Skrive turraport

[Mayhassen]

Hei

Jeg sitter nå i denne stund og skriver en turraport, men tenker da litt på hvordan man burde skrive en sådan. Hvor lang kan egentlig en slik rapport være? Finnes det grenser, hvor mye i detalj bør man egentlig gå? Jeg skjønner jo at dette varierer meget fra turlengder osv, men er det noen som har noen gode tips. Er jo forskjellig meninger blant folk, så det jeg i bunn og grunn prøver å komme frem til er hva er det akkurat DU vil lese om?

Jeg skriver nå om en 9 dagers tur på vidda, men synes denne begynner å bli fryktelig lang her, merker melkesyra ut i negltuppene snart tror jeg.

Hvor mye er det egentlig folk gidder å lese om andres turer? For min egen del er det jo gøy å ha en detaljert sak til egne minner.

[g-arnt]

For en 9-dagers trip report, vil jeg anbefale dramatiske kapitteloverskrifter, slik at leseren ikke engang vurderer å hoppe over ..

"DA ISEN BRAST",

"BJØRN!!!!"

Du kan deretter gradvis tone overskriftene ned i selve teksten, f.eks. at du hørte at isen knaket, og at du snakket med din kompis Bjørn i mobiltelefonen.

Ikke helt ulikt hvordan sladderpressen gjør det.

Bruk bilder (passende størrelse) som hvileskjær mellom kapitlene.

Da lover jeg å lese den

[Mayhassen]

hahaha, bra svar! Skal ta dette til ettertanke å integrere inn noen saftige overskrifter!

[Eirikte]

Vi har en gal forfatter i fjellgruppa. Når han skriver turrapporter blir de seende slik ut:

http://teigstad.com/bilder/jotunheimen2006/kyrkja-visbretind.html

http://teigstad.com/bilder/rondane2006/index.html

Dette var i grunn fint da ordinære turrapporter er utrolig kjedelige...

"...vi dro opp fredag kveld. Skal si det smakte med Jegergryte og en god natt søvn.. Det er jammen kaldt på fjellet nå i Januar.. Godt vi hadde telt og varm sovepose.."

[Disip]

Har vel egentlig ikke noen erfaring med å skrive turrapporter, men siden du spør om hva akkurat jeg vil lese komer et svar.

Når jeg leser på nettet er det avgjørende at raporten er lettlest og kort med mange bilder.

Det jeg liker mest å lese om er ting som får meg ut av godstolen og ut på tur. Dette gjøres best med å skrive om historer jeg kjenner meg igjen i. Følelsene rundt det å få godt måltid mat, slåttopp teltet, grav ferdig snøhulen... osv. og krydre historiene med litt utstyrserfaringer og turtips...

kort fortalt skriv slik at jeg blir med på turen din.

[torgrim]

Godt spørsmål, her har du et forsøk på å svar, skrevet for et år siden med utgangspunkt i en tur med Fjellsportgruppa til Stavanger Turistforening.

Forsøk på refleksjon over turreferatsjangeren.

Med utgangspunkt i “Skitur over Halvfarhei”.

Et betimelig spørsmål og passende utgangspunkt må være hva hensikten med et slikt referat skal være. Et åpenbart svar ligger i den bredere tolkning av referatets funksjon; å gi en korrekt beskrivelse av de viktigste hendelser innenfor den ramme referatet forventes å dekke. Med utgangspunkt i “Skitur over Halvfarhei” vil dette da bli til:

“Hunnedalen var stengt hvilket gjorde det umulig å nå det opprinnelige målet for fredagskvelden som var Sandvatn. Derfor kjørte vi til Ådneram via Tonstad. Neste morgen gikk vi inn til Børsteinen, den korte turen og medfølgende tidlige ankomsten åpnet mulighetene for en tur Simleknut før mørket senket seg. Neste dag sklei vi ned til Ådneram igjen”.

Hvilke fakta som velges gjengitt avgjøres av deres relevans, for turreferatet vil vær og føre være meget viktig for å kunne skape et korrekt bilde av de inntrufne hendelser.

