Håvard Skrevet 12. februar 2007 Skrevet 12. februar 2007 Under dagens skitur kom jeg i prat med 2 attenåringer om teknikk, føre osv. Jeg hadde slitt ræva av meg for å holde følge de siste 3 km. Heldigvis stoppet de på et høydedrag. Ved siden av oss stod 2 femtiåringer og pekte mot Sylane langt i øst. Vært kult og tatt en tur dit etter sesongen (skisesongen) sier den ene unggutten, og spør ”gamlingene” om råd. Ikke noe problem, dette fikser dere og får servert detaljert rutebeskrivelse. Unggutta var litt i tvil, vel skiløpere var de, men lengre fjellturer var ukjent for dem enda. Dette er jo helt naturlig skepsis. Den første fjellturen, den første teltnatta, den første soloturen, den første toppturen, det første rappellfestet i fjellheimen osv osv……. Tryggheten kommer jo gjennom læring, erfaring og modning. Med tryggheten kommer også ønsket om ikke å kjenne alle detaljer. Iblant, både her inne og i fjellheimen, kan man få inntrykk av: Skal du ha ruta inn med teskje??? Noe må du vel for pokker takle underveis? Dette har jeg hørt ofte, også fra folk jeg kjenner godt. Jeg husker hvordan de selv var i sin spede ”ungdom”. Og jeg husker godt hvordan jeg selv var i min spede ”ungdom” Nysgjerrig, spent og noe usikker ja. Kanskje skal vi ikke kritisere de som ”maser” om grunnleggende utstyr, detaljerte turbeskrivelser eller håndbøker, for mye. Nettopp gjennom bla dette modnes de, og etter hvert finner ut at det ukjente er spennende. …..eller kritisere de som utgir detaljerte turbeskrivelser etc….. Er det flere som husker de var kalv? Siter
Jakobsen Skrevet 12. februar 2007 Skrevet 12. februar 2007 Sitat Er det flere som husker de var kalv? Er kalv enda jeg :P Siter
Fjellgeita Skrevet 12. februar 2007 Skrevet 12. februar 2007 17 årig kalv her og Jeg vil allikevel kalle meg selv ganske selvstendig med hensyn til tur og turplanlegging. Siter
Svein Skrevet 12. februar 2007 Skrevet 12. februar 2007 Sitat Er det flere som husker de var kalv? Hehe... på min første skikkelige tur gikk vi til og med på feil topp.. Husker det som skikkelig heftig, nå i 2005 var jeg tilbake til samme sted for første gang og det var egentlig ikke rare greiene.. Litt morosamt å tenke tilbake på. Siter
g-arnt Skrevet 12. februar 2007 Skrevet 12. februar 2007 Har nok hverken vært ku eller kalv. Mine venner ville vel sagt ekorn, kanskje. Det skulle vært moro å vende tilbake til Hårteigens sydvegg, der jeg første gang oppdaget galopperende høydeskrekk. Den skyldige som dro meg dit, mener at jeg i dag ikke ville hige etter pusten der. Det hadde vært ålreit å finne ut. Et prosjekt for fremtiden... Ellers har jeg vel ikke, i løpet av 8 hektiske fjellår, hverken lært å smøre ski eller matpakke. Eller å si fra hvor jeg går. Kompasset hadde neppe tatt meg helt til Mo i Rana, da jeg sverger til disse hersens nymoderne elektroniske greiene. Det tok 8 år før oppdagelsen av to stk. underbukser, med påfølgende varm rumpe som belønning, og det tar nok 10 før jeg blir kvitt gnagsår. Jeg har det meste av utstyr som skal til for å klare seg, men så er det .. det å ta det med seg. Jeg tar bilder av fine blomster på vei opp, men det hender jeg tråkker på de på vei ned. Osv.. Status Quo (Ku) synes fremdeles langt unna.. Jeg er derfor svært tålmodig med forbipasserende kalver som evt. skulle spørre og grave. Kuer, derimot, kan være orddentlig ugreie... Siter
Tiri Skrevet 12. februar 2007 Skrevet 12. februar 2007 Jeg er nok litt kalv og litt ku .Kalver er det greit å møte i fjellet med kuer... de vil jeg helst ikke møte . Jeg hadde vært på fjelltur sammen med en kompis. Ei ku (okse) jeg kjenner hadde vært på fjelltur samtidig som meg og kompisen. Han kunne fortelle meg at jeg var totalt ute på viddene og at jeg ike hadde vært der jeg sa! Men jeg hadde møtt en annen en som jeg kjente (jobbet i SNO) og han kunne jo da bekrefte at jeg hadde vært akkurat der jeg sa! Så er ikke bestandig at kua vet best . Siter
Friluftsliv Skrevet 12. februar 2007 Skrevet 12. februar 2007 Hehe, bra Håvard!! Husker min første vinternatt ute i det fri. Ikke så rent lite 'grønn' på området ankom vi planlagt rasteplass, svette og fæle. Det gikk ca. 5 minutter så begyndte jeg å fryse som bare rakkern. I etterkant fant jeg ut hvorfor jeg frøs så fælt. Svaret var at jeg hadde bomullsklær. Bomullsklær varmer som kjent ikke noe særlig, spesiellt ikke når det er gjennomtrukket av svette. Ikke spør om det ble noe søvn den natta Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.