Middel mot knott - knottolje?

[+Marius Engelsen]

Det er ikke mye plagsom mygg her jeg bor på Vestlandet, men knotten er til tider ekstrem.

Jeg har prøvd Mygga-spray, men den har overhodet null effekt uansett mengde.

Men jeg ser det finnes «Knott-olje». Noen erfaringer med det, eller andre tips mot knotten? (Utenom å kle på seg).

[+Krankman]

100% DEET Fra Coleman. Kjøpes på Ebay. Funker mot knott i vestlandske hjortelier når man skal sitte helt stille som en mus i påvente av hjortens oppmøte.  Ødelegger plast og muligens også mennesker…. 

[+Marius Engelsen]

SnorreL skrev (15 minutter siden):

100% DEET Fra Coleman. Kjøpes på Ebay. Funker mot knott i vestlandske hjortelier når man skal sitte helt stille som en mus i påvente av hjortens oppmøte.  Ødelegger plast og muligens også mennesker…. 

100% DEET? Sikkert effektivt, men det tar jeg ikke på kroppen før forskerne finner ut at det er 100% trygt 😅

[Skogens Stønn]

Knott er det eneste jeg har vært borte i her nede på jorda som kunne fått meg til å melde meg frivillig som dekksgutt på human missions to Mars, så nå har jeg bestilt ei flaske av det knottolje-stoffet for å teste. Det kan neppe være et mer dødelig valg for meg enn den enveisbilletten til mars, men forhåpentligvis dødsfarlig for de usynlige små flygende djevlspirene ute i skog og hei.

[Ludden]

Prøv Eurax. Mener det tipset kom fra Sverre M. Fjeldstad, og at jeg plukket det opp her. Uansett; har ikke vært plagsomt mye knott i år, men har hatt ett par anledninger til å prøve, og effekten så langt virker være god. Har bare smurt på som jeg ville med myggolje.

[fjelltrollet2]

Marius Engelsen skrev (1 time siden):

100% DEET? Sikkert effektivt, men det tar jeg ikke på kroppen før forskerne finner ut at det er 100% trygt 😅

Ble litt nysjerrig på hva forskningen sier om DEET. Kort oppsummert. Ingen helsebekymringer ved bruk av DEET, og høyere konsentrasjoner av DEET kan ha en lengre effekt, men konsentrasjonene over 50 % gir ingen ekstra beskyttelse. Legger det ut her om noen finner det relevant, men svarer ikke på OP sitt spørsmål. 

NB; Om man reagerer på DEET så bør man selvsagt ikke bruke det, selv om det er klassifisert som trygt. 

"After completing a comprehensive re-assessment of DEET, we concluded that insect repellents containing DEET do not present a health concern. We continue to believe that the normal use of DEET does not present a health concern to the general population, including children". https://www.epa.gov/insect-repellents/deet

"The concentration of DEET in a product indicates how long the product will be effective. A higher concentration does not mean that the product will work better; It means that it will be effective for a longer period of time. Therefore, products containing lower concentrations of DEET may need to be reapplied, depending on the length of time a person is outdoor. Higher concentrations of DEET may have a longer repellent effect, however, concentrations over 50% provide no added protection" https://www.cdc.gov/malaria/toolkit/DEET.pdf

"Overall, there were a large number of incidents reported involving DEET; however, the number of incidents is relatively small when compared to the number of users. Most of the incidents reported to IDS involving DEET were classified as minor severity. Minor severity means that a person alleged or exhibited some symptoms, but they were minimally traumatic, the symptoms resolved rapidly and usually involved skin, eye or respiratory irritation. Several high severity outcomes are reported in the IDS database. It is important to note, however, that there are a large number of users of DEET (approximately 104 million, based on the estimated use rate in 1984-1989 ) and the number of incidents is relatively small in comparison. It also is unclear if there is a connection between DEET use and the incidents or if it is a coincidence". https://www.regulations.gov/document/EPA-HQ-OPP-2012-0162-0012

[Skogens Stønn]

fjelltrollet2 skrev (41 minutter siden):

Ble litt nysjerrig på hva forskningen sier om DEET. Kort oppsummert. Ingen helsebekymringer ved bruk av DEET, og høyere konsentrasjoner av DEET kan ha en lengre effekt, men konsentrasjonene over 50 % gir ingen ekstra beskyttelse. Legger det ut her om noen finner det relevant, men svarer ikke på OP sitt spørsmål. 

