Minimalistiske UL-telt; Durston X-Mid

[Han Derre]

Hvorfor er det ingen norske teltprodusenter som lager telt som kan brukes bare med skistavene som stenger?

I Canada og USA er ultralight-utstyr (UL) en stor greie, og mange går lange ruter (100 mil+) til fots med lett pakning, lave sko, og med staver til støtte, som så kan brukes til rigging av et av mange UL-telt for dette formål. Besparelse av vekt pga fravær av stenger er selvsagt en ting, men en annen vesentlig fordel med enklere telt med "gammeldags" teltstang som eneste bærende struktur er selvsagt at det går enormt mye raskere å sette opp. En annen ting er antall plugger og barduner; alle som eier en værbestandig lavvo vet at selv om det er enkelt med bare en stang i midten, så gir (minst) 8 plugger og 6 barduner med plugger både ekstra vekt og ekstra tid til å fullføre oppsettet. Noen av disse UL-teltene basert på bruk av staver har firkantet fotavtrykk og dermed bare fire plugger som skal til for å reise teltet. Ekstra plugger og barduner er sikkert å anbefale i sterk vind, men kreves ikke for å få stramt telt. Videre ligger mye av selve strukturen i selve duken og i sømmer som går der strekket er størst (slik vi husker fra forsvarets knappetelt), som derfor må være av et noe mindre elastisk materiale, men kan være lett for det.

Jeg har likevel alltid tenkt at slike telt ikke har noe for seg i hardt vær eller vinterstid, men det er jo egentlig bare tull så lenge teltduk, pluggfester og barduner er laget for å tåle både snø og sterk vind. Jeg minner også om at Amundsen nådde sydpolen med enstangstelt, og at flere tidlige norske polarhelter både gikk over Grønland og gjennom Nordvestpassasjen med "hustelt" av typen med møne og to stenger.

Så til poenget: På vintertur mes ski og pulk har man jo alltid med seg (minst) to staver, så hvorfor har ingen laget en moderne vinter-versjon av et tradisjonelt telt? Personlig skulle jeg gjerne også hatt en versjon i vindtett bommulsduk for å slippe kondens selv uten ventiler. (Når det ikke er sjanse for våt nedbør i fjellet, hvorfor sverger vi da til bomullsanorakk men insisterer på å bo i en plastpose..?) Bomullsduk er jo mindre egnet i det vær de fleste camper i, men i kulda er det overlegent. Det blir varmere enn et nylontelt (0,3mm vevd bomullsduk har enormt mye høyere R-verdi enn 0,05mm kald nylon), og det puster gjennom hele duken slik at man kan fyre med primus uten at varmluften gir store kondensproblemer. Dette ville åpenbart bli alt annet enn "ultralight", men fordelene med rask rigging av telt og kompakt pakke uten stenger ville man ha i behold.

På youtube kom jeg over et telt som "alle" snakket om i fjor, som var designet av en canadisk tur-fyr og utstyrs-geek, og produsert i et så lite antall at det etter sigende var umulig å få tak i. I lys av suksessen er dette nå produsert i større opplag, og jaggu har de ikke laget en versjon med vullt innertelt til vinterbruk. (Og til dere som nå klør i tastaturet etter å fortelle meg om stormmatter og ekstrem vind - spar dere. I know.) Poenget her er ikke det ultimate vintertelt, men en interessant variant som har noen åpenbare fordeler, som er designet i en god "back-to-basics" ånd, men med en innovativ tvist på teltets geometri, og som ikke finnes på det norske markedet, så vidt jeg vet.

Hvis man skulle på en skitur med en eller to overnattinger, særlig hvis man gikk med sekk og ikke med pulk, hadde ikke dette vært noe å ha i telt-samlingen?

LINK til Durston X-Mid 2 Solid

For de som er interessert i litt skikkelig telt-nerding, sjekk ut denne artikkelen om valg av design, geometri og løsninger, sjekk ut denne artikkelen: 

The Volumetric Efficiency of Trekking Pole Shelters

Hva tenker fjellfolket?

