Steinur og orientering

[Kent Rino]

Hei, finnes det noe måte å lese av om område man vil ferdes i har mye steinur FØR man kommer seg ut av døra? Jeg vet at svenske Tyvek-kart har disse merket av, men kan man undersøke terrenget hjemmefra på noen annen måte, feks via garmin? 

[+rayun]

De fleste kart på nettet (eks FINN kart, Norgeskart etc) kan settes i flyfoto zoom in og steinskrammelet trer tydelig frem.

[+Nils Einar Ljosland]

Enkelte Garmin enheter har dessuten mulighet for nedlasting av satellittbilder. Uten at jeg har prøvd. 

[Skogens Stønn]

 norgeibilder.no har også flybilder av hele Norge med ganske god oppløsning. Husk å bruke det øverste søkefeltet hvis du vil søke etter stedsnavn.

[Kent Rino]

Ok, skjønner. Tak for svar!

[Skogens Stønn]

Det er også en idé å søke etter bilder (google, insta...) fra området man skal til.

[Håkan S]

Norgebilder.no 

Hur gamla är dessa kan man tex se några sattelitbilder utan abonemang för att tex kunna se om broar finns på plats,hur mkt snö det är,eller andra terräng förändringar som ej kan ses på kartor eller är det bästa alt att gå in på närmaste DNT stuga och fråga stugvärdar där de finns.

[Måssåbjønn]

Håkan S skrev (2 timer siden):

Norgebilder.no 

Hur gamla är dessa kan man tex se några sattelitbilder utan abonemang för att tex kunna se om broar finns på plats,hur mkt snö det är,eller andra terräng förändringar som ej kan ses på kartor eller är det bästa alt att gå in på närmaste DNT stuga och fråga stugvärdar där de finns.

Alder avhenger av området du ser på, og tilgjengelige prosjekt (altså bilder fra ulike tidspunkt) ligger i sidestolpen til høyre for det aktuelle kartutsnittet. Enkelte steder er det ikke tatt bilder på ca. 10 år, andre steder kan det være bilder som bare er ett år gamle. Du kan med andre ord velge gamle bilder for å se hvordan terrenget eventuelt har forandret seg, eller så kan det også være at vannstand i elver og bekker er ulike på de ulike bildeseriene, slik at noen landskapsformer kommer bedre frem. Og det er stort sett flybilder hos Norge i Bilder, selv om det også ligger noen satellittbilder der (men disse er nok mer rettet mot vegetasjonsdekke osv., ikke "vanlige" bilder).

Det er gratis å bruke nettløsningen til Norge i Bilder, men man får ikke lasta ned disse bildene for offline bruk uten at man betaler for det (f.eks. gjennom Norge Digitalt for enkelte bedrifter). Bildene på Norge i Bilder er hovedsakelig fra barmarkssesongen, da det er mindre interessant å ha bildeserier med bare snø (for å sette det på spissen). Det kan altså være mange år mellom hver bildeserie, og det kan være en del år siden området sist ble fløyet over. Broer og andre slike objekter kan man  som regel se på flybildene, men noen bekker, stier osv. kan være litt bortgjemte under vegetasjonen.

En annen kjekk funksjon er at de har en 3D-visning i nettløsningen, slik at du kan se ortofoto drapert på en terrengoverflate

Om du ønsker litt mer oppdaterte satellittbilder (med dårligere oppløsning, og potensielt med skyer i veien), så kan du se på Sentinel Playground, da kan man i grove trekk se hvor det er snø og ikke.

[Kent Rino]

Jeg merker at jeg blir nysgjerrig på hvordan dere klarer å tolke et flyfoto hvorvidt det man ser er steinrøys, sand med småsteiner eller fjell. Mulig jeg har her noe å lære. 
Grunnen til at jeg startet tråden er fordi jeg er interessert i å bevege meg større distanser og er interessert i fremkommeligheten i terrenget. Må jeg hoppe fra en stein til en annen eller er det mulig å gå mer eller mindre vanlig. Hvordan klarer dere å tyde det på et satellitt-bilde? 