NB; Om man reagerer på DEET så bør man selvsagt ikke bruke det, selv om det er klassifisert som trygt. 

"After completing a comprehensive re-assessment of DEET, we concluded that insect repellents containing DEET do not present a health concern. We continue to believe that the normal use of DEET does not present a health concern to the general population, including children". https://www.epa.gov/insect-repellents/deet

"The concentration of DEET in a product indicates how long the product will be effective. A higher concentration does not mean that the product will work better; It means that it will be effective for a longer period of time. Therefore, products containing lower concentrations of DEET may need to be reapplied, depending on the length of time a person is outdoor. Higher concentrations of DEET may have a longer repellent effect, however, concentrations over 50% provide no added protection" https://www.cdc.gov/malaria/toolkit/DEET.pdf

"Overall, there were a large number of incidents reported involving DEET; however, the number of incidents is relatively small when compared to the number of users. Most of the incidents reported to IDS involving DEET were classified as minor severity. Minor severity means that a person alleged or exhibited some symptoms, but they were minimally traumatic, the symptoms resolved rapidly and usually involved skin, eye or respiratory irritation. Several high severity outcomes are reported in the IDS database. It is important to note, however, that there are a large number of users of DEET (approximately 104 million, based on the estimated use rate in 1984-1989 ) and the number of incidents is relatively small in comparison. It also is unclear if there is a connection between DEET use and the incidents or if it is a coincidence". https://www.regulations.gov/document/EPA-HQ-OPP-2012-0162-0012

Tja, DDT var jo også helt harmløst:

 

[fjelltrollet2]

Takk Skogens Stønn,

DDT er et godt eksempel på at man bør følge anbefalinger fra helsemyndigheter. 

Finnes mange tilfeller av ting vi ikke har kjent faremomentene med, som har vist seg å være helsefarlig. F.eks DDT, Blybensin, Tobakk osv. Heldigvis så utvikler forskning seg, sammen med kunnskap, datagrunnlag osv som gjør at man kan bekrefte og avkrefte tidligere antagelser. 

En antalgelser var at DDT var trygt. Forskningen viste at den ikke var det. Stoffet ble forbudt. 

En antalgelse var at DEET var trygt, forskningen har vist at den er det. Stoffet er lovelig

Følger vi forskning så holder vi oss langt unna DDT, og følger pakkningsavnvisningen på bruk av DEET. 

DDT ble forbudt i 1972, med oppstart for regulering for forbudet i slutten av 1950 tallet. Altså ca 15 år gikk fra innførsel av stoffet til en forståelse for at dette stoffet hadde negative effekter.

DEET ble utviklet i 1946, innført for den genrelle population i 1957, og det har vært gjennomført store forskingsstudier om dette stoffet. I f.eks 1998 og igjen i 2014. Konklusjonen er at det er ingen Ingen helsebekymringer ved bruk av DEET. 

Endret 3. august 2022 av fjelltrollet2

[Bjørn J]

1 hour ago, Skogens Stønn said:

Tja, DDT var jo også helt harmløst:

 

DDT er ikke giftig slik vi vanligvis bruker begrepet, du kan ta deg ei teskje DDT uten å ta skade.
Problemet med DDT er at det lagres i fettvevet og konsenteres/akkumuleres i næringskjeden. På grunn av at det har svært lang nedbrytingstid finnes DDT i alle levende organismer, og i næringsmidler, og er spredt over hele verden.
Så grunnen til at det ble forbudt er de enorme miljøskadelige effektene det har.

