Sommer i heia og flotte forhold

[REJOHN]

Nesten ingen andre i heia.

Etter en uke uten tur til Blåfjellenden, men en tur i sjøkanten i Kroatia, var det på tide med et besøk på Blåfjellenden. Jeg kom hjem på lørdag. Søndag mente YR det ville både regne og være torden og lyn. Nå hørte jeg ikke noe til torden, og så ikke noe lyn, og bare litt regn, men alt gjennom stuevinduet. Det ble ingen tur den dagen.

Av en eller annen grunn mener Bestyrerinnen at jeg får holde meg hjemme og være til stede, når familien feirer min fødselsdag. Jeg skjønner selvsagt ikke hva alt oppstyret skal være godt for, men ordre er ordre. Det ble en langtur den dagen, men ikke oppe i heia. Tirsdag og onsdag mente yr det ville bli bra vær. Det var snakk om temperaturer på over tyve grader, sol fra blå himmel – etter hvert, og skikkelig bra forhold. Det var ingen grunn til å sitte hjemme og kikke ut stuevinduet disse dagene. Det var bare å hive i sekken og komme seg avgårde – til Blåfjellenden.

Det var ikke helt sommer på parkeringsplassen. Sola var godt gjemt bak skyene, og tittet bare frem sånn inne i mellom. Med en ganske bra bris, var det kaldt. Jeg måtte ha på en jakke i tillegg til den tynne ullblusen. Oppe i bakken, nesten i toppen mot Oleskaret, kunne jeg også dette året, se mine gamle venner - flekkmarihånd. Flere dette året enn tidligere. Nå spørs det bare om andre seg syn på blomstene, og plukker alle. Noe som har skjedd de siste årene.

Det var tørre og flotte forhold. Etter å har forsert en 2 meter bred fonn rett over skaret, gikk resten av turen uten å trå på snø i det hele tatt. Det er ikke ofte all snøen i stien er borte før 1. juli Det ble en grei tur innover heia. På vei nedover bakken mot Blåfjellenden, kom sola fram. Omtrent som YR hadde spådd. Da fant jeg ut at det hadde vært en fordel med skyene oppover bakkene. Det ble varmt.

Som vanlig kom jeg til tom hytte, men ikke lenge etter at jeg hadde fått vann på plass og te i kannen og skolebollene på bordet, kom det to jenter. De tok inn på hovedhytta, og ville bare tilbake neste dag. Litt senere på ettermiddagen ankom tre glade jenter, som mente det ville passe å ta inn på annekset sammen med meg. Jentene testet badevannet i elva. Det var omtrent så kaldt som jeg hadde mente det var. Ikke stort over 14 grader.

Jente ville nedover Fidjadalen dagen etter, og med en skikkelig god værmelding ville de få en flott tur. Det blåste litt på morgenen, men ellers var det skyfri himmel, flott. Skikkelig flott. For egen del fikk jeg dagen til å gå med vask og rydding – og litt soling. Jeg tok ikke ut før i tretiden, og da jeg gikk kunne jeg se en person på vei mot hyttene fra Sandvatn. Vinden hadde løyet og det blåste bare over toppene. Det var tørt i marka, og selv om vinden kom rett i mot, var det nesten perfekte forhold for tur i heia.

I løpet av den siste uka, var heia blitt grønn. Det var sommer og varme. Kortbukse og litt lettere sekk enn på vei inn, gjorde at jeg kunne holde god fart mot Hunnedalen. Det ble likevel til at jeg stoppet opp for å beundre naturen – og ta noen bilder. Det ble en tur over heia i god gammel fart. Virkelig hyggelig å kjenne at det faktisk fortsatt er mulig.