[Skogens Stønn]

Kent Rino skrev (1 time siden):

Jeg merker at jeg blir nysgjerrig på hvordan dere klarer å tolke et flyfoto hvorvidt det man ser er steinrøys, sand med småsteiner eller fjell. Mulig jeg har her noe å lære. 
Grunnen til at jeg startet tråden er fordi jeg er interessert i å bevege meg større distanser og er interessert i fremkommeligheten i terrenget. Må jeg hoppe fra en stein til en annen eller er det mulig å gå mer eller mindre vanlig. Hvordan klarer dere å tyde det på et satellitt-bilde? 

Du kan si at det nok er det beste du får (så vidt jeg vet i alle fall) med mindre du finner foto på instagram eller lignende. På norgeibilder er det ikke satellittbilder, det er flyfoto. Flyfoto har bedre oppløsning enn det Hvermannsen får tilgang på av satellittfoto.

Du vil nok lett se om det er sand eller stein. Titt litt på områder av forskjellig karakter som du allerede er kjent med, så kanskje du ser hvilke tegn du skal se etter.

Du vil i det minste lett se om et område kan ha mye ur eller ikke, men du kan ikke se hvorvidt du vil måtte hoppe fra stein til stein eller kan følge en rimelig jevn sti gjennom ura (synes en sti i fotoet er den nok som oftest nokså grei å gå også, i grov ur vil det sjelden danne seg en sti, helle rikke vil det bli sti der det er såpass vanskelig å gå at alle ikke går samme sporet, rett og slett fordi det ikke er noen "naturlig vei" å gå). Du kan sammenligne det litt med myr. Du kan se om det er mye myr i et område eller ikke, men du kan ikke se hvor våt myra er. Skal du ha så detaljert informasjon må du ha foto fra bakken eller snakke med kjentfolk. Det kan tenkes du får svar her inne hvis det er et spesifikt område du tenker på. For toppturer kan turrapporter på peakbook.org gi mye nyttig informasjon. Ut.no kan også ha informasjon. Men stort sett vil sånne steder først og fremst gi inntrykk av hvordan det er langs mye brukte ruter, ikke terrenget generelt. Du har også mapant.no som er grunnlagskart for orienteringskart. Jeg tror ikke du finner avmerket urer der, i hvert fall ikke generelt, selv om det pleier å være avmerket på trykte O-kart for bruk i orienteringsløp.

Ellers så er det jo litt av utfordringen med å være på tur i ukjent lende da, at man ikke helt vet hvor tungt det er å gå.

Endret 2. oktober 2022 av Skogens Stønn

[Kent Rino]

2 minutes ago, Skogens Stønn said:

Du kan si at det nok er det beste du får (så vidt jeg vet i alle fall) med mindre du finner foto på instagram eller lignende. På norgeibilder er det ikke satellittbilder, det er flyfoto. Flyfoto har bedre oppløsning enn det Hvermannsen får tilgang på av satellittfoto.

Du vil nok lett se om det er sand eller stein. Titt litt på områder av forskjellig karakter som du allerede er kjent med, så kanskje du ser hvilke tegn du skal se etter.

Du vil i det minste lett se om et område kan ha mye ur eller ikke, men du kan ikke se hvorvidt du vil måtte hoppe fra stein til stein eller kan følge en rimelig jevn sti gjennom ura (synes en sti i fotoet er den nok som oftest nokså grei å gå også, i grov ur vil det sjelden danne seg en sti, helle rikke vil det bli sti der det er såpass vanskelig å gå at alle ikke går samme sporet, rett og slett fordi det ikke er noen "naturlig vei" å gå). Du kan sammenligne det litt med myr. Du kan se om det er mye myr i et område eller ikke, men du kan ikke se hvor våt myra er. Skal du ha så detaljert informasjon må du ha foto fra bakken eller snakke med kjentfolk. Det kan tenkes du får svar her inne hvis det er et spesifikt område du tenker på. For toppturer kan turrapporter på peakbook.org gi mye nyttig informasjon. Ut.no kan også ha informasjon. Men stort sett vil sånne steder først og fremst gi inntrykk av hvordan det er langs mye brukte ruter, ikke terrenget generelt.

Ellers så er det jo litt av utfordringen med å være på tur i ukjent lende da, at man ikke helt vet hvor tungt det er å gå.

Veldig kule tips. Takk!