[Skogens Stønn]

fjelltrollet2 skrev (35 minutter siden):

En antalgelser var at DDT var trygt. Forskningen viste at den ikke var det. Stoffet ble forbudt. 

Problemene kom først. Etterpå konkluderte man med at det var farlig. Det var ikke forskning som frambrakte bekymringene, men rene observasjoner der man brukte det.

fjelltrollet2 skrev (36 minutter siden):

En antalgelse var at DEET var trygt, forskningen har vist at den er det. Stoffet er lovelig

Dette er heller ikke riktig slik jeg ser det. Man antar at noe er trygt inntil det motsatte er bevist. Det gjorde man også med DDT. Det gjøres nok flere forsøk i dag enn før på å avdekke eventuelle problemer, men rotter og mus er ikke mennesker. Vi omgir oss med en rekke stoffer som er skadelige for mennesker, både i form av stoffer vi smører på oss og i form av stoffer vi sprer rundt oss og får i oss på andre måter. Vi er alle forsøkskaniner.

I New York har man faktisk forbudt DEET i sterkere konsentrasjoner enn 30% nettopp fordi man har for lite kunnskap om stoffet til å si at det er trygt. Det største problemet slik jeg ser det er at det stort sett er de som har interesse av å selge produktene som også har ansvaret for å vurdere hvor trygge de er å bruke. Det er en del eksempler på hvor galt dette har gått hvor DDT er ett av eksemplene.

Siste jeg leste var en ren gjennomgang av stoffene i en del solkremer som selges på markedet i dag hvor det viste seg at kun 6 fikk "grønt fjes", mens den jeg har brukt fikk "rødt fjes". Produsentene klaget selvfølgelig over hvor dum denne testen var. Alle produktene er imidlertid godkjente for salg...men flere har altså skadelige stoffer...

Forskning er fint det, men det som ikke er så bra er at forskerne ofte er betalt av de som har interesse av at forskerne finner produktene helt trygge å bruke.

[Skogens Stønn]

Bjørn J skrev (12 minutter siden):

DDT er ikke giftig slik vi vanligvis bruker begrepet, du kan ta deg ei teskje DDT uten å ta skade.
Problemet med DDT er at det lagres i fettvevet og konsenteres/akkumuleres i næringskjeden. På grunn av at det har svært lang nedbrytingstid finnes DDT i alle levende organismer, og i næringsmidler, og er spredt over hele verden.
Så grunnen til at det ble forbudt er de enorme miljøskadelige effektene det har.

https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/17938728/

https://www.scientificamerican.com/article/consequences-of-ddt-exposure-could-last-generations/

Dette viser også hvor lang tid det kan ta før forskningen oppdager at noe er farlig. Det er derfor god grunn til å følge med på om det er tegn på at noe kanskje ikke er så ufarlig allikevel.

Endret 3. august 2022 av Skogens Stønn

[fjelltrollet2]

Skogens Stønn skrev (18 minutter siden):

Problemene kom først. Etterpå konkluderte man med at det var farlig. Det var ikke forskning som frambrakte bekymringene, men rene observasjoner der man brukte det

Nå er jo en stor del av forskning, observasjoner, så skjønner ikke helt hvorfor du separerer disse to. 

Skogens Stønn skrev (19 minutter siden):

Dette er heller ikke riktig slik jeg ser det. Man antar at noe er trygt inntil det motsatte er bevist. 

Dette er ikke korrekt når det gjelder medisinsk-forskning. Man antar at noe er utrygt til det motsatte er bevist. Bevisbyrden er meget stor, dette er en av årsakene til utvikling av medisiner/kjemikaler osv er veldig dyrt. 

