Skrivefeil og sånt (Delvis OT)

[justanothernut]

Heisan!

(Dette er et innlegg som er et direkte resultat av at jeg kjeder meg litt. Vil ha sommer!)

Når jeg leser meg gjennom noen innlegg på forumet her (og stort sett alle andre fora!) er det en ting som slår meg; skrivefeil! Nå skal jeg ikke stille meg opp på en høy pidestall og påstå at jeg ikke skriver en og annen feil jeg også, men noen innlegg har så mange feil at det nesten blir fristende med et "rette-innlegg"

Den klassiske feilen er jo selvfølgelig "og" og "å". At noen kan sette inn en "og" der det skulle være en "å" er en ting, men når noen ramser opp navn og bommer med en "å" der det burde være "og" er det ikke helt bra. I setningen "Der kommer Ola, Per å Kari" blir plutselig Kari et verb i infinitiv

En annen som har begynnt og dukke opp er sammenblandingen av "for" og "får". Et eksempel kan være "Jeg lurer på hva jeg for til middag?" Svaret blir vel da "Jo, det blir for-i-kål!" Eller "Jeg skal en tur til byen får å kjøpe nytt telt" Enda morsommere blir det om vi lurer inn litt "fôr" også...

"Hvis", "vis" og "viss" er også en vrien trio. "Viss du er på fjellet" og "Han var en hvis mann"

Orddeling er også festlig. "Fiske stang", "telt tur" og "vann blemme"

"De" og "Dem" skal jeg innrømme at jeg sliter litt med selv, så her skal jeg passe meg! Men at det er mye feil her er jeg ikke i tvil om...

En annen ting er hvordan enkelte uttrykk blir veldig populære. "På grunn av" er et sånt uttrykk. Men det blir ofte etterfulgt av et "at". "På grunn av at...". Hadde det ikke vært enklere med "Fordi"? "Jeg rakk ikke frem til hytta fordi det var mye snø" høres da bedre ut enn "Jeg rakk ikke frem til hytta på grunn av at det var mye snø"? Eller er det bare meg som synes det? Om man vil bruke "pga" kan man jo skrive om til "Jeg rakk ikke frem til hytta på grunn av mye snø!" Men dette fenomenet er mer vanlig om folk blir intervjuet på tv. Kanskje de synes det høres "viktigere" ut...

Nok tull for i dag!

H.

[DagE]

He-he,

Er enig med deg.

Har opplevd noen morsomme ting selv.

Barna her har to hjem, og der de går på skole er det litt spesiellt.

Der eksisterer visst ikke ordene "oss" , "dere" og "deg".

På skolegården der var det et barn som snublet, og plutselig sa en lærer: "Slo du du"

Andre ganger sies det: "Har du lyst å komme på besøk til vi ?"

Der blir det vanligvis sagt du istedenfor dere og deg, og vi istedenfor oss.

At barn de første skoleårene kan si feil er helt normalt, men at voksne gjør det er komisk. Det er visst dialekten der som er slik.

Det samme gjelder å bruke ordene "derfor" og "fordi" alene.

Den eldste av barna kom sent hjem en natt, flere timer etter avtalt tidspunkt og med mobilen slått av. Spurte om hvorfor og svaret var: FORDI!!!. Minnet henne om avtalen ang. tidspunktet og mobilen. Spurte på nytt og fikk til svar svar: FORDI!!! DERFOR!!!

Det er ingenting som provoserer mer.....Det var første gang hun hadde fått meg sinna på 15 år.

[Detlef]

et nytt eksempel:

https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=7540&highlight=

[asghegg]

Den eldste av barna kom sent hjem en natt, flere timer etter avtalt tidspunkt og med mobilen slått av. Spurte om hvorfor og svaret var: FORDI!!!. Minnet henne om avtalen ang. tidspunktet og mobilen. Spurte på nytt og fikk til svar svar: FORDI!!! DERFOR!!!

He he

[Kjell-Erik]

Jeg har lurt litt på dette med språk her på Forum'et selv. Det er 20 år siden jeg flyttet til Nederland og jeg regner med at språket (i Norge, akkurat som her i Nederland) har utviklet seg en del siden den tid. Jeg vet med sikkerhet at jeg selv ikke behersker norsk så bra mere (det hører jeg jo regelmessig fra familie), men hvis jeg ser på hvordan det skrives her av og til, virker det som det er veldig mye tvil om selv de enkleste reglene. Er det mye sparing i grunnskolen eller videregående undervisning kanskje? Hvis det stilles lavere krav til lærere eller prioritering av faget norsk er redusert, blir effektene ofte ganske fort synlige. Typen feil er heller ikke slike som man gjør fordi man skynder seg (E-mail / SMS-språk).