[+Walle]

Kent Rino skrev (1 time siden):

Jeg merker at jeg blir nysgjerrig på hvordan dere klarer å tolke et flyfoto hvorvidt det man ser er steinrøys, sand med småsteiner eller fjell. Mulig jeg har her noe å lære. 
Grunnen til at jeg startet tråden er fordi jeg er interessert i å bevege meg større distanser og er interessert i fremkommeligheten i terrenget. Må jeg hoppe fra en stein til en annen eller er det mulig å gå mer eller mindre vanlig. Hvordan klarer dere å tyde det på et satellitt-bilde? 

Om du bruker www.norgeibilder.no vil du kunne anta, men ikke vite om du må hoppe mellom steinene eller gå noenlunde normalt. 

Mye basere seg på erfaring, dvs om man sjekker områder der man har gått tidligere i på feks google maps, norge i bilder eller lignede nettsteder med flyfoto eller satellittbilder og sammenligner med det man husker eller bilder, så får man etterhvert litt mere forståelse av hva man forvente seg av terreng når man sjekker steder man ikke har gått / vært i, på de samme nettstedene.

Kan man tillegg lese ett topo kart (forstå kotene) så gir det ett bedre grunnlag for å danne seg grunnlag for å lese terrenget man skal gå i, da helning på terrenget kan ha mye å si for hvordan det ser ut.

Fargene, nyansene, skygger på flyfoto eller satellittbilder er det som avslører underlaget.

Her er ett eksempel på bilde fra flyfoto og bilder fra samme sted (Sør siden/foten av Besshøe, ruten jeg gikk merket rødt. Bildene er tatt iløpet av den rette sør-nord streken ved start)

Bildene ble tatt nettopp for brukes i sammenheng med bli bedre å lese terreng og underlag fra flyfoto/satellittbilder. 

 

 

Fra Norge i bilder. Viser området med den rette sør-nord streken ved bunnen på sørsiden av Besshøe. De to "svarte prikkene" nede i venstre hjørnet er de to store steinene som vist av bildene lengre ned, der jeg la igjen sekken.

I forhold til størrelse forhold: sekken er 45 liter 

[Håkan S]

Som ett exempel på när det är bra med foto var på turen jag gick i somras (som snart kommer på tur repotage) hardangervidda och ner mot Haukelister så var det mer långa partier med stor block terräng där man var tvungen att försöka hitta en bra ´väg´ på tillräckligt platta stenar att kunna sätta fötterna på och hålla lite tempo och ej behöva stå och spana vid varje steg var man ska sätta foten nästa gång.

Här hade jag även stor hjälp av stavar med korromant spets men de är bara vassa några turer fast de håller kanske 10 år tills man måste byta.

Sedan kan det vara lätt hänt att man går liten omväg om man ej kollar var markeringen på leden är långt bortom stenpartiet.

Här var det även råd att man kunde haft lågskor om det varit ett normalår med snö,men hade jag ej haft längre nya kängor(för bra grepp) hade jag nog skadat anklar och ev vrickat fötterna.

Höjdkurvorna varslar ju om stigningar och extra tidsåtgång men hur mkt sten det är får man ej reda på.

Sedan var det vissa partier med skiffer som var så jämna att det var nästan som att gå på asfalt.

Sedan har det ju med packningsvikt om man behöver vara mer vaksam vid stenpartier med block sten.Men man får gå på snö där det går samt gå fortare på fina partier för att komma så långt som man planerat en dag med mkt sten.

Men en av ´tjusningen´med att gå i fjällen är ju att man ej har koll på exact vad som kommer att hända på en tur och att man ej börjar grubbla på de problem eller jobb som man lämnar om det krävs 100% koncentration för att ej ramla. 

[Kristian V.]

Bruker for det meste kart/satelittfoto på 1881.no, der får jeg oftest mest "zoom" og skarpere bilder enn andre tilsvarende tjenester.
De har og valget "Historisk", så man kan se tilbake i tid visse steder ganske langt tilbake. "Skråfoto" er tilgjenglig noen få steder, men mest rundt visse byer og tettsteder, men kjekt å vite om uansett.

[Omnilite]

Utsnittet er det samme som @Walle men med bratthet. Det er lettere å se hellingsgraden og få et forhold til det med bratthets-visningen. Tegnes ruta inn, så har han valgt den slakeste veien opp. Well done.