Skogens Stønn skrev (21 minutter siden):

Vi omgir oss med en rekke stoffer som er skadelige for mennesker, både i form av stoffer vi smører på oss og i form av stoffer vi sprer rundt oss og får i oss på andre måter. Siste jeg leste var en ren gjennomgang av stoffene i en del solkremer som selges på markedet i dag hvor det viste seg at kun 6 fikk "grønt fjes", mens den jeg har brukt fikk "rødt fjes".  Alle produktene er imidlertid godkjente for salg...men flere har altså skadelige stoffer...

Desverre korrekt. Vi omgir oss med masse skadelig stoffer, i større eller mindre grad. Solkrem er et godt eksempel. Mange solkremer inneholder stoffer som vi tror kan øke risiko for blant annet kreft. Sansyligheten for kreft øker og kraftig uten bruk av solkrem, spesielt føflekk-kreft, så er ikke akkurat svart og hvitt. Men når vi har solkrem som fungerer like bra uten disse stoffene, så kan de godt bli forbudt i bruk av solkrem for min del. Skadelig er desverre en kurve, hvor noe som er skadelig kan være mindre skadelig en alternativene.  

 

Skogens Stønn skrev (25 minutter siden):

I New York har man faktisk forbudt DEET i sterkere konsentrasjoner enn 30% nettopp fordi man har for lite kunnskap om stoffet til å si at det er trygt. 

Delvis korrekt. Man har nok kunnskap til å si om stoffet er trygt. Det stemmer at New York forbød doser over 30% i 1994. Jeg er forstår bakgrunnen for valget til New York.  Bakgrunnen for forbudet fra 1994 var at "Det har vist seg at man ikke får noe bedre effekt enn lenger varighet med høye doser av DEET", mens høye doser av DEET "kan gi hudreaksjoner for et lite antall mennesker som kanvære spesielt følsomme for kjemikaliet og anbefaler at det brukes sparsomt".  Er det da noe poeng å selge over 30%? Kansje for jungelguider eller andre særs utsatte friluftsfolk, men ikke for folk flest. 

 

Skogens Stønn skrev (33 minutter siden):

Forskning er fint det, men det som ikke er så bra er at forskerne ofte er betalt av de som har interesse av at forskerne finner produktene helt trygge å bruke.

Delvis korrekt. Man skal absolutt være forsiktig med forskning som blir gjort der hvor det er tydelige interessekonflikten. Det er derfor de fleste stater har uavhengige organer som vurderer forskningen som er gjort. Feks FHI og Helsedepartementet i Norge, og en haug med andre organisasjoner, både statlige, frivillige, utdanningsinnstitusjoner m.m. Denne valideringer er bakgrunnen for at forskning inne f.eks helse blir publisert i vitenskapelig magasiner, slik at forskere som ikke har en interessekonflikt kan vurdere arbeidet som er gjort. Det er ikke et perfekt system, men det jobbes stadig med å effektivisere systemet. 

[Skogens Stønn]

fjelltrollet2 skrev (3 timer siden):

Nå er jo en stor del av forskning, observasjoner, så skjønner ikke helt hvorfor du separerer disse to. 

Observasjoner er noe man gjør hele tiden, selv når du sitter og leser dette. Observasjoner er ikke en stor del av forskningen, men man må selvsagt observere for å kunne si noe som helst om noe, så observasjoner er en viktig del av forskning. Observasjoner er bare akkurat det ordet sier, observasjoner, intet mer. Forskning er å frembringe kunnskap på en systematisk måte. Hvis jeg smører meg inn med noe og så får utslett ett par dager etterpå er det observasjoner (innsmøringen, utslett). Det er ikke forskning. Hører man rykter her og der om at mange har lignende observasjoner er det fremdeles bare observasjoner, ikke forskning. Noen kan ha tenkt litt og lage seg forestillinger rundt disse observasjonene. Det er fremdeles ikke forskning. Det kan dog være hypoteser, noe som også er en viktig del av forskning. Slike observasjoner kan være utgangspunkt for forskning, og er også ofte det (man lager en problemstilling, hypotese, formulerer noe man vil forsøke å finne svar på, teste hvor sannsynlig det er at hypotesen er sann, resultatet av dette ender etter hvert i en teori, noe som kan ta mange år og involvere titals, hundrevis eller tusenvis av observasjoner, tester, beregninger, statistikk, simuleringer, you name it). Så var poenget mitt at hvis man nå gjennom forskning kommer fram til en teori som sier at det er en sammenheng mellom at man smurte seg inn med dette midlet og at man får utslett, så er jo allerede skaden skjedd før man startet å forske på det. Det eneste forskningen da kan bidra med er at ikke flere skader seg. Viktig selvsagt, veldig viktig, men hjelper ikke for den skaden som allerede har skjedd. Dette er det stikk motsatte av det vi kaller føre var-prinsippet (gjelder ikke all forskning, bare så det er sagt)

