Atomfjellene / Murdoch-hullet

[Alex]

Er i gang med å planlegge tur for påsken 2004 ( 2.april -13.april). Turmålet er Atomfjellene på nordøst Spitsbergen (Svalbard). Foreløpig er ruten lagt opp slik: Fra Billefjorden over Mittag-Lefferbreen, Austfjorden og opp Tryggvebreen til Perriertoppen. Herifra videre over Gallerbreen og inn på Veteranbreen sørover mot Newtontoppen. Ruten fortsetter så mot Gipsedalen og Tempelfjorden.

Er interessert i generelt breinformasjon for hele ruten, og spesielt for Tryggvebreen og ”Collar” passasjen. Hvor mye breutstyr er nødvendig å ta med seg? Har inntrykk av at det blir brukt lite breutstyr i området.

Har forstått at strekningen fra kanten av Mittag-Lefferbreen til Austfjordneset er svært vindutsatt. Er det noen som har tips på hvordan redusere problemet?

På turen skal fjellene Perriertoppen og Newtontoppen bestiges. Er spesielt interessert i informasjon om Perriertoppen. Er det nødvendig med stegjern? Hvor bratt er trassen opp til toppen? På de mindre tilfredsstillende kartene til Norsk Polarinstitutt ser det ut til å være mellom 25-28 grader, mens på bilder fra toppen ser det ut til å være mellom 30-35 grader. I et turreferat fra en fransk ”ekspedisjon” ble det påstått at trassen hadde en heldning på mellom 40-45 grader.

Er ellers interessert i å høre hvilke erfaringer folk har fra vinterturer (april) i atomfjellene.

[Gjest Anonymous]

Hei, oppdaget innlegget litt sent??? For breinformasjon er det en hyggelig danske på unis(universitetet) på svalbard. Husker ikke navnet nå, men han er glaciolog eller noe sånt. Var selv i samme område som du skal til i april i fjor(tur-retur på ski fra Longyear til Newtontoppen). Brukte tre uker på turen, men hadde da god tid til diverse toppturer. Var ikke særlig lenger nord enn dette, men vet at stegjern er nødvendig til Perrier, ikke noe særlig mer. Vi vurderte Perrier som nordligste punkt, men snudde pga været. Newton kan bestiges med ski uten problemer. Har ikke særlig peil på strekket Mittag-Leffler-->Austfjordneset-->Trygvebreen, men vet at det kan være stygge vinder nedover breen, og tilsvarende fra nord inn fjorden. På returen kan det være en fordel å holde høyden gjennom Atomfjella, men utenom Trebrepasset, hvor det kan være en del bevegelse i isen. Videre fra Newtontoppen mot Gipsdalen og Tempelfjorden skal du være oppmerksom på at isen i Isfjorden fjor gikk rundt den 7. april. Dette var to dager før vi kom. Så langt inne som Tempelfjorden ligger den normalt mye lengre, men du må gjøre regning med å krysse fra Murdochelva til Fredheim og ikke særlig lengre ute. Reiser opp igjen om tre uker for toppturer innenfor turområdet, så hvis du tar sjekker inn i begynnelsen av mars, så har jeg kanskje navn på folk som vet litt mer. Skal ihvertfall prøve å få tak på denne dansken da han sitter på mye info om skredfare etc. Generelt om Svalbard og april kan jeg si at ALT av vær kan komme. Vi hadde +/- 0 grader og storm til vindstille og noe under -25 tre dager senere. Generelt er det lite vind når det er kaldt. Gjør regning med -5 til -10 til vanlig. Midnattsolen kommer til Longyear 17. april, tror jeg, så dere får det lyst hele tiden. Med så store temperatursvingninger er dere ekstra utsatt for ising på snublebluss(hvis dere bruker det), så bruk silikonspray, og sjekk tennmekanismen jevnlig. Ta evt kontakt på: [email protected]

[Alex]

Takk for svaret Ingvar. Ting har skjedd på planleggingsfronten siden 8.desember da jeg startet denne tråden.