Det er selvfølgelig enklest å gå i steinur når det er god sikt. Skal du også opp på en topp, så er også litt av poenget å se noe. Steinur har sin egen "dynamikk", og det gjelder å utnytte de naturlige passasjene for å få en lettest mulig reise gjennom den. Igjen illustrerer bildene til @Walle litt hvordan man kan angripe den nå man først er der (og ikke har vagt stedet bort via fohåndsanalyse).

Jeg pleier å stoppe opp og "scanne" ura før jeg angriper den. Da ser jeg etter hvor bratt det er hvor, og om det er pasasjer hvor det er lettere å gå. Så lager jeg meg en liten "plan" for hvilke rute jeg skal velge. Stopper opp innimellom for å gjøre eventuelle justeringer når jeg har kommet et stykke. På det nedeste bildet ser ura ugjenomtrengelig ut.. På det nest nederste er det en "fure" nesten helt ute til høyre hvor steinene er noe mindre. På 3dje nederste er den naturlige ruta å velge å gå mest mulig på gresset (referert til bildene litt lengre opp i tråden)

 

[Skogens Stønn]

Sånne steinurer som de Walle har bilder fra moser jeg bare rett gjennom uten å tenke. Kanskje bortsett fra hvis det er nysnø eller vann som har frosset så det er skikkelig glatt (i så fall stor fordel med brodder), eller det er bratt og ura er løs (mye brattere enn det ser ut som på bildene). Ellers mener jeg dette er enkelt å gå, kanskje litt mer slitsomt enn å gå på en sti, men det er bare å gå rett fram gjennom ura (hadde det vært vanskelig eller slitsomt antar jeg at det ikke hadde blitt tatt så mange bilder så langt ut til siden på tvers av stien der fotografen skulle gå, han la jo igjen sekken også, så han må helt ned igjen). Når jeg snakker om steinur der jeg må begynne å tenke på veien, så er det mer sånne ting som dette (tilfeldige bilder funnet på Internet):

https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Fil:Arabygdi_2.jpg

https://no.wikipedia.org/wiki/Steinrøys#/media/Fil:Crossf3.jpg

Ur av denne typen på norgeibilder.no: https://norgeibilder.no/?x=93493&y=6648744&level=17&utm=33&projects=&layers=&plannedOmlop=0&plannedGeovekst=0

 

Endret 3. oktober 2022 av Skogens Stønn

[+Walle]

Omnilite skrev (18 minutter siden):

Jeg pleier å stoppe opp og "scanne" ura før jeg angriper den. Da ser jeg etter hvor bratt det er hvor, og om det er pasasjer hvor det er lettere å gå. Så lager jeg meg en liten "plan" for hvilke rute jeg skal velge. Stopper opp innimellom for å gjøre eventuelle justeringer når jeg har kommet et stykke. På det nedeste bildet ser ura ugjenomtrengelig ut.. På det nest nederste er det en "fure" nesten helt ute til høyre hvor steinene er noe mindre. På 3dje nederste er den naturlige ruta å velge å gå mest mulig på gresset (referert til bildene litt lengre opp i tråden)

Det med å ta seg god tid til å sondere terrenget er absolutt ett bra råd. 

Nedenfor vises en snipp av GPS sporet av ruten jeg gikk.

Når jeg kom litt oppi steinura så var det ikke så godt å se området til høyre/østover mens jeg gikk, da ett tidligere ras hadde laget en forhøyning som jeg valgte å gå på venstre/vest siden av før jeg bøyde østover. 

Jeg kunne fått en lettere tur om jeg hadde valgt å bryte av østover litt tidligere, da det er ett område som var litt slakkere helling på. Jeg valgte å gå der på returen. 

 

Takk for påminnelsen om bratthetsgraderingen, driver sånn smått å planlegger en tur over en fjellrabb i hjemtraktene i nord, og det er god hjelp når ruten skal grovplottes. 