Det man også skal være klar over er at man ofte bygger antakelsen om at noe er ufarlig på tester av enkeltkomponenter i produktet. Man antar da at hvis det er 10 stoffer som hver for seg er helt uskadelig, så er de også uskadelig når man utsettes for dem samtidig. Synergieffekter utelukkes helt. Det bør man muligens også tenke på når man først kliner seg inn med barbervann om morgenen, så solkrem før man går ut og deretter myggolje når knotten begynner å herje. Et godt kjent eksempel på synergieffekt er asbest-støv og røyking. Et annet eksempel er alkohol og antabus.

fjelltrollet2 skrev (3 timer siden):

Det er derfor de fleste stater har uavhengige organer som vurderer forskningen som er gjort. Feks FHI og Helsedepartementet i Norge, og en haug med andre organisasjoner, både statlige, frivillige, utdanningsinnstitusjoner m.m.

Problemet er at de som oftest ikke har noe annet forskningsmateriale å støtte seg til enn det produsenten selv har fremskaffet. De må stole på geita som passer havresekken.

 

fjelltrollet2 skrev (3 timer siden):

Man har nok kunnskap til å si om stoffet er trygt.

Tja, har man det? Med DDT driver man jo fremdeles og finner sammenhenger man aldri har vist om, på mennesker som er født lenge etter at DDT ble forbudt. Det man kanskje kan si for DEET er at man ikke har funnet noen alvorlige virkninger som man har lett etter (bortsett fra noen svært få tilfeller i forhold til mengden som er benyttet). For meg ser det egentlig ut som det argumentet man bruker mest er at man har brukt det i over et halvt århundre og ser ingen alvorlige følger. Altså reine observasjoner. Man kan jo selvsagt utelukke at det er helt klare bivirkninger av DEET, men mer subtile sammenhenger går fort under radaren da. For å avdekke sånne må det ofte gjennomføres omfattende forskningsprosjekter, noe som er dyrt og tar lang tid.

 

fjelltrollet2 skrev (3 timer siden):

Er det da noe poeng å selge over 30%?

Er det da noe poeng å forby det?

 

Jeg har brukt myggmidler med DEET selv, men jeg er forsiktig med å bruke myggmidler generelt, andre ting også. Jeg har gått helt over til Autan. Det er egentlig bare knotten som jeg anser som en veldig stor plage av og til, da helst når jeg står og fisker. DEET er ikke bra for fiskeutstyr (plast, fiskesene, ...), så jeg vil helst ha noe annet. Men det må virke. Og jeg kommer til å bruke det sjeldent.

Kreft er økende på kloden vår. Det er en observasjon. Jeg observerer også hvor mye stoffer vi omgir oss med, puster inn, spiser, smører oss med og vasser i til daglig. Det er også observasjoner. Og jeg har gjort meg opp en del tanker. Jeg kaller det en slags hypoteser her, selv om de nok ikke er velformulerte nok til å kunne brukes i forskning. Jeg har heller ikke forsket på noe av dette da. Så jeg har derfor ingen teorier.

