Hva er en verdig fjelltur?

[Tommy]

Jeg er relativt ny bruker av dette forumet, men har i det siste lest en hel masse forskjellige innlegg fra forskjellige personer. Mange av innleggene er også skrevet av de samme personene, da det er naturlig at noen er mere ivrige enn andre. Som ivrig bruker av den norske fjellverden i ulike deler av landet, er det en ting jeg har lyst til å diskutere med dere her inne på forumet og da særlig dere ivrige "innleggere". Mange av dere virker sykelig opptatt av 2000-metere, hvordan bestige disse på en verdig måte, hvordan behandle toppvarden med å klatre på den, pisse på den, stryke den, legge en ny stein på den etc. Spørsmålet mitt er, synes dere at en fjelltur hvor dere starter f.eks på havnivå å stiger la oss si 1000 meter opp til toppen, er like utforderende som å starte i en dal 1200 meter over havet, for så å stige til 2200 meter over havet? Er turen opp til 1000 meter like verdig fjelltur som å bestige en topp på 2000 meter? Hva er en verdig fjelltur for dere? Er det å sette ett nytt kryss i skryteboka for en ny 2000-meter, eller er det opplevelsen av nærhet til naturen, roen, stillheten? Klarer dere å gå i fjellet uten å måtte gå opp til den råeste toppen i nærheten?

Artig å høre hvilke motiver dere har for å gå i fjellet? Hva driver dere, hva føler dere når toppen er nådd, hva er målet med å gå i fjellet?

[Erik]

Her var det mange spørsmål. Jeg liker ikke uttrykket "verdig" fjelltur og spørsmålene er dessuten vanskelig å besvare generelt.

Dette er uansett noe den enkelte må selv finne ut av og i mindre grad la seg påvirke av andres oppfatninger. Poenget for oss som bor langt unna fjellet er at når man først bruker mye tid (og penger) på å komme til fjells, vil man gjerne få noe igjen for det.

Med denne bakgrunn blir det gjerne til at folk setter seg mål for fjellturer. Dette vil typisk være å oppleve nye fjellområder, gå nye ruter eller bestige fjell man ikke har vært på tidligere. Det kan også være å oppleve/gå på nye breer, nye klatreruter eller områder med ulik faun og flora. For noen resulterer dette i å bla gjennom "Til fots i Norge" og finne frem til DNT-stier/ruter/hytter man ikke har vært tidligere. Andre forsøker å finne kule fjell, enten kun for å bestige dem eller for å oppleve nedkjøringen på ski.

Det er et typisk trekk, uansett hvilket interessefelt man har, å forsøke å holde oversikt over hvor man har vært, hva man har opplevd eller sett (eks. faun og flora) og hva som gjenstår. Et eksempel er fugletitternes uttallige lister over hva de har sett på sine ulike turer. Et eksempel fra et annet livsområde er en serie artikler i Dagens Næringsliv om den ultimate listen over tidenes rockealbum. Over 1000 personer har hittil stemt på sine favoritter (og dette i en næringslivsavis!). Uansett hobby, vil de interesserte gjerne sammenligne lister og samkjører dem, for å ikke går glipp av noe. Skal man først være sykelig opptatt av noe, er fjellturer såpass sunt at dette burde vært greit.

Hva som så er en ”verdig” fjelltur kan ikke besvares enkelt. For min del avhenger det dels av hva slags form jeg er i sammenlignet med utfordringene (eks. lengden på turen, antall høydemeter eller vanskelighetsgrad). Poenget er gleden av å utnyttet mitt potensialet i møte med utfordringene. Dette avhenger i begrenset grad av høydemeter eller hvor høy toppen er. Dessuten byr fjellturer på andre opplevelser som gjerne er viktigere enn de fysiske utfordringene, eks. stillheten, roen og vakker uberørt natur. Hvorvidt man oppnår målet med turen er ikke det viktigste. Dersom en hytte-til-hyttetur må avbrytes p.g.a. uvær, har man kanskje hatt andre utfordringer som har gitt en opplevelsesrik tur. Jeg lurer på om ikke det var Nansen som sa noe om å stadig vende tilbake til friluftslivets allsidighet (?). Under halvparten av mine fellturer er toppturer, men i praksis er toppen uansett bare en motivasjonsfaktor for komme til ulike fjellområder til ulike årstider og oppleve nettopp friluftslivets allsidighet. Det er sjeldent jeg depper over å ha ikke gjennomført turen som planlagt.

Klarer dere å gå i fjellet uten å måtte gå opp til den råeste toppen i nærheten?

Egentlig ikke