Planen er å gå fra vest til øst (som blir fra høyre til venstre på bildet) og gå innom alle toppene (om det lar seg gjøre uten sikringsutstyr)

[+Walle]

Skogens Stønn skrev (6 minutter siden):

Ellers mener jeg dette er enkelt å gå, kanskje litt mer slitsomt enn å gå på en sti, men det er bare å gå rett fram gjennom ura (hadde det vært vanskelig eller slitsomt antar jeg at det ikke hadde blitt tatt så mange bilder så langt ut til siden på tvers av stien der fotografen skulle gå, han la jo igjen sekken også, så han må helt ned igjen).

Jeg gikk jo ifra stien som går ved sørsiden av Besshøe, for å gå opp på Besshøe.

Toppen på Besshøe er vel ca 7-800 m over stien.

Antall bilder er en kombinasjon av at det var en forholdsvis slitsom rute (så da får jeg tid å plukke opp mobilen for å ta bilder når jeg tar en 10 sekunder) og fordi jeg bruker bildene for egentrening til akkurat formålet med å kunne lese terrenget bedre (ved hjelp av kart og flyfoto/satellitt bilder sammen med bildene jeg har tatt) og selvfølgelig fordi jeg liker å mimre fra turene.

Skogens Stønn skrev (12 minutter siden):

Når jeg snakker om steinur der jeg må begynne å tenke på veien, så er det mer sånne ting som dette (tilfeldige bilder funnet på Internet):

Siden jeg planla ruta grovt på forhånd, basert på kart og flyfoto, og så sondere terrenget men jeg gikk oppover/nedover, så gikk jeg meg ikke på slik steinur som bildene du linket til viser, og fikk en fin tur opp på Besshøe. Men den finnes rundt Besshøe / Jotunheimen.

En av grunnene til at jeg er blitt mere nysgjerrig og ivrig på å studere litt mere i forkant, er etter en tur i Rago nasjonalpark. Der vi ambisiøst prøvde å gå opp på Rago fra nordvest siden ved å følge ryggen nord for 901 vannet, men slukøret måtte snu ikke langt fra toppen da planen ikke holdt vann.. ihvertfall ikke med 15'ish kg på ryggen. Vi endte nesten med å gå oss fast slik forholdene var da.

Jeg hadde ikke sjekket flyfoto og heller ikke kart i stor grad før vi dro dit. Kun grovt for å måle opp dagsetappene.

Under overnattingene i Ragohytta bestemte vi oss får å legge neste dags rute via Rago og jeg brukte kartet på GPS'en til å sjekke kjapt, uten å forstørre godt nok..

På første kartutsnitt ser det overkommelig ut

 

Mens det på andre ser ganske så bratt ut..

Jeg så bare på det første.

[Skogens Stønn]

Walle skrev (23 minutter siden):

Jeg gikk jo ifra stien som går ved sørsiden av Besshøe, for å gå opp på Besshøe.

Toppen på Besshøe er vel ca 7-800 m over stien.

Antall bilder er en kombinasjon av at det var en forholdsvis slitsom rute (så da får jeg tid å plukke opp mobilen for å ta bilder når jeg tar en 10 sekunder) og fordi jeg bruker bildene for egentrening til akkurat formålet med å kunne lese terrenget bedre (ved hjelp av kart og flyfoto/satellitt bilder sammen med bildene jeg har tatt) og selvfølgelig fordi jeg liker å mimre fra turene.

Siden jeg planla ruta grovt på forhånd, basert på kart og flyfoto, og så sondere terrenget men jeg gikk oppover/nedover, så gikk jeg meg ikke på slik steinur som bildene du linket til viser, og fikk en fin tur opp på Besshøe. Men den finnes rundt Besshøe / Jotunheimen.

 

Jeg kommenterte ura i bildene, ikke terrenget forøvrig som ikke synes, helle rikke brattheten. Jeg ser ikke på denne ura som noe krevende slik den framstår i bildene (med mulige unntak som nevnt).

Jeg forsto det slik at du gikk en ekstra tur for å ta bildene? Sekken ligger jo igjen der nede? Du gikk videre til høyre på stien der nede, ikke opp denne ura? (ikke at jeg ser det som særlig mye vanskeligere enn stien da, med mindre du må gå sånn i flere timer, men man må ha ordentlige sko)

Endret 3. oktober 2022 av Skogens Stønn

[Skogens Stønn]

Skogens Stønn skrev (32 minutter siden):

Jeg kommenterte ura i bildene, ikke terrenget forøvrig som ikke synes, helle rikke brattheten. Jeg ser ikke på denne ura som noe krevende slik den framstår i bildene (med mulige unntak som nevnt).