Endret 3. august 2022 av Skogens Stønn

[uteturen]

Marius Engelsen skrev (På 3.8.2022 den 14.42):

Det er ikke mye plagsom mygg her jeg bor på Vestlandet, men knotten er til tider ekstrem.

Jeg har prøvd Mygga-spray, men den har overhodet null effekt uansett mengde.

Men jeg ser det finnes «Knott-olje». Noen erfaringer med det, eller andre tips mot knotten? (Utenom å kle på seg).

Jeg har begynt å bruke denne på fulltid. Noe av det bedre utenom nordic summer. 

Endret 5. august 2022 av uteturen
skriveleif

[famjsv]

Ludden skrev (På 3.8.2022 den 18.08):

Prøv Eurax. Mener det tipset kom fra Sverre M. Fjeldstad, og at jeg plukket det opp her. Uansett; har ikke vært plagsomt mye knott i år, men har hatt ett par anledninger til å prøve, og effekten så langt virker være god. Har bare smurt på som jeg ville med myggolje.

Ser det er mange avsporinger her i tråden. Kan bekrefte tipset fra @Ludden her. Skrevet det flere ganger i forumet også. Eurax fungerer meget godt mot knott!

[Skogens Stønn]

famjsv skrev (33 minutter siden):

Ser det er mange avsporinger her i tråden. Kan bekrefte tipset fra @Ludden her. Skrevet det flere ganger i forumet også. Eurax fungerer meget godt mot knott!

Men det er aldri foretatt studier av toksisitet ved denne typen bruk av Eurax (krotamiton). Som kløstillende middel brukes Eurax vanligvis bare på mindre områder (insektbitt, utslett etc.) og i sjeldnere tilfeller på hele kroppen over kort tid, for eksempel for å bli kvitt skabbmidd (de dør av dette middelet).

[Skogens Stønn]

Har også hørt andre kjerringråd som jeg aldri har innlatt meg på å prøve: smøre seg inn med diesel, spillolje og tjære...

[+Blindgjenger]

Skogens Stønn skrev (På 4.8.2022 den 0.21):

Jeg har gått helt over til Autan.

Men, bare for å være slem, hvordan vet du at pikaridin ikke har skadevirkninger på lang sikt? DEET har vært i bruk tre ganger så lenge.

Jeg foretrekker Autan selv, altså, fordi jeg synes den føles mindre klissete, og så spiser den ikke plast. Har dog ingen hemninger med å bruke DEET om det er det jeg har for hånden. Og særlig i strøk hvor insekter kan bære ekle sykdomer anser jeg helserisikoen ved ikke å bruke et insektsmiddel som adskillig større enn å bruke et som kanskje kan ha skadevirkninger (som vi ikke har sett så langt). Men oppsummert så er jeg ikke veldig bekymra for produkter som a) har vært i bruk i lang tid og b) er godkjent av dertil kompetent offentlig instans. (Nei, jeg mener ikke at offentlige instanser er feilfrie eller at forskning nødvendigvis gir endelige svar, men det er det beste vi har. Av og til tar de feil, men som oftest har de rett.)

Knottolje har jeg ikke prøvd, men virkestoffet (PMD) ser ut til å få gode skussmål rundtomkring - og regnes som ufarlig for folk og røvere.

[+Blindgjenger]

Skogens Stønn skrev (1 time siden):

Har også hørt andre kjerringråd som jeg aldri har innlatt meg på å prøve: smøre seg inn med diesel, spillolje og tjære...

Hm, er ikke Nordic Summer tjørebasert?

[Skogens Stønn]

Blindgjenger skrev (21 minutter siden):

Men, bare for å være slem, hvordan vet du at pikaridin ikke har skadevirkninger på lang sikt?

