Uheldig at barn bruker vandrerstaver?

[Gjest Anonymous]

Været har vært flott de siste helgene her på nordvestlandet, og dagene har vært benyttet til toppturer i nærmiljøet. Syns alltid det er hyggelig å møte andre fjellfanter, og særlig hyggelig er det å møte familier på topptur, bra at ungene er med ut. MEN, på de siste to turene mine har jeg sett noe jeg ikke har opplevd før, ungene går med teleskopstaver (som sine foreldre), uten at det har vært nødvendig på grunn av is/snø.

Jeg bruker ofte staver i oppoverbakke for å trimme slappe kontorarmer, nedover ligger stavene i sekken – jeg har ikke problemer med knærne, så da synes jeg det er best å gå uten.

Jeg har full forståelse for at voksne bruker staver både opp og ned, men er av den bestemte formening at ungene IKKE bør gå med staver ute i naturen. Turer i fjellet er etter min mening veldig viktig for å utvikle god balanse, og bruk av staver hemmer vel denne utviklingen? Synspunkter?

haldis

[panda]

Det der bør vel ungene få bestemme selv, bør de ikke ?

Synes det er fint at unger ferdes i naturen jeg. Om staver gjør at de beveger seg mer utendørs er det jo fint det.

Bjørn

[Gjest Anonymous]

Jeg er 19 år. Kan jeg få lov å bruke staver?

[Kjell-Erik]

Jeg har full forståelse for at voksne bruker staver både opp og ned, men er av den bestemte formening at ungene IKKE bør gå med staver ute i naturen. Turer i fjellet er etter min mening veldig viktig for å utvikle god balanse, og bruk av staver hemmer vel denne utviklingen? Synspunkter?

haldis

Jeg er helt enig med deg Haldis.

Jeg bruker selv staver kun av to (kombinerte) grunner: dårlige knær og fordi jeg gjerne likevel vil kunne gå (svært) lange turer.

Det er jo lett å se forskjellen mellom barn som er oppvokst i asfalt-land og barn som har fått sjansen til å utvikle balansen på fjellet. Mine barn er oppvokst i Nederland og jeg må innrømme at de - selv med sommerferie i Valdres annet hvert år - har tydelig mer problemer enn et helnorsk gjennomsnittsbarn hvis vi er på tur i ulendt terreng.

Egentlig tror jeg staver til og med kan være farlige (risiko) for små barn. De spretter jo alltid alle kanter og bruker nok ofte staver på en ikke alt for profesjonell måte. Før man vet ordet av det blir det til effektive snuble-instrumenter.

Man bør heller ikke glemme at det å bevege seg fritt og uhemmet i naturen er en del av en totalutvikling hos barn. Hvis man fjerner en del av noe så naturlig, tror jeg det kan ha innflytelse på mer enn bare balansen selv.

P.S.

Kjære Espen,

Jeg skjønner problemet ditt. Du får spesiell tillatelse fra meg til å bruke staver....

..... når du skal ta deg en skitur, da selvfølgelig.

[Torgeir]

Tur med staver = skitur.

Det er min grunnholdning. Når bakken er snøfri får stavene ligge hjemme på boden, sammen med skiene. Jeg ser ingen grunn til at normale funksjonsfriske mennesker skal tråkke rundt i skog og fjell med staver hele sommeren.

Mennesket lærte seg å gå på to bein for mange tusen år siden, men nå ser det ut til at vi er på vei tilbake på fire. Overalt møter du disse folkene som må ha fire støttepunkter for å ta seg frem; på asfalterte veier, på stier i skog og mark, ja - til og med i høyfjellet... Klikk - klakk - klikk - klakk; du hører dem lang vei. Står det virkelig så dårlig til med balansen hos folk? Eller er vi i ferd med å bli så tunge at belastningen på de to undersåtter må reduseres?

At folk med en eller annen form for dårlig helse bruker staver er helt i orden. Klart det er bra at man får avlastet dårlige knær og lignende. Men ingen får meg til å tro at mer enn 5-10% av stavfolket har slike problemer. Dette er en moteting som jeg tror (og håper) vil forsvinne i løpet av få år.

[Gjest Anonymous]

Var og gikk en tur i alpene og vi, to norske, var de eneste uten "nordic walking staves"! Det er en trend jeg tror kommer til å fortsette, men om unger bør bruke dette er en annen sak. Tror det er litt slik at ungene skal ha det foreldrene har... Dvs, går far og mor med stav vil pjokken og gjøre det.