Jeg forsto det slik at du gikk en ekstra tur for å ta bildene? Sekken ligger jo igjen der nede? Du gikk videre til høyre på stien der nede, ikke opp denne ura? (ikke at jeg ser det som særlig mye vanskeligere enn stien da, med mindre du må gå sånn i flere timer, men man må ha ordentlige sko)

For meg er det veldig bratt opp mot Rago på det første kartet. Det er 300 meter opp på ca 400 meter bort. Det er 75% stigning i snitt (37 grader helling i snitt og da er det nok både slakere og brattere partier underveis). Unnarennet på Holmenkollbakken er vel omtrent så bratt på det bratteste, og der er det bratt etter min mening. Og fjellet er sjelden slett som et unnarenn, så det vil være heng og kanter, stup og skrenter underveis som må forseres.

Ekvidistansen er her på 20 meter, og når da kotene stedvis ligger klin inntil hverandre indikerer det uforserbare  stup. Jeg ville ikke prøvd meg opp nordvestsiden av Rago om jeg så hadde mannen med ljåen i hæla (med mindre jeg visste at det var ei grei rute å følge da). Jeg har holdt meg unna fjellsider mye mindre bratte enn dette. Jeg ville kanskje prøvd meg fra sydøst uten å ha mer enn kartet å gå etter, men jeg ville ikke banne på at det er mulig å komme opp der heller uten å vite hvor man skal gå. Der er vel stigninga rundt 25% i snitt ser det ut til. Men det kan være mange 19,5 meters-stup underveis... Tenk deg at du padler i ei elv. Det er ikke helt greit hvis det er 0,5 m jevnt fall mellom hver kote og så et 19,5 meters fossefall ved hver kote.

Bra dere snudde da.

;-)

[Skogens Stønn]

Skogens Stønn skrev (3 minutter siden):

For meg er det veldig bratt opp mot Rago på det første kartet. Det er 300 meter opp på ca 400 meter bort. Det er 75% stigning i snitt (37 grader helling i snitt og da er det nok både slakere og brattere partier underveis). Unnarennet på Holmenkollbakken er vel omtrent så bratt på det bratteste, og der er det bratt etter min mening. Og fjellet er sjelden slett som et unnarenn, så det vil være heng og kanter, stup og skrenter underveis som må forseres.

Ekvidistansen er her på 20 meter, og når da kotene stedvis ligger klin inntil hverandre indikerer det uforserbare  stup. Jeg ville ikke prøvd meg opp nordvestsiden av Rago om jeg så hadde mannen med ljåen i hæla (med mindre jeg visste at det var ei grei rute å følge da). Jeg har holdt meg unna fjellsider mye mindre bratte enn dette. Jeg ville kanskje prøvd meg fra sydøst uten å ha mer enn kartet å gå etter, men jeg ville ikke banne på at det er mulig å komme opp der heller uten å vite hvor man skal gå. Der er vel stigninga rundt 25% i snitt ser det ut til. Men det kan være mange 19,5 meters-stup underveis... Tenk deg at du padler i ei elv. Det er ikke helt greit hvis det er 0,5 m jevnt fall mellom hver kote og så et 19,5 meters fossefall ved hver kote.

Bra dere snudde da.

Og neste gang kan du sjekke dette kartet: https://mapant.no/#9/67.4333/16.0900 Skjønner godt at dere snudde. 😄

Endret 3. oktober 2022 av Skogens Stønn

[+Walle]

Skogens Stønn skrev (5 timer siden):

Jeg kommenterte ura i bildene, ikke terrenget forøvrig som ikke synes, helle rikke brattheten. Jeg ser ikke på denne ura som noe krevende slik den framstår i bildene (med mulige unntak som nevnt).

Nei fra fra sekken og opp til høyeste punkt som vises på bildet så var det ikke spesielt krevende. Fast stein og forholdsvis lettgått. Litt lengre opp var det dog løs stein og forholdsvis bratt, så endel vil nok synes den ruta er litt krevende. 

