til nærmeste hytte/hjelp. Sikkert en ubehagelig, kalll tur, men det er alltså min ide. Andre kan ha mer konstruktive innspill utover at man kan grave sig ned me sovepose og det sørgelige rester av teltet.

Elgen

 

 

  • Liker 1
Skrevet
elgen skrev (3 timer siden):

Vi må hellere forsøke å lære litt av det og selv gjennomtenke - planlegge, hvis sådan uhell skulle skje. 

Fremført som fordele for bensin:

"Kun en type drivstoff:  Med tennveske kan man fint forvarme med tennvesken = 1 type fuel,

Enklere forvarming:  samme forvarming

 

Bra. Det er forebygging denne tråden bør handle om.

Det er mange som framhevar fordelen av å kunne bruke bensin frå primustanken til forvarming som ein fordel. Når ein rotar med brennaren i ørska, er dette absolutt ei potensiell kilde til kritisk feil. Dersom ein ikkje fekk stengt ventilen heilt, noko som kan skje anten pga eit rusk i spindelen eller bare pga liten årvåkenheit, vil det koma mykje bensin innan forvarminga er slutt. Når dette skjer inni teltet, også forteltet, kan stygge ting skje.

Ulempa med å ha med ei lita flaske raudsprit til forvarming, er betydeleg overdrive av mange. Eg brukar raudsprit til forvarming også av bensinbrennarar, og synest det både er enklast og mest reinsleg.

Ein nedsota brennar er ikkje bare ein ekstra vaskejobb når ein kjem heim. Det kan også gjera noko med korleis ein hånderer brennaren, og i verste fall vera forskjellen på om instinkta hindrer ein frå å ta tak i han og hive heile brannen ut av teltet.

Skrevet (endret)
elgen skrev (10 timer siden):

Selv om jeg vanlegvis liker nerde diskusjoner er det ikke brennverdien Parafin/bensin som er viktig her.

Enig! Det var jeg som sporet litt for mye av her 😇

 

elgen skrev (10 timer siden):

for bensindampe er betydelig mer brann og eksplosjonsfarlig enn parafin

Akkurat dette er veldig upresist formulert, så her blir jeg litt nerdete igjen. 😇 Parafindamp er akkurat like eksplosjonsfarlig som bensindamp og antenner faktisk lettere.

Men, og det er nok poenget ditt, parafin har et mye høyere flammepunkt enn bensin med rundt omkring +40 - +60 °C  grader (varmegrader!) mot ca -40 °C for bensin (altså 40 kuldegrader!). Det dannes derfor mye lettere eksplosjonsfarlig blanding av luft og bensindamp enn luft og parafindamp. Man må ha varme for å få det til med parafin (men obs! Akkurat det får man til når man fyrer en primus og det for eksempel lekker masse parafin ut på primusen eller en varm kjele!). Hvis du først har en eksplosjonsfarlig blanding vil faktisk parafinen antenne lettere (rundt 200 °C) enn bensinen (rundt 400 °C).

Eksplosjonsfare oppstår når man har en blanding i området 0,5 % - 10 % drivstoffdamp i lufta. Disse tallene er upresise og avhenger av akkurat hvilket drivstoff man har. Poenget er dog ikke tallene (som man jo uansett ikke vet der man sitter i teltet eller hytta), men at det er ved relativt lave konsentrasjoner at man har eksplosjonsfare, altså lite damp i forhold til luft, og ikke ved høye konsentrasjoner (men man har fremdeles brannfare ved høye konsentrasjoner da).

Så det er absolutt viktig å ta hensyn til eksplosjonsfaren hvis man får dannet parafindamp. Den oppstår bare ikke like lett. Men har man varme og får parafinen til å fordampe, så kan det absolutt være fare på ferde.

Jeg har forøvrig selv fått ekslosjon i tanken på et parafin kokeapparat under normal bruk, en Loke 85. Den har ståltank og bunnen bulet ut etterpå så den ikke kunne stå lenger. Jeg måtte faktisk bruke slegge for å slå den inn igjen, noe som vitner om hvilke krefter som har vært i bruk. Den virker fremdeles, men jeg har av opplagte grunner tatt den ut av bruk. Den sto og holdt en kjele vann varmt. Siden dette gikk over en del tid måtte jeg jo statig pumpe inn luft i tanken for å holde oppe nok trykk til at apparatet skulle holdes i gang. Min hypotese er at etter hvert som tanken ble tommere og tommere og jeg pumpet mer og mer luft inn, så kom blandingen av luft og parafindamp inne i tanken innenfor eksplosjonsområdet. Og siden akkurat denne brenneren står på et relativt kort rør midt oppå tanken, og med god demping av vind (innebygget vindskjerm), så nådde rørstumpen som stakk inn i tanken opp til selvantennelsestemperaturen og antente dampen som eksloderte. Heldigvis revnet ikke tanken (den er laget av ganske tykt stål).

