"En ærlig handling på Kjelhøi 2223 - 1m i 2002"

[Gjest Anonymous]

Først: Ja, det er dust å stå i alpinbakken på Juvass.

Jeg var blitt dratt med på en sommertelemarkturer med et par venner. Det ble selvfølgelig Juvasshytta.

Ettersom vi kom inn på 2000metere i praten i heisen opp bakken, glapp det ut av meg at "Kjelhøi, der borte, er topp".

Jeg fulgte motvillig etter kameraten fra toppen av heisen i litt frustrert telemarkskøyting, da han spurte om jeg kunne ta et bilde av ham på toppen. Jeg måtte opp dit jeg også...

JUKS, slo det meg, dette er JUKS. Jeg kan ikke notere Kjelhøi som topp for disse 40 høydemeterne.

Det endte med at jeg sto 50cm under toppen av varden og tok bilde av dusten. Jeg har ikke vært på denne toppen tenkte jeg. Men så glemte jeg plutselig faren, og skrittet tvers over toppen, like ved varden. Jeg har fortsatt ikke notert toppen. Jeg har ikke tatt på varden.

Har jeg vært på toppen, synes dere?

Var det en edel handling å la være å notere den?

Burde jeg nektet å følge dusten?

Er det juks å bestige toppen fra heisen?

Hva synes dere, hva ville dere gjort i denne dilemmasituasjonen?

Se også: "Når har DU vært på toppen" under toppturer

[Torgeir]

Jeg ser problemstillingen... Interessant sak.

Du har vært på toppen, men det føles ikke riktig fordi du tok heisen opp. Det virker fornuftig... Blir nesten som å besøke alle toppene med helikopter. Ikke helt det samme som å slite seg opp med egne krefter.

Men samtidig er det snakk om en topp med meget liten primærfaktor. Hva om du hadde gått runden over Styggebreen til Veslpiggen, med retur over Galdhøi og Kjelhøi..? Da hadde du bare gått ca. 30 høydemetre opp på Kjelhøi... Er det da så ille å gå 40m fra den andre siden..? Dilemma...

Hva med å bestige Galdhøpiggen fra Juvvasshytta i forhold til å ta den fra Spiterstulen..? Starter du fra Juvvasshytta har du brukt bilen som "skiheis" 6-700 meter oppover...

[Tom]

Først: Ja, det er dust å stå i alpinbakken på Juvass.

Du er i din fulle rett til å mene det, men jeg etterlyser en begrunnelse. Påstand uten argument er ikke så ineterssant.

Har jeg vært på toppen, synes dere?

Utvilsomt. Toppen er et fysisk sted.

Var det en edel handling å la være å notere den?

Nei, hvorfor skulle det være det? Du har jo vært der.

Er det juks å bestige toppen fra heisen?

Det er i hvert fall for pyser

Burde jeg nektet å følge dusten?

Det kommer an på din sinnstilstand i det aktuelle tidsrom.

Hva synes dere, hva ville dere gjort i denne dilemmasituasjonen?

Blitt med bort, men understreket at dette ikke var noen prestasjon, og at det på sett og vis er en hån mot 2000-samlere.

[Gjest Anonymous]

Var på fanaråken i -98 (firmatur), bodde på elveseter og gikk fra sognefjellshytta. Vi hadde fører. Kanskje jeg skal stryke toppen og gå en gang til, uten fører. Kanskje det ikke kvalifiserer å få hjelp også????

Nei, har du vært der så er det uvesentlig hvordan du kom deg dit. Eneste forutsetning er at du har gått ved egen hjelp fra så langt du kan komme med bil/sykkel/og lign.

Knekker du foten 10m før toppen, sleper deg opp, blir hentet med helikopter, har du da vært der Må man komme seg ned igjen for egen maskin

[Kim]

For meg blir dette rett og slett merkelig, Espen. Hvorfor kjører du bil inn dalene i Jotunheimen? Veien gikk ikke der før? Hvorfor overnatter du på hytter? Er det mer naturlig enn å ta denne skiheisen ved Juvass?