Et betimelig spørsmål. Det vet jeg selvsagt ikke. Men jeg har forstått det slik at den ikke skader plastikk og lignende. Ellers satser jeg på forsiktig bruk. Jeg har også tenkt at hvis man veksler litt fram og tilbake mellom forskjellige midler over tid (ikke samtidig) vil man få mindre på seg av hvert av dem. Om dette er lurt vet jeg ikke, men jeg synes det høres lurt ut. 😁 Litt som med variert kosthold.

[Skogens Stønn]

Blindgjenger skrev (24 minutter siden):

Hm, er ikke Nordic Summer tjørebasert?

Jeg tror det var en sånn boks jeg nettopp pælma i søpla. Jeg kjøpte den for en 4-5 år siden fordi noen mente den skulle fungere bra. Jeg har aldri testet den og tok den nå med meg på en ukestur i Vassfaret fordi jeg mistenkte at knotten holdt blodfest der oppe. Det lukter fremdeles nybredd stavkirke i topplokket på sekken, og det til tross for at jeg hverken åpnet boksen eller zip-lock-posen boksen lå i. Tvert i mot forsterket jeg med en pose til utenpå det hele uten at det hjalp noe særlig. Det var heldigvis ikke så veldig mye knott (unntatt et par-tre steder), så jeg foretrakk noen heftige fektekamper med knotten framfor å tjærebre meg med de greiene der. Jeg er jo ikke så ung lenger, men jeg er tros alt ikke gammal som ei stavkirke heller. Jeg skal nok holde råta unna noen år til.

På den annen side: Kanskje det var nok å bare å ankomme Vassfaret med boksen i topplokket på sekken?

[torese]

Eurax fungerer men man må smøre inn hele hodet inkludert bak ørene og nakke. Smører på akkurat som solkrem i et tykt lag. 

Tore

[Hege P.]

Ludden skrev (På 3.8.2022 den 18.08):

Prøv Eurax. Mener det tipset kom fra Sverre M. Fjeldstad, og at jeg plukket det opp her. Uansett; har ikke vært plagsomt mye knott i år, men har hatt ett par anledninger til å prøve, og effekten så langt virker være god. Har bare smurt på som jeg ville med myggolje.

Jeg kan bekrefte at Eurax fungerer bra. Har brukt det i mer enn 30 år. Da jeg var inne på vårt lokale apotek nylig for en ny forsyning fikk jeg det bekreftet av apotekeren, som kunne fortelle at det også skal være en offentlig test som bekrefter det. Opprinnelig ment som kløestillende middel, men en "bieffekt" er altså at den er effektiv mot mygg og knott. Det jeg virkelig savner er et effektivt middel mot flått! I år har jeg vært fristet til å forsøke flåtthalsbånd på meg selv, et sånt som man får til hund. Men veterinæren fraråder det. Er jo tross alt en gift som krever at det bør håndteres med hansker. 👀

Men i år er flåtten uvanlig tallrik og pågående her jeg bor. Og snart våkner hjortelusflua. Den dukket opp her nord i Kristiansand kommune for et par år siden. 

[Hege P.]

Skogens Stønn skrev (5 timer siden):

Har også hørt andre kjerringråd som jeg aldri har innlatt meg på å prøve: smøre seg inn med diesel, spillolje og tjære...

Forsøk avkok av barnåler, men se opp for hakkespetter. 😁

[Skogens Stønn]

Hege P. skrev (11 minutter siden):

Forsøk avkok av barnåler, men se opp for hakkespetter. 😁

Jeg har laget dram av barnåler etter en oppskrift i ei dansk bok jeg har, "Mad med gran". Da kalles det gransnaps (eller fyrresnaps hvis det er furu). Den skal ikke smøres på huden, men det skal kanskje dette barnålavkoket? Jeg har ikke vært plaget av hakkespetter etter å ha brukt gransnaps da. Mulig de var der og at jeg bare ikke merket det. 🐦 Men bruker man for mye kan man tiltrekke seg mye rosa elefanter har jeg hørt.

Endret 5. august 2022 av Skogens Stønn