[Detlef]

Det er ikke bare et norsk problem. Det har ikke noe å gjøre med sparing i grunnskolen eller videregående undervisning. Det har heller ikke noe å gjøre med ordblindhet i det hele tatt, unntak er selvfølgelig de som lider ordblindhet men det er jo ikke alle her på forumet.

DETTE er et allminneligt samfunnsproblem, det finnes også i andre land, f.eks. i Tyskland (er vel selv tysk). Les i tyske forumer og da ........... Eller les i tyske aviser, ukeblader mm, hør reportasjer på TVen, det er fryktelig.

Foreldrene flest synes at det er skolen som har hele ansvaret for oppdragelsen. Men kan / skal det være sånn? Svaret er vel NEI. Det er foreldrene selv som har ansvaret og skolen kan være bare en ledsagelse.

[GuttPåTur]

Dette r da ganske opplagt. Det er nyere tider med SMS, e-mail og x antall chatte programmer. Dette er ikke akkurat med på å høyne nivået.... Enhver norsk-lærers mareritt dersom han kunne sett inn i fremtiden for 20 år siden.

Skulle vært interressant å høre om alderen på dere som gidder å sitte og irritere seg over dette

(jada, jeg er ikke noen ungutt)

[Svein]

Dette r da ganske opplagt. Det er nyere tider med SMS, e-mail og x antall chatte programmer. Dette er ikke akkurat med på å høyne nivået.... Enhver norsk-lærers mareritt dersom han kunne sett inn i fremtiden for 20 år siden.

Skulle vært interressant å høre om alderen på dere som gidder å sitte og irritere seg over dette

(jada, jeg er ikke noen ungutt)

GGGRRRRR.... det heter chatteprogrammer.. :lol:'

[Kjell-Erik]

Dette r da ganske opplagt. Det er nyere tider med SMS, e-mail og x antall chatte programmer. Dette er ikke akkurat med på å høyne nivået.... Enhver norsk-lærers mareritt dersom han kunne sett inn i fremtiden for 20 år siden.

Skulle vært interressant å høre om alderen på dere som gidder å sitte og irritere seg over dette

(jada, jeg er ikke noen ungutt)

Alder 50. Irriterer meg ikke noe særlig når det gjelder norsk, men er som halvt utlending rett og slett interessert. Når det gjelder nederlandsk, eller språkbruk generelt, er saken en annen. Jeg jobber på en høyskole og ser at studentene rett og slett har problemer med å uttrykke seg. Det blir mye 'snakkespråk' som skrives rett ned uten å tenke over hvordan dette virker på papir. Skrivefeilene (gramatikk og staving) er bare en liten del av en helhet. Ofte er det for oss ikke tydelig hva de egentlig vil si.

[ods]

Radbrekkingen av språket som flere her bedriver, har jeg påpekt et flertall ganger uten at det hjelper. Hadde dette vært da jeg gikk på folkeskolen sammen med Otto Sverdrup og Hjalmar Johansen, hadde elevene strøket med glans.

[yardbird]

Radbrekkingen av språket som flere her bedriver, har jeg påpekt et flertall ganger uten at det hjelper. Hadde dette vært da jeg gikk på folkeskolen sammen med Otto Sverdrup og Hjalmar Johansen, hadde elevene strøket med glans.

Det er mulig det er et språklig forfall når det gjelder skriftlig norsk - dette eksponeres nok i større grad på en del andre fora enn her. På den annen side er det også slik at det å uttrykke seg skriftlig i dag er blitt "demokratisert" i forhold til tidligere - at det er langt flere som formulerer seg i det offentlige rom enn før. Da blir det vel noe mer ujevnt.

Samtidig opplever man på det muntlige felt at mange programmedarbeidere i alle TV- og radiokanaler - som jo er profesjonelle journalister med språk som primært uttrykksmiddel (bortsett fra Dorthe Skappel) - slurver i vei med ennå og enda, de og dem, bruker et ord som forfordele i motsatt betydning etc etc.

Derfor aksepterer jeg alle språklige merkverdigheter på nett-fora.