Når du står ved varden går det ikke an å si at man ikke har vært der!? Selv om du brukte heisen. La heller Kjelhøi være Norges letteste 2000-meter.

Det grenser til galskap når det blir så viktig måten man bestiger toppen på og om toppen har blitt besteget. Du trenger ikke kjæle med varden som om den var din bedre halvdel, bare for å bevise at toppen er nådd. Nils Faarlund har et lite poeng med at veien er målet, men det er likevel viktig å nå toppen. Jeg har syklet på Veslesmeden, det er da også en slags topptur.

Du må gjerne ha slike poenger, Espen. Men jeg tror ikke mange er enige med deg. Det blir rett og slett for fjernt.

[morten]

Først: Ja, det er dust å stå i alpinbakken på Juvass.

Hvorfor det?

[Gjest Anonymous]

Fordi det støtter en fæl installasjon som en skiheis like inntil vårt høyeste fjell

[Kim]

Til deg Espen: dust å stå i alpinbakken... Ok, den skulle aldri vært bygd. Men nå er den engang slik at folk ønsker å stå på ski og da ved bruk av minst mulig oppoverbakkekrefter. Alle disse som liker slikt, inkludert meg til tider, må jo få lov til å bruke anlegget uten at de er "dust". Hadde ikke det anlegget vært der ville muligens trykket andre steder blitt større med konsekvensen at ønsket om et annet alpinanlegg skulle bygges.

Poenget: Folk liker å stå på ski om sommeren. Norge har en mulighet til det og når det først er bygd en slik installasjon må folk få bruke den uten at du påstår noe så barnslig som "dust".

[Gjest Anonymous]

At jeg følte meg dust når jeg sto i alpinbakken kan vel ikke være barnslig. Jeg har heller ikke kalt folk duste. for meg var det dust å stå i heisen opp til 2200 meter og stå ned igjen.

Jeg synes heisen er "dust". Den syntes godt fra Spiterhø tidligere i høst, og det synes jeg er "dust". Siden jeg har disse holdningene var det dust av meg å stå i bakken. En tammere bakke skal en også lete lenge etter.

Ellers må det da være lov å hevde at noe er dust her? Eller skal det dette være et helt følelseskaldt forum? Dere kan jo forsåvidt bare slette hele temaet når dere vil, så hvis dere ikke ønsker følelsesladede ytringer, kan dere jo bare slette hele innlegget

[Kim]

Først: Ja, det er dust å stå i alpinbakken på Juvass.

Det kan absolutt tolkes som om du mener at det er dust å stå i den bakken, ikke bare for deg. Jeg har aldri kjørt der, men det må andre få lov til.

Følelsesløst forum? Det er nok ingen tanker om det her, Espen.

[Gjest Anonymous]

Selvfølgelig synes jeg ikke det er dust at Lasse Kjus og resten av landslaget (og andre landslag) bruker det, eller at folk som generelt liker å stå i alpinbakke bruker denne eksklusive muligheten til å stå der.

Men jeg skulle ønske muligheten ikke fantes.

For meg var det altså veldig rart å kjøre heis i denne høyden, inne i Jotunheimen, jeg kommer nok aldri til å gjøre det igjen. Det var to interesser som kom på kollisjonskurs, bare det at interessen for fjellet er mye større enn for isolert telemarkkjøring.

[Erik]

Jeg er stort sett enig med Espen. Selv om toppen er målet, er det ikke det å nå toppen som er det viktigste. For meg er det alltid veien dit som er det sentrale. Slitet ved oppstigningen blir til en vanvittig tilfredstillelse når jeg omsider kommer frem.

Jeg bestiger fjell p.g.a. utfordringene. Jeg hadde også følt meg som en dust ved å bruke skiheisen. En toppbestigning på 40 meter gir meg ingenting. Dersom man har som utgangpunkt å komme på flest mulig topper på kortest mulig tid, er det naturlig å bruke skiheisen. Ved å bruke heisen har man riktignok krysset av en topp på listen, men man har ikke akkurat besteget et fjell.