[Markamann]

Det lettvektsteltet jeg har sett mest diskutert til vinterbruk tror jeg er HMG ultamid. Både som regulært telt og som dedikert gruppetelt på ekspedisjoner. Benytter på vinteren mid i skogsterreng, men i høyfjellet foretrekker jeg fortsatt lette endukstelt. Smak og behag antar jeg.

[+Grimner]

  Han Derre skrev (På 27.1.2023 den 14.04):

Hvorfor er det ingen norske teltprodusenter som lager telt som kan brukes bare med skistavene som stenger?

Ekspander  

Fordi norske teltprodusenter tjener penger som gress på at "folk flest" kjøper helårstelt når "folk flest" er på korte sommerturer.

  Han Derre skrev (På 27.1.2023 den 14.04):

I Canada og USA er ultralight-utstyr (UL) en stor greie, og mange går lange ruter (100 mil+) til fots

Ekspander  

Du svarte i grunnen på ditt eget spørsmål. Miljøet i USA/Canada/UK er stort nok til at det oppstår et marked med konkurranse og nyskapning.

Vi er sære som ikke liker selvpining på vår, sommer og høst, men de som tenker lett på vinteren kan muligens møtes i en togkupé.

[Gjest]

Kan være at Skandinaviske produsenter har sett at markedet er dekt av gode utenlandske produsenter? Stadig fler handler på nett fra utlandet hvis de skal ha slike produkter? Gåstaver brukes av hytte til hytte folk?

Teltet du linket til:

Complete package: 39.9 oz / 1135 g (tent, stuff sacks, 8 stakes)

 

En vekt på 1135gr er ikke unikt i "standard" UL telt segmentet. Her er faktisk mye å velge mellom.

Erfaringen mange deler vedrørende seriøs vintertelting er behovet/ønsket om ekstra plass, for eksempel til trygg fyring av primus i forteltet.

For egen del byttes ofte teltet ut med UL tarp under tregrensa i ok vær. I knallvær trengs ikke tarp.

Hilleberg har beholdt sitt "Anaris" telt i sortimentet. Bruker to staver for å reise det.

[+rayun]

Er vel ikke helt sikker på at produsenter helt er i tråd med hva markedet ønsker, eller trender for den saks skyld. Det hjelper ikke hvor mye man slår seg på brystet over egen fortreffelighet, du blir aldri bedre enn det brukeren oppfatter deg som. 

Personlig kjøper jeg gjerne lokalt/norsk om de leverer det jeg vil ha, det er faktisk førstevalget. Når jeg noen ganger likevel velger noe fra utlandet er det kun fordi de leverer noe jeg vil ha, som norske produsenter ikke har skjønt at jeg vil ha.

Produsentene har sikkert god nytte av mange gode "ambassadører", problemet er at de i liten grad vektlegger hva jeg ønsker at produktet skal innfri for meg og min bruk. 

Som eksempel: Jeg trenger sjelden telt, eller pose som berger livet mitt i antarktisk / arktis. Mitt friluftsliv er for det meste "helt greie" eventyr og det er veldig sjelden jeg har behov for "bombesikkert" utstyr. Jeg trenger rett og slett utstyr som ikke trenger å være mer enn godt nok for meg og min bruk. 

Jeg vet ikke alltid hva jeg vil ha, men et langt friluftsliv har lært meg hva jeg definitivt ikke vil ha og til syvende og sist ender det vel i personlige preferanse.

 

[Han Derre]

Jeg må le av hvor lite "revolusjononerende" moderne UL-telt egentlig er, i et historisk perspektiv. Egentlig handler dette segmentet om en "back to basics"-tilnærming, og er ganske retro i sin natur. Fra Nansens bok "Fram over Polhavet" har jeg sakset hans omtale av telt, der en mer avansert versjon med bunn blir ofret til fordel for et lettere telt uten bunn. 

Altså, i 1893 så tok vår polarhelt Fridtjof Nansen, basert på erfaring, et valg om å ta med seg et firemannstelt som kun trengte en skistav som struktur, og som veide 1,4kg (!). Hvordan kan det da ha seg at man 130 år senere omtaler et 3p-telt som tåler snøvær og som veier under 1,5kg som "ultralight"? (Definisjon eller grenseverdier for UL er helt uinteressant i denne sammenheng.)