Her er en annen som opplevde at en parafintank eksploderte. Det jeg legger merke til er at tanken var nesten tom og det sto et varmeelement ned i den. Når varmeelementet kommer over parafinvæsken i tanken blir det ikke lenger avkjølt av parafin, så jeg kan godt tenke meg at elementet nådde over 200 grader i ett punkt på elementet, nok til å antenne parafinen. Eventuelt kan det være en termostat som har brent seg etter lang tids bruk og som gjør at elementet ikke slår seg av og blir varmt på grunn av manglende avkjøling fra parafinvæsken. I tillegg vil det store volumet av luft-damp over parafinen i den nesten tomme tanken bli avkjølt hvis det er kaldt vær, noe som gjør at metningspunktet av parafindamp blir lavere. Det kan da bli så lavt at det faller innenfor ekslosjonsområdet. Rett og slett en tikkende bombe som bare venter på at akkurat de rette forholdene skal oppstå. Personen skjønte ikke hvordan dette kunne skje, men akkurat det var altså ikke nok til å hindre en eksplosjon. Fysikkens verden er rar sånn...

https://www.nrk.no/vestfoldogtelemark/_-merkelig-at-tanken-eksploderte-1.7445036

 

Ellers synes jeg du var veldig kreativ med hensyn til hva man kunne gjort når uhellet var ute. Jeg hørte på en episode i podkasten uteliv at Randulf Valle en gang på en lengere tur i isødet i Canada (tror det var NV-passasjen) gikk ut av teltet for å lage fargerike hull i snøen. Inne i teltet var en brenner i gang så det skulle være varmt og godt å komme inn igjen (mener å huske at det var slik i hver fall). Mens han sto der og utførte det fargerike ærendet sitt kom han til å tenke på akkurat dette, altså at hvis nå noe skjedde der inne og telt og utstyr brant opp, hva da? Han står altså tynnkledd under polarhimmelen, sikkert flott stjernehimmel, og med mange titals mil til nærmeste sted med folk. Telt og utstyr brent opp. Hva gjør man da? Det er faktisk bare et alternativ. Man dør. Etter det har han slik jeg forsto det som backup at pulken skal tjene som sove-/oppholdsted, og at man har nok i den til å klare seg i en sånn nødsituajson. Og pulken er da plassert utenfor teltet. Det synes jeg var en god idé (hvis man er på en tur med pulk da, men akkurat det samme kan jo gjelde kano/kajakk da).

 

Endret av Skogens Stønn
Skrevet
elgen skrev (10 timer siden):

Selv om jeg vanlegvis liker nerde diskusjoner er det ikke brennverdien Parafin/bensin som er viktig her. Der er jo enighet om at forskjellen er marginal kanskje avhengig av brennertype mm. Jeg vil heller ikke spekulere i, hvor våkne eller hvilke feil, som er gjort av disse tilsyneladende erfarne fjellfolk, for det vet vi ikke noe om!

Vi må hellere forsøke å lære litt av det og selv gjennomtenke - planlegge, hvis sådan uhell skulle skje. 

Fremført som fordele for bensin:

"Kun en type drivstoff:  Med tennveske kan man fint forvarme med tennvesken = 1 type fuel,

Enklere forvarming:  samme forvarming

Mindre sot (min erfaring i hvert fall)  , kanskje mer sot, men ikke i dysen! Så hva gjør det, medfører bare noe rengjøring ved hjemkomst.

Litt flisespikkeri må til...: litt soting kan faktisk bli  problematisk om man benytter stillebrennere med små hull. Derfor foretrekker jeg å bruke rødsprit til forvarming. 

 

Synes det er er helt ok. 

  • Liker 1
Skrevet
Espen Ørud skrev (1 minutt siden):

Litt flisespikkeri må til...: litt soting kan faktisk bli  problematisk om man benytter stillebrennere med små hull. Derfor foretrekker jeg å bruke rødsprit til forvarming. 

 

Synes det er er helt ok. 

...Som eier av flere berniedawgs og ikke minst 111T stemmer jeg kraftig i her. Rødsprit til forvarming is the way. 