Vi er klar over at Svalbard er veldig ustabilt temperaturmessig i april. Har studert værstatistikken for Longyearbyen (UNIS sin) for de siste 5 årene og værstatistikken til Austfjordnesset (2003). Temperaturen har i perioden 2.-14.april i årene 1999 til 2003 varierer fra -27 til + 3,5 grader celsius. Gjennomsnittlig temperaturen er -13 grader, mens den gjennomsnittlige effektive temperaturen er ca. -25 grader på grunn av vind. Og her kommer den største utfordringen med turen, nemlig vinden på Mittag-Lefflerbreen og Lomonosovfonna (disse to breene er vist mye mer vindutsatt en Austfjorden). Veldig mange turer til Atomfjellene blir spolert på grunn av vind i disse områdene. Vi ser ingen annen løsning på problemet en å innstille oss på å ligge værfast.

Vi har ikke tenkt å gå gjennom Trebrepasset. Tanken har vært å gå fra ”Collar”passasjen over Gallerbreen og deretter skrå over Veteranen til Kingbreen (ikke følge Veteranen ned til Trebrepasset). Fra Kingbreen over Tilleybreen og ned Chydeniusbreen til Newtontoppen. Håper denne strekningen er mer bresikker.

Mellom Trebrepasset/Kvitbreen og Lomonosovfonna stikker det en rekke av fjell opp av isen (Wainfletefjellet, Jupiterfjellet, Phoebefjellet, Titanfjellet osv.). Mellom hvilke fjell er det anbefalt å passere for å komme seg fra Kvitbreen til Lomonosovfonna? Lengre sør på Lomonosov ligger Terrierfjellet, på hvilken side er det anbefalt å passere fjellet? Østsiden eller vestsiden?

Opprinnelig var planen å krysse Sassenfjorden mellom Tempelet (Gipsvika) og Elveneset, og ta De Geerdalen/Helvetiadalen ned til Adventdalen. Men vi er blitt klar over isproblematikken. I en av de siste utgavene til Svalbardposten blir det hevdet at 2004 ser ut til å bli et av de bedre havisårene på lang tid. Vi håper at de har rett, det hadde spart oss for store deler av den lange Adventdalen. Du anbefalte å krysse Tempelfjorden mellom Murdochelva og Fredheim. Hvor ligger dette legendariske Murdochhullet? Er det grunnen som er markert 9+ på kartet (blad C8 ) rett øst for Murdochelvedeltaet ?

Midnattsolen kommer til Longyearbyen den 19.april. Det at det er lyst hele døgnet ser jeg på som en stor fordel. Det gjør derfor relativt litte om vi snur litt på døgnet.

Hvor mye breutstyr hadde du med på turen i fjor? Hva har en bruk for og hvor mye må en ta med deg for at sysselmannen skal gi klarsignal til å gjennomføre turen?

Vi har også problemer med å tolke svart-hvitt kartbladene til Norsk Polarinstitutt. På enkelte fjell er det markert tykke sorte streker (tykkelsen er som en litt feit tellekurve). Dette er verken høydekurver eller tellekurver. Disse strekene kan gå på tvers av både høydekurve og tellekurver. Vi lurte derfor på om det indikerte permanente snøfelt (de vil si permanente snøfelt som ikke har egenskapene til en bre)? Dette fenomenet forekommer ofte på kartblad C6 utgitt i 1992, og det er ikke gitt noen forklaring på denne symbolbruken på kartet. I tillegg er det ikke alltid like enkelt å skjønne hvilken vei breene heller på disse svart-hvittkartene.

Vi er fire stykker som skal dra på denne turen, lurte derfor på hvor mange rifler og signalpistoler vi trenger. Tanken var å ta med to rifler og en signalpistol, eller en rifle og to signalpistoler. Sysselmannen kommer sikkert bare å kreve en rifle. Fordelen med å ta to signalpistoler og en rifle er at det blir billigere å leie. En annen ting er at isbjørnen blir mer skremt av et singalpistolskudd enn et rifleskudd. Problemet er at det ikke går å avlive en isbjørn med signalpistol. Hvilken av de to våpen alternativene synes du vi skal for?