[Tom]

Den late ungdommen gidder ikke å lære seg å skrive. Dette får fortsette fordi sosialistskolen ikke stiller noen krav. Det var andre boller før, da man hadde fin og konservativ disiplin i skolen.

[Summit]

Den late ungdommen gidder ikke å lære seg å skrive. Dette får fortsette fordi sosialistskolen ikke stiller noen krav. Det var andre boller før, da man hadde fin og konservativ disiplin i skolen.

Der er jeg faktisk enig med Tom (!!!)

Nå er det bare meningsløse prosjekter, teite idedugnader og alt skal liksom være så forbanna "kreativt" og "tverrfaglig". Resultatet er at de fleste stort sett bare bruker masse tid på lite lærdom, og at noen må gjøre mye mens de fleste slipper billig unna.

[yardbird]

Den late ungdommen gidder ikke å lære seg å skrive. Dette får fortsette fordi sosialistskolen ikke stiller noen krav. Det var andre boller før, da man hadde fin og konservativ disiplin i skolen.

Det er kanskje en smule mer sammensatt enn Toms vanlige svart/hvitt- fremstilling - bl.a. er det satt spørsmålstegn ved nivået på lærere og lærerutdannelse. Og hvis det kan trøste Tom, tror jeg Clemet er nærmere sannheten enn Djupedal er.

[Kjell-Erik]

[quote="Summit

Nå er det bare meningsløse prosjekter, teite idedugnader og alt skal liksom være så forbanna "kreativt" og "tverrfaglig". Resultatet er at de fleste stort sett bare bruker masse tid på lite lærdom, og at noen må gjøre mye mens de fleste slipper billig unna.

[panda]

Det er litt for enkelt å skylde på "lærerne" når man er uenig i norsk skolepolitikk slik enkelte gjør. Det er ikke lærerne som bestemmer hva elevene skal lære på skolen, hvor mye de skal lære eller hvordan det skal evalueres. De avgjørelsene tas stort sett av skolepolitikere og byråkrater. Lærerne blir i svært liten grad inkludert i den prosessen.

Mange er lærere er skuffet over at læreplanene er så svake. Man skjønner ikke hvorfor norske elever skal lære mindre enn jevnaldrende i utlandet.

Nivået på lærerne i Norge er høyt. Å trekke inn inntakskravene på lærerskolen er irrelevant. Det er nivået på de som faktisk jobber i skolen som teller. For orden skyld er inntaksnivået på f.eks jusstudiet i perioder vært enda lavere uten at noen har brukt det som ankepunkt mot norske advokater eller dommere.

[Kjell-Erik]

Det er litt for enkelt å skylde på "lærerne" når man er uenig i norsk skolepolitikk slik enkelte gjør. Det er ikke lærerne som bestemmer hva elevene skal lære på skolen, hvor mye de skal lære eller hvordan det skal evalueres. De avgjørelsene tas stort sett av skolepolitikere og byråkrater. Lærerne blir i svært liten grad inkludert i den prosessen.

Mange er lærere er skuffet over at læreplanene er så svake. Man skjønner ikke hvorfor norske elever skal lære mindre enn jevnaldrende i utlandet.

Nivået på lærerne i Norge er høyt. Å trekke inn inntakskravene på lærerskolen er irrelevant. Det er nivået på de som faktisk jobber i skolen som teller. For orden skyld er inntaksnivået på f.eks jusstudiet i perioder vært enda lavere uten at noen har brukt det som ankepunkt mot norske advokater eller dommere.

Interessant å se at nivået er høyt. Hvilke beviser har dere egentlig? Her i Nederland er det nemlig en kraftig diskusjon nå om dette stemmer. Studenter på lærerutdannelsene fikk selv en prøve i regning passeende for sjette klasse. Resultatet var ikke akkurat positivt (= understatement). Også beherskelsen av nederlandsk var temmelig ille. Kanskje blir det en slags inntakseksamen eller i hvert fall en diagostisk sjekk med eventuelt kurs etterpå.

Når det gjelder videregående er bildet annerledes. Vanskelig nok. Hvis jeg sammenligner hva min sønn må lære f.eks. av matematikk tilsvarer det nok hva jeg selv lærte det først året innenfor realfag på Blindern. Men for å være helt ærlig: det sa de også til oss da vi begynte på universitet. Muligens er situasjonen ikke bedret seg de siste 25 årene m.h.t. forskjell met utlandet???? Noe helt annet er at de i videregående driver med alt for mye selvstyring. Egen erfaring er at min sønn absolutt ikke trenger noe slikt system. Han trenger tydelige regler, hjemmelekser og prøver.