Skrevet

Jeg har selvfølgelig intet mot forvarming med rødsprit, men har ikke hadd noe trøbbel med min Otimus Nova tross min praksis. Jeg brukte den flere år før jeg måtte generalrenske. Men den er vel egentlig også en parafinbrenner?! Har lenge brukt en laboratorieflaske med snabel till rødspritten for å ramme underskålen.

Hvis man har et gravlys stående i et kallt telt vil jeg foretrekke parafindamp fremfor bensindamp tross Skogens stønn sikkert helt korrekte innlegg. Teltbrann kan skje med alle typer fuel, hvis man er uheldig nok. Skipsbrann også. Har opplevd 2 stk Caterpillar diesel ta fyr i Østersjøen - ikke noe stas. Men der var jo også bra med motorvarme på jf skogs-stønnet. Stort sett er det kallt i telt.

Men poinget mitt er: hva gjør man så på sokkelesten i - 20 C??? Det er dette man bør ha en ide og fantasi om = så'n en slags nødplanlegging.

Foto viser, at det er ganske stor deler av teltet intakt, som fx kan brukes som vindpose/poncho mmm. Får man soveposene med ut er alt så mye bedre. 

Elgen

Skrevet
Espen Ørud skrev (8 timer siden):

Litt flisespikkeri må til...: litt soting kan faktisk bli  problematisk om man benytter stillebrennere med små hull. Derfor foretrekker jeg å bruke rødsprit til forvarming. 

 

Synes det er er helt ok. 

Enig 👍

Alle brennere presterer bedre om de er rene og fri for sot. Bråkebrennere brenner seg til en viss grad noenlunde ren etter en stund, hvis det ikke er for mye sot.

Til og med gasskjøleskap kan produsere farlige mengder CO hvis overflatene i brennkammeret er sotet - CO produksjonen stuper straks man tørker vekk soten.

Det skal ikke rare mengden rødsprit med for en uke på tur.

Skrevet
elgen skrev (11 timer siden):

Men poinget mitt er: hva gjør man så på sokkelesten i - 20 C??? Det er dette man bør ha en ide og fantasi om = så'n en slags nødplanlegging.

Foto viser, at det er ganske stor deler av teltet intakt, som fx kan brukes som vindpose/poncho mmm. Får man soveposene med ut er alt så mye bedre. 

 

Basert på teksten i artikelen, ser det ut til at dei har hatt god tid til å redde utstyr, inkludert heile teltet, dersom dei ikkje hadde vore redde for at bensintanken skulle eklodere. Brenseltanken vil ikkje ekspldere med det fyrste, og med uendeleg tilgang på snø, er det også overkomleg å sløkke ein slik brann når ein fyrst har kome seg ut og fått oversikt over situasjonen.

Sjølv om ein vaknar midt på natta og føler veldig behov for å fyre, bør ein fyrst sikre seg at ein er ordentleg vaken før ein byrjar å fikle med kokeapparatet. Med orden i teltet, og ingen lettantelnege ting (som sovepose, myggnettingen i teltåpninga ol) nær kokeapparatet, skal ein kunne takle konsekvensane av ein lekkasje av kokeapparatbrensel; ellers kan ein ikkje bruke slikt inni teltet.

Skrevet
1 hour ago, Skal bare... said:

Basert på teksten i artikelen, ser det ut til at dei har hatt god tid til å redde utstyr, inkludert heile teltet, dersom dei ikkje hadde vore redde for at bensintanken skulle eklodere. Brenseltanken vil ikkje ekspldere med det fyrste, og med uendeleg tilgang på snø, er det også overkomleg å sløkke ein slik brann når ein fyrst har kome seg ut og fått oversikt over situasjonen.

Sjølv om ein vaknar midt på natta og føler veldig behov for å fyre, bør ein fyrst sikre seg at ein er ordentleg vaken før ein byrjar å fikle med kokeapparatet. Med orden i teltet, og ingen lettantelnege ting (som sovepose, myggnettingen i teltåpninga ol) nær kokeapparatet, skal ein kunne takle konsekvensane av ein lekkasje av kokeapparatbrensel; ellers kan ein ikkje bruke slikt inni teltet.

Jeg er enig med deg. Det høres litt rart ut. 

Sitat:

"Vanligvis fyrer den helt normalt, men denne gangen blusset den opp mye mer enn vanlig. I det jeg så at brannen på brenneren gikk bortover mot bensinflasken, så skrek jeg til Maria at hun måtte komme seg ut.