Håper du kan svare på noen av spørsmålene, og det hadde vært til stor hjelp hvis du funnet navnet på dansken. Jeg vil ønske deg godtur til Svalbard i februar.

[Gjest Anonymous]

Hei igjen. Kan skrive under på at Mittag-Lefflerbreen kan være guffen å ligge værfast på, lå her tre netter samme plass(ved Blånuten) på vei mot Newton. Totalt fem dager med drittvær, whiteout og mildvær+storm. Returen var forøvrig i fantastisk klarvær, kaldt og sol hele tiden... Fjellrekken mellom Kvitbreen og Lomonosovfonna passerte vi mellom Jupiter- og Phoebefjellene(tror jeg), relativt lettgått terreng men litt opp og ned. Herfra gikk vi til Terrierfjellets østside, for påfølgende topptur her. På vei nordover kom vi fra Gipsdalen, og passerte på vestsiden. Begge deler går helt fint, men skal dere ned Gipsdalen mot Gipsvika eller Murdochdeltaet, er vel vestsiden den greieste siden og passere på. Dere vil kunne holde høyden greit her òg.

Kjenner ikke til hvor dette Murdochhullet ligger. Prøvde å komme inn på sysselmannens feltlogg for i fjor, hvor dette er nevnt(havnet et par scootere oppi...) og også stedet hvor isen Isfjorden gikk opp i april i fjor. Kommer imidlertid ikke inn på fjorårets logg av en eller annen grunn(www.svalbard.net/feltlogg).

Av breutstyr hadde vi med stegjern(som passet skiskoene), isøkser og noe tau. Sistnevnte ble forøvrig ikke brukt, men kan være greit å ha med som sikkerhet. Sysselmannen har ikke konkrete krav til utstyr utover nødpeilesender og våpen/skremmemidler i disse områdene. Forsikringen settes ut i fra turens omfang, sted og karakter. Da er det greit å ha denne type utstyr i orden. Hoved problemet til sysselmannen er vel heller italienere ol. som raver rundt uten særlig peil på hva de driver med. Det er endel av de -og masse bra skrekkhistorier.

På kartbled C6 har jeg samme årgang og markeringer som deg. De andre kartene er nyere. Vet ikke om disse markeringene kan være grafikken, rakk dessverre ikke så langt nord pga nevnte isforhold og det at vi lå værfaste. Vi hadde tid til å gå distansen, men ikke til å ligge værfaste igjen, valgte derfor å snu noe nord for Astronomfjellet. Kontakt heller Polarinstituttet.

Når det gjelder våpen og skremmemidler, vil jeg ikke anbefale det ene eller det andre. Vi var tre personer med ei rifle og signalpistol. Dere er fire. Høyst sannsynelig vil dere ikke få bruk for våpen. I så fall vil det etter all sannsynelighet være nok med et. Men hvis dere etter 10 dager kommer i en situasjon hvor to ønsker hviledag pga. slemme gnagsår eller vrikket fot, det er fint vær og topptur frister for de to andre- hva da?? Så lenge dere er samlet til enhver tid, er det nok greit med et våpen...

Håper dette er til hjelp, så skal jeg prøve å få tak i navnet på Holger Danske når jeg reiser opp.

-Ingvar

[Alex]

Takk for svarene Ingvar. Prøvde å finne ut av det med Murdochhullet på feltloggen til sysselmannen ( http://www.svalbard.net/feltlogg/felt.php?year=2003 ). Men det gav ingen særlig god indikasjon på hvor hullet var:

Sitat fra feltlogg 2003

Tempelfjorden: Et skuterfølge på vei fra van Post til "Viktor Buynitskiy" kjørte rett over Murdochhullet ved 2000 tiden. Det går derfor nå et tydelig skuterspor over hullet. Da observasjonen ble gjort, var Murdochhullet dekket av snø og vanskelig å se fra isen.

Det er vanskelig å si hvor hullet er utifra denne beskrivelsen. Dette fordi det er vanskelig å si hvor i Tempelfjorden turistskipet Viktor Buynitskiy var fryst fast. Jeg får høre med noe i Longyearbyen når jeg kommer opp der i påsken.