Jo, fordi teltprodusentene har fått vekten ned ved bruk av stadig lettere duk og stenger, men samtidig har man jo gått helt bort fra den enkle konstruksjonen som et pyramide- eller to-stangstelt er. Det er ikke det at et 4-sesongs innertelt er uten nytte, men hvis lav vekt er formålet, så har man mye mer å hente i teltets konstruksjon og design, enn i å velge marginalt lettere (og svakere) materialer til samme design. Samtidig som ventilasjon og kondens ikke er et problem i et telt av bomull, selvsagt. Og at redusert behov for ventilasjon kombinert med en duk som er vevd (med luft i fibrene), og som i tillegg er 20-30x så tykk som en UL sil-nylon duk, gir mer isolasjon enn et 4-sesongerstelt med alle ventiler på fullt gap.

Uansett, jeg synes det er herlig å lese at Nansen hadde et pyramidetelt til fire mann som veide 1,4kg inkludert 16 plugger (som sikkert var røslige snøplugger i tre). Det gir i det minste hold for å hevde at  fokus på lett utstyr, eller tilgjengeligheten på slikt, verken er et moderne fenomen, basert på high-tech materialer eller innovasjon, men snarere et spørsmål som handler om å la erfaring få inflytelse på design og konstruksjon, i stedet for å bare kjøpe det produsentene markedsfører som det råeste utstyret.

 

[chatmaster]

  Han Derre skrev (På 14.3.2023 den 14.15):

Jeg må le av hvor lite "revolusjononerende" moderne UL-telt egentlig er, i et historisk perspektiv. Egentlig handler dette segmentet om en "back to basics"-tilnærming, og er ganske retro i sin natur. Fra Nansens bok "Fram over Polhavet" har jeg sakset hans omtale av telt, der en mer avansert versjon med bunn blir ofret til fordel for et lettere telt uten bunn. 

Altså, i 1893 så tok vår polarhelt Fridtjof Nansen, basert på erfaring, et valg om å ta med seg et firemannstelt som kun trengte en skistav som struktur, og som veide 1,4kg (!). Hvordan kan det da ha seg at man 130 år senere omtaler et 3p-telt som tåler snøvær og som veier under 1,5kg som "ultralight"? (Definisjon eller grenseverdier for UL er helt uinteressant i denne sammenheng.)

Jo, fordi teltprodusentene har fått vekten ned ved bruk av stadig lettere duk og stenger, men samtidig har man jo gått helt bort fra den enkle konstruksjonen som et pyramide- eller to-stangstelt er. Det er ikke det at et 4-sesongs innertelt er uten nytte, men hvis lav vekt er formålet, så har man mye mer å hente i teltets konstruksjon og design, enn i å velge marginalt lettere (og svakere) materialer til samme design. Samtidig som ventilasjon og kondens ikke er et problem i et telt av bomull, selvsagt. Og at redusert behov for ventilasjon kombinert med en duk som er vevd (med luft i fibrene), og som i tillegg er 20-30x så tykk som en UL sil-nylon duk, gir mer isolasjon enn et 4-sesongerstelt med alle ventiler på fullt gap.

Uansett, jeg synes det er herlig å lese at Nansen hadde et pyramidetelt til fire mann som veide 1,4kg inkludert 16 plugger (som sikkert var røslige snøplugger i tre). Det gir i det minste hold for å hevde at  fokus på lett utstyr, eller tilgjengeligheten på slikt, verken er et moderne fenomen, basert på high-tech materialer eller innovasjon, men snarere et spørsmål som handler om å la erfaring få inflytelse på design og konstruksjon, i stedet for å bare kjøpe det produsentene markedsfører som det råeste utstyret.

 

Ekspander  

Og poenget ditt er? Her var det mye tekst og null nyttig info.

Jeg foretrekker mitt 4-personstelt til halvparten av vekten av Nansen sitt fantastiske 1.4 kilo flotte telt.   