Dette høres ut som en lekkasje eller at de har sølt med bensin når de skal forvarme. De skriver at de anser seg selv som rutinerte, men når du løper ut av teltet øyeblikkelig fordi det flammer opp rundt brenneren vitner kanskje om noe  annet. Når du i tillegg står og ser på i 20 min før teltet tar fyr... 

  • Liker 2
  • Takk 1
Skrevet
Etsvends skrev (2 timer siden):

De skriver at de anser seg selv som rutinerte, men når du løper ut av teltet øyeblikkelig fordi det flammer opp rundt brenneren vitner kanskje om noe  annet.

Det kommer an på hvordan det hele artet seg. Hvis det så ut som noe som utviklet seg fort var nok det eneste riktige å komme seg ut fortest mulig. Å bli igjen for å fikse problemet kunne fort endt fatalt. Jeg synes du her trekker konklusjoner om hva de der og da burde gjort ut i fra informasjon de ikke hadde der og da (her: observasjon gjort i ettertid om at det ikke gikk så gale allikevel). Det er veldig lett å være klok i etterpåklokskapens lys.

Det er også en ting at de fleste teltduker ikke brenner særlig bra. Det er et eksempel på youtube der en tester å tenne et bål inne i teltet uten å få teltet til å tå fyr. Det bare smelter hull her og der. Andre telt tar full fyr og er overtent i løpet av sekunder. Skulle de blitt igjen inni teltet for å sjekke om det ville ta fyr, eller skulle de komme seg ut fortest mulig for å være sikker på at det ikke gikk galt? Det man kan banne på er at vis de hadde blitt igjen inne i teltet for å forsøke å slokke brannen og teltet hadde tatt fyr, så hadde akkurat de samme folkene klandret dem for ikke å rømme ut av teltet fortest mulig. Det er etterpåklokskapens blendende logikk.

 

Skrevet
1 minute ago, Skogens Stønn said:

Det kommer an på hvordan det hele artet seg. Hvis det så ut som noe som utviklet seg fort var nok det eneste riktige å komme seg ut fortest mulig. Å bli igjen for å fikse problemet kunne fort endt fatalt. Jeg synes du her trekker konklusjoner om hva de der og da burde gjort ut i fra informasjon de ikke hadde der og da (her: observasjon gjort i ettertid om at det ikke gikk så gale allikevel). Det er veldig lett å være klok i etterpåklokskapens lys.

Det er også en ting at de fleste teltduker ikke brenner særlig bra. Det er et eksempel på youtube der en tester å tenne et bål inne i teltet uten å få teltet til å tå fyr. Det bare smelter hull her og der. Andre telt tar full fyr og er overtent i løpet av sekunder. Skulle de blitt igjen inni teltet for å sjekke om det ville ta fyr, eller skulle de komme seg ut fortest mulig for å være sikker på at det ikke gikk galt? Det man kan banne på er at vis de hadde blitt igjen inne i teltet for å forsøke å slokke brannen og teltet hadde tatt fyr, så hadde akkurat de samme folkene klandret dem for ikke å rømme ut av teltet fortest mulig. Det er etterpåklokskapens blendende logikk.

 

Er enig i at det er lett å dømme og uten all informasjon er det vanskelig å si, men hvis man skriker ut over at det tar litt fyr utenfor primusen i forteltet vitner det om at du enten ikke har fyrt mye primus eller primusen for nært andre gjennstander. Men igjen lett å dømme uten at man kjenner alle detaljer.  

Heldigvis gikk alt bra og forhåpentligvis vil alle vi som har lest og diskutert ha enda mer info i hjernebarken som gjør at vi har større grunnlag for gode beslutninger og tatt større høyde for uforutsette hendelser med primus i telt

Skrevet (endret)
Etsvends skrev (48 minutter siden):

hvis man skriker ut over at det tar litt fyr utenfor primusen i forteltet vitner det om at du enten ikke har fyrt mye primus eller primusen for nært andre gjennstander

Joda, enig i det, og det må det også være helt greit å si synes jeg.

Det er i det øyeblikket man antyder at det var eller kunne være det som skjedde i det konkrete tilfellet (bytt foreksempel ut "hvis man" med "når de" i setningen din) at jeg synes man skal ha litt mer kjøtt på beinet enn bare rene spekulasjoner ut i fra noen potensielt overfortolkede ord og setninger i en avisartikkel. Det blir lett til at man har laget seg en stråmann, noe som fort blir svært ubehagelig for den som kritikken rettes mot. Ting ser ofte helt annerledes ut når man får mer detaljert informasjon om de faktiske forhold.

Endret av Skogens Stønn

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.