 

 

Skogens Stønn skrev (5 timer siden):

Jeg forsto det slik at du gikk en ekstra tur for å ta bildene? Sekken ligger jo igjen der nede? Du gikk videre til høyre på stien der nede, ikke opp denne ura? (ikke at jeg ser det som særlig mye vanskeligere enn stien da, med mindre du må gå sånn i flere timer, men man må ha ordentlige sko)

Beklager, trodde det kom relativt klart frem på kartutsnittene og beskrivelsen om at jeg gikk opp til toppen av Besshøe fra stien.

 

Høydeprofil for avstikkeren opp på Besshøe 

[Omnilite]

Fra 901 vannet og opp på Rago er nok beste valget å følge bekken mot sydøst, og så dreie og gå opp mot nord.

Jeg har kart fra Kartmannen på min GPS, der har jeg også bratthetskart og ekvidistansen er 5m. 

[Skogens Stønn]

Walle skrev (2 timer siden):

løs stein og forholdsvis bratt, så endel vil nok synes den ruta er litt krevende.

Ja, er det løst og bratt blir det fort krevende. Og farlig hvis det er stor stein. Det forekommer vel nesten hvert år at noen får en diger stein over seg og dør i løs ur. Det er spesielt viktig å passe på nå som mange gamle snøfelt forsvinner og ura under kommer fram. Dette er ur som snøen har holdt på plass og som fort kan være livsfarlig å bevege seg i fordi steinene ikke har fått satt seg i tusenvis av år som i andre urer. Ofte kan man se slike urer fordi steinene ikke har fått det vanlige laget av lav på seg. De framstår ofte som lysere enn andre urer.

Walle skrev (2 timer siden):

Beklager, trodde det kom relativt klart frem på kartutsnittene og beskrivelsen om at jeg gikk opp til toppen av Besshøe fra stien.

Min feil. Jeg antok nok mer enn det var rom for. Du gikk selvfølgelig en avstikker opp til toppen og lot sekken ligge i mellomtiden. (og skulle jeg ha misforstått dette også, så la det ligge, det var ikke meningen å gjøre et poeng av hva du nå skulle oppi der å gjøre )

Walle skrev (2 timer siden):

Høydeprofil for avstikkeren opp på Besshøe

Ja, bratt nok til å bli sliten der ja. Særlig hvis man bærer 25 kg på ryggen, så jeg skjønner at sekken ble igjen der nede.

Endret 4. oktober 2022 av Skogens Stønn

[Skogens Stønn]

Omnilite skrev (1 time siden):

Fra 901 vannet og opp på Rago er nok beste valget å følge bekken mot sydøst, og så dreie og gå opp mot nord.

Hvis du ser på mapants-kartet jeg lenket til, så kan det se ut som du kan får utfordringer med å komme opp på 1305-toppen mot slutten. Det kan til og med hende at du møter første utfordringen allerede når du skal opp langs den bekken, for der er det bratt. Selv på kartet med 20 m ekvidistanse ser man at det er bratt. Er det rimelig slett burde det kanskje kunne gå, men er det hamrete og kløftete som det ofte kan være langs sånne bekker, så kan det være temmelig utfordrende. Er det snøfelt eller ur kan det også være i bratteste laget, i hvert fall for min del. Og har det vært snøfelt der i tusenvis av år som så har ting i løet av de siste årene og avdekket ur, så kan det være direkte farlig, særlig hvis det er grov ur. Bratt løs ur er ikke førstevalget mitt i hvert fall. Og ingen ting av dette kan du se av et kart. Jeg ville nok gått fra syd-øst og ikke gått nedenom det vannet i det hele tatt hvis jeg skulle prøve meg opp på 1305-toppen (1310?) uten mer info enn et kart uten rutebeskrivelse, i hvert fall med et kart med 20 m ekvidistanse.

Det samme fremgår av bratthetskartet til kartmannen, kanskje enda tydeligere egentlig.

 

Men nå er vi vel (som så ofte) nokså ute på viddene, eller oppe i fjellskråningene kanskje, for spørsmålet gjaldt vel ur, ikke bratte fjell. Selv om det kan være bratt der det er ur, så kan det være ur der det er flatt også, og det kan være bratt uten at det er ur, så man kan ikke studere bratthetskart for å finne ut om det er ur eller ikke.

 

Endret 4. oktober 2022 av Skogens Stønn