[Han Derre]

Poenget, min firbente venn, er beskrevet i teksten. Og det er mer enn ett. Hvis mye tekst er en utfordring, så er det bare å velge en annen tråd. Fjellforum er et diskusjonsforum, ikke et chat room.

Dette var på ingen måte ment som «nyttig info», eller som noen anbefaling av et telt, eller hva du eventuelt skulle foretrekke.  Det var en kommentar til utviklingen i design og materialvalg, relatert til nye telt som diskutert over, og kun ment å være av historisk interesse (for de som deler denne). Alt relateres til det opprinnelige spørsmålet i starten av det første innlegget i tråden.

Jeg tipper (med usedvanlig høy grad av overbevisning) at alle her inne - som deg - foretrekker et av sine egne telt fremfor Nansen sitt telt fra 1893. I den grad tråden inneholder et innlegg uten noe poeng, så er det nok du som tar den pokalen hjem. Gratulerer.

[Skal bare...]

  Han Derre skrev (På 27.1.2023 den 14.04):

Besparelse av vekt pga fravær av stenger er selvsagt en ting, men en annen vesentlig fordel med enklere telt med "gammeldags" teltstang som eneste bærende struktur er selvsagt at det går enormt mye raskere å sette opp. En annen ting er antall plugger og barduner; alle som eier en værbestandig lavvo vet at selv om det er enkelt med bare en stang i midten, så gir (minst) 8 plugger og 6 barduner med plugger både ekstra vekt og ekstra tid til å fullføre oppsettet. Noen av disse UL-teltene basert på bruk av staver har firkantet fotavtrykk og dermed bare fire plugger som skal til for å reise teltet. Ekstra plugger og barduner er sikkert å anbefale i sterk vind, men kreves ikke for å få stramt telt.

Ekspander  

Eg kan ikkje svare for kva norske teltprodusentar tenker, for eg er ikkje teltprodusent

Eg har eit lettvekststelt med ei stang, riktignok 6-kanta i formen. Eg sparar ingen tid på oppsett i forhold til å sette opp eit tunelltelt. I alle fall ikkje på pulktur, der tunellteltet ligg klart med stengene halvt itredd. Spissteltet tar lang tid å sette opp i forhold,

Når det gjeld pluggar, er mi erfaring at det trengst mange, og dei må ha godt tak i bakken. Oppstramminga av teltet er avhengig av pluggane, og kreftene på pluggane går vedig oppover. På mitt telt legg eg alltid steinar over kvar hjørneplugg, altså 6 stk, ellers vert desse dratt opp av seg sjølv, og det er på fast, snaufjellsbakke, ikkje snø. I tillegg er det absolutt naudsynt med 6 pluggar, 1 på kvar langside,for å halde teltet stramt. Det trengst også minst 6 bardunar for at teltet skal ha nokon som helst motstand mot vind, desse hjelp også til å halde duken litt opp frå soveposen. Med desse 18 pluggane står teltet riktignok godt, og tåler mykje vind. Eg har ingen andre telt som er avhengig av like mange pluggar for å stå brukbart. Eit tunelltelt står like godt og stødig med bare 6-10 pluggar.

Med låg høgde ut mot kantane, vaknar eg alltid til kondensvåt sovepose både i fotenden og i hovudenden, men dette er sumartelt, så ikkje bomull.

Å bruke skistav som teltstang, har nokre utfordringar. Sjølv brukar eg skistavar på 160cm, teltet mitt treng lenger stang. Skulle teltet bruke så kort stang, ville teltduken vera endå meir flat mot endene, og ligge endå meir mot soveposen. Ettersom ikkje alle brukar like lange stavar, vil det også måtte lagast teltmodellar for ulike stavlengder, det er ikkje veldig prakstisk å lage logistikk for. Eg veit riktignok at lettvektspakkarane brukar tunge teleskopstenger, men det er uaktuelt for meg, av fleire ulike årsakar.

Med mine erfaringar, fortsett eg å bruke tunelltelt vintertid, fordi det passar meg best.