[yardbird]

Du måtte selvfølgelig antyde at jeg ikke har noen krets. På seg selv tror Yardbird at han kjenner andre.

Ble du i slett lune nå?

OK da, du er sikkert kretsmester.

Og så til saken og de det går an å drøfte et problem med uten bruk av skjellsord:

Vedr kvaliteten på lærere; Jeg har intet vitenskapelig grunnlag for å hevde at nivået på lærere er lavere i dag enn før, eller at det er et større misforhold mellom hva lærere bør kunne og det de kan enn før - det er bare et inntrykk jeg har. Basert også på en oppfatning av at i "gamle" dager var det eliten som tok lærer/lektor-utdanning, i dag er det hvem som helst. Videre er det mitt inntrykk at det ikke er tilstrekkelig kvalitet på lærerutdannelsen.

Kan det fremlegges noen data omkring ovenstående?

Hvis det da î tillegg er slik som Panda hevder, at læreplanene heller ikke holder mål, noe jeg på ingen måte skal opponere mot, da er det kanskje ikke så rart at det oppstår probleme

[panda]

Yardbird:

Det er ikke slik (som noen politikere later som) at alle lærere har lærerskoleutdanning. Svært mange har ordinær fagutdanning fra universitetene kombinert med praktisk-pedagogisk utdanning. Typisk er en ordinær cand-mag grad som sammen med ped gir tittelen "adjunkt med opprykk".

De som har lærerskoleutdanning har gjerne fire års utdaninng.

Adjunkter/lektorer som underviser ved videregående eller ungdomsskole har altså minimum mellomfag men også hovedfag innen det området de underviser. En mattelærer på ungdomsskolen har altså minst halvannet år med universitetsutdanning i matte.

Jeg har aldri hørt noen kritisere norske mellomfag/hovedfag for å ligge på et lavere nivå enn tilsvarende utdanning i utlandet. Da blir det jo litt rart hvis man i det øyeblikk man tar en tilleggsutdanning innen pedagogikk plutselig skal være inkompetent.

Lærerskoleutdannete lærere underviser i hovedsak på barneskolen. De som underviser i (f.eks) matte der har altså minimum matte fra videregående kombinert med tilleggsutdanning i matte fra lærerskolen. Det gir mer enn nok kompetanse til å beherske barneskolepensumet som ikke går særlig langt for å si det pent.

Skal man undervise i matte på ungdomsskolen må man normalt dokumentere kompetanse på universitetsnivå, f.eks et grunnfag fra universitetet som mange har eller et tilleggskurs fra lærerskolen.

Mitt bestemte inntrykk er at skoleverket over tid har blitt pådyttet ulike reformer fra markeringsbevisste skolepolitikere. Når reformene ikke fungerer skyves gjerne skylda over på lærerne. Lærerne er jo lette å identifisere med skolepolitikken og overraskende mange foreldre tror faktisk at det er lærerne som bestemmer hva barna skal lære på skolen.

[yardbird]

Du ekskluderer altså deg selv fra den kommende debatt?

Beklager Tom, nå skal vi voksne snakke sammen, så du får gå ut og finne noen andre å leke med.

Panda;

Jeg er stort sett klar over den utdanningsmodellen du skisserer, har selv et avkom med candmag/pedsem

(som så hoppet av og tok embedsstudium psykologi - uten at det hadde med skepsis til skoleverket å gjøre).

Utgangspunktet for debatten var imidlertid morsmålet - og her har vi altså synset i vei. Men er det noen som VET? Bl.a. om det står dårligere til enn før.

Og hvis det gjør det, hva er grunnen?

Som (nesten) alltid i slike spørsmål, er det sikkert flere grunner. Bl.a. kan jeg tenke meg at en av dem er at det leses mindre norsk i dag, enten det nå er "skikkelig" litteratur eller seriehefter (hvis noe slikt fortsatt eksisterer).

Og når legges grunnlaget for "godt norsk"? Jeg skulle tro det skjer i grunnskolen. Hvordan er da nivået på

pedagoger med lærerskolebakgrunn på det feltet i dag i forhold til for 30 til 50 år siden. Noen som vet?

