Erfaringer med å utfordre seg selv på luftighet i fjellheimen?

[Krikri]

Har veldig lyst til å prøve å gå eggen opp til Snydda ved Gjevilvatnet på Oppdal. Ifølge ut.no "ser den smal ut, noen den i virkeligheten ikke er" men problemet er at jeg er litt høydesensitiv for å si det pent. Frykten er å 'fryse' halvveis og ikke komme verken opp eller ned pga redsel.

Hva har du gjort for å utvikle deg og overkomme slike mentale sperrer som hindrer fine turer? Eller har du vært på Snydda og vil dele bilder av eggen og hvordan det ser ut? 

 

Bilder fra Ut.no tatt av (Fjernet av admin)

 

 

 

 

Endret 22. juni 2022 av Kjell Iver
Tok bort bildene

[rune1974]

Ikke helt en fjell top tur. Men når jeg har undervist ungdoms brandmænd, i højde redning. Så har jeg typisk brugt rapelling/klatring i små etaper typisk først en meter over jorden og så langsomt øget højden. 
Kanske du kan bruge samme metode, hvis der er et klatre center/klub i dit nær område.

[Skogens Stønn]

Øve seg, det er nøkkelen. Man må litt utenfor komfortsonen hver gang. Ikke bare i fjellet, men hver gang du kjenner at her er det noe jeg gjerne skulle taklet bedre. Det siste er viktig for meg, altså at det er drevet av lyst til/ønske om å beherske det som er utfordrende.

Endret 21. juni 2022 av Skogens Stønn

[+Espen Ørud]

Selv om du har oppgitt hvem som har taatt bildene så kan du ikke legge dem ut her uten fotografens tillatelse.

Så om du ikke har en slik tillatelse så må du fjerne bildene...

Endret 22. juni 2022 av Espen Ørud

[Trine RS]

Søker du på peakbook vil du finne flere turbeskrivelser og også ha mulighet til å spørre de som har vært der. Det spiller egentlig ingen rolle hva andre sier, kun du selv vet hvor mye høyde du tåler. 
Min regel er at jeg alltid forsikrer meg om at jeg tør å returnere samme vei før jeg klyver opp. 
Og så er det aldri feil å snu når nok bli nok, området er fint uansett og man angrer aldri på en tur  

[TheFlorux]

Hei,

Jeg hadde/har skikkelig høydeskrekk som jeg ville gjør noe med, og begynte derfor å klatre innendørs på klatresenter. Litt og litt høyere, og se litt og litt mer ned mens jeg auto-belayet ned. Det funka såpass bra at jeg til slutt komfortabelt kom meg til topps på Store Skagastølstind uten annen hjelp enn en erfaren fjellfører til å sette rute og sikre. Det er mildt sagt en luftig tur, enkelte steder med fall på 700 meter rett ned. Klatretreningen gjorde imidlertid at jeg stolte på tauet, var komfortabel med høydene, og visste at jeg ikke ville dø om jeg fant (igjen - komfortabel med tauet). Totalt et par år med aktiv klatring og gradvis økt eksponering, hele tiden uten å ta nevneverdig risiko.

Basert kun på egen erfaring vil jeg si at jeg er veldig fornøyd med med den tilnærmingen, selv om det tok tid. Nå er det bare å vedlikeholde det, så jeg planlegger et par luftige toppturer i året.