[Terka]

  Han Derre skrev (På 14.3.2023 den 14.15):

Jeg må le av hvor lite "revolusjononerende" moderne UL-telt egentlig er, i et historisk perspektiv. Egentlig handler dette segmentet om en "back to basics"-tilnærming, og er ganske retro i sin natur. Fra Nansens bok "Fram over Polhavet" har jeg sakset hans omtale av telt, der en mer avansert versjon med bunn blir ofret til fordel for et lettere telt uten bunn. 

Ekspander  

Eg skal fra nå av omtale dette teltet som "Nansen-teltet"   😄

@Skal bare..., utfordringen med lengde på skistaver har MSR løst med å bruke 2 skistaver og en gummistropp til å feste dem sammen i passende lengde. (se bilde nedenfor)

 

 

 

Endret 15. mars 2023 av Terka

[Han Derre]

Tunnel- eller kuppeltelt gir åpenbart bedre plassutnyttelse, men man trenger innerteltet for å unngå at det snør frossen kondens fra den flateste delen av taket. Jeg har selv god erfaring med «Nansen-telt» uten bunn eller innertelt vinterstid. En ting er total frihet til å spenne teltet opp mot vinden og gi det den formen du trenger, en annen fordel er friheten til å grave ut akkurat den planløsning og det volum du ønsker på innsiden. Kondens er også et mye mindre problem, ettersom varmluften stiger naturlig til toppen og ventileres ut der. Er det lite vind og dårlig trekk, så vil den kondensen som legger seg på innsiden av duken i løpet av natten er det intet behov for å fjerne med plastboks eller børste; den bare smelter og renner ned langs de rette sidene, ned på snøen i teltets ytterkant, så snart du fyrer opp frokostkaffen.

Mitt en-stangstelt har 8 sider og 6 barduner, og veier ca 800g uten plugger og stang. Bilder av vinterbruk i denne tråden (klikk på emne/tittel ved siden av mitt profilbilde, ikke på overskriften under):

 

 

Endret 15. mars 2023 av Han Derre

[Skal bare...]

  Terka skrev (På 15.3.2023 den 8.28):

Eg skal fra nå av omtale dette teltet som "Nansen-teltet"   😄

@Skal bare..., utfordringen med lengde på skistaver har MSR løst med å bruke 2 skistaver og en gummistropp til å feste dem sammen i passende lengde. (se bilde nedenfor)

Ekspander  

Ein annan grunn til å ikkje bruke skistavar som teltstang, og grunnen til eg ikkje brukar ski og stavar som pluggar, er dersom ein vil bruke desse medan teltet er oppslått.

[Han Derre]

  Terka skrev (På 15.3.2023 den 8.28):

utfordringen med lengde på skistaver har MSR løst med å bruke 2 skistaver og en gummistropp til å feste dem sammen i passende lengde. (se bilde nedenfor)

Ekspander  

Dersom man har teleskopstaver med variabel lengde, så kan man også kjøpe skjøtestykke som kobler stavene sammen (minus delen med håndtaket) så man får en teleskopstang med spiss i begge ender. En egnet hylse over staven i toppen, og vipps; teleskopstang i teltet:

[peik]

Det lages mye bra og lett i USA. De har en annen tilnærming når det gjelder markedsføring og salg som gjør at det kreves mer for å finne ut pris og vekt. Utgangspunktet er gjerne ytterteltet. Så må man legge til innertelt, plugger, teltstang etc. 

https://www.hyperlitemountaingear.com/products/ultamid-2-ultralight-pyramid-tent

HMG-teltet over er utgangspunktet et pyramideformet tarp eller lavvo av god, gammeldags type. Fordelene med det er at man kan tilpasse det til eget bruk med dobbelt eller enkelt innertelt, med eller uten teltstang eller kun ytterteltet om man foretrekker det. Det er lett og av et materiale som ikke suger vann (Dyneema).

Ulempene er dårlig plassutnyttelse og stang i midten pga pyramideformen. Stort fotavtrykk gjør at det tar lenger tid å finne egnet teltplass. At man bruker gåstaver som teltstenger er kun en fordel om man bruker disse. Gåstaver brukes mindre i Norge. Største ulempen er vel prisen.