Ingvar skrev:

Av breutstyr hadde vi med stegjern(som passet skiskoene), isøkser og noe tau. Sistnevnte ble forøvrig ikke brukt, men kan være greit å ha med som sikkerhet. Sysselmannen har ikke konkrete krav til utstyr utover nødpeilesender og våpen/skremmemidler i disse områdene.

Dette var godt å høre. Har nemlig skrevet mail til sysselmannen og spurt på hvilket grunnlag de kunne kreve nødpeilesender (planen var å bruke en satellittelefon i stedet for). Svaret var følgende:

Sitat Mona Grønås, Førstesekretær, Sysselmannen på Svalbard:

Sysselmannen krever på alle turer utenfor forvaltningsområde 10 at det medbringes nødpeilesender.

Dette er hjemlet under turistforskriftens § 9 hvor det står: "Sysselmannen kan kreve at turopplegg endres og stille bestemte krav til planlagte turopplegg, herunder til markedsføring, transportmåte og utstyr, dersom det er nødvendig for å sikre at turopplegget alene eller i tillegg til annen aktivitet er i samsvar med turistforskriftens formål."

Turistforskriftens formål: "- ivareta turisters og andre reisendes

sikkerhet,..."

Ved en slik anvendelse av § 9 kunne i realiteten sysselmannen også bestemt hvilket og hvor mye breutstyr og skredutstyr du måtte ha med deg for å få dra på tur. Det var derfor jeg spurte deg i det forrige innlegget mitt om hvor mye breutstyr en må ha med seg for at sysselmannen skal godkjenne turopplegget.

Ingvar skrev:

Forsikringen settes ut i fra turens omfang, sted og karakter.

Hvilket forsikringsselskap brukte dere på turen? Europeiske eller Gjensidige? Det eneste vi har funnet ut er at forsikring kan ordnes gjennom Ingeniør G. Paulsen AS. Da blir forsikringsselskapet Gjensidige. Forsikringen vil da koste en vis prosentandel (4 % tror jeg) av den bankgarantien sysselmannen vil kreve. Denne prosentandelen varierer noe etter antall deltakere på turen, antall dager turen strekker seg over og om turen skal gå på land eller på sjøen (havis defineres som land). Hvis du har brukt europeiske, hvordan blir forsikringskostnaden regnet ut? Prosentandel av bankgarantien eller er det et annet system? Og ordnet du det med Europeiske sentralt? Jeg finner ingen informasjon om denne forsikringen på websiden til europeiske.

Ellers lurer jeg på om du har noen tips angående bekledning. Dunjakke og ansiktmaske er en selvfølge. Men hvilke skisko brukte du? Fotposer?, og hvis du benyttet det kunne du ha dem på mens du gikk på ski? Er ising i Gore-Tex eller Dermizax et stort problem? Beklednings tips tas i mot med stor takk.

Siden vi skal gå med pulk blir nok skifeller brukt en del. Hvordan får en fellelimet til å beholde klebeegenskapene dag etter dag i 20-30 blå grader? Bakfester er ikke aktuelt for min del da fellene mine er forkorte i forhold skiene jeg skal bruke. Trikset med å teipefast den bakredelen av skifellen til skien med sportstape har jeg liten tro på i den kulden.

Håper du kan svare på noen av disse spørsmålene. Det hadde vært fint.

[Gjest Anonymous]

Hei, ny runde... "Viktor" lå rett ved Murdochdeltaet, kort avstand fra land(kanskje 200m)retning sør-vest. Men det sier jo ikke mer om Murdochhullet!

Forsikringen gikk gjennom Europeiske, de har visst egen forsikring for Svalbard. Dette var det ikke jeg som tok meg av(vedkommende er bortreist nå), men du kan jo ringe og høre. Var visstnok rimeligste alternativ. Regnes ut i fra bankgarantien som settes.