[Friluftsliv]

moderert

- - - - - - - - - - - - - - - -

Har noen av dere i løpet av de siste årene forsøkt å gå inn i ett klasserom midt i undervisningstiden? Clemet opphevet den fra før av høye grensen på maks 28 elever pr. klasse På skrivebordet klarte hun å skissere en løsning hvor klassene skulle deles opp i undergrupper. Dette betinger selvsagt at skolene er bygget for dette, noe mesteparten overhodet ikke er Dessuten har aldri skolene alle de lærerne Clemet påstår dem har tilgjengelig til enhver tid Det er mye sykdom (+ kurs osv.) blandt lærerne pga. at de blir totalt utslitte av jobben. Dessverre må jeg si at jeg forstår det godt selv. Dersom jeg skulle forplikte meg til å lære opp 30 elever så hadde det nok slitt på etterhvert.... Det har etterhvert gått opp for meg at det er et mesterstykke av dagens lærere at de klarer det såpass bra som de gjør. Det er aldri overskudd og tid til å få med de som ikke henger med. Når det snakkes om at elevene har krav på undervisning som er tilpasset dens enkelte nivå, ja så er det rent pjatt! Jeg har spurt flere lærere om dette, enten ler dem eller så trekker dem oppgitt på skulderne og beklager det så mye- Det er bare ikke tid til det' selv om de så gjerne skulle ønsket at det hadde akkurat DEN situasjonen i deres egen klasse. Det må være et sjokk for en lærerstudent når han begynner sin første skoledag med 30 elever.

En annen ting er at hele samfunnet har endret seg drastisk de siste 10-20 årene med bøttevis av chatteprogram, email og SMS osv. Med dette følger også et mye mere uformellt språk. Dette påvirker mer eller mindre språket elevene har når de sitter på skolebenken. Dessverre !

[panda]

Signaturen "Friluftsliv" beskriver en virkelighet som trolig stemmer ganske bra mange steder.

Skolene har blitt pådyttet stadig flere oppgaver. for 50 år siden kunne de konsentrere seg om å undervise elever som stort sett satt stille i klassiske skolefag. Nå har de ansvaret for en hel rekke psykososiale forhold i tillegg. Det trekker arbeidskapasitet vekk fra det lærerne egentlig skulle jobbe med nemlig læring.

Jeg hadde forhåpninger til at Høyre skulle være et parti som gjenreiste respekten for læringssituasjonen i skolen, inførte et minimum av disiplin, tilførte ressurser til skolen og hevet respekten for lærerne. Jeg håpet virkelig på det, men det motsatte skjedde. Høyre trakk ressurser vekk fra skolen og ga lærerne skylda for problemene som oppstod i forbindelse med det.

[Bjarne Lindholdt]

Hvis jeg kommer til at radbrekke det norske språket hører jeg gjerne derom, det jo mye å lære.

Send gjerne en pm til meg når det skjer.

[yardbird]

Jeg har et visst inntrykk av at debatten her nå går på to litt ulike plan, det ene dreier seg om trådens utgangspunkt, svekket språkfølelse - det andre om norsk skolepolitikk generelt.

Det antydes at det er helt forferdelig å være lærer - mulig det - og jeg vet det finnes lærere som hevder dette. På den annen side er det mange som synes de har en fantastisk jobb - jeg kjenner personlig mange av sistnevnte kategori - og jeg kjenner også flere som sto i jobb til de var sytti, og syntes det var trist de ikke kunne fortsette. Dette er folk som var populære blandt elevene, fordi de var kunnskapsrike, hadde pedagogiske evner og kunne formidle stoffet med engasjement, og de hadde (følgelig?) aldri nevneverdige problemer med disiplin.

Panda nevner at skolens oppgaver er mer mangfoldige i dag enn før. Da kan det kanskje være behov for å se på hvordan skolen organiseres/administreres? Det antydes at organiseringen av helsevesenet er"helt på trynet" for å bruke et folkelig uttrykk. I og med at Norge visstnok bruker flere kroner per elev enn de fleste land det er naturlig å sammenligne seg med, står det kanskje ikke bedre til i skoleverket enn på helsesektoren?

Nok en gang - jeg står ikke på barrikadene her - jeg bare undres, og er åpen for innspill som kan bidra til å gjøre meg litt klokere.

[ods]

Hvis jeg kommer til at radbrekke det norske språket hører jeg gjerne derom, det jo mye å lære.

Send gjerne en pm til meg når det skjer.

Du behøver ikke å bekymre deg, Bjarne. Vi nordmenn forstår dansk skriftspråk meget godt. Da er det en smule verre med muntlig dansk.