Nilsebu sommer 2022.

[REJOHN]

Flott vær og mye folk.

Det var endelig mulig å få til en uke som hyttevakt på Nilsebu. De to siste årene har Corona satt en stopper for denne tradisjonelle turen. Dette året ville vi innover. Nå viste det seg at alt ikke var på stell. Båtmotoren, som for en av oss, er nødvendig for å komme inn til hytta, hadde fått hoste og slag. Den stoppet og gikk bare av og til. Ikke helt bra for oss som må ha denne i orden.

For et styr det er å få med seg alt som er nødvendig, sammen med en god del unødvendige ting, og en del «kjekt å ha». Tilsammen blir dette et godt lass. Poser, esker og ryggsekker, samt stav, fjellsko (som ikke ble brukt) og en del cola. Nødvendig for meg som, cola-avhengig.

Som alltid er det virkelig kjekt å se hytta dukke opp i enden av Nilsebuvatnet, - og vite at det er en del dager før vi trenger å tenke på sivilisasjonen. Nå betyr det å være hyttevakt også en del arbeid, og denne gangen hadde Per tenkt at jeg skulle svinge malerkosten. Nilsebu, opprinnelig fra 1911, men pusset opp et par ganger, har fått en skikkelig opprusting det siste året. Mye av det gamle er behold, og jeg mener hytta har beholdt den hyggelige «stemningen» og stilen.

Med en stor oppgradering, følger det også at alt ikke er helt ferdig. Vi fant ikke verktøy, som burde være på hytta, men fikk likevel gjort noen småting, som å kle inn døra inn mot kjøkkenet og det manglet noen planker på et rekkverk. Det ble straks mer orden på sysakene da Odd Steinar ankom. Han fant verktøyskrinet og drillen som var godt gjemt inn under trappa. Med kyndige folk på plass ble det også mulig å montere saga.

Tirsdag var det tid for den tradisjonelle komlemiddagen. Gjestene som kommer den dagen kan velge å få servert komler av hyttevakten. For de fleste var dette en stor overraskelse, men ingen sa nei-takk denne gangen. Vi ble 8 som satte oss til bords og det var tre til som kom litt for sent, men som fikk middag likevel.

Det er litt rart at noe så enkelt som å spise et måltid sammen, gjør at deltakerne blir en sammensveiset gjeng. Det er alltid kjekt å servere komler. (Denne gangen var det Bestyrerinnen som sto for matlagingen.) Hver gang vi gjør dette på en selvbetjent turistforeningshytte, blir det en skikkelig hyggelig opplevelse. Vi får nesten nye venner og blir god kjent med folk vi bare har snakket med i noen timer.

Ut på tirsdag ettermiddag kom det en kar fra Eidavatn. Det var Alexander Rügert-Raustein, leder av MDG sin gruppe på Fylkestinget. Han hadde hatt en lang og varm tur, og bestemte seg for å bli over en dag. Det passet nærmest perfekt for meg, da han fant ut at det var helt bra å ta i et tak. Han syntes det var helt greit å bruke materialer som eller ville blitt kastet, til noe fornuftig. Jeg følger ikke med i politikken på Fylkestinget, men jeg kan skrive under på at han er en dyktig snekker. Det jeg hadde brukt dager på, fikk han unna i løpet av noen timer. Det ble en ny platting utenfor kjøkkeninngangen. Stor takk for den jobben som ble gjort.

Ganske ofte går det galt når jeg og maskiner barker i hop. En god del ganger har reserveløsningen ligget klar, og alt har gått greit. På tross av at jeg ikke fikk start på maskinen eller noe annet som gikk galt, så dukker det opp folk med erfaring og kjennskap til problemet.

Denne gangen var det motoren som var i ustand. Og når den først stoppet så skjedde det ved dammen. Vi på den ene siden og Sverre med båten på den andre side, Båten var umulig å få gang på. Sverre var på dammen for å hente folk som ville inn til hytta. Odd Steinar og to andre ville på tur – og overnatte på hytta noen dager. Selvsagt hadde Odd Steinar krok på bilen, og like selvsagt kunne han starte og manøvre den store båten. Som sto godt plassert på land, og ikke til vanlig bruk for hyttevaktene. Etter en stund – en lang stund, kunne vi se en båt komme i mot oss.

De dagene vi var på besøk på Nilsebu, traff vi mange kjekke mennesker. Det var familier, Far og datter og gamle kamerater på tur. Nilsebu tok vel i mot alle som kom, selv om det ble trangt på loftet da 12 tyske unger skulle finne seg plass. De var på en riktig langtur opp i høgheia, noe jeg synes er modig gjort.

Så slo Coronaen til. Torsdag hadde Odd Sigve meldt at han måtte tilbake til bilen, og alle som var på hytta slo følger. Etter en flott frokost laget av Bestyrerinnen.