Bekledning/utstyr er veldig individuelt med tanke på hva en liker, men jeg kan skrive litt om hva vi brukte- og erfaringene med dette. Skisko var Varg Polar med uttagbar innersko. Dette er en av de kraftigste lærskoene på markedet som er beregnet på turbruk. Dampsperre burde blitt brukt, men vi tenkte ikke på det før det var for sent. Selv om innersko kunne legges i posen over natten, ble de aldri skikkelig tørre(pga. svette)Dette førte til endel ubehag med kalde føtter. Annet bra alternativ er Crispi Antarctic, som er uten løs innersko, men også solid utført. Prisene er ca 3000,- og 2000,- Begge deler er for 75mm binding, hvis dere bruker BC-systemet er Crispi Stetind antakelig beste alternativ. Fotposer(gode, hjemmelagde) ble brukt i leir, med et par dunsokker inni. Et par på deling. Fint å ha til nødvendige utendørs ærend, eller om du sitter med beina i kuldegropa og lager mat. Skiskoene bør være store nok til to par relativt tynne ullsokker, f.eks Ulvang Spesial. Noen liker tykkere, men jeg får selv mer problemer med gnagsår da. Kommer til å bruke tynn nylonsokk, plastpose og ull utenpå til neste tur. 8 dager igjen, he, he!!!

Fellene var på skiene det meste av tiden, tar du de av, må de legges mot kroppen. Dere vil få mange lange opp- og nedstigninger, men relativt slake. Det er det greit å kunne ta av fellene når du har en to mil lang nedoverbakke... Hvis du kommer til å bruke de gamle fellene, sett dem inn med nytt lim før avreise, og ta med en ekstra tube lim.

Skallbekledningen bør være f.eks gore-tex, dermizax eller tripplepoint(Lowe Alpine). To av oss brukte GTX jakker fra Norrøna, tredjemann brukte ei Lowe-jakke. Er det kaldt, streiker "pustingen" på alt dette. Fordelen er, i forhold til bomull/microfiber, at du kan børste av isen på innsiden, og at ytterstoffet trekker svært lite vann(snøbørste er bra...). Med så stor temp. forskjell som det er mellom inner- og yttersiden av bekledningen, blir det kondens. Detter tross alt fysiske lover på linje med dogg på baderomsvinduet. Uansett hva en selger sier(jobber forøvrig selv i en sportsbutikk, vet litt hva leverandørene hevder!) Viktig med stor hette, feste for skinn(som anbefales) og enhånds-strammere på snorene, slik at de kan betjenes med tykke votter. Går du for en kort jakke, må buksa være høy for å få tilstrekkelig overlapping. Husk store nok vindvotter, helst ull inni, til nøds fleece. Mors hjemmestrikkede fungerer like bra som noe annet. Ha med forskjellig tykkelse på luer og votter slik at dere kan regulere etter tempo og temperatursvingninger. Gjerne også balaclava til både soving og gåing.

Ull eller syntet undertøy er en evig diskusjon. Foretrekker selv ull til denne type turer. Det er mange bra leverandører her i landet på begge typer, samt kombinasjonsløsninger. På syntet mener jeg at Brynje har en genial løsning med sitt helsetrøye-prinsipp. Kameratene mine brukte dette under hele turen, og var veldig fornøde. Rimeligere enn bra kvalitet ull(ca 100,- under pr del). Husk høy hals med glidelås eller minst to løse halser. På ull-siden har du Ulvang og Devold, holder selv en knapp på Devold, det gjør vel alle polfarere også. Brynje er også mye brukt på tøffe eksp. Både Brynje og Devold har gode kombinasjoner med ull/syntet. Hadde med Brynje Arctic, men den er for varm hvis det ikke er minst 15 kalde og du er under aktivitet.

Hvis du ikke har dunjakke fra før, ville jeg kuttet denne hvis det er stramme budsjetter. Det går an å bruke en tykk fleece i pausene, men det er ikke behagelig når den skal av/på. Bruk i såfall heller tusenlappene på skikkelig undertøy og kanskje nye feller. Hadde ikke med dunjakke sist gang, men tar med nå, for komforten sin del.

