turhistorier.noSeptember og oktober i en smell!

Anders Eriksen · 2. desember 2018

Det har vært stille fra denne kanten siste tiden, unnskyldningene er mange og stort sett dårlig. Derfor dunker jeg liksågodt gjennom både septemberturen og oktoberturen i en smell. Tidligere i sommer hadde undertegnede, Bjarte og Øystein satt av ei helg i september til fisking på fjellet. Grunnet mildt sagt dårlige meldinger, måtte planene endres, og vi endte opp med å låne ei hytta via Airbnb på Gaularfjellet. Nærmere bestemt like ved fossen med det sjarmerende navnet Likholfossen, skal tro hva som er historia bak det navnet? Kanskje like greit å ikke vite. Dette ble en lavterskeltur av beste sort. Vi kunne kjøre rett til hytta uten å måtte gå så mye som en meter, og tur-utstyret ble pakket i trillekoffert i stedet for ryggsekk. Nesten som jeg blir kvalm bare av å tenke på det. Planen min var å slå opp teltet på utsiden av hytten, målet mitt er jo tross alt å sove ute hver eneste måned gjennom hele året. Men sånn ble det ikke gitt. Uten å overdrive for mye så var det nesten flom ute. Det regnet enormt mye. Terrenget rundt hytta var pissbløtt, og blitt mer eller mindre til myr. Dermed ble fristelsen for stor, jeg sov inne i hytta. Det er rart hvor dårlig dømmekraft man får når magen er proppfull av biffgryte og rødvin. Så kan man stille seg spørsmålet om dette gjør at utenatt-prosjektet 2018 så langt ikke er innfridd? Vel, juryen har vurdert saken, og etter mye om og men, gitt meg medhold. Heldigvis er det ingen ankemuligheter, og dermed lever utenatt-prosjektet fortsatt i beste velgående. Da kan jeg puste lettet ut, dog med en litt vond smak i munnen.

God stemning under tarpen på en svært våt dag.

Det ble dårlig med fangst i Gaularvassdraget.

Ingen tvil om at det er høst.

Oktoberturen ble som flere ganger tidligere i år satt til Emblemsfjellet. Nå hadde kulda endelig kommet, og jeg gledet meg virkelig til ei skikkelig frostnatt med stjerneklar himmel. Planen var å fyre et stort bål som skulle gi meg varme gjennom hele natten, men da jeg endelig kom fram hadde det blitt så mørkt at jeg rett og slett ikke orket å begynne å styre med å samle inn brensel. Det var lang mellom tørrfurene her, så det ville ha krevd noen timer med arbeid og svetting for å få bålet i gang. Det fikk holde med gassbrenneren denne gangen, så skal jeg heller ta ei skikkelig bålnatt senere i vinter. Heldigvis hadde jeg med både varm sovepose og fjellduk, så jeg holdt stort sett varmen gjennom hele natten der jeg lå i gapahuken. Planen var være våken til langt på natt for å ligge å kikke på himmelen og filosofere over livets små og store problemer, men sånn ble det ikke. Jeg sovnet like så godt halv ni. Det hadde blitt begrenset med søvn natta før, så veien til drømmeland var kort denne kvelden. Da jeg våknet neste morgen var det meste av vegetasjon dekt av et tynt islag. Da morgensolen dukket opp bak fjellet, glinset det overalt som om det lå strødd små krystaller rundt omkring. Det ble en flott morgen med kaffi og potetgull til frokost. Før klokken var ti hadde jeg allerede begynt på hjemturen. Oktoberturen var i boks.