Har vurderrt det i bratt og ulent terreng selv, men greier meg bra uten så da er jeg fornøyd med det:-)

[morten]

Torgeir: Min erfaring er at svært mange og i alle fall mer enn 5-10% som ferdes på litt mer kuperte fjellturer har en eller annen form for problemer med knærne sine.

Har hatt det selv, og har funnet god støtte i staver på en del turer det siste året. Ikke som balanseelement, men som avlastning, både oppover og nedover.

Når det gjelder barn er jeg enig med Haldis. Som hovedregel bør de bevege seg i naturen uten. Konsekvent bruk av staver i ulendt terreng må da gjøre noe med balansen!

[Gjest Anonymous]

Sikkert er i alle fall at stavene ikke gjør det lettere å holde seg på beina i ur, man må da tenke på to steiner av gangen, i stedet for en.

Jeg er enig med morten her. Jeg har på følelsen av at "alle" har et eller annet med knærne.

[Gjest Anonymous]

Kjell Erik – den første hendelsen som førte til at jeg ble mer obs på dette med utvikling av balanse involverte faktisk to jenter fra Nederland. Dette hendte sommeren –97, familien var på ferietur sørover med bil, og underveis tok vil en ”svipptur” opp på Galdhøpiggen. Det siste stykket fra breen og opp mot toppen, hoppet og spratt ungene(8 og 10 år) fra stein til stein uten at vi tenkte noe særlig over det, men nesten straks nådde vi igjen to jenter fra Nederland (ca 25 år) som omtrent krøp på hender og knær mot toppen – null balanse! De kom seg så vidt opp på toppen før de måtte ned igjen for å rekke taulaget over breen.

Har også hatt med en del unger på fjelltur i forbindelse med alternativ håndballtrening, og ser godt hvilke unger som er vant til å bevege seg ute i naturen – de har ofte en mye bedre balanse og kontroll på kroppen enn de som bare trener på flatt underlag. Det å trene opp balanse og kroppsbeherskelse i ung alder vil ungene ha nytte av resten av livet – det er jeg hellig overbevist om.

haldis

[Gjest Anonymous]

I mine auge er stavar gode til to ting: på skitur (sjølvsagt!), og for å effektivisere treningsturar i bratt lende (slik som opp på Ulriken eller Løvstakken i Bergen). Det er jo ingen tvil om at stavbruk på denne måten gjer treninga meir effektiv - ein får armane over hjarta, brukar muskelkraft; altså: større treningseffekt.

Men å drasse på stavar i fjellet når det ikkje er snø?? Det er jo heilt meiningslaust! (så sant ein ikkje treng dei av særskilde grunnar som dårlege kne etc). Eg er heilt overtydd om at det går utover utviklinga av normalt god motorikk, dersom born ikkje lærer seg å gå i ulendt terreng utan stavar...og forsåvidt vaksne òg.

Vel, til alle vaksne med skavankar her og der - bruk gjerne stavar! Til alle andre og då spesielt foreldre - gjer deg sjølv og ungane ei teneste, gå i fjellet på "gamlemåten"!

Hilde, Bergen

[Gjest Anonymous]

Jeg tror de som ikke har skavanker kan ha nytte av dem også. F.eks hvis man har tung sekk. Da synes jeg det er supert å ha noe å støtte seg på =). Passering av elver blir lettere. Snøfonner går lettere.

Men jeg er enig at det ser dust ut

[Torgeir]

Jeg tror ikke bruk av staver gir varige "sår på balansenerven". Balanse er en treningssak, så den vil komme seg etterhvert når de har kastet fra seg stavene... Men jeg mener barna bør slippe å drasse på disse metallspilene på tur. De har jo ikke bruk for dem... Veldig få 5-åringer som har dårlige knær. La dem heller hoppe bekymringsløst fra stein til stein, slik de har gjort i alle år.

Balanse er en interessant ting... Vi som er vant til å ferdes i ulendt terreng tar den som den største selvfølge, mens våre mer urbaniserte artsfrender får store problemer hvis de skal utenfor allfarvei. Slikt som gjør det artig å se på dansker i skibakken Men det er som sagt en treningssak. Kjenner til et par dansker som var helt håpløse for få år siden, men nå tar de seg greit frem på både snø og urd.

[il Camoscio]

Tur med staver = skitur.