“Lørdag lett overskyet med enkelte innslag av sol. Søndag overskyet. Blå Swix hele helgen”

Så langt skiller altså ikke turreferatet seg nevneverdig fra møtereferatet i og med at det er en objektiv gjengivelse av fakta.

Men turreferatet har flere hensikter og disse er i aller høyeste grad subjektive. Turreferatet skal også tjene som et minne for ettertiden. Når man sitter på et kontor på Forus Øst og kjenner at alle koppene med kaffe har gjort en tisstrengt igjen, og at regnearket på skjermen foran en er like spennende som Sigrid Undseths forfatterskap, da kan gode minner utgjøre et lite lyspunkt. Disse gode minnene vil videre føre til at man igjen oppsøker aktiviteter arrangert av Fjellsportgruppen. Dermed skapes en selvforsterkende repetitiv adferd: ut, opp, bort og vekk. Frisk luft i lungene, stål i ben og armer.

“Lørdagen var jaggu fin, etter å ha tatt en matbit på Børsteinen spant vi på oss skiene igjen og gikk opp på Simleknut. Her står man halvveis mellom Lysedalen og Hunnedalen, hvilket igjen skulle gi en forklaring på navnet Halvfarhei. Smilene satt løst og enkelte fikk roser i kinnene mens en kjekspakke gikk på rundgang. Turen tilbake til hytta gikk i ulikt tempo, noen hoppet fra skavler og rant i håkki på skaren, mens andre ruslet forsiktig ned med skiene på skulderen. Vel tilbake på hytten var den selvutnevte kokken igang med middagen, andre hadde lest om konjuktursvingninger mens atter andre hadde tatt seg en hvil. Utover kvelden steg stemningen mens mat og drikke ble fortært samtidig som turtips og turminner ble utvekslet og en og annen røverhistorie ble fortalt over stearinlysene.”

Se det! Dersom du var med og leser avsnittet ovenfor får du nå lyst til å dra på tur igjen. Samtidig vil utenforstående lese dette og tenke at “faen, det der må være bedre enn å sitte hjemme alene og brette plastposer hele helgen. Kan dette være noe for meg?” Svaret er ja, hør bare hvem som var med.

“I tillegg til noen av de gamle traverene var det noen nye med, alle var friske og spreke.”

Dette høres jo unektelig ut som en fin gjeng, så nå blir også hjemmesitterene med neste gang det arrangeres tur.

Turreferatet er uformelt, nesten kameratslig i tonen. Og ettersom mange av leserene selv deltok under turen forkommer det ofte interne spøker slik at deltakerene skal kunne kjenne seg ekstra godt igjen og trekke litt på smilebåndet.

“Det var nok til alles beste at han lot de stramme jeansene ligge igjen hjemme siden hun ved to anledninger hadde uttalt en svakhet for Michael Bolton.”

Noen ganger kan imidlertid spøkene bli for interne. Dette skaper bare forvirring og avstand mellom referent og leseren.

“Det bulgarske dansebandet kunne mer enn å spille mandolin!”

Av andre særegenheter ved sjangeren kan nevnes en forkjærlighet for klisjeer. Åpningssetningen inneholder alt for ofte “fredagskvelden” og det hele avsluttes gjerne med “alle var enige om at det hadde vært en fin tur”. Stikkprøver tatt blandt lesere tyder på at disse klisjeene er svært utslitte og det tradisjonelle turreferatet derfor ønskes utfordret.

Iacta alea est.

[Mayhassen]

Takker for råd, må jobbe med å utvide fantasien min ser det ut som. Bra rapporter på teigstad.com! Er ikke ofte jeg ler av å lese turrapporter, sånt liker jeg, misunner slike ferdigheter.

[Tom]

En tommelfingerregel er å aldri skrive over halvparten av hva eea ville gjort

[Disip]

Glimrende torgrim, får tårer i øyekroken av slik skriving...

[torgrim]

Glimrende torgrim, får tårer i øyekroken av slik skriving...

Jeg håper da virkelig at de var av den glade sorten.