Kjelhøi kan utvilsomt bestiges på vaskeligere måte enn hva som skisseres over. Jeg har ikke kartet foran meg, men antar den kjipeste ruten er fra riksveien i Leirdalen. Den bør gi selv de råeste slitere nødvendig tilfredsstillelse.

[Kim]

Kjelhøi kan utvilsomt bestiges på vaskeligere måte enn hva som skisseres over. Jeg har ikke kartet foran meg, men antar den kjipeste ruten er fra riksveien i Leirdalen. Den bør gi selv de råeste slitere nødvendig tilfredsstillelse.

Ja la oss bruke havoverflaten som utganspunkt for alle 2000-meterne. Da må det vel bli bra?

Om du må gå 200 meter opp eller 400 meter opp (med eller uten skiheis) spiller vel ingen rolle. Kjelhøi er uansett en kjedelig topp sett i 2000-meter sammenheng. Om noen velger å ta heisen betyr ingenting. Den er ingen utfordring uansett!

[Gjest Anonymous]

Når ble 200 meter 40?

[Erik]

Ja la oss bruke havoverflaten som utganspunkt for alle 2000-meterne. Da må det vel bli bra?

Om du må gå 200 meter opp eller 400 meter opp (med eller uten skiheis) spiller vel ingen rolle. Kjelhøi er uansett en kjedelig topp sett i 2000-meter sammenheng. Om noen velger å ta heisen betyr ingenting. Den er ingen utfordring uansett!

Kim,

Jeg tror nok Kjellhøi er en helt ålreit utfordring fra Leirdalen/Bøverdalen. Jeg kjenner noen som har slitt seg opp der, men det har åpenbart ikke du gjort ennå.

Er enig med at når man tar utgangspunkt i Juvvasshytta betyr heisen ingenting. Det er nok ingen utfordring fra den siden. Jeg har forresten ikke vært verken på Juvvasshytta eller Kjellhøi. Håper bare jeg ikke blir tatt på fersken der engang.

For meg er det naturlig å starte i dalbunnen når et fjell bestiges. Det vil si at Galdhøpiggen bør tas fra Visdalen, Kjeldhøi fra Bøverdalen/Leirdalen og Skarstind fra Leirdalen. Selv om det måtte være en vei eller heis som gjør bestigningen lettere, betyr det ikke at man absolutt må bruke den. Fjellturen blir ikke nødvendigvis beriket av dette. Jeg tror jeg hadde følt meg fattigere etter en sånn tur som Espen hadde. Det ser ikke ut som om Espen er spesielt fornøyd heller.

[Torgeir]

Det hele handler vel om hvilke holdninger man har, og hvilke kriterier man legger til grunn for tindesamlingen sin. Hvis Espen ikke aksepterer "hjelp" fra en skiheis, så er det en ærlig sak. Hvis andre vil fly helikopter på toppene, så er det også en ærlig sak. Man har vært der fysisk, men det er helt opp til en selv om toppen skal krysses av på lista eller ei.

Noen går tur med guide, andre lar det gå stolthet i å klare seg uten. Noen bor i telt, andre på hytter. Noen tar båten på Gjende, andre nekter å gjøre det. Hvilken prestasjon er størst, spør mange... Spiller det egentlig noen som helst rolle..? Går vi tur for opplevelsens skyld, eller for å kunne skryte av det etterpå?

[Gjest Anonymous]

I fare for å trampe rett i vepsebolet her, må eg berre kommentere at eg litt hovudrystande og fnisande har lest denne debatten. Eg kan ikkje anna enn sei meg einig med siste innlegg her (Torgeir) - kvar og ein må spørje seg kvifor ein er i fjellet, og handle alt etter kva svar ein får.