Mennesket lærte seg å gå på to bein for mange tusen år siden, men nå ser det ut til at vi er på vei tilbake på fire. Overalt møter du disse folkene som må ha fire støttepunkter for å ta seg frem; på asfalterte veier, på stier i skog og mark, ja - til og med i høyfjellet... Klikk - klakk - klikk - klakk; du hører dem lang vei. Står det virkelig så dårlig til med balansen hos folk? Eller er vi i ferd med å bli så tunge at belastningen på de to undersåtter må reduseres?

tror (og håper) vil forsvinne i løpet av få år.

Knäproblem kommer smygande. Det kan vara ide att förebygga dem.

När jag gick utanför Alperna för första gången, det var i Jotunheimen 1994,

såg jag faktiskt ingen utom mig som använde stavar. Ännu 97

(i Dovrefjell) kunde jag lätt skilja ut tyskarna från resten på att

de ha destavar.

Själv har jag den vanan med

från kontinenten.

Jag började med en efter akuta knäproblem

(och tung var jag då rakt inte, kanske 66 kg eller så).

Efter ett par år gick jag över till två på försök och fann att det

var till stor hjälp utför. Det gick helt enkelt fortare.

Det finns framförallt en omständighet som

motiverar stavar och det är lös terräng.

Det är åtskilliga branta och grusiga passövergångar

som det lönar sig att kunna staka sig uppför och utnyttja armkraft, liksom

man kan behöva parera mot glid när man går utför. Det är nog värre

med det, och mer frekvent, på kontinenten än i norska fjällen.

Jag går förstås tyngre packad än de flesta, upp till 17 kg vid starten -

och det är ingenting mot mina landsmän som ofta tror att

man behöver 30 kg för en tiodagarstur.

Det är nu också självklart att man ska packa undan stavarna så fort man behöver

använda händerna, som här:

http://www.mai.liu.se/~vandring.html

Barn ska inte bära så mycket att det blir aktuellt alls med stavar.

Beträffande balanssinne så, ja, de flesta människor har mycket dåligt sådant.

Vi litar mycket mer till våra ögon, vilket är lät att fastställa. Man står på

ett ben tio sekunder eller så och sluter sedan ögonen. De flesta

får problem *meddetsamma*. Den som vill träna rekommenderas att

göra övningen med lätt böjt knä.

il C.

[Kjell-Erik]

Haldis: artig at det dreide seg om Nederlendere det eksemplet med balansen. Jeg merker det godt i Alpene også forresten. Så lenge det er en god sti er det nok av folk. Det er fjellgåing av en helt annen type enn vi kjenner til.

Påfallende er også redselen for å forlate stien, forresten. Hvis jeg forteller at jeg har vært på et fjell som ikke har en sti - eller enda verre som ikke en gang står beskrevet i en tur-guide - ser de på meg som et rart dyr. Fordelen for meg er også klar: jeg har nesten alltid toppen fullstendig alene.

Ellers begynte dette temaet vel med spørsmålet om staver er bra for utviklingen for barn. Etterhvert er et eldre tema dukket opp igjen: nemlig de generelle fordeler og ulemper ved stavbruk.

Man behøver jo ikke å tro på reklame fra stavprodusentene selvsagt, men hvis man ser litt på hva som 'vitenskapelig' hevdes, skal belastningen minskes ganske kraftig ved stavbruk. Dette gjelder spesielt gåing nedover: m.a.o. knærne avlastes. Jeg mener å huske at det sto 30% mindre ved bruk av to staver.

Min egen erfaring er vel at det stemmer. Tidligere hadde jeg store problemer med knærne og opplevde at ett kne låste seg nesten fullstendig på vei ned fra Besshøe. Tok meg timevis å komme meg ned. Etter å ha begynt å gå med staver sist sommer er problemet ikke kommet tilbake. Ekstra fordel er at man kan gå lenger før man blir sliten, så de 30% kan nok stemme.

Men det er klart at hvis man ikke har slike knær-problemer + en god kondisjon, da trenger man selvsagt ingen staver.

[panda]

Staver brukes ganske mye på fjell som er så høye at luften er tynn, og særlig hvis man bruker sekk. Med for lite luft får man veldig stive lår og det er greit å kunne benytte så mange muskler som mulig til fremdrift for å avlaste beina. Når man bruker staver går man også litt mere oppreist, slik at det blir lettere å puste fritt.

Bjørn