-Ingvar.

[Skimten]

Murdoch-hullet skal visstnok ligge ca 1 km fra Tempelfjordens nordbredd (omtrent på høyde med Murdochdeltaet - derav navnet). Altså lenger ut i fjorden enn der båten lå - de (som la båten der) ble kritisert for beliggenheten av båten tidligere fordi man kunne kutte rett over fjorden og risikere å komme i nærheten av hullet. Hvis dere krysser lenger ut (kanskje på høyde med Fredheim) og går langs/på land langs fjorden skulle dere unngå hullet. Fjorden er jo ca. 5 km. bred ved Fredheim så dere vil jo være ganske utsatt for vær og vind under krysningen.

Sysselmannen kan sikkert gi svar på hvor hullet ligger mer eksakt. Var i Tempelfjorden nå i helgen - men da på scooter. Kjørte langs nordbredden av Tempelfjorden inn til Tuna/Von Post men nær land så vi var ikke i nærheten av Murdoch - hullet.

Tror jeg ville hatt 2 våpen for en gruppe på 4 (klikk/forkilinger, skader/splitting av gruppa osv)- mye kan skje og det endel bjørneobservasjoner der i år - tilogmed i Longyearbyen. Men det blir jo 3-4 kg ekstra å dra med seg da. Sjekk nok en gang med Sysselmannen: vi var tre stykker på fottur for etpar år siden og vi hadde 2 våpen med oss.

[Alex]

Så vidt jeg kan se er det noen motstridende opplysninger her!

Feltlogg 2003:

Tempelfjorden: Et skuterfølge på vei fra van Post til "Viktor Buynitskiy" kjørte rett over Murdochhullet ved 2000 tiden. Det går derfor nå et tydelig skuterspor over hullet. Da observasjonen ble gjort, var Murdochhullet dekket av snø og vanskelig å se fra isen.

Ingvar skrev:

"Viktor" lå rett ved Murdochdeltaet, kort avstand fra land(kanskje 200m)retning sørvest. Men det sier jo ikke mer om Murdochhullet!

Skimten skrev:

Murdoch-hullet skal visstnok ligge ca 1 km fra Tempelfjordens nordbredd (omtrent på høyde med Murdochdeltaet - derav navnet). Altså lenger ut i fjorden enn der båten lå - de (som la båten der) ble kritisert for beliggenheten av båten tidligere fordi man kunne kutte rett over fjorden og risikere å komme i nærheten av hullet.

I følge Ingvar lå Viktor Buynitskiy 200m sørvestlig retning av Murdochdeltaet (altså litt lengre ute i Tempelfjorden enn det Murdochdeltaet ligger). I følge feltloggen til Sysselmannen ligger Murdochhullet et sted mellom Viktor Buynitskiy og Van Post. Det vil si at hullet ligger lengre inne i Tempelfjorden enn Viktor Buynitskiy. I følge Skimten ligger hullet lenger ut i fjorden enn der båten lå. Det er denne opplysningen som ikke passer med resten av opplysningene til Sysselmannens feltlogg og Ingvar sin beskrivelse.

Skimten er du sikker på at båten du refererte til er Viktor Buynitskiy og ikke til båten Origo. Da Origo var innefrosset i Tempelfjorden vinteren 2001 ble den kritisert av Sysselmannen for å ligge for nært Murdochhullet.

Jeg mener å huske at årsaken til Murdochhullet er en sjøgrunne som skaper sterk strøm i fjorden. Det er derfor jeg spurte om Murdochhullet er der grunnen som er markert 9+ på kartblad C8 er. Denne grunnen ligger rett øst for Murdochdeltaet. Sesongen 2001 og 2002 ble det satt opp advarsel om hullet på Fredheim. Har sysselmannen gjort det i år også? Inneholder denne advarselen spesifikk informasjon om hvor hullet ligger?

Takk for informasjonen.

[Gjest Anonymous]

Tilbake igjen... Noen erfaringer og opplysninger rikere. Dansken(skredspesialisten) på UNIS heter Ole Hummelvold.