Eg kan ikkje få brydd meg mindre om enn kva måte ANDRE har kome seg på toppane...rett nok er vegen absolutt målet for MEG - og toppen er den tilfredsstillande bonusen. Då eg innsåg dette ved meg sjølv, hadde eg akkurat avslutta mitt tredje forsøk på Storen, med vendereis pga dårleg vèr...og då undra eg meg over at eg slett ikkje var sur eller oppgitt...heller berre glad over å ha fått vore ute i fjellet ein heil dag...med alt det fjellet kan by på av diverse vèrforhold...og slik nyttig erfaring til meg!

...MEN, då eg på fjerde forsøk endeleg stod på toppen (rett nok etter å ha gått heile skagastølsryggen (så eg har i praksis fortsatt ikkje klart det frå bandet!!)...så var det ikkje fritt for at eg tenkte "ha! der tok eg deg!". Og for meg, i denne situasjonen, er det likegyldig om eg tek eller tissar på varden: eg har fortsatt vore der!!!

Når det er sagt, må eg innrømme at eg nok er ganske konservativ sjølv - MEN...dette har med mi eiga tilfredsstilling å gjere...som sagt bryr eg meg lite om kva andre gjer. Eg har mine ritual...men det handlar meir om "å få ting på plass" i meg sjølv, enn å legitimt kunne "krysse av" for toppen (dette fordi eg alltid får ei kjensle av antiklimaks som eg må rette på).

Eg likar å slite og eg hatar å bli ført (eg veit at dette har med mitt lillesøster-kompleks å gjere... ). Etter at eg byrja lede på kiler på eiga hand, kjennest det faktisk ut som eg ikkje har vore skikkeleg på ein (klatre)topp dersom eg sjølv ikkje har leda i alle fall ei av taulengdene. Men eg meiner sjølvsagt ikkje at eg ikkje har vore på toppen dersom eg ikkje har "regien"...det handlar meir om ei indre greie - eg må tilbake...og eg må tilbake på eiga hand!

Vel, dette var berre nokre tankar...For den beste oppsummeringa av denne debatten: les Torgeir sitt innlegg over

Hilde, Bergen

[Pelle]

Du starter i dalbunnen. Lykke til med bestigningen av Storen fra Utladalen!

[Gjest Anonymous]

Ja, å tusle seg opp Stølsmaradalen frå Årdal, vidare over til Midtmaradalen og derifrå til bandet, er i seg sjølv ei fullverdig turoppleving:)

Hilde

[Kim]

Ja, å tusle seg opp Stølsmaradalen frå Årdal, vidare over til Midtmaradalen og derifrå til bandet, er i seg sjølv ei fullverdig turoppleving:)

Hilde

Ja jeg enig med deg, Hilde . Det må være en flott tur. Vi gikk jo på Store Midtmaradalstind fra Hjelle nede i Utladalen i sommer. Makan til kontrastfyllt tur skal man lete lenge etter!

Men selv om turene absolutt får størst variasjon, spenning og opplevelser ved å velge den lengste ruta betyr ikke det at det er noen god idè for de som skal på alle 2000-meterne. Det blir jo et heeeeeelt annet prosjekt.

[Gjest Anonymous]

Haha, Kim...det har eg heller aldri hevda Som sagt alle mine tinderanglingsvener - bruk fjellet som det passar kvar enkelt!

Hilde

[Tom]

Spiller det egentlig noen som helst rolle..? Går vi tur for opplevelsens skyld, eller for å kunne skryte av det etterpå?

Og her er du ved det essensielle spørsmålet. Når skal enkelte her begynne å la andre få ha fin naturopplevelse og glede i fred, uten å kritisere måten man oppnår denne gleden på?

[Erik]

Tom - jeg skjønner ikke hva du mener. Når Espen legger seg flat og ber om kommentarer til sin tur til Kjelhøi, må det være greit å kritisere turen.

Det er mulig du mener kritikk ellers her på fjellforum, for du har ikke akkurat latt være å komme med kritikk du heller under denne tråden:

Det er i hvert fall for pyser

Det kommer an på din sinnstilstand i det aktuelle tidsrom.

Blitt med bort, men understreket at dette ikke var noen prestasjon, og at det på sett og vis er en hån mot 2000-samlere.