Ellers en kommentar til det jeg har skrevet om feller. Vi hadde relativt mildt for årstiden, stort sett -15. To dager før vi kom opp, var det -34, dagen vi kom tilbake var det igjen under 20. Likevel hadde to av oss tre større problemer med fellene enn i fjor, da det tidvis var endel kaldere. Dette skyldes nok bl.a at det var veldig mye løssnø, og ved fiskebeins-gåing etc. sopet fellene hele tiden sidesveis mot snøen. Å gå rett opp var sjanseløst, da snøen ikke har satt seg så tidlig på året. Fellene var av samme fabrikat, med nytt lim, men han med eldst feller hadde minst problemer(selv om vi alle gikk på samme type ski). Har du ski med god smørelomme(f.eks Fischer e99 eller Åsnes Rago), bør du nok gå med de gamle fellene uten bakfeste. Hadde et par med, og et par uten bakfeste pga. toppturski, og de med bakfeste var enda verre på fjellskia enn de uten... Uansett bør feller og sportstape inn mot kroppen for å bevare limen. Problemet med fellene er at mye av limen sitter i sålen på skiene når du tar dem av i kulda. Dermed blir de for hver gang reduserte, selv om de bevares under klærne.

Duckttape fungerer ganske bra i kulda og tåler stålkantene bedre enn sportstape ved taping av feller også genial til masse andre ting. Bør ha med begge deler.

[Gjest Anonymous]

Dette var fra Ingvar, altså... Glemte visst navnet

[Alex]

Ingvar skrev:

Dansken(skredspesialisten) på UNIS heter Ole Hummelvold.

Regner med at du mener Ole Humlum, Adjunct Professor, Physical geography, department of Geology, UNIS. Det er i hvert fall han som har står bak ”modell av snøskredpotensialet på NordenskiöldLand” som en finner på feltloggen.

Vil takke deg for all den informasjonen du har gitt oss. Den har vært til hjelp.

P.S: Du nevnte tidligere at du jobbet i sportsbutikk. Kanskje du kan svare på spørsmålet mitt under denne tråden: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=888 .

[Skimten]

Alex,

Det er godt mulig at det var Origo. Når det gjelder Murdock-hullet har jeg (av egen nysgjerrighet) kontaktet en professor ved UNIS som mente at hullet hverken var forårsaket av en grunne, eller gass (som noen mente) - dette ble det skrevet om i Svalbardposten for en stund siden. Kommer tilbake når/hvis jeg får svar fra vedkommende. Det skal visstnok ikke ligge over grunna (9 m ) som ligger i romtrent rett linje nord for Kapp Schoultz som ligger på sørsiden av fjorden (dette i følge "Svalbardianer" bosatt der i nesten 40 år som vi var på tur med i helgen), jeg spurte om det var ved den grunna det lå, men det var det ikke sa han. Hadde det vært forårsaket av 9 m grunnen så burde det ha vært tilsvarende på sydsiden av fjorden - rett utenfor Rejmyrefjellet, der det er en grunne på 4m.

Vi stoppet på Fredheim, men jeg så ikke noe skilt vedrørende Murdoch-hullet der. Kanskje fordi det er veldig tidlig i sesongen, og fordi båten som Basecamp skulle la fryse inne (seilbåten Norderlicht) ikke kom gjennom sjøisen utenfor Isfjorden i første omgang - selv med KNM Svalbard foran seg. De vil gjøre flere forsøk på å få båten inn, men jeg er ikke sikker på når. Som tidligere nevnt er nok Sysselmannen den beste til å gi eksakt posisjon av Murdoch-hullet, jeg så det ikke selv om vi kjørte langs land forbi Murdoch deltaet og Kapp Murdoch inn til Tuna og Von Post (men så heller ikke spesifikt etter det). Det hullet pirrer min nysgjerrighet, og jeg kommer tilbake hvis jeg får mer info. Uansett så er det nok sikrest å krysse fjorden et stykke ut mot Bjonahamna og så gå nær/på land inn mot fjordbotnen - hvis man skal inn mot brefronten (men vær varsom det ligger endel kalvis foran fronten, og rundt disse er det stedvis åpent vann). Fjorden er jo omtrent like bred hele veien inn og jo nærmere du kommer breene jo mer utsatt er man for været som kommer fra østkysten: Dette erfarte vi i helgen: klart og forholdsvis rolig ute i fjorden, endel vind og noe snøfokk da vi kom inn mot brefronten.

P.s. Når jeg sa at hullet skulle ligge lenger ut i fjorden mente jeg ikke utover mot Sassenfjorden, men lenger ut mot midtfjords enn det båten lå (som lå 200 m utenfor elvedeltaet) - hullet skulle visstnok ligge ca. 1 km ut fra nordbredden av Tempelfjorden.

D.s.

[Alex]

Er et interessant fenomen det Murdochhullet. Tor Gammelsrød, Adjunct Professor, Oceanography, Department of Geophysics, UNIS hevdet i Svalbardposten nr.18 i år 2001 at han hadde funne årsaken til Murdochhullet. http://www.svalbardposten.no/images/avis1801/ukenssaker1801.html

Dessverre legger ikke Svalbardposten ut fullversjon av artiklene sine på internett. Så jeg vet ikke mer om saken en det som stå under linken.

Ellers var det synd for Basecamp at de ikke fikk Norderlicht inn i Tempelfjorden, men det spørs om de får den inn i år. I forutsetningen til at de fikk fryse den inne i Tempelfjorden av Sysselmannen var det at den måtte bli fryst inne i løpet av februar. KNM Svalbard kommer ikke opp til Svalbard igjen før i mars. Det er vel ekstra bittert for de i år siden de har fått masse gratis markedsføring gjennom ”Livet er Svalbard” på NRK og i tillegg var isforholdene i begynnelsen av sesongen bra. De burde ha forsøkt å fryse inn skipet tidligere (det er lett å være etterpå klok).

Hvis du finner noe ut om Murdochhullet hadde fint om du delte den informasjonen her. Beklager at jeg tolket lenger ut i fjorden som lengre mot Sassenfjorden. Misforståelser er fort gjort. Takk for opplysningene du har bidratt med.

[Skimten]

Var min 4 tur nordover i April, så heller ikke noe til Murdoch-hullet da, men med hjelp fra en blid dame hos Svalbardposten (SP) fikk jeg endelig tak i en kopi av artikkelen som sto om Murdoch-hullet i SP i nr. 18 - 11 Mai 2001 her står det bl.a.:

at "Professor Tor Gammelsrød og student Gudrid Eiksdottir Johansen har målt dybdeforhold, temperatur og strøm i sjøen under hullet" (kilde: SP)

Og at "Forklaringen de sålangt har festet seg ved er enkelt forklart en dybdeforskjell som gjør at strømmen presser opp "varmt" vann fra bunnen av fjorden og opp til overflata. Temperaturforskjellen er stor nok til at det nesten til enhver tid vil være åpent vann like ved inngangen til Murdochbreen" (kilde SP) Er det en skrivefeil? - skal det være Fuhrmeisterdalen - ref. kartblad C8 "Billefjorden"?.

Det er altså en slags undervannsskrent som gjør at "det varme bunnvannet" presses opp i området og holder råka åpen. Jeg regner med at strømhastigheten også svekker isen ( på samme måten som vannstrøm gjør ved innos og utos i islagte vann...) og en liten temperaturforskjell gjør resten .

Til slutt gjenstår det å si at det "varme" bunnvannet har en temperatur på minus 1.8 grader mens overflatevannet har en temperatur på minus 1.9 grader.

Dessuten er Koordinatene til midten av råka gitt til å være 78.428 grader Nord, 17.14 grader Øst (merk at dette må regnes om til grader minutter og sekunder for avmerking på kartet, en GPS tar vel input i desimaler også). Råkstørrelsen var oppgitt til å være 50m x 100m - men ikke hvilken retning den lå i).

Visstnok skal posisjonen av hullet variere noe, så det sikreste er nok å holde seg godt unna området som er angitt